VA til reguleringsplan Lilleby byggetrinn B4. Notat. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Transkript

1 Lilleby byggetrinn B4 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Karl Falch Veidekke Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave KFA MMY KFA MMY 01 Lagt til avfallssug KFA MMY KFA MMY Sluppenvegen 17B, Trondheim, E-post: trondheim@vianova.no

2 2 Innhold 1 Generelt Eksisterende VA Vann Spillvann Overvann Prosjektert VA Vann Spillvann Overvann Flomveg... 9 Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

3 3 1 Generelt ViaNova Trondheim har bistått Veidekke i forbindelse med detaljregulering av området. Dette notatet omhandler forhold omkring vann- og avløpshåndteringen i området, samt rørtraseer for avfallssug. Det er utarbeidet to plantegninger som viser de foreslåtte løsningene, en for VA (H01) og en for avfallssug (N01). Figur 1.1 Utsnitt fra reguleringsplanen for Lilleby-området. Rød sirkel viser plassering av B4 i området. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

4 4 2 Eksisterende VA er en del av en større transformering av hele Lilleby-området. Lilleby var tidligere et industriområde. I forkant av utbyggingen er det utarbeidet Overordnet VA-plan fra Rambøll datert juni Den overordnede planen er videreført i Forprosjekt VA fra Asplan Viak datert De utarbeidede planene gir føringer for VA-løsningene i feltet. Forprosjekt-planene er vist på tegning H01. Trase mellom Bunnpris Lade og Stjørdalsvegen (OK8 VK6) er etablert i regi av Veidekke. Siste versjon av arbeidstegning for denne traseen er vist på tegning H Vann Utbyggingsområdet forsynes i dag fra en 100 mm VL i Stjørdalsvegen, 125 mm VL som krysser utbyggingsområdet og nyetablert 200 mm VL i gata vest for utbyggingsområdet. I forbindelse med den overordnede VA-planen ble det gjennomført en simulering av brannvannsforsyningen til området. Simuleringen ble utført av DHI. Simuleringene viser at det kan tas ut brannvann i 5 kummer rundt utbyggingsområdet i størrelsesorden l/s. Dette er tilstrekkelig brannvannsdekning for området. Figur 2.1: Maks uttak av vann, med opprettholdelse av resttrykk 20 mvs i alle kummer. Rød sirkel viser plassering av. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

5 5 2.2 Spillvann Ladebekken kulvert ligger rett nord for utbyggingsområdet. Ladebekken er under separering, og det er etablert separat spillvannskulvert forbi utbyggingsområdet. På kommunens kart ligger det en AF600 fra 1958 gjennom utbyggingsområdet. Denne er ikke observert i forbindelse med utgraving av tomta. Ledningen kan uansett legges ned. Det ligger også en AF600 fra 2004 gjennom tomta. I forprosjekt fra Asplan Viak er denne foreslått lagt i veg øst for. Ledningen må flyttes før tomta kan bebygges. Det kan derfor være aktuelt å legge om ledningen sør og vest for feltet. Det ligger en AF225 i Stjørdalsvegen, sør for utbyggingsområdet. Denne ledningen skal erstattes med separatsystem. Det vil bli etablert ny spillvannsledning og overvannsledning i Stjørdalsvegen. Det er etablert en SP250 i veg vest for utbyggingsområdet. Det er lagt ut stikk fra kum SK3 som forberedelse for tilkobling av deler av utbyggingsområdet til denne ledningen. 2.3 Overvann Ladebekken kulvert ligger rett nord for utbyggingsområdet. Ladebekken er under separering, og det er etablert separat overvannskulvert forbi utbyggingsområdet. Det er etablert en ny OV400 i vegen langs utbyggingsområdets vestside. Det er lagt ut stikk fra kum OK4 som forberedelse for tilkobling av deler av utbyggingsområdet til denne ledningen. I forprosjekt fra Asplan Viak er det angitt at Ladebekken kulvert har tilstrekkelig kapasitet slik at det ikke er nødvendig med fordrøyning av overvann. Trondheim kommune, Kommunalteknikk er usikre på om dette er riktig etter at det i den senere tid er ført mer overvann til Ladebekken. Det må derfor gjennomføres en kapasitetsvurdering av Ladebekken kulvert dersom overvannet skal slippes til kulverten uten fordrøyning. I første omgang legges det derfor opp til fordrøyning i utbyggingsområdet. Fordrøyning etableres som åpne vannspeil eller som lukket magasin, eventuelt en kombinasjon av disse løsningene. Dersom disse løsningene får for store arealkonsekvenser kan det i en senere fase bli aktuelt å gjennomføre en kapasitetsanalyse for å kunne slippe overvann direkte på Ladebekken kulvert. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

6 6 3 Prosjektert VA Kommunalt ledningsnett skal prosjekteres og bygges i henhold til kommunens VA-norm. Privat ledningsnett skal prosjekteres og bygges i henhold til kommunens sanitærreglement. Det skal bygges parkeringskjeller under deler av utbyggingsområdet. Omfang av parkeringskjeller fremgår på tegning H01. Interne ledningsføringer i parkeringskjeller er ikke planlagt, da det tilhører annet fagområde (VVS). Utbygging av vil skje trinnvis. Området mot nordvest vil sannsynligvis bli realisert først. Dette området kan knyttes til allerede etablerte ledninger i veg vest for utbyggingsområdet. Øvrige ledningsanlegg vil bli bygget når behovet oppstår. 3.1 Vann Det skal etableres ny vannledning 150 mm i Stjørdalsvegen fra V05 til V06. Det skal etableres ny vannledning 150 mm i veg øst for utbyggingsområdet, fra V06 til V09. Det skal etableres ny vannledning 200 mm nord for utbyggingsområdet, fra V09 til VK5. Alle nye ledninger etableres i duktilt støpejern. Vannledninger foreslås tilkoblet nyetablert vannkum VK7 vest for området og foreslått vannkum V08 øst for området. Det vil være mulig å hente vann fra alle kummer rundt utbyggingsområdet. Endelig antall og plassering av nye tilkoblinger avklares i senere prosjektfase. Det er allerede etablert brannvannsuttak i kum VK3, VK5, VK6 og VK7. Det må etableres brannvannsuttak i alle nye vannkummer rundt utbyggingsområdet (V10, V09, V08, V07 og V06). Det må etableres vannkum med branvannsuttak mellom V05 og V06. Det må vurderes om det er behov for ytterligere brannvannsuttak inne i utbyggingsområdet. Behov avklares med TBRT. 3.2 Spillvann Det skal etableres ny spillvannsledning sør for utbyggingsområdet. Foreslått ledning er 200 mm betong. Det skal også etableres ny fellesledning øst for området, her er foreslått ledning 600 mm betong. Det er allerede etablert ny spillvannsledning 250 mm betong vest for området. Det skal ikke bygges parkeringskjeller i midten av utbyggingsområdet (ved Røkeriet), men det skal bygges parkeringskjeller rundt hele dette området. Parkeringskjelleren planlegges med to ulike nivåer, et nivå i nord (foreløpig kote 10,0) og et annet i sør (foreløpig kote 13,70). Utformingen av parkeringskjelleren gir begrensninger i plassering av uttrekk for spillvann og overvann. Nivået på den laveste delen av parkeringskjelleren er så lavt at det sannsynligvis ikke er mulig å etablere selvfallsledning til kommunalt nett dersom ledningene legges som Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

7 7 bunnledninger. Det legges derfor opp til at spillvannsuttrekk fra bygg over parkeringskjeller trekkes ut gjennom kjellervegg. Bygg midt i utbyggingsområdet bygges uten kjeller. Spillvann fra disse byggene samles og føres mot vest. Spillvannsledningen må krysse under rampe mellom de ulike parkeringskjeller-nivåene før tilknytning til allerede etablert spillvannsstikk ved kum SK3. Kote ved tilkoblingspunktet er omtrent kote 10,0. Høyden må kontrolleres. Spillvannsuttrekk fra øvrige bygg føres til nærmeste spillvannskum. Nye uttrekk kobles til eksisterende kum , og til nye kummer S10, S11, S12, S15, S16 og S17. Alle nye spillvannsledninger har tilstrekkelig kapasitet for påkobling av utbyggingsområdet. 3.3 Overvann Det skal etableres ny overvannsledning sør for utbyggingsområdet. Foreslått ledning er 300 mm betong. Det skal også etableres ny overvannsledning øst for området, her er foreslått ledning 600 mm betong. Det er allerede etablert ny overvannsledning 400 mm betong vest for området. Nivået på den laveste delen av parkeringskjelleren er så lavt at det sannsynligvis ikke er mulig å etablere selvfallsledning til kommunalt nett dersom ledningene legges som bunnledninger. Det legges derfor opp til at overvannsuttrekk fra bygg over parkeringskjeller trekkes ut gjennom kjellervegg. Bygg midt i utbyggingsområdet bygges uten kjeller. Overvann fra disse byggene samles og føres mot vest. Overvannsledningen må krysse under rampe mellom de ulike parkeringskjeller-nivåene før tilknytning til allerede etablert overvannsstikk ved kum OK4. Det etableres magasin som fordrøyer overvannet før tilkobling til kommunalt nett. Kote ved tilkoblingspunktet er omtrent kote 9,60. Høyden må kontrolleres. Overvannsuttrekk fra øvrige bygg fordrøyes og føres til nærmeste overvannskum. Nye uttrekk kobles til nye kummer O10, O15 og O22. Overvannsmengden fra tak i utbyggingsområdet er beregnet til 200 l/s med 20-års returperiode og konsentrasjonstid 5 minutter. Det er ønske om å benytte takvannet for å etablere vannspeil nordøst i området. Det er utfordrende å finne gode løsninger som sikrer åpen takavrenning fra flate (varme) tak vinterstid på grunn av fryseproblematikk. Det er derfor vist et system som håndterer takvannet lukket. Det lukkede systemet må være i drift vinterstid. Dersom takvann skal føres til vannspeil må det lages et sekundærsystem som er i drift sommerstid. Det er plassert 6 fordrøyningsmagasin for å håndtere takvann fra området. Fordrøyningsmagasinet vest for utbyggingsområdet er størst, mens de 5 andre er mindre magasiner. Det er utfordrende å finne tilgjengelig areal for å plassere fordrøyningsmagasin på grunn av parkeringskjelleren. Det vil være fordelaktig om antallet fordrøyningsmagasin kan reduseres. Dette må vurderes i en senere planfase. Overvann fra veger og grøntområder håndteres åpent så langt dette er teknisk mulig. Dette overvannet må renne på overflaten ned mot foreslått vannspeil nordøst i området. Vannspeilet vil bli et vannvolum som fordrøyer overvannet før påslipp til Ladebekken kulvert. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

8 8 Det settes hevede sandfang i vannspeilet for å lede vannet bort. Det er viktig at vannspeilet etableres med tett bunn slik at det ikke oppstår utilsiktet infiltrasjon av overflatevann langs nedgravd infrastruktur. Dersom det er behov for lukkede løsninger for overvann fra veger og grøntområder må også dette vannet fordrøyes før påslipp til kommunalt nett. Det kan bli behov for å etablere pumpestasjon for eventuelt drensvann og vann fra kjeller. Det legges ikke opp til vaskemulighet i parkeringskjelleren, og det er derfor ikke behov for oljeutskiller. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

9 9 4 Flomveg Flomveg er kontrollert ved hjelp av Trondheim kommunes karttjeneste. Kartet angir flomveger for to situasjoner, en der rør og kulverter er i drift, og en der alle rør og kulverter er kollapset. For utbyggingsområdet oppstår flomvegen for begge situasjonene. Flomvegen må sikres et trygt løp gjennom eller rundt utbyggingsområdet. Figur 4.1: Flomveg gjennom området. Fra Trondheim kommunes karttjeneste. Blå strek angir flomveg. De blå strekene på figur 4.1 angir flomvegen. Tykkelsen på streken antyder hvor stort areal som vi ha avrenning langs den aktuelle flomvegen. Størrelsen på urbane flommer avhenger i hovedsak av areal som bidrar til flom. Tykke streker vil derfor antyde større vannmengde enn tynnere streker. Den tykke blå streken gjennom området har sin opprinnelse ovenfor Vegamot, og følger i stor grad det tidligere vassdraget Ladebekken. Flomvegen går forbi Nidar. Det er imidlertid gjort endringer i arealbruken i sørenden av Falkenborgvegen gjennom bygging av Strindheimtunnelen med tilhørende vegsystem. Se flomveg ved Falkenborgvegen/Innherredsvegen på figur 4.2. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

10 10 Figur 4.2. Flomveg ved krysset Falkenborgvegen/Innherrredsvegen. Den nye vegen ligger betydelig lavere enn terrenget på begge sider. Det er heller ikke sannsynlig at en eventuell flom skal krysse i brua i Falkenborgvegen da brua har toppunkt midt over Innherredsvegen. Det konkluderes med at det nye vegsystemet avskjærer flomvegen som kommer ovenfra. Det er derfor et sterkt redusert areal som faktisk bidrar til en eventuell flom gjennom utbyggingsområdet. Flomvegen vil etter utbygging følge veg øst for utbyggingsområdet, deretter over Ladebekken kulvert nord for området. Innkjøring til parkeringskjelleren under utbyggingsområdet planlegges i østlig ende av gata Ladebekken. Innkjøringen blir liggende nær nytt løp for flomveg. Innkjøringen må bygges slik at det ikke vil renne inn vann ved eventuell flom. Dette løses ved fallforhold på veg og terreng. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx

11 11 5 Avfallssug 5.1 Eksisterende avfallssug Det er etablert avfallssug i Ladebekken og oppover mot Håkon Magussons gate. Avfallet suges til terminal plassert i Ladebekken. Det er også etablert rør for avfallssug i parkarealet mellom og Dakota. Disse rørene skal kobles til planlagt avfallssugtrase i Stjørdalsvegen og Ladeveien, og vil bli betjent av terminalen i Ladebekken. 5.2 Planlagt anlegg I overordnet forprosjekt fra Asplan Viak er avfall fra tenkt koblet til avfallssug i Stjørdalsvegen. Tilknytningen vil skje gjennom ny kum på allerede etablert rør for avfallssug i parkarealet mellom og Dakota. Denne løsningen avhenger av at det er etablert avfallssug i Stjørdalsvegen og Ladeveien før avfallssug i blir operativt. Siden fremdriften på avfallssug i Stjørdalsvegen og Ladeveien er uklar er det sett på en alternativ tilknytning til avfallssuget som ligger i Ladebekken. Begge alternativene er vist på vedlagt plantegning. Q:\Prosjekt\2015\ \2. Fag\Notat\VA\\N--VA Reguleringsplan_inkl avf.docx