Utdrag av prosjeketplan

Transkript

1 Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART Teknologiavdelingen

2 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet Mål og resultater Effektmål Resultatmål Beskrivelse av prosjektets oppgaver og aktiviteter Oppgavebeskrivelsen Avgrensning av prosjektet Prosjektnedbrytingsstruktur (PNS) Samordning Grunnlagsdokumenter Organisering Plassering i organisasjonen Prosjektorganisering Salt SMART Prosjektets forhold til andre interessenter Tidsplan Ressurser Gjennomføring av delprosjektene Bemanning og kompetanse Budsjett Finansiering Kommunikasjon Anskaffelser Kvalitet Teknologiavdelingen Side 2 av 14

3 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Bakgrunn for prosjektet er det økede fokus på forringelse av vannkvaliteten og saltets miljøpåvirkning i vegenes nærområde ved avrenning fra saltede veger. Statens vegvesen har ansvar for å unngå miljøskader av egen virksomhet og forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) som gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett samt andre miljørelaterte forskrifter setter krav til oss. Vi skal ha kontroll over våre utslipp slik at lover og forskrifter ikke brytes, og uten at vi belaster miljøet og vegens naboer mer enn høyst nødvendig. Totalforbruket av vegsalt i Norge har økt betydelig i de senere år. Det er påvist forringelse av vannkvaliteten i flere vannforekomster og drikkevannsbrønner langs det saltede vegnettet. Det er også registrert skader på vegetasjonen og økosystemer nær saltede veger. God framkommelighet og trafikksikkerhet for vegtransporten er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Statens vegvesen arbeider for å levere en god vinterdrift med en begrenset bruk av salt. For vinterdrift i spesielle sårbare områder er det behov for å utvikle alternative metoder for å ivareta krav om opphør eller sterkt redusert forbruk av miljøfarlige kjemikalier. Statens vegvesen har i de senere årene gjennomført ulike forskningsaktiviteter for å utvikle metoder for å sikre god friksjon og sikkerhet for kjøring om vinteren. Det er også blitt gjort ulike undersøkelser av miljøskader som følge av saltpåvirkning (Salt og miljø etc.). Gjennom disse arbeidene har en sett behovene for å øke kunnskapen og bedre metodene innen vinterdriften for å kunne avgrense uheldige virkninger av vegsalting. 2. MÅL OG RESULTATER 2.1 EFFEKTMÅL Effektmålet for etatsprosjektet Salt SMART er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig saltpraksis. 2.2 RESULTATMÅL Resultatmålet for prosjektet er å levere kunnskap og utviklede metoder som sikrer gjennomføring av en miljøforsvarlig saltpraksis. Effektmålet skal nås gjennom en fortløpende implementering av resultater fra prosjektet inn i styringsdokumenter. Resultatene skal være implementerbare i kvalitetsstyringssystem og miljøstyringssystem. Det tas sikte på å utarbeide en veileder Salting med miljøhensyn og Teknologiavdelingen Side 3 av 14

4 en revidert utgave av teknologirapport 2493, Salting av veger en kunnskapsoversikt som en del av sluttrapporteringen. Prosjektet skal aktivt informere om ny kunnskap ved gjennomføring av kurs, seminarer og bidrag til andre opplæringstiltak. Prosjektet har et tredelt fokus: 1) Metoder for redusert saltbruk 2) Miljøkonsekvenser av salt og alternative metoder Faglig mål: Faglige mål: Økt dokumentert kunnskap om salt og Dokumentere miljøvirkninger av salt andre kjemikaliers virkning på snø og og aktuelle biologisk nedbrytbare is. kjemikalier. Anbefalinger og beskrivelser av metoder som gir et generelt lavt saltforbruk i vinterdriften. Anbefalinger og beskrivelser av metoder for vesentlig reduksjon, opphør av saltbruk eller bruk av alternative kjemikalier i sårbare områder. Anbefalinger og beskrivelser av metoder omfatter: utstyr utførelse materiale ressursbruk o.l. Finne tålegrenser for salt og nedbrytbare kjemikalier i overflatevann, grunnvann og på vegetasjon for ulike områder og naturtyper. Et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning. Utarbeide metodikk for overvåkning av miljøpåvirkning for å avdekke eventuelle overskridelser av tålegrenser. Foreslå tiltak som unngår eller reduserer miljøvirkningen der reduksjon/opphør av bruk av salt ikke er ønskelig. 3) Innspill til policy og styringsdokument Faglige mål: Gjennomgang av styringsdokumenter og avdekke svakheter i gjeldende praksis med hensyn på forhold som påvirker saltforbruket. Synliggjøre viktige rammebetingelser og forutsetninger for en miljøforsvarlig saltbruk som gis i styringsdokumenter innen: økonomi (SVV s rammer) kontraktsregime (kontraktskrav, oppgjørsform mv.) beslutningsstøtte kompetanse trafikkstyring o.l. Foreslå endringer i styringsdokumenter for at de ønskede effektmål skal kunne oppfylles. Levering: Ut fra de faglige resultater utarbeides det en veileder Salting med miljøhensyn som gir anbefalinger om bruk av metoder for ulike krav til saltreduksjoner. Revidering av salttabellen En revidering av teknologirapport 2493, Salting av veger en kunnskapsoversikt innen kapitlene Egenskaper ved kjemiske metoder og Metoder og utførelse. Innspill til opplæring av byggherre og entreprenører basert på nåværende og ny kunnskap. Løpende rapportering av resultater fra delprosjekter. Innspill til styringsdokumenter (andre aktuelle veiledere, håndbøker, kontraktsmal mv.). Anbefaling av metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold. Levering: Ut fra de faglige resultater utarbeides det en veileder Salting med miljøhensyn som gir anbefalinger om tiltak for å ivareta miljøkrav En revidering av kapittelet om miljøeffekter i teknologirapport 2493, Salting av veger en kunnskapsoversikt. Løpende rapportering av resultater fra delprosjekter. Innspill til styringsdokumenter (andre aktuelle veiledere, håndbøker, kontraktsmal, mv.). Levering: Ut fra de faglige resultater gi konkrete innspill til endringer i styringsdokumenter. Bidra til utarbeiding av veileder Salting med miljøhensyn. Løpende rapportering av resultater. Foreslå implementering av tiltak fra 1) og 2) i styringsdokumenter (veiledere, håndbøker, kontraktsmal mv.). Teknologiavdelingen Side 4 av 14

5 3. BESKRIVELSE AV PROSJEKTETS OPPGAVER OG AKTIVITETER 3.1 OPPGAVEBESKRIVELSEN Etatsprosjektet Salt SMART skal gi Statens vegvesen et styringsverktøy for å velge en miljøforsvarlig strategi for vinterdriften. Det skal utarbeides et bedre grunnlag for å kartlegge og forutsi miljøkonsekvensene ved påføring av ulike mengder salt eller andre kjemikalier på vegnettet. Prosjektet organiseres i 3 arbeidspakker som styrer ulike delprosjekter. Delprosjektene skal dekke ulike tema som skal gi kunnskap som bygger opp under effektmålet. Prosjektet kan være med på en delfinansiering av tilgrensede prosjekter som gir kunnskap som også kan være nyttig bakgrunnsstoff og dokumentasjon for sluttrapporter. Prosjektet skal prioritere delprosjekt som synes å kunne gi god nytte ved at ny kunnskap kan bidra til en generell optimalisering av saltbruken og til alternative driftsopplegg i sårbare områder. Gjennom prosjektperioden skal deltakere i prosjektet gi innspill og delta innen andre fora, for eksempel søke å tilegne seg ny kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid. 3.2 AVGRENSNING AV PROSJEKTET Prosjektet avgrenses til å gjelde miljøkonsekvenser for biologiske og kjemiske effekter av saltbruk og for å bevare en akseptabel vannkvalitet. Kunnskapshull innen andre miljøeffekter som følger av saltpåvirkning og som har betydning for grunnvannsforurensning, eventuell redusert effekt av rensebasseng, utfelling av tungmetaller mv er ikke en hovedaktivitet, men kan bli vurdert i prosjektet. For vegetasjon vil prosjektet se på virkemidler og tålegrenser for å unngå uakseptable skader. Generelle skader av salt (natriumklorid) på bilparken, vegkonstruksjoner og vegutstyr tas ikke inn i dette prosjektet. Før det anbefales bruk av andre kjemikalier skal en søke å avdekke uheldige egenskaper som kan dokumenteres ved litteraturundersøkelser eller enkle laboratorieforsøk/målinger. Bruk av kjemikalier til støvdemping inngår ikke i prosjektet, men spesielle egenskaper kan undersøkes for kjemikalier som også kan nyttes i vinterdriften. Prosjektet tar ikke sikte på å utvikle nye metoder for å vurdere konsekvenser for framkommelighet og trafikksikkerhet, men risikoforhold som utilsiktet gjenfrysing og små risikomarginer ved angitte saltmengder skal ivaretas 3.3 PROSJEKTNEDBRYTINGSSTRUKTUR (PNS) Hver arbeidspakke har en leder som har et selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføringen av aktiviteter for å nå de faglige mål for hver arbeidspakke. Selv om det innen hver arbeidspakke ligger selvstendige oppgaver, vil det være noen grensesnitt mot andre arbeidspakker/delprosjekt hvor det vil være behov for god koordinering. Teknologiavdelingen Side 5 av 14

6 Prosjektgruppen skal ivareta helhetsvurderingene innen prosjektet og det er ønskelig at deltakerne får et godt innsyn i de ulike problemstillingene innen hver arbeidspakke. Dette kapitlet beskriver hensikter og oppgaver for hver enkelt arbeidspakke. Arbeidspakke vil bli delt opp i ulike delprosjekter med definerte mål og rammer. Arbeidspakke 0 (Ap0): Prosjektadministrasjon Hensikt: Denne enheten skal ivareta sekretærfunksjonen og gi støtte til arbeidspakkene innen ulike fellesoppgaver. Dette er ingen selvstendig arbeidspakke, men en felles funksjon for administrasjon av prosjektet. Oppgaver: Utføre felles administrative oppgaver for prosjektet innen: o Prosjektplanlegging o Oppfølging av økonomi og resultater o Rapportering til styringsgruppe o Yte bistand til arbeidspakkene ved utlysing og kontraktbehandling for kjøp av varer og konsulenttjenester, gjennomføring av litteraturstudier mv. o Utarbeiding av infostrategi og gjennomføring av infoaktiviteter o Arrangering av felles møter, konferanser og seminarer o Følge opp kvalitetsplanen for prosjektgjennomføringen Arbeidspakke 1 (Ap1): Metoder for redusert saltbruk Hensikt: Ap1 skal utarbeide forslag til metoder som gir en optimalisering/reduksjon av saltforbruket og alternative metoder for bruk på strekninger med spesielle miljøkrav. Gjennom prosjektet er det ønskelig å bedre grunnkunnskapen om hvordan føreforhold på vegen blir påvirket ved bruk av ulike kjemikalier og fysiske metoder. Oppgaver: Gjennomføre delprosjekter i Ap 1 (beskrivelse av delprosjektene ligger under Vedlegg) Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekt av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær og mekanisk fjerning av snø Ap1-4 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-5 Alternative kjemikalier Ap1-6 Mekanisk fjerning av snø og is Arbeidspakke 2 (Ap2): Miljøkonsekvenser av salt og alternative metoder Hensikt: Ap2 skal utrede hvilke miljøskader dagens saltpraksis påfører naturverdier og det skal søkes å framskaffe et klassifiseringssystem for miljøsoner langs vegnettet ut fra ulike tålegrenser eller lovpålagte krav for miljøpåvirkninger. Videre skal det foreslås tiltak for å begrense og ha kontroll på utviklingen av skadevirkninger. Oppgaver: Gjennomføre delprosjekter i Ap 2 (beskrivelse av delprosjektene ligger under Vedlegg) Ap2-0 Mål og administrasjon Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Teknologiavdelingen Side 6 av 14

7 Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Arbeidspakke 3 (Ap3): Styring/policy Hensikt: Ap3 skal foreslå implementering av resultater fra prosjektet inn i styringsdokumenter for å sikre at det gjennomføres en akseptabel saltpraksis i vinterdriften. I sårbare områder skal det foreslås tiltak som sikrer at lovpålagte tålegrenser ikke blir overskredet på kort eller lengre sikt. Oppgaver: Ap3 skal gi innspill til implementering av anbefalte metoder/strategier i styringsdokumenter og påse at forslagene er implementerbare i kvalitetsstyringssystem og miljøstyringssystem. Det skal også ses på hvilke forutsetninger som må oppfylles for at en ønsket saltpraksis kan bli gjennomført og hvilke rammebetingelser som påvirker dagens praksis. 3.4 SAMORDNING Samordning mot andre prosjekter og linjeoppgaver Prosjektet må samordnes med andre tilgrensende prosjekter og aktiviteter. Det er viktig at prosjektet har kjennskap til andre teknisk faglige prosjekter for å utnytte eksisterende kunnskaper fra disse. Aktuelle prosjekter/aktiviteter er: Klima og transport (bl.a. samarbeid om datainnsamling) Kompetanseutvikling Revisjon av Hb111 og andre håndbøker Revisjon av kontraktsmalen for funksjonskontrakter Ulike FOU-prosjekter (vinterdrift, friksjon, mv.) Internasjonale utvalg og prosjekter innen fagfeltet Miljømyndigheter Vannkontaktgruppa i SVV og oppfølging av vannforvaltningsforskriften PhD i SVV - økologiske virkninger av vegavrenning ved UMB Andre fagmiljø innen miljø og vegdrift 3.5 GRUNNLAGSDOKUMENTER Prosjektet skal forholde seg til gjeldende styringsdokumenter og nyttegjøre seg eksisterende kunnskap som: Relevante rapporter utarbeidet av Statens vegvesen Nasjonal transportplan (NTP) HB111, Standard for drift og vedlikehold av veger Det skal søkes å bruke kjent kunnskap gjennom litteratursøk og kontakter med internasjonale prosjekter som: saltsmart Canada, MIDAS, Michigan, Canadian Environmental Protection Act, 1999: Priority Substances List Assessment, etc Teknologiavdelingen Side 7 av 14

8 4. ORGANISERING 4.1 PLASSERING I ORGANISASJONEN Statens vegvesens etatsprosjekt Salt SMART ledes av Vegteknologiseksjonen på Teknologiavdelingen, med bidrag fra Miljøseksjonen på Utbyggingsavdelingen, Veg- og ferjeforvaltningsseksjonen på Veg og trafikkavdelingen og Geoteknikk og skred på Teknologiavdelingen. Ansvaret for prosjektet ligger i linjeorganisasjonen. Det skal gjennomføres en detaljert organisering, planlegging og fremdrift av prosjektet innenfor de oppsatte budsjettrammer. Prosjektet skal gå over 4 år fra 2007 t.o.m vintersesongen 2010/2011. Sluttrapportering innen PROSJEKTORGANISERING SALT SMART Teknologidirektør Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleder Referansegruppe Ap0 Sekretær Ap1 Salt Metoder for redusert saltbruk Ap2 Miljø Miljøkonsekvenser av salt og alternative kjemikalier Ap3 Styring/policy Innspill til policy og styringsdokumenter Teknologiavdelingen Side 8 av 14

9 Prosjekteier er Teknologiavdelingen v/ Tore Hoven Oppdragsansvarlig Seksjon for Vegteknologi ved Teknologi-Trondheim (Tek-T). Prosjektleder Prosjektleder er Åge Sivertsen. Styringsgruppe For styring av prosjektet er det opprettet en styringsgruppe som ledes av prosjekteier. Styringsgruppa vil ha minst et møte pr år. Styringsgruppa består av: Tore Hoven Teknologidirektør Odd Barstad Seksjon for Veg- og ferjeforvaltning, Veg- og trafikkavdelingen Sidsel Kålås Leder for miljøseksjonen, Utbyggingsavdelingen Bjørn Skoglund Trafikksjef, Region øst Styringsgruppa skal: ha overordna styring av prosjektarbeidet gjennom styringsgruppemøter påse at prosjektets arbeid er i tråd med vegvesenets policy, strategi og overordnede planer ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis i prosjektarbeidet forankre beslutninger som fattes medvirke til godt samarbeid med sine avdelinger/enheter medvirke til at medlemmer i arbeidspakkene får anledning til å prioritere prosjektarbeidet Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av prosjektleder, lederne for arbeidspakkene samt enkelte andre ressurspersoner. For bistand til gjennomføring og rapportering engasjeres konsulent. Prosjektgruppa vil ha følgende deltakere: Åge Sivertsen Ledere arbeidspakker og evt. andre nøkkelpersoner i arbeidspakkene Sekretær Prosjektgruppa skal bistå prosjektleder med gjennomføring og koordinering av prosjektet. Prosjektgruppa skal i tillegg ha en kontaktperson i hver region, som kan bistå med nødvendig kontaktnett ut til regionene/distriktene. Regionkontaktene deltar i referansegruppa. Arbeidsgrupper Arbeidspakkeleder har ansvaret for å opprette og følge opp delprosjektene under hver arbeidspakke i samarbeid med prosjektleder. For at et delprosjekt skal finansieres eller delfinansieres gjennom Salt SMART skal prosjektet ha klare resultatmål som bygger opp under hovedmålet med prosjektet. Rammer for tids- og Teknologiavdelingen Side 9 av 14

10 ressursbruk skal være avklart før oppstart. Det forutsettes at de prosedyrer som er gitt i kvalitetsplanen følges. Referansegruppe Referansegruppa skal bestå av representanter med gode allsidig kunnskaper innen hele eller deler av fagfeltet; Kontaktpersoner fra regionene med ulik faglig bakgrunn fra miljøsiden og vinterdriften. 2-3 fra ulike fagområder i Vdt Eventuelt andre Referansegruppen skal gi råd og innspill til planleggingen og gjennomføringen av prosjektet Regionkontaktene vil være kontaktpersoner for prosjektgruppa ut mot regionene. Formelle avklaringer tas mot linjeorganisasjonen i Statens vegvesen. 4.3 PROSJEKTETS FORHOLD TIL ANDRE INTERESSENTER Prosjektet vil gjennom egne seminarer informere om arbeidet og hente inn synspunkter fra brukergrupper, bransjehold og andre interessenter. Noen aktuelle interessenter som vil bli invitert til å delta: DN SFT Vannregionsmyndighetene JOVA EBA MEF NLF NTNU UMB Aktuelle ingeniørhøgskoler (Narvik) Veiforum for byer og tettsteder Avinor Luftfartstilsynet Teknologiavdelingen Side 10 av 14

11 5. TIDSPLAN Teknologiavdelingen Side 11 av 14

12 Tidsplaner for prosjektet og for hvert delprosjekt revideres hvert år. Prosjektet tar sikte på å kunne utføre feltforsøk også i vintersesongen 2010/2011 (totalt 4 sesonger) med sluttrapportering innen 1. juli RESSURSER 6.1 GJENNOMFØRING AV DELPROSJEKTENE Flere delprosjekter må gjennomføres i samarbeid med regionene. Kostnadsdelingen må avtales for hvert delprosjekt. Det forutsettes at regionene normalt dekker egne kostnader til lønn, reiser og utstyr (friksjonsmålere, klimastasjoner mv.) og merkostnader for entreprenørene. Salt SMART dekke normalt kostnader til spesiell instrumentering, sensorer, datalogging, prosjektstyring, gjennomføring av feltforsøk, analysearbeid, rapportering, konsulentkostnader mv. Bruk av egne ansatte med relevant kompetanse er en avgjørende suksessfaktor for at resultatmålene kan nås. Det tas sikte på å inngå avtaler om tidsbruk i prosjektet for alle nøkkelpersoner i prosjektet. 6.2 BEMANNING OG KOMPETANSE Det vil bli en utstrakt bruk av interne ressurser fra Vegdirektoratet og fagpersoner fra regionene i prosjektet. Videre vil eksterne forskningsmiljø, konsulenter, entreprenører, utstyrsleverandører mv. bli engasjert i prosjektet. 6.3 BUDSJETT Foreløpig budsjett fordelt på år: År Totalt Budsjett 0,8 mill 3,2 mill 6 mill 6 mill 2 mill 18 mill Intern ressursbruk skal følges opp. Kostnader og ressursbruk som regionene dekker vil i liten grad bli fulgt opp av prosjektet. Teknologiavdelingen Side 12 av 14

13 6.4 FINANSIERING Midlene tildeles fra de årlige FOU-budsjett i Vegdirektoratet. Bevilgning: KOMMUNIKASJON Det skal utarbeides en egen kommunikasjonsplan for prosjektet i samarbeid med Info. Hvorfor informere: Synliggjøre at Statens vegvesen tar sektoransvar Synliggjøre prosjektet i forhold til fagmiljøene internt i vegvesenet, miljømyndigheter og brukerorganisasjoner. Ansvaret for info ligger til AP0 Prosjektadministrasjon. Ekstern info om prosjektet ligger på: 8. ANSKAFFELSER Innkjøp av konsulenttjenester gjennomføres i følge forskrift for offentlige anskaffelser og Statens vegvesens instrukser for praktisering av forskriften. 9. KVALITET Styring og gjennomføring av prosjektet følger Statens vegvesen kvalitetssystem. Prosjektet tar sikt på å framlegge resultater som er godt dokumentert og som er vitenskapelig holdbar. For ikke å bruke unødvendige ressurser skal en gå trinnvis fram med de minst ressurskrevende metoder først. Framdriften i delprosjekter må vurderes under veis og eventuelt korrigeres/avsluttes dersom ønskede resultat ikke oppnås. Det tas sikte på å utarbeide egne prose dyrer som de ulike delprosjekt skal arbeide etter. For utprøving av ulike kjemikalier og metoder i vinterdriften er det laget egen prosedyre for å sikre at alle problemstillinger blir grundig undersøkt og at konklusjoner er godt dokumentert. Teknologiavdelingen Side 13 av 14

14 I korthet består prosedyren for utprøving av nye kjemikalier/tilsettingsstoffer/befuktning/ metoder av fem trinn: 1. Utarbeide hypotese/problemstilling 2. Litteraturundersøkelse I. Miljøvurdering II. Driftsegenskaper 3. Laboratorieundersøkelser I. Miljø II. Driftsegenskaper 4. Feltforsøk I. Driftsegenskaper II. Miljøovervåkning 5. Driftsutprøving I. Driftsegenskaper II. Miljøovervåkning Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetsarbeidet i prosjektet skal synliggjøres gjennom rapportering til styringsgruppen og prosjekteier hvert halvår. I denne rapporteringen inngår: Fremdrift Økonomi Videre planer Den ansvarlige for hver enkelt arbeidspakke rapporterer kvartalsvis til prosjektleder på framdrift og økonomi. Avvik fra planlagt forbruk og fremdrift skal bemerkes. Prosjektleder har ansvar for å iverksette tiltak dersom følgende situasjoner oppstår. Mindre økonomiske justeringer mellom arbeidspakkene kan utføres av prosjektleder når det ligger innenfor totalbudsjettet. Rapporteres på neste styringsgruppemøte. Økonomiske avvik som får betydning for totalbudsjettet tas opp med styringsgruppen. Endring av målformuleringer eller endringer som får vesentlige konsekvenser for framdriftsplanen skal behandles i styringsgruppen. Prosjektplanen skal revideres kontinuerlig dersom endringer i forutsetningene for prosjektet oppstår. HMS-arbeidet i prosjektet følger håndbok 214. Teknologiavdelingen Side 14 av 14