Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret 29. august 2012 Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune En veiledning for kommunale saksbehandlere, nøytrale fagkyndige, prosjekterende og utførende

2 Innledning Denne veilederen består av tekniske bestemmelser for aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune. Det meste av bosettingen i kommunen er langs kysten, derfor har de fleste husstandene utslipp til sjø. For utslipp til sjø vil det for de fleste være krav om at slamavskilt avløp må føres ut på minst to meter under laveste vannstand (LLV). Dette tilsvarer 4 meter under normalnull 1954 (NN 1954) og dermed omtrent 4 m under middelvannstanden. Slamavskiller med utslipp til sjø er dermed den mest vanlige avløpsløsningen i kommunen. I områder som ikke er tilgjenglig for slamtømmeutstyr, vil kommunen tillate at utslipp av urenset avløp føres direkte ut i sjø, men minst to meter under LLV. Mange steder er det vanskelig å få ført slamavskilt avløp ut på mer enn to meter under laveste vannstand. I dette dokumentet er det utarbeidet egen veiledning for hvordan avløpsløsninger (infiltrasjonsanlegg eller biofilteranlegg) med utslipp rett ovenfor fjæresonen kan etableres for inntil to boligenheter. Aktuelle renseløsninger i Tromsø kommune: Slamavskiller med utslipp til sjø (sonevise krav til utslippsdybde i lokal forskrift for mindre avløpsanlegg) Urenset utslipp til sjø (krav om utslippsdybde på minst 2 m under laveste vannstand) Biofilteranlegg (slamavskiller og biofilter) med utslipp til utslippsgrøft i tette jordmasser Lukkede infiltrasjonsanlegg (og jordhauginfiltrasjonsanlegg) Minirenseanlegg Tett tank (for avløp fra toalett) Prefabrikkerte gråvannsanlegg Renseanlegg og avløpsledningsanlegg (dvs avløpsanlegget) skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet det er oppført. Ved dimensjonering og utforming av renseanlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. For de ulike renseløsninger gis det i dette dokumentet utdypende bestemmelser til: 1. Dokumentasjonskrav for rensegrad, dimensjonering og utforming 2. Ansvarlig prosjekterende (PRO) ansvarlig kontrollerende av utførelsen 3. Ansvarlig utførende (UTF) 4. Drift og vedlikehold (herunder krav til drifts- og serviceavtaler) 2 32 Vann og avløp Kommunestyret

3 Innholdsfortegnelse 1. SLAMAVSKILLER GENERELLE KRAV SLAMAVSKILLERE: DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) INFILTRASJONSANLEGG DIMENSJONERING OG UTFORMING DOKUMENTASJONSKRAV VED SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE: KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE DRIFT OG VEDLIKEHOLD BESTEMMELSER FOR ENKLE INFILTRASJONSANLEGG INNTIL 2 BOLIGENHETER Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg RENSEANLEGG MED BIOFILTER DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD ANLEGG MED BIOLOGISK FILTER FOR OPP TIL 2 BOLIGER/HYTTER MED UTSLIPP NÆR FJÆRESONEN Frostisolering av utslippsgrøft Drift og vedlikehold MINIRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD SEPARATE TOALETTLØSNINGER TETT TANK FOR KLOSETTAVLØP BIOLOGISKE TOALETTER FORBRENNINGSTOALETTER GRÅVANNSBEHANDLING INKLUSIV PREFABRIKKERTE GRÅVANNSRENSEANLEGG DOKUMENTASJONSKRAV KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE MULIGE UTSLIPPSTEDER FOR RENSET VANN FRA PREFABRIKKERT GRÅVANNSRENSEANLEGG KRAV TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK OG UTSLIPPSTILLATELSE VEDLEGG VEDLEGG 1 EGENKONTROLL INFILTRASJONSKAPASITET Vann og avløp Kommunestyret

4 1. SLAMAVSKILLER For utslipp til sjø er det i de fleste områder krav til at slamavskilt avløp skal føres ut minst to meter under laveste vannstand (LLV). Slamavskiller med utslipp til sjø er den mest vanlige løsningen i Tromsø kommune. 1.1 Generelle krav slamavskillere: Slamavskiller må plasseres ved kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 50 meter. Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. I mannhull på alle slamavskillere skal det påmonteres fallsikring. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Tanker skal ha låsbart lokk eller jern-/betonglokk, og lokkene skal være synlige i terrenget. På slamavskiller med våtvolum 7 m 3, og utslipp direkte til sjøresipient, skal det monteres utvendig spylestuss på utslippsledningen for tømming av rejektvann. Spylestussen skal ha minimumdimensjon på DN 100 mm. Figur 1 Prinsippskisse av 3-kammer slamavskiller som viser vannets strømningsvei gjennom kummen. 1.2 Dokumentasjonskrav Slamavskillere skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. Dette innebærer at slamavskillere også skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN Viktige krav som er satt i denne standarden: Dimensjoner, herunder innløp, utløp og tilkoblinger, ventilasjon og dimensjoneringsgrunnlag Vann og avløp Kommunestyret

5 Mekaniske egenskaper, herunder både materialtest og beregning av laster. Vanntetthet med krav til tetthetsprøving. Nominell kapasitet, som er betegnelse på volumet uttrykt i kubikkmeter (m3). Hydraulisk effektivitet som dokumenterer slamavskillerens evne til å holde tilbake utfellbare og flytende stoffer. Slamavskillere som kun mottar gråvann og plassbygde slamavskillere er utelatt fra standarden NS-EN For slike slamavskillere henvises det til VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller. 1.3 Krav til prosjektering og utførelse For slamavskiller hvor utslippet føres direkte i ledning til sjø vil det være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende og ansvarlig utførende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av plan- og bygningsloven. 2. AVLØPSLØSNING HVOR URENSET AVLØP KAN FØRES DIREKTE TIL SJØ Urenset utslipp av sanitært avløpsvann til sjø vil normalt bli godkjent i områder som ikke er tilgjengelige for slamtømmeutstyr. Dette er anlegg i sone 3, jf 5 i lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Urenset utslipp skal ledes til en utslippsdybde på minst 2 meter under LLV. Krav til utforming av utslippsledning til sjø er beskrevet i kapittel 2. 3 KRAV TIL UTFORMING AV UTSLIPPSLEDNING I SJØ (VANN) Utslipp til sjø skal normalt etableres minimum 2 meter under LLV. Basert på tidevannstabell og bruk av NN 1954 som er nullnivået i Norges offisielle høydesystem, betyr dette at utslippet minimum skal være 4 m under NN Dette tilsvarer omtrent 4 m under middelvannstanden, da middelvannstanden for Tromsø ligger 6 cm under NN I sone 2 jf. 5 i lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, som er sjøområder med langfjære, vil det være mest aktuelt å kunne gi dispensasjoner for utslipp som etableres mindre enn 2 meter under laveste vannstand. For utforming av utslippsledninger vises det til VA/Miljøbladene nr 44, 46 og 80. En utløpsledning som legges under vann skal utformes på en slik måte at den har tilstrekklig hydraulisk kapasitet og styrke til å motstå indre og ytre belastninger. Utslippsledning bør være av materiale PE (polyetylen) 110 mm, SDR 17. Utslippsledninger må ha vektbelastning for å sikre ledningens stabilitet mht oppdrift, bølger, erosjon, strøm og evt. luft eller gassansamlinger. Belastningslodd av betong er mest brukt. Dimensjonering av loddbelastning på utslippsledninger som en funksjon av utslippsledningens dimensjon følger i tabell 1 under Vann og avløp Kommunestyret

6 Tabell 1 Loddbelastning av utslippsledninger - Beregning er basert på 100 % luftfylling. Ledningsdimensjon Loddvekt luft Senteravstand lodd (mm) (kg) (meter) 90 7,5 0, ,5 0, , , , , ,8 For å unngå tilstopping av utslippsledningen må utslippsledningens ende plasseres på en slik måte at partikler fra avløpsvannet ikke sedimenterer i området rundt utløpet av utslippsledningen med fare Undervannsledninger må graves ned i landtakene (fjæresonen) der påkjenning fra bølger, strøm og is er størst. De må legges på frostfri dybde dersom det er fare for at vannet i ledningene fryser. Denne dybden varierer fra sted til sted og er avhengig av grunnforholdene. En må ta hensyn til vannstansvariasjonene i sjøen ved vurdering av nødvendige frosttiltak. Normalt skal ledningen være sikret mot frost ved laveste vannstand og ved de isforhold som kan opptre. I spesielt bølge- og strømutsatte områder bør ledningen graves ned til det vanndyp hvor bølgene ikke bryter. Dette dypet samsvarer med maksimal bølgehøyde Vann og avløp Kommunestyret

7 4. INFILTRASJONSANLEGG For avløpsanlegg der geografisk plassering eller langfjære umuliggjør utslipp minst 2 m under LLV, bør det benyttes infiltrasjonsanlegg der grunnforholdene ligger til rette for det. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, kan det være aktuelt å etablere et infiltrasjonsanlegg. Se kapittel 5 for hvordan enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boligenheter kan utformes. Figur 2. Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra hus til slamavskiller og videre til pumpekum før støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser. 4.1 Dimensjonering og utforming I henhold til lokal forskrift skal infiltrasjonsanlegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Hovedpunkter for krav til dokumentasjonen omfatter følgende: Grunnundersøkelse skal gjennomføres på frostfri mark før sankthans, eller på sommeren/høsten etter 15. august, slik at undersøkelsene gjennomføres i årstider med relativt høyt grunnvannsnivå. Resultat fra måling av vannledningsevne, jf vedlegg 1 der beskrivelse av rapport for utført egenkontroll av infiltrasjonshastighet framgår Beregning av nødvendig areal som må benyttes for infiltrasjon (ut fra infiltrasjonskapasitet) Vurdering av jordmassenes egenskaper som rensemedium Vurdering av risiko for forurensning, for eksempel fare for forurensing av lokale drikkevannskilder Forutsetninger for å kunne velge infiltrasjonsanlegg som avløpsløsning: Det må graves sjakter i området hvor det er planlagt infiltrasjon, og tykkelsen av ulike jordmasser må beskrives. Dersom det er sandholdige masser i grunnen, med en mektighet på 0,5 meter eller mer, vil det normalt være egnede forhold for å etablere et infiltrasjonsanlegg Vann og avløp Kommunestyret

8 Infiltrasjonsanlegg som etableres nær sjøområder, må etableres minimum 2,0 meter over NN dette tilsvarer omtrent 2 m over middelvannstanden I infiltrasjonsanlegg som skal etableres i sandig jord, må tykkelsen av jorda være 0,5 meter over høyeste grunnvannsnivå over året Dersom infiltrasjon i stedlige masser skal etableres, må jordmassens vannledningsevne dokumenteres gjennom bruk av kornfordelingsanalyse og måling av vannledningsevne (se vedlegg 1). Figur 3. Plassering av et infiltrasjonsanlegg med angivelse av veiledende minsteavstander. Veiledende minsteavstand mellom infiltrasjonsarealet og bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser er 10 meter. Mellom infiltrasjonsareal og vannuttak skal være minst 100 meter, dersom grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn vannkilden. 4.2 Dokumentasjonskrav ved søknad om utslippstillatelse: 1. Det skal oppgis at infiltrasjonsanlegg er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Eventuelle avvik fra denne normen eller kommunens bestemmelser skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Resultater fra grunnundersøkelse (beskrivelse av jordmasser, resultat fra kornfordelingsanalaysen og resultat fra måling av vannledningsevne). Informasjon om beregnet hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og vurdering av risiko for forurensning (brønner, badeplass, rekreasjon etc.). 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart. Infiltrasjonsarealet for anlegget skal være målsatt på kart i målestokk 1:500 eller større Vann og avløp Kommunestyret

9 5. Beskrivelse av hvordan anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet, eks. infiltrasjonsdybde og infiltrasjonsareal. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal støtbelastes (alle anlegg med flere enn tre grøfter/infiltrasjonsrør, eller flere enn to boligenheter, må støtbelastes). 7. Beskrivelse av utforming og plassering av peilerør som benyttes for å kontrollere om det står vann i fordelingslaget. 8. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 9. Dokumentasjon på at firmaet/person som er ansvarlig for prosjekteringen er nøytral fagkyndig og har den nødvendige avløpstekniske og hydrogeologiske kompetansen, jf kapittel 4.3 under. 4.3 Krav til prosjektering og utførelse Prosjekterende skal fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse. For å kunne prosjektere infiltrasjonsanlegg kreves kunnskap om avløpsteknikk og rensing av avløp i jordmasser, samt noe praktisk erfaring. Tilfredsstillende kompetanse kan eksempelvis være gjennomført kurs med varighet på minimum noen dager, samt at det er gjennomført praktisk øving i felt, med veiledning av kvalifisert personell. Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse. Prosjekterende bør kunne gi kommunen referanser på anlegg som foretaket har prosjektert tidligere. Prosjekterende skal alltid gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt infiltrasjonsanlegg som angitt i kapittel 4.1. I lokal forskrift 7 er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 4.4 Drift og vedlikehold Vann og avløp sine bestemmelser om slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over infiltrasjonsfilteret skal ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær nær inntil utslippsfiltrene. 4.5 Bestemmelser for enkle Infiltrasjonsanlegg inntil 2 boligenheter I kapittel 4.5 gis egne retningslinjer på hvordan forholdsvis enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan utformes i Tromsø kommune. Som det framgår av beskrivelsen under, kan slike infiltrasjonsanlegg etableres uten støtbelaster/pumpe. Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger/to hytter vil normalt bestå av følgende hovedkomponenter: Avløpsledningsanlegg 9 32 Vann og avløp Kommunestyret

10 Slamavskiller godkjent etter NS-EN For en eller to boliger/ hytter med innlagt vann og WC, skal det benyttes trekamret slamavskiller på hhv 4 og 7 m 3 Et infiltrasjonsfilter på 40 m 2 for en bolig med innlagt vann og WC, og 80 m 2 for to boliger. For en eller to hytter skal det benyttes filter på hhv 20 m 2 og 40 m 2, dersom standarden er innlagt vann og WC og hytten(e) benyttes inntil 90 døgn pr år. Benyttes hytten(e) mer enn 90 døgn pr år, skal infiltrasjonsanlegget dimensjoneres som for bolig(er). Det er det øverste jordlaget under matjordsjiktet som er mest egnet for infiltrasjon av avløpsvann. I områder med sandig jord er tykkelsen av sandlaget ofte begrenset, derfor må infiltrasjonsfiltrene som regel legges grunt i jordprofilet. Avløpsvannet fra bolig(ene) ledes med selvfall til slamavskiller. Derfra ledes det slamavskilte avløpet med selvfall (dersom det er mulig, eventuelt må slamavskilt avløpsvann pumpes til infiltrasjonsfilteret). Vannet spres med selvfall i infiltrasjonsfilteret. I kapittel gis retningslinjer for enkle infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/pumpe for å fordele vannet. Slike enkle anlegg kan utformes for opptil to boliger hvor det benyttes opptil tre infiltrasjonsrør. For flere boliger, og i filtre med flere enn tre infiltrasjons-rør, må det benyttes støtbelastning for å få tilfredsstillende fordeling i infiltrasjonsarealet. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. I kapittel gis retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold for å avklare om enkle infiltrasjonsløsninger kan benyttes og om det eventuelt må tilkjøres ekstra sandmasser. I kapittel gis beskrivelser og planskisser for alternative utforminger av enkle infiltrasjonsanlegg. Kapittel og beskriver utforming av infiltrasjonsfiltre i hhv sandige masser med mye finstoff og i sandjord med lite finstoff Veiledende klasseinndeling av stedlige jordarter for å avklare om det kan velges enkel infiltrasjonsløsning eller en annen løsning. For dimensjonering og prosjektering av infiltrasjonsfilter skal resultat fra infiltrasjonstest og/eller kornfordelingsanalyse i utgangspunktet vurderes ut fra klasseinndeling i VA-miljøblad 59. Tromsø kommune gir følgende forenklede retningslinjer for klasseinndeling av stedlige grunnforhold som hjelp til å velge enkle infiltrasjonsløsninger for inntil to boligenheter: Klasse 1 (leirholdig jord) Siltig og leirholdig jord med målt vannledningsevne på mindre enn 1 meter pr døgn og/eller middelkornstørrelse som er mindre enn 0,15 mm, er ikke egnet som jordlag for infiltrasjonsanlegg. Klasse 2 (sand med mye finstoff/siltig sand) I sandholdig jord med mye finstoff og hvor vannledningsevne måles til mellom 1-5 meter pr døgn, må det tilkjøres 20 cm med støpesand (0-8 mm, godkjent etter NS-EN 12620). Tilkjørt støpesand legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget i infiltrasjonsfilteret, se kapittel Vann og avløp Kommunestyret

11 Klasse 3 (sand og grusig sand) For sandholdig jord (godt sortert sand) med lite finstoff og hvor vannledningsevne måles til mer enn 5 meter pr døgn og middel kornstørrelse er mindre enn 1 mm, kan fordelingslaget legges direkte på stedlige masser, se kapittel Klasse 4 (sandig grus og grus) For masser med middelkornstørrelse større enn 3 mm må det legges inn filtersand mellom stedlige masser og fordelingslaget som angitt i VA miljøblad nr Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger Enkle infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan normalt etableres der stedegen jord har en vannledningsevne på mer enn 1 meter pr døgn, jf klasseinndelingen i kapittel For stedegne masser i klasse 2 og 3 kan enkle infiltrasjonsanlegg etableres med samme infiltrasjonsareal. Hovedforskjellen er at det for stedlige masser i klasse 2, er nødvendig å kjøre til et sandlag på 20 cm som legges ut mellom stedlige masser og fordelingslaget. Oppbygning av enkle infiltrasjonsanlegg for èn bolig eller to hytter 1 : For en bolig bør infiltrasjonsfilter som etableres uten støtbelastning ha lengde på minimum 20 meter. For en bolig skal bredden av filteret være på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 4. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 19,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 2 m Figur 4: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 20 meter, for en bolig eller to hytter. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 13,5 og bredde på 3 meter (3 infiltrasjonsrør), se figur 5. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 13 m. Slamavskiller Peilerør 1 Forutsetter da at hyttene ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året Vann og avløp Kommunestyret

12 Fordelingskum Infiltrasjonsfilter, lengde 13,5 m og bredde 3 m Figur 5: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 13,5 meter, for en bolig eller to hytter. Enkle infiltrasjonsanlegg for èn hytte 2 : For en hytte bør infiltrasjonsfiltre som etableres uten støtbelastning ha lengde på 25 meter og bredde på 1 meter (1 infiltrasjonsrør), se figur 6. Infiltrasjonsrør, 1 stk, dim 75 mm, lengde20 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 20 m og bredde 1 m Figur 6: Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 25 meter, for en hytte. Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter for en hytte med lengde på 20 meter, kan det alternativt etableres et filter med lengde 10 og bredde på 2 meter (2 infiltrasjonsrør), se figur 7. Dette forutsetter at målt vannledningsevne er større enn 3 meter pr døgn. Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen v/vann og avløp. Y-forgrening Infiltrasjonsrør, 2 stk, dim 75 mm, lengde 9,5 m. Slamavskiller Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 10 m og bredde 2 m Figur 7. Planskisse av infiltrasjonsanlegg med filter med lengde på 10 meter, for en hytte. Slamavskiller, Y-forgrening, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn. Enkelt infiltrasjonsanlegg for 2 boliger: For to boliger kan det tillates etablering av infiltrasjonsanlegg med selvfallsfordeling med lengde på 25 meter og bredde 3,2 m, se figur 8. (Dette er et avvik fra VA-miljøblad 59 som Tromsø kommune v/vann og avløp godkjenner). Vannet må fordeles via en fordelingskum som er godkjent av kommunen. 2 Forutsetter da at hytten ikke er i bruk mer enn 90 døgn i året Vann og avløp Kommunestyret

13 Dersom det ikke er mulig å etablere et infiltrasjonsfilter med lengde på 25 meter, må vannet fordeles i mer enn 3 infiltrasjonsrør. Det må da benyttes støtbelaster/pumpe for fordeling av vannet i filteret. For utforming og prosjektering av anlegg med støtbelastning vises det til bestemmelsene i VA-miljøblad 59. Infiltrasjonsrør 3 stk, dim 75 mm, lengde 24,5 m. Slamavskiller Fordelingskum Peilerør Infiltrasjonsfilter, lengde 25 m og bredde 3,2 m Figur 8: Planskisse av infiltrasjonsanlegg for to boliger med et filter med lengde på 25 meter bredde 3 meter. Slamavskiller, fordelingskum, infiltrasjonsrør og infiltrasjonsfilter er tegnet inn Utforming av infiltrasjonsfiltre for inntil to boligenheter i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 2 jf kapittel 5.1 må det kjøres til et lag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620)som legges ut mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med mye finstoff (klasse 2) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde fra 12 til 25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten). Flaten(grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Over grøftebunnen skal det legges et sandlag med støpesand (0-8 mm etter NS-EN 12620) med en tykkelse på 20 cm. Også denne flaten skal være plan og horisontal. Etter at støpesanden er lagt ut skal det legges et fordelingslag, se figur 9 og 10. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca Vann og avløp Kommunestyret

14 (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 9 og 10. Disse sideveggene skal ha samme gradering som den utlagte støpesanden. Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 9. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Sidevegg med sand Figur 9: Lengdesnitt av et infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget. Tilkjørt støpesand ligger under fordelingslaget (gul farge) Vann og avløp Kommunestyret

15 Figur 10: Prinsippskisse med tverrsnitt av infiltrasjonsfilter for en bolig i sandjord med en del finstoff (grovsilt), jord i klasse 2, jf kapittel Utforming av infiltrasjonsanlegg i sandjord med lite finstoff (klasse 3) I de tilfellene hvor jordmassene ut fra kornfordelingsanalyse havner i klasse 3 jf. kapittel er det ikke nødvendig å kjøre til et lag med støpesand (0-8 mm) mellom stedlige sandmasser og fordelingslaget for å øke infiltrasjonskapasiteten. Utslippsfiltre i sandige masser med lite finstoff (klasse 3) skal utformes slik: Infiltrasjonsfilteret skal legges på tvers av fallretningen i terrenget (lengde 12,5-25 meter) Matjorda graves først vekk og lagres separat fra øvrige jordmasser. Underliggende jordmasser graves ut slik av dypeste område blir minimum 50 cm over høyeste grunnvannsnivå over året. (Ofte vil dette være mindre enn 50 cm under terrengoverflaten, på grunn av tynne lag med egnede sandholdige masser). Flaten (grøftebunnen) som graves ut skal være plan og horisontal. Dersom det er begrenset jordtykkelse over høyeste grunnvannsnivå kan det også være aktuelt å kjøre til et lag med ekstra sand slik som beskrevet i kapittel 4.5.3) Vann og avløp Kommunestyret

16 Etter at infiltrasjonsfilteret er gravd ut skal det legges et fordelingslag, se figur 13. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm eller naturgrus. Fordelingslaget kan bestå av godt vasket pukk med kornstørrelse mm. Det kan benyttes graderinger som for eksempel mm og mm. Alternativet til pukk er Leca (Filtralite) Ø mm. Overflaten på fordelingslaget skal ha et fall på minimum 0,5 %. I et infiltrasjonsfilter på 20 meter skal fordelingslaget(pukklaget) ha en tykkelse på 30 cm i innløpsenden, mens i et filter på 25 meter skal det være en tykkelse på 35 cm i innløpsenden. I motsatt ende av filtrene skal fordelingslaget ha en tykkelse på 20 cm. Når fordelingslaget legges over terrengnivå må det også etableres sidevegger med sand, som vist i figur 11 Infiltrasjonsrør(ene) legges på det svakt skrående fordelingslaget. Infiltrasjonsrørene, med diameter på 75 mm, legges over infiltrasjonsarealet. Infiltrasjonsrørene skal være nesten like lange som lengden av grøfta, se figur 11. Det skal være en hullrekke langs bunnen og toppen av infiltrasjonsrørene til fordeling av vannet. Avstanden mellom hullene skal være 1 meter, og hulldiameter skal være 8 mm. Rørene skal ha tette endestykker. Rør(ene) og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene. Over pukklaget legges fiberduk, klasse 3. Se kapittel for beskrivelse av frostisolering og jordoverdekning. Fordi fordelingslaget legges delvis over eksisterende terrengnivå, må det legges inn sidevegger med sand Sidevegg med sand Figur 11: Snitt av infiltrasjonsrør lagt i fordelingslaget Frostisolering av infiltrasjonsanleggene Alle avløpsledninger skal legges slik at det ikke er fare for frost. Hele pukkoverflaten skal dekkes med fiberduk, klasse 3 (polypropylen duk). Over fiberduken legges ekstruderte isolasjonsplater med minimum 7 cm tykkelse. I hvert enkelt tilfelle skal nødvendig isolering vurderes. Filterflatene skal overdekkes med minimum 0,65 meter løsmasser. Dette medfører ofte at opprinnelig terrengoverflate heves ved infiltrasjonsarealet. Matjordlaget legges tilbake. I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm Vann og avløp Kommunestyret

17 4.5.6 Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg Tromsø kommune Vann og avløp sine bestemmelser for slamtømming, drift og vedlikehold skal følges. Arealet over grunne infiltrasjonsanlegg kan ikke benyttes for fulldyrkning som innebærer kjøring med tyngre kjøretøy. Det må ikke plantes trær på eller nær inntil infiltrasjonsfiltre Vann og avløp Kommunestyret

18 5. RENSEANLEGG MED BIOFILTER Anlegg med slamavskiller og biologisk filter kan benyttes som renseløsning for utslipp nær langfjære i kombinasjon med utslippsgrøft med pukk/steinsetting ned i fjæresonen. Biofilter kan også benyttes som forbehandling før utslipp til infiltrasjonsfilter. Figur 12. Prinsippskisse av et biofilteranlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Utslippssted er ikke vist i figuren 5.1 Dokumentasjonskrav Biofilteranlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Bestemmelser som gjelder for forfilterdelen i VA/miljøblad nr. 49 skal følges. Vann og avløp setter følgende dokumentasjonskrav til biofilteranlegg i forbindelse med søknad om utslipp: 1. Det skal oppgis om biofilteret er prosjektert etter VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre. Eventuelle avvik fra denne normen skal oppgis. 2. Beregning av dimensjonerende vannmengde og beskrivelse av bebyggelsens art (hytte, bolig, turistbedrift mm). 3. Prosjekteringsgrunnlag for anlegg som viser at slamavskiller og biofilter er riktig dimensjonert, samt beskrivelse av hvordan biofilteret skal støtbelastes. 4. Beskrivelse av anleggets hovedkomponenter og lokalisering av disse på kart, herunder slamavskiller, pumpekum (støtbelaster) og biofilter, og utslippsted/utslippsgrøft. 5. Beskrivelse av nødvendig drifts- og serviceoppfølging. 6. Beskrivelse av hvordan anlegget skal frostisoleres. 5.2 Krav til prosjektering og utførelse For slike anlegg vil det i en del tilfeller være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende må ha lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt i medhold av PBL. I en del tilfeller skal det likevel settes høyere krav til prosjektering. Det gjelder dersom utslipp skal føres til sårbart område og /eller at utslippet skal føres til en utslippsgrøft. I slike tilfeller skal det settes tilsvarende krav som til prosjekterende og kontroll av utførelsen ved etablering av infiltrasjonsanlegg Vann og avløp Kommunestyret

19 I 7 i lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg er det satt krav til at den som utfører arbeidene skal dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 5.3 Krav til drift og vedlikehold Tromsø kommune Vann og avløp setter krav til dokumentert kontroll av anlegg med biologisk filter, ettersom driftserfaringer viser at anleggene må ha et minimum av oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Anleggseier står ansvarlig for at følgende blir kontrollert på anlegget: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Kontroll av biofilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret Kontroll av pumpekum og nivåalarmer, herunder gjennomføre rengjøring/spyling ved behov Kontrollen skal utføres minimum 2 ganger pr år (vår og høst) Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning, og den blir kontrollert for feil av kommunens tømmeentreprenør i forbindelse med regelmessig tømming. Rapport med dokumentert kontroll av anlegget skal sendes til Tromsø kommune Vann og avløp senest innen 1. februar året etter utført service. Anleggseier skal oppbevare kopi av dokumentert kontroll. Anleggseier plikter å fremlegge kopi av denne på anmodning fra Tromsø kommune Vann og avløp. 5.4 Anlegg med biologisk filter for opp til 2 boliger/hytter med utslipp nær fjæresonen Mange steder vil det være vanskelig å få ført avløp ut på mer enn to meter under laveste vannstand i sjøen, enten som følge av langfjære eller som følge av at grov sjø bryter ned utslippsarrangement i sjø. I dette kapitelet gis retningslinjer på hvordan en avløpsløsning med utslipp rett ovenfor fjæresone kan etableres der det kun er leirholdig jord (forholdsvis tette masser) 3. Det kan etableres et biologisk rensetrinn før vannet kan spres via en utslippsgrøft og videre i tilkjørt pukk/steinsetting nedenfor, slik at vannet kan strømme under terrengoverflaten på vei ned i fjæresonen. Anlegg med biologisk rensetrinn og utslippsgrøft i tette masser vil bestå av følgende hovedkomponenter: Avløpsledninger Slamavskiller for bolig, godkjent etter NS-EN For en og to boliger/hytter med innlagt vann og WC skal det benyttes trekamret slamavskiller på hhv 4 og 7 m 3. Biologisk rensetrinn (tilsvarene forfilter i VA-miljøblad 49) 3 (Dersom det er siltig og leirholdig jord med middelkornstørrelse som er mindre enn 0,06 mm, og/eller målt vannledningsevne på mindre enn 1 meter pr døgn kan det ikke bygges infiltrasjonsanlegg.) Vann og avløp Kommunestyret

20 En utslippsgrøft med pukk-/steinsetting ned i fjæresonen. For en og to boliger/hytter skal utslippsgrøften være på hhv 10 og 15 meter Avløpsvannet fra bolig(ene)/hytten(e) ledes med selvfall til slamavskiller. Derfra ledes det slamavskilte avløpet til biologisk rensetrinn (rensing av organisk stoff) 4 før avløpsvannet ledes med selvfall i utslippsgrøft. I utslippsgrøft i tette masser (leirholdig jord) vil vannet trenge ned gjennom fordelingslag, Noe vann vil infiltrere i grunnen, men det meste vil strømme videre ned i etablert tilkjørt pukk- /steinsetting i fjæresonen. Infiltrasjonsrør, dim 75 mm, lengde 9,5 m. Biofilter Utslippsgrøft, lengde 10 m, og bredde 1 m Slamavskiller Pukksatt/ steinsatt utslippssone mellom utslippsgrøft og fjæresone Bredde 3-4 meter Figur 13: Planskisse av slamavskiller, biofilter, utslippsgrøft og pukk- eller steinsatt utslippssone ned til fjære, for 1 bolig. Figur 14: Snitt av utslippsrør lagt i fordelingslaget. (Lag med pukk/steinsetting som skal legges mellom utslippsgrøft og fjæresone vises ikke i denne figuren) 4 Jf lokal 5 i lokal forskrift for mindre avløpsvann der maksimal utslippskonsentrasjon med tilsvarende %-vis rensegrad for sone 2 B framkommer Vann og avløp Kommunestyret