Aasremmen AS/Geilo 950 AS. VA-plan Solhovda Sør. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 VA-plan Solhovda Sør Utgave: 2 Dato:

2 VA-plan Solhovda Sør 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Solhovda Sør Utgave/dato: 2 / 6. jul Arkivreferanse: - Oppdrag: VA-plan Kikut Sør Oppdragsleder: Magnus Skrindo Fag: Vann og Miljø Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Anders Yri Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo

3 VA-plan Solhovda Sør 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Eksisterende VA-forhold og føringer for VA-løsninger i planområdet Eksisterende hytter i planområdet VA-løsning for eksisterende hyttefelt Aasremenden/Solhovda og Lunningshaugen Eget VA-anlegg for søndre del av planområdet Dimensjoneringsgrunnlag Naturgrunnlag og geologi Løsmasser Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Vurdering av infiltrasjonsmuligheter Befaring av planområdet Vurdering av egnethet for bruk av infiltrasjonsanlegg Forurensingsbelastning og resipienter Forurensningsbelasting fra lokalt avløpsanlegg for 40 hytter Vurdering av lokal bekk som resipient for utslipp fra 40 hytter Forurensningsbelasting fra avløpsanlegg opp mot 250 hytter Vurdering av Skurdalsfjorden som resipient for utslipp fra 250 hytter Plan for lokal avløpsløsning i søndre del av planområdet Aktuelle lokaliseringer av renseanlegg Om utslippssøknad Plan for vannforsyning for søndre del av planområdet Prinsippløsning Godkjenning av vannforsyningssystem VA-Ledningsanlegg Generelt Ledningsanlegg i nordre del av planområdet Ledningsanlegg i søndre del av planområdet Utbygging- og driftsselskap for VA-anlegg Videre arbeid Referanser...35

4 VA-plan Solhovda Sør 3 Vedlegg: Tegning HB101 Kornfordelingsanalyser

5 VA-plan Solhovda Sør 4 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av privat detajreguleringsplan for Solhovda sør, ID620_6008, er det vurdert vann- og avløpsløsninger for planlagte tomter. Reguleringsplanen omfatter 173 nye tomter for fritidsbebyggelse, jfr. tegninng HB101 (Vedlegg 1). 2 EKSISTERENDE VA-FORHOLD OG FØRINGER FOR VA-LØSNINGER I PLANOMRÅDET 2.1 Eksisterende hytter i planområdet Innenfor planområdet er det sju eksisterende hytter. Disse har i dag vannforsyning fra egen vannkilde og kommunalt vannverk via privat ledningsanlegg. Avløpet er tilknyttet kommunalt renseanlegg eller det er etablert separat avløpsanlegg på tomta. Hytteområdene Solhovda og Lunningshaugen er i dag tilknyttet kommunal vannforsyning og kommunalt avløpsanlegg via private hovedledninger for vann og avløp som er lagt igjennom området, se figur 1. Innenfor nordre del av planområdet for Solhovda Sør er det ført frem vannledning Ø160 og spillvannsledning Ø160 ned til avløpspumpestasjon. I tillegg ligger det pumpeledning Ø125 for spillvann til Midtkollen for overføring av avløpsvann til kommunalt nett. 2.2 VA-løsning for eksisterende hyttefelt Aasremenden/Solhovda og Lunningshaugen Det er utarbeidet en VA-plan for hyttefeltet Aasremenden/Solhovda som er under utbygging [1]. Her er det forutsatt at det etableres et utjevningsbasseng i inngangen til området, fordi området pr i dag blir forsynt ved hjelp av direktepumping fra Vestlia (via «Frydenlundledningen»), se figur 1.

6 VA-plan Solhovda Sør 5 Figur 1. Eksisterende hovedledning gjennom planområdet (utsnitt fra tegning HB100 i VA-plan for Aasremenden/Solhovda [1]) I dimensjoneringsgrunnlaget for Aasremenden er det inkludert nye hytter i dette området og i Lunningshaugen. Det er forutsatt 50 hytter i reserve, noe som gir et maksimalt døgnforbruk av vann inn mot områdene Solhovda, Solhovda Sør og Lunningshaugen på til sammen 2,6 l/s. Total forsyning via «Frydenlundledningen» er da oppe i 8,1 l/s som er forutsatt maksimal kapasitet. Ytterligere tilknyttinger vil kreve at området blir tilknyttet høgdebassenget i Geilo Fjellandsby, noe som vil gi bedre forsyningssikkerhet. Det er forutsatt at tilknytting av de 55 hyttene i nordre del av planområdet i Solhovda Sør (innenfor rensedisriktet) til eksisterende VAledning som er etablert gjennom området. Tilknytningen forutsetter utbygging av utjevningsbasseng i Solhovda eller at søndre Kikut-området blir tilknyttet høgdebassenget i Geilo Fjellandsby.

7 VA-plan Solhovda Sør Eget VA-anlegg for søndre del av planområdet For søndre del av reguleringsplanområdet i Solhovda Sør, hvor det er avsatt 162 tomter/hytter/leiligheter, er det forutsatt at det etableres eget, felles vann- og avløpsanlegg. Dette skyldes at området ligger sør for grensen for Geilo Rensedistrikt. Denne grensen er vist i vedlegg 1 (tegning HB101) og skal samsvare med Hovedplan Avløp som nå er under revisjon. Grensen følger eiendomsgrense til gnr/bnr 66/114. Hovedplan Avløp for Hol kommune er foreløpig ikke sendt til behandling. Etter avtale med Johanne Grydeland Sulejewski og Trygve Hagen som har ansvar for prosessen med hovedplanen, justeres grensen i hovedplanen slik at denne er i samsvar med grense vist på tegning HB100. Ved planlegging av det lokale VA-anlegget, skal det tas hensyn til området avsatt i kommuneplanen sør for planområdet, slik at eventuelle hyttebebyggelse i dette området kan tilknyttes samme VA-anlegg, se Figur 2. Det antas at det kan være aktuelt med 100 hytter i området som er avsatt til fritidsbebyggelse i tillegg til de 162 hyttene/leilighetene i reguleringsplanområdet for Solhovda sør. Det kan også være aktuelt med tilknytning av flere hytter i nærområdet. Det tas derfor høyde for et renseanlegg som på lang sikt bør få en kapasitet opp mot hytter. Planområdet for Solhovda sør Figur 2. Utsnitt av kommuneplanen for Hol kommune. Øvre del av utsnittet viser planområdet for Solhovda Sør, mens nedre del viser områder som er avsatt til fritidsbebyggelse.

8 VA-plan Solhovda Sør 7 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved dimensjonering av vannforsyningsanlegg reguleringsplanområdet: Antall pe pr hytte: Spesifikt vannforbruk: Lekkasje: 5 pe 150 l/pe x døgn 80 l/pe x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 2,5 3 Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag nordre området (tilknytting kommunalt VA-anlegg). Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim Maksdøgn pr. enhet pe [l/s] [l/s] Planlagte hytter 88 5,0 440 Planlagte enheter i fellesbygg 14 3,5 49 Sum totalt ,30 1,73 Tabell 2 Dimensjoneringsgrunnlag søndre området (eget anlegg). Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim Maksdøgn pr. enhet pe [l/s] [l/s] Planlagte hytter 99 5,0 495 Planlagte enheter i fellesbygg 63 3,5 221 Sum totalt ,90 2,53

9 VA-plan Solhovda Sør 8 4 NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI 4.1 Løsmasser Løsmassene innenfor planområdet varierer fra usammenhengende tynt dekke til tykt dekke. Ut fra løsmassekartet fra NGU (Figur 3) er det for det meste tykt lag av morene over fjell innen planområdet. Gjennom feltregistreringer som ble gjennomført i 2015, samt studie av flyfoto, er det imidlertid registrert at en stor del av arealet i planområdet har tynt morenedekke eller bart fjell. Det er størst mektighet av morene er det enkelte markerte morenerygger (med den del vannbehandlet morene). Mellom moreneryggene er det ofte myrområder eller våte partier inne mellom, spesielt gjelder dette helt sør i planområdet og i området som er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Torv / myr Torv / myr Morene, tykt dekke Figur 3 Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over planområdet. Torv / myr er vist med brun farge, tynt morenedekke med lys grønn farge og tykt morenedekke er vist med mørkere grønn farge. Kilde: NGU.

10 VA-plan Solhovda Sør 9 Figur 4. Typisk avsetning av vannbehandlet morene i morenerygger i området.

11 VA-plan Solhovda Sør Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Berggrunnen i området består av Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr, se Figur 5 nedenfor. Granitt, granodioritt Ryolitt, ryodacitt, dacitt, keratofyr Figur 5 Kart fra NGU sin database som viser berggrunnen i området. I områder med Ryolitt, ryodacitt, dacitt forventes vanligvis vannmengder på mellom 500 og 1500 liter/time i et borehull. Det er undersøkt målt kapasitet i seks eksisterende brønner i området (målt kapasitet før sprengning/trykking), se Figur 6. Dette er brønner som er registrert i NGU sin nasjonale grunnvannsdatabase (GRANADA). Tre av brønnene ligger ved Raneistølen. Kapasiteten i disse tre brønnene er oppgitt i GRANADA til å være hhv 1200, 3600 og 5000 liter/time. De tre andre brønnene ligger i området ved Endrestølen og har en kapasitet fra 600 til 3000 liter pr time. Gjennomsnittlig kapasitet av de seks ovennevnte brønnene er på ca 2500 liter/time. Vannkapasiteten i de lokale brønnene ligger dermed høyt i forhold til forventet kapasitet ut fra bergartstype, og som også er forholdsvis høye kapasiteter for borebrønner. Dette er meget positivt med tanke på kunne etablere brønner med god vannforsyning til området.

12 VA-plan Solhovda Sør 11 Planområdet Figur 6. Kart som viser registrerte grunnvannsbrønner i området (NGU). I brønner som ligger innenfor røde stiplede ringer er vannkapasitet undersøkt

13 VA-plan Solhovda Sør 12 5 VURDERING AV INFILTRASJONSMULIGHETER 5.1 Befaring av planområdet Det ble gjennomført befaring av området sommeren I tillegg er det i juni 2016 gjort grunnundersøkelser ved mulig lokalisering av renseanlegg (alt 2). Renseanlegg alt. 1 Renseanlegg, alt. 2 Figur 7. Aktuelle plasseringer av renseanlegg 5.2 Vurdering av egnethet for bruk av infiltrasjonsanlegg Det er utført grunnundersøkelser i området ved alternativ 2. Undersøkelsene viser at massene består av grusig morene. Det er gjort 3 prøvegravinger, se vedlagte kornfordelingsanalyser. Infiltrasjonstester viser at synkehastigheten er 4-5 meter/døgn. Dette betyr at området kan benyttes til å bygge infiltrasjonsanlegg, da i første omgang med direkte infiltrasjon. Og som trinn 2 som etter-rensing for et biologisk/kjemisk renseanlegg.

14 VA-plan Solhovda Sør 13 Bilde 1. Område ved plasseringsalternativ 2. Ut fra et foreløpig grovt estimat er maksimal hydraulisk kapasitet i morenerygg, som kan være mulig å utnytte for infiltrasjon, m 3 /døgn. For å øke kapasiteten kan det kjøres til en del sandmasser, slik at den hydrauliske kapasiteten kan økes. Ut fra foreløpige vurderinger kan området belastes med utslipp fra hytter (etter-rensing etter biologisk/kjemisk renseanlegg). Nærmere grunnundersøkelser i forbindelse med en evt. utslippssøknad vil avklare dette. Ved plasseringsalternativ 1 er det ikke så egnet til å etablere infiltrasjonsløsninger. Det vil trolig være maksimalt 20 hytter som kan tilknyttes et infiltrasjonsanlegg før biologisk/kjemisk renseanlegg bygges og utslippsledning direkte til Skurdalsfjorden. Se for øvrig kapittel 6 vedr. forurensingsbelastning av lokal bekk. Bilde 2. Bekk ved siden av planlagt område for renseanlegg (plasseringsalternativ 1).

15 VA-plan Solhovda Sør 14 6 FORURENSINGSBELASTNING OG RESIPIENTER Det vil bli forurensningsbelastning fra lokalt avløpsanlegg i søndre del av planområdet. I dette kapittelet er det sett på forurensingsbelastning til lokal bekk for avløpsanlegg for opp til ca 40 hytter, og teoretisk forurensningsbelastning for avløpsanlegg inntil hytter med utslipp til Skurdalsfjorden. Det er videre utført resipientvurderinger knytet til disse forurensningsbelastningene. 6.1 Forurensningsbelasting fra lokalt avløpsanlegg for 40 hytter Lokalt avløpsanlegg for inntil 40 hytter vil ha god rensing i både kjemisk/biologisk renseanlegg [2] og i påfølgende infiltrasjonsanlegg [3]. Dette vil i sum gi en meget høy renseevne. Se Tabell 3 for forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter. Tabell 3. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt anlegg med både biologisk/kjemisk anlegg og jordhauginfiltrasjon. Parameter Forventet utslippskonsentrasjon Forventet renseeffekt Total fosfor (Tot P) <0,5 mg/l >95 % Organisk stoff (BOF 5) <13 mg/l >95 % Total Nitrogen (Tot N) <40 mg/l % TKB/ E- coli* <10 per 100 ml >99,99% *Minimumskravet til god badevannskvalitet er 1000 TKB/100 ml For 40 hytteenheter beregnes maksimal ukebelastning (påskeuka) til 180 pe (5 pe/hytte, samt at 90 % av hyttene er i bruk i påsken). På årsbasis tilsvarer det utslippet fra 30 pe, forutsatt gjennomsnittlig 60 bruksdøgn pr hytte. For beregning av forurensningsproduksjon er det benyttet følgende verdier [4]: Fosfor: 1,6 g/pe og døgn, Organisk stoff: 60 g BOF5/døgn, Nitrogen: 12 g/døgn Tabell 4: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp til vassdraget for 40 hytteenheter Utslipp fra 92 Antall Fosfor, Organisk stoff Nitrogen, hytteenheter pe kg BOF 5, kg kg Maks ,0 75,6 15,1 ukeproduksjon Årsproduksjon 17, Forventet 95 % 95 % 60 % renseeffekt Årlig utslipp 0, Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være i størrelsesorden 1 kg/år, og utslippet av organisk stoff på 200 kg/år. Nitrogen vil i hovedsak foreligge i nitratform, som ikke er skadelig for fisk. Utslippet av nitrogen er beregnet til i størrelsesorden 315 kg/år.

16 VA-plan Solhovda Sør Vurdering av lokal bekk som resipient for utslipp fra 40 hytter Bekken med utspring i Båtstjørne, nordøst for planområdet, vil bli resipient for det lokale avløpsanlegget for inntil 40 hytter. Denne bekken tilhører vannforekomst «Skurdalsvatnet bekkefelt» R. Bekkene i vannforekomsten er definert som kalkfattige, klare [5]. Alternativ 1 for plassering av renseanlegget er noe lenger opp i nedbørfeltet enn alternativ 2, se Figur 8. Nedbørfelt oppstrøms alternativ 1 er ca. 2.1 km 2. Det meste av arealene i nedbørfeltet er skogs- og myrområder, mens dyrket mark og bebyggelse utgjør mindre enn 1 % [6]. I Vann-Nett er miljøtilstanden for vannforekomsten er klassifisert som god, og det er angitt ingen risiko for at miljømålet om god tilstand ikke oppnås innen Ut fra hydrologiske data for området er middel vannføring i bekken beregnet til ca 35 liter per sekund. I tørre perioder er det videre beregnet det at vannføringen kan komme ned på omkring 3-4 liter pr sekund. Beregningene er utført med programmet «NEVINA» som driftes av NVE [6]. Nedbørfeltet oppstrøms renseanlegg (alternativ 1) Renseanlegg, alternativ 1 Renseanlegg, alternativ 2 Figur 8. Kartet viser aktuelle plasseringer av lokalt renseanlegg. Nedbørfeltet til bekken oppstrøms alternativ 1 for lokalisering ar renseanlegg, er også vist.

17 VA-plan Solhovda Sør 16 Dagens forurensingsbelastning og vannkvalitet Det er flere hytter i nedbørfeltet til bekken. For hyttene ved Lunningshaugen, innen nedbørfeltet, overføres avløpet fra hyttene ut av nedbørfeltet i spillvannsnettet til Geilo RA. Det antas det at det er 5-10 hytter med egne separate avløpsanlegg med utslipp i nedbørfeltet. Det er ikke kartlagt tilstand og belastning fra disse hyttene. Det kan likevel forventes det at dagens forurensingsbelastning til bekken er liten, og at bekken har en god økologisk status. Utslipp fra hyttene og beitende husdyr gjør at det imidlertid er fare for at bekken i perioder kan være noe forurenset av bakterier og smittestoff. Bekkens bakteriologiske kvalitet er ikke undersøkt. Brukerinteresser Viktigste brukerinteresse i område er rekreasjon og trolig beite for husdyr. Det kjennes ikke til at bekken benyttes som drikkevannskilde. Bekken er lite egnet som drikkevannskilde. Det er registrert en borebrønn for drikkevann meter nedstrøms alternativ 1 for planlagt område for infiltrasjonsanlegg. Ut fra foreløpig vurdering skal det ikke være risiko fro at denne brønnen kan bli forurenset av utslippet (dette må sjekkes nærmere i forbindelse med en utslippssøknad).

18 VA-plan Solhovda Sør Vurdering av bekkens resipientkapasitet For at bekken fortsatt skal tilstandsklassifisere som god, må midlere årskonsentrasjon for fosfor være <15 µg/l (for klassifisering bør det også benyttes andre parametere enn fosfor, men i denne vurderingen av utslipp av avløp fra hyttebebyggelse, antas det at det er denne parameteren som vil gi størst betydning for kjemisk og økologisk tilstand). Referanseverdi for vanntypen vannforekomsten tilhører er 5 µg/l. Ut fra at vi forventer at bekken er nær referanseverdi, kan en forvente at nivået av fosfor kan økes med ca 5 µg/l, uten at det er risiko for at miljømålet for bekken ikke oppnås. Årlig avrenning i bekken ved planlagt utslipp, er beregnet til 1,25 mill. m 3. For å få en gjennomsnittlig økning i bekken på 5 µg fosfor/l, må det tilføres 4 kg fosfor pr år. Tilførsel fra et renseanlegg med 40 hytter tilknyttet og infiltrasjon i grunnen vil gi et bidrag på 0,9 kg fosfor pr år. Ut fra dette har bekken tilfredsstillende resipientkapasitet. En utfordring er at det i perioder med høy bruksfrekvens på hyttene, som i vinter og påskeferien, vil ukebelastningen være forholdsvis stor. Samtidig kan vannføringen i bekken være forholdsvis lav i disse ukene. Teoretisk kan konsentrasjonen i bekken da øke med µg P/l i forbindelse med påsken. Høy belastning av næringsstoff (fosfor og nitrogen), samt organisk stoff til bekken på vinterstid, vil imidlertid ha mindre negativ effekt enn tilsvarende utslipp om sommeren, fordi en vil ha liten aktivitet av lokale organismesamfunn på denne tiden, slik at næringsstoffene i liten grad bindes opp lokalt. Påfølgende snøsmelting om våren, som gir høy vannføring, vil bidra til utvasking av sedimentert stoff (partikler og organisk stoff) i bekken fra avløpsanlegget, før aktiviteten av organismesamfunnene tar seg opp. Ut fra en samlet vurdering tror vi at god økologisk tilstand i bekken vil bli opprettholdt med selv med en belastning fra inntil 40 hytter.

19 VA-plan Solhovda Sør Forurensningsbelasting fra avløpsanlegg opp mot 250 hytter Før kapasiteten for renseanlegg med infiltrasjon til grunnen er brukt opp, (inntil 40 hytter), må det etableres renseløsning med overføring av utslippet ut i Skurdalsfjorden. Som oppgitt i kapittel 2 kan belastningen fra renseanlegget på sikt komme opp mot hytter, men innen planområdet for Solhovda Sør er det plan for 162 hytter. Det er i de videre forutsetninger vurdert belastningen for 250 hytter. Det legges opp til rensing i kjemisk/biologisk renseanlegg før utslipp til Skurdalsfjorden. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter er angitt i Tabell 5. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt biologisk/kjemisk anlegg for 250 hytter er vist i tabell 5 nedenfor. Tabell 5. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt biologisk/kjemisk anlegg for 250 hytter Parameter Forventet utslippskonsentrasjon Forventet renseeffekt Total fosfor (Tot P) 1 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF 5) 25 mg/l 90 % Total Nitrogen (Tot N) 50 mg/l 50 % TKB/ E- coli* per 100 ml 99,9% *Minimumskravet til god badevannskvalitet er 1000 TKB/100 ml For 250 hytteenheter beregnes maksimal ukebelastning (påskeuka) til 1125 pe (5 pe/hytte, samt at 90 % av hyttene er i bruk i påsken). På årsbasis tilsvarer det utslippet fra 185 pe, forutsatt gjennomsnittlig 60 bruksdøgn pr hytte. Tabell 6: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp til Skurdalsfjorden fra 250 hytteenheter. Utslipp fra 92 hytteenheter Antall pe Fosfor, kg Organisk stoff BOF 5, kg Nitrogen, kg Maks ,6 472,5 94,5 ukeproduksjon Årsproduksjon 108, Forventet 90 % 90 % 40 % renseeffekt Årlig utslipp Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være i størrelsesorden 11 kg/år, og utslippet av organisk stoff på 2500 kg/år. Nitrogen vil i hovedsak foreligge i nitratform, som ikke er skadelig for fisk. Utslippet av nitrogen er beregnet til i størrelsesorden 3000 kg/år.

20 VA-plan Solhovda Sør Vurdering av Skurdalsfjorden som resipient for utslipp fra 250 hytter Skurdalsfjorden vurderes her som resipient for utslipp fra et kjemisk/biologisk renseanlegg for opp til 250 hytter. Skurdalsfjorden er vannforekomst «Skurdalsvatnet» L Innsjøen har et areal på 2,1 km 2 og et vannvolum på 15,26 mill. m 3. Maks dybde er 27 meter, mens middeldyp er 7 meter. Vannforekomsten er definert som kalkfattige, klare (lav turbiditet) [5]. Nedbørfeltet til Skurdalsfjorden er 109 km 2. Det meste av arealene i nedbørfeltet er skogsog myrområder, mens dyrket mark og bebyggelse utgjør mindre enn 1 % [6]. I Vann-Nett er miljøtilstanden for vannforekomsten klassifisert som god, og det er angitt «ingen risiko» for at miljømålet om god tilstand ikke oppnås innen 2021 [5]. Ut fra hydrologiske data for området er middel vannføring til sjøen beregnet til ca.2000 liter per sekund, noe som gir en årlig tilrenning på 61,5 mill. m 3 pr år. Beregningene er utført ut fra grunnlagsdata som er hentet ut vha. programmet «NEVINA» som driftes av NVE [6]. Geilo Kikut Skurdalsfjorden Figur 9. Kartet viser nedbørfeltet til Skurdalsfjorden. Dagens forurensingsbelastning og vannkvalitet i Skurdalsfjorden Det er noe jordbruk innenfor nedbørfeltet, men dyrket mark utgjør ikke mer enn 0,6 % av

21 VA-plan Solhovda Sør 20 arealet i nedbørfeltet. Det er forholdsvis lite boligbebyggelse i nedbørfeltet, men det er en del hyttebebyggelse i nedbørfeltet. Det meste av hyttebebyggelsen i området ved Kikut, som er innen nedbørfeltet, er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg, med overføring av spillvannet til renseanlegget på Geilo. Hytter i nedbørfeltet som ikke er tilknyttet det kommunal avløpsanlegg utgjør i størrelsesorden 100 hytter. Omtrent halvparten av disse hyttene ligger i området ved Skurdalstølane, hvor det i stor grad er avløpsløsninger med infiltrasjonsanlegg med antatt moderat eller høy renseevne. Det er vedtatt ny reguleringsplan for totalt 166 hytter ved Skurdalstølane. I VA-plan for dette planområdet er det lagt opp til bruk av avløpsanlegg med høy renseevne [7]. For resterende hytter (ca 50 hytter) er det ikke kartlagt tilstand og belastning hyttene. Det forventes det at dagens og fremtidig forurensingsbelastning fra jordbruk og bolig og fritidsbebyggelse gir liten forurensningspåvirkning av Skurdalsfjorden Vurdering av innsjøens resipientkapasitet For at Skurdalsfjorden fortsatt skal kunne tilstandsklassifisere som god, må midlere årskonsentrasjon for fosfor være <10 µg/l. Referanseverdi for den vanntypen vannforekomsten tilhører er 3 µg/l. Ut fra at vi forventer at Skurdalsfjorden er nær referanseverdi, kan en forvente at nivået av fosfor kan økes med 3-4 µg/l, uten at det er risiko for at miljømålet for innsjøen ikke oppnås. Årlig tilrenning til Skurdalsfjorden er som oppgitt tidligere på 61,5 mill. m 3 pr. For å få en gjennomsnittlig økning i sjøen på 5 µg fosfor/l, uten beregnet selvrensing i sjøen (retensjon) må det tilføres 310 kg fosfor pr år. På grunn av naturlig retensjon i innsjøen, må det tilføres en del mer fosfor for å få en gjennomsnittlig økning på 5 µg fosfor/l. Tilførsel fra et kjemisk/biologisk renseanlegg for 250 hytter er som angitt i kapittel 6.3 beregnet til 11 kg fosfor pr år. Ut fra dette har innsjøen god resipientkapasitet, og det er ikke risiko for at renseanlegget kan forårsake at det blir risiko for at god økologisk tilstand ikke kan opprettholdes. Brukerinteresser Viktigste brukerinteresse i område er rekreasjon og beitedrift for husdyr. Det kjennes ikke til at innsjøen benyttes som drikkevannskilde. Innsjøen er i utgangspunktet egnet som drikkevannskilde. Elveavsetningene i nedre del av Skurdalselvi og i innløpet av Skurdalsfjorden sees på som en mer aktuell drikkevannskilde. I disse elveavsetningene er det oppgitt «antatt et betydelig grunnvannspotensial» i den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA [8]. Se Figur 10 for lokalisering av områdene med grunnvannspotensiale. Utslipp fra et større avløpsrenseanlegg oppstrøms disse forekomstene bør derfor unngås.

22 VA-plan Solhovda Sør 21 Figur 10. Kartet viser grunnvannspotensiale (NGU) Mørke blå områder langs Skurdalselvi, og i innløpet av Skurdalsfjorden er elveavsetninger med antatt «betydelig grunnvannspotensial» Ant

23 VA-plan Solhovda Sør 22 7 PLAN FOR LOKAL AVLØPSLØSNING I SØNDRE DEL AV PLANOMRÅDET I søndre del av planområdet er det forutsatt at 118 hytter skal tilknyttes et felles renseanlegg. I tillegg må det tas det hensyn til at det kan komme noe over 100 ekstra hytter i området avsatt i kommuneplanen, se for øvrig Figur 2. Dvs. at en tar høyde for et renseanlegg som på lang sikt skal ha en kapasitet opp mot 250 hytter. Utbyggingstrinn av lokalt renseanlegg: I første trinn i utbyggingen av planområdet kan det lages et infiltrasjonsanlegg for rensing av avløpsvann med antatt kapasitet for opp mot 20 hytter. Lokalisering av renseanlegget er avgjørende om dette er mulig. Ved lokaliseringsalternativ 2 vil en kunne tilknytte flere hytter til et infiltrasjonsanlegg. I andre trinn etableres et biologisk/kjemisk renseanlegg som forbehandlingstrinn for infiltrasjonsanlegget. En slik forbehandling vil normalt gi mer en dobbel kapasitet i infiltrasjonsanlegget. I tredje byggetrinn utvides renseanlegget ytterligere, men på grunn av begrenset kapasitet for infiltrasjon til grunnen, må det etableres en utslippsledning helt ned i Skurdalsfjorden. Det gjøres oppmerksom på at utbyggingstrinn 1 eller 2 kan utelates, dersom det bygges et biologisk/kjemisk renseanlegg med utslippsledning direkte til Skurdalsfjorden.

24 VA-plan Solhovda Sør Aktuelle lokaliseringer av renseanlegg Figur 11 viser aktuelle lokaliseringer av renseanlegg, der det er mulig å etablere midlertidig infiltrasjonsanlegg for de første hyttene som tilknyttes. Før kapasiteten i lokalt infiltrasjonsanlegg overskrides, må det etableres utslippsledning til Skurdalsfjorden. Figur 11 viser mulige traseer for denne utslippsledningen. Renseanlegg alt. 1 Renseanlegg, alt. 2 Figur 11. Aktuelle plasseringer av renseanlegg og utslippsledninger. Det er ikke vist et alternativ med plassering av renseanlegg innenfor reguleringsplanområdet, siden en bør legge til rette for tilknytting av flest mulig enheter. Men dette vil også kunne gjøres, dersom Hol kommune ønsker renseanlegget plassert innenfor reguleringsplanområdet. I utgangspunktet foreslås plasseringsalternativ 1 for renseanlegget, som vil da vil ligge innenfor området som er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Videre anbefales trasealternativer for utslippsledning ut i Skurdalsfjorden. Utslipp direkte til Skurdalselvi er i utgangspunktet ikke angitt som et alternativ, fordi elveavsetningene i nederste del av elva antas å være en betydelig grunnvannsressurs. Utslipp fra renseanlegget til elva kan redusere verdien av denne grunnvannsressursen.

25 VA-plan Solhovda Sør Jordhauginfiltrasjonsanlegg i to utbygningstrinn Ut fra kartlagte grunnforhold og vurdering av lokale resipientforhold er det som beskrevet i kapittel 4 og 5 er det begrensede muligheter for å etablere renseanlegg basert på infiltrasjon til grunnen ved lokaliseringsalternativ 1. Det legges imidlertid opp til at dette benyttes i en oppstartfase i utbygningen. Som første trinn i utbyggingen etableres et jordhauginfiltrasjonsanlegg for rensing av avløpsvann med antatt kapasitet for i størrelsesorden hytter. For kunne etableres et infiltrasjonsanlegg for ca hytter ved lokaliseringsalternativ 1, må det kjøres til en del ekstra sandmasser, slik at det kan etableres et jordhauginfiltrasjonsanlegg med tilstrekkelig kapasitet. Nødvendig infiltrasjonsareal i et jordhauginfiltrasjonsanlegg for 20 hytter vil være i størrelsesorden m 2. Se Figur 12 og Figur 13 for hhv. bilde av jordhauginfiltrasjonsanlegg under bygging, og tverrsnittskisse av et anlegg. Figur 12 Eksempel på jordinfiltrasjonsfilter i skrånet terreng. Bildet er tatt etter at fordelingslaget(pukk) er lagt på over laget med sand (laget med sand er lagt over stedlige morenemasser).

26 VA-plan Solhovda Sør 25 Figur 13. Eksempel på tverrsnitt av et jordhauginfiltrasjonsfilter I andre byggetrinn kan det etableres et biologisk/kjemisk renseanlegg som forbehandlingstrinn for jordhauginfiltrasjonsanlegget. En slik forbehandling vil normalt gi dobbel kapasitet i infiltrasjonsanlegget. Forventet kapasitet kan da utvides til hytter. Ved lokaliseringsalternativ 2 er det bedre grunnforhold og mer egnet for infiltrasjon. Dvs. flere hytter kan tilknyttes et infiltrasjonsanlegg før det bygges et biologisk/kjemisk renseanlegg i forkant Felles renseanlegg med utslipp til Skurdalsfjorden (byggetrinn 3) Når utbygningen av nye hytter nærmere seg maksimal kapasitet for renseanlegget som beskrevet i kapittel 7.1.1, etableres et større kjemisk/biologisk renseanlegg og utslippsledning for utslipp av renset avløpsvann i Skurdalsfjorden. Ut fra en resipientvurdering og en kostnadsvurdering, bør dette velges fremfor at det etableres mange mindre infiltrasjonsanlegg. Denne renseanleggtypen er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg, der alt avløpsvann renses. Det finnes mange typer biologisk/kjemisk renseanlegg på markedet. I forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknad velges leverandør. Ut fra dimensjonering og prosjektering oppgis typebeskrivelse av renseanlegget i søknaden. Eksempler på anlegg og anleggsutforming er vist i Figur 14 og Figur 15.

27 VA-plan Solhovda Sør 26 Figur 14. Bildet viser et Goodtech Biovac høygradig «aktiv-slam»-anlegg med kjemisk felling. Figur 15. Figur viser prosjektert biologisk/kjemisk renseanlegg for 150 hytter (type Klargester Envirosafe) med overbygg. Uansett type renseanlegg som velges, må det lages overbygg for å sikre forsvarlig drift vinterstid. For et renseanlegg for 250 hytter forventes det at det vil være behov for et bygg på i størrelsesorden m 2 avhengig av valg av prosessløsning. Det skal inngås drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør av renseanlegget eller fagkyndig virksomhet for oppfølging og drift av anlegget.

28 VA-plan Solhovda Sør 27 Iht. forurensingsforskriften 13-11, skal renseanlegget utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Iht. forurensingsforskriften skal det tas ut 6 prøver fra avløpsrenseanlegget i løpet av året. Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt eller et tidsproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Om nødvendig reservekapasitet i renseanlegget: Det kan være hensiktsmessig å ha noe reservekapasitet til anlegget som planlegges. Det bør også undersøkes om hytter rett vest for planområdet ønsker tilknytting til renseanlegget. Dette avklares i forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknad for anlegget. 7.2 Om utslippssøknad Iht. forurensingsforskriften 13-4 skal det søkes om utslippstillatelse. Det må avklares om eventuelt Fylkesmannen er forurensingsmyndighet og en utslippsøknad skal behandles etter kapittel 14. Dette vil likevel ikke ha betydning for valg av løsning. Det er angitt i forurensingsforskriften hva søknaden skal inneholde. Utslippet skal nabovarsles både mht. forurensingsforskriften og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med søknad om utslipp må en gjøre en nærmere vurdering av utformingen av renseanlegg, og det kan velges en trinnvis utbygging av anlegget slik som det legges opp til i denne planen. Det må gjøres undersøkelse av grunnen for å se på mulig utforming av et jordhauginfiltrasjonsanlegg. Dersom lokalt infiltrasjonsanlegg etter renseanlegg utelates, etableres utslippsledning til Skurdalsfjorden i første utbyggingstrinn av hyttefeltet. Denne løsningen er uavhengig av grunnforholdene, slik at en uansett er sikret løsning for planlagte enheter i reguleringsplanområdet.

29 VA-plan Solhovda Sør 28 8 PLAN FOR VANNFORSYNING FOR SØNDRE DEL AV PLANOMRÅDET 8.1 Prinsippløsning For søndre del av planområdet, som ikke skal tilknyttes kommunal vannforsyning, skal vannforsyningen baseres på grunnvannsbrønner. Beskrevet løsning baserer seg på ett felles vannforsyningsanlegg for søndre del av planområdet. Forslag til plassering av behandlingsanlegget og utjevningsbasseng er vist på tegning HB101 (vedlegg 1). Det er skravert områder hvor det er planlagt lokalisering av grunnvannsbrønner. Antall brønner som er nødvendig er avhengig av kapasiteten til disse. Det forutsettes at maksimalt døgnforbruk til 118 boenheter (590 personer) er i størrelsesorden m 3 /døgn, dvs. 5,5-7,5 m 3 /time. Hvis en inkluderer området nedenfor, bør anlegget kunne forsyne opp mot 12 m 3 /time. Dette vil være nødvendig kapasitet til grunnvannsbrønner som skal forsyne hytteområdet via vannbehandlingsanlegget. Ut fra kapasiteter til eksisterende brønner i nærområdet, forventes det at brønnene i snitt vil gi 2-3 m 3 /time. Det vil da være behov for å etablere 4-6 grunnvannsbrønner. På plantegning HB101 er det avsatt 4 områder for etablering av grunnvannsbrønner. Når en har fått etablert 2-3 brønner og vurdert kapasitet til disse, vil en ha bedre grunnlag for å vurdere hvor mange brønner det må etableres totalt.

30 VA-plan Solhovda Sør 29 Figur 16. Figur viser eksempel på flytskjema for planlagt felles vannforsyningsanlegg på ca 80 hytter. Figur 16 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget kan utformes. Det legges separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid bør tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til et utjevningbasseng. Flytskjemaet i Figur 16 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Figur 12 viser et jern-/manganfilter som et eksempel. Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene(vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves.

31 VA-plan Solhovda Sør 30 Volum utjevningsbasseng: Brannvannsvolum: 10 l/s x 2 timer = 72 m 3 Sikkerhetsvolum for 590 pe (16 timers midlere vannforsyning): 590 pe x 150 l/pe x 16/24 = 59 m 3 Utjevningsvolum for 590 pe (25% av maks døgnforbruk): 590 pe x 150 l/pe x 1,5 x 25/100 = 88 m 3 Det er viktig ikke å overdimensjonere et høydebasseng for et hyttefelt, siden det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. I dette tilfellet blir utjevningsvolumet og brannvolumet dimensjonerende. Sikkerhetsvolumet inngår i dette volumet. Det forutsettes at en setter ned liggende glassfibertank på 70 m 3. Denne suppleres med en ekstra tank ved tilknytting av området nedenfor eller når antall tilknyttinger tilsier at volumet bør økes. Eksakt volum av utjevningstanker må også vurderes når en har klarlagt kapasiteten til grunnvannsbrønn(er). Det foreslås at det benyttes liggende tanker med diameter Ø3000 som høydebasseng/ utjevningsbasseng. I utgangspunktet settes det ned to liggende tanker med glassfiberarmert polyester. I perioder med lite forbruk kan den ene tanken stenges av for å redusere oppholdstiden. I tillegg kan den ene tanken avstenges mens den andre vedlikeholdes, rengjøres etc. Til forsyning ut på nett monteres det trykkøkningspumper i ventilkammer. Øvre del av forsyningsområdet forsynes fra trykkøkningsstasjon (statisk trykk kote 1010). Nedre del av området vil få forsyning direkte fra utjveningsbassenget.

32 VA-plan Solhovda Sør 31 Figur 17. Figur viser eksempel på ventilkammer/vannbehandlingsanlegg med overbygg, størrelse ca 4 x 4 meter. Utjevningstankene legges ved siden av ventilkammer, der bunn tank legges over gulv i ventilkammer slik at en har et lite overtrykk på forsyningspumper. Utjevningstankene som legges ned kan benyttes til brannvannsreserve, dersom det legges en egen forsyningsledning med minimum dimensjon Ø160, fra utjevningstankene til brannkum i vegen fremfor vannbehandlingsanlegget. I tillegg foreslås at det legges Ø160 vannledning til området nedenfor som avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen.

33 VA-plan Solhovda Sør 32 Figur 18. Bilder viser utjevningstank under montering. 8.2 Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere en brønn i en tidlig fase for klarlegge kvalitet og kapasitet til denne.

34 VA-plan Solhovda Sør 33 9 VA-LEDNINGSANLEGG 9.1 Generelt Denne planen gir foreløpige plan for VA-ledningsanlegg, jfr tegninmg HB101. Ved detaljprosjektering utarbeides plan- og profiltegning. Ved detaljprosjektering bestemmes også dimensjoner, grøftedybder og eventuell frostsikring med isolasjon. 9.2 Ledningsanlegg i nordre del av planområdet Som oppgitt i kapittel 2 er forutsatt at de 55 hyttene i nordre del av planområdet (innenfor rensedistriktet) kan tilknyttes til eksisterende VA-ledninger som er etablert gjennom området (tilknytningen forutsetter utbygging av utjevningsbasseng i Solhovda, eller at søndre Kikutområdet blir tilknyttet høgdebassenget i Geilo Fjellandsby). For de fleste hyttene kan det legges selvfallsledninger for spillvann som kan tilknyttes eksisterende spillvannsnett, men for 7 hytter (nær grensen for rensedistriktet) må avløpet føres til egen avløpspumpestasjon for overføring til eksisterende nett, se HB Ledningsanlegg i søndre del av planområdet Spillvannsledninger: På plantegning HB101 er det tegnet inn selvfallsledninger for spillvann fra alle de 118 hyttetomtene som tilknyttes det lokale avløpsanlegget. Vannledninger Det forutsettes at det i forsyningsnettet i stor grad legges vannledninger for forsyningsvann. Fra utjevningstankene til brannkum i veien utenfor vannbehandlingsanlegget legges Ø160 vannledning. I tillegg foreslås at det legges Ø160 vannledning til området nedenfor som avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen, se kap. 8.1.

35 VA-plan Solhovda Sør UTBYGGING- OG DRIFTSSELSKAP FOR VA- ANLEGG Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg forutsetter at nye VA-anlegg skal være eid av kommunen. Dette gjelder for renseanlegg over 50 pe eller vannforsyningssystem som forsyner 50 personer/20 hytter. Kommunen kan gi tillatelse til etablering av nye, private anlegg, dersom bebyggelsen ligger for langt fra eksisterende kommunale anlegg og kostnadene med å tilknytte kommunale anlegg vil bli uakseptabel høye. Siden rensedistriktsgrensen er satt på hovedplannivå, forventes det at Hol kommune gir tillatelse til å etablere eget VA-anlegg for søndre del av reguleringsplanområdet. Loven forutsetter at nye private anlegg skal være eid av brukerne. Derfor vil det være viktig å avklare organisering av utbygging og drift av anleggene på et tidlig tidspunkt i videre planlegging. 11 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Avklare organisering av utbyggings- og driftsselskap - Endelige valg av alternative vann- og avløpsløsninger med basert på denne VAplanen - Utføre evt. nødvendig feltarbeid for grunnundersøkelser/kartlegging og utarbeide utslippssøknad for felles renseanlegg - Evt. starte prosessen med godkjenning av vannforsyningssystem (avhengig av valg av løsning) - Detaljprosjektere vannforsynings- og avløpsanlegg samt ledningsanlegg med tilhørende pumpestasjoner. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. Innhente brukstillatelse for vannforsyningsanlegg.

36 VA-plan Solhovda Sør REFERANSER [1] M. Skrindo, «VA-plan for hyttefeltet Asremmen,», Ål, [2] A. Yri, «Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift (tabell 1),» Bioforsk, Ås, [3] T. Mæhlum, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg (tabell 10.1),» Norsk Vann BA, [4] SFT, «Veileder 95:02 Miljømål for vannforekomstene. Tilførselsberegning,» Statens forurensningstilsyn, [5] NVE, «Vann-Nett,» februar [Internett]. Available: [6] NVE; NEVINA, «NEVINA,» [Internett]. Available: [7] M. Skrindo, «Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane,», Ål, [8] NGU, «Granada, Nasjonal grunnvannsdatabase,» [Internett]. Available:

37 VA-plan Solhovda Sør 36 VEDLEGG