Etatsprogrammet Salt SMART

Transkript

1 Etatsprogrammet Salt SMART Saltkonferansen Trondheim oktober Åge Sivertsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

2 Samfunnets forventninger til Statens vegvesen Politiske forventninger: Regjeringens miljøpolitikk bygger på at alle sektorer skal ta selvstendig miljøansvar. Dette inkluderer å gjøre tiltak på eget initiativ. Nasjonal transportplan slår fast at vi skal innføre et system for saltbruk der hensyn til trafikksikkerhet og miljø ivaretas. Juridiske forventninger: Nytt lovverk gir nye utfordringer Vannforvaltningsforskriften (2007) Mål: tilbakeføre vannforekomster til så nær naturtilstand som praktisk og økonomisk mulig

3 Statens vegvesens forventninger til Salt SMART. Målet for etatsprogrammet Salt SMART er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig saltpraksis.

4 Salt SMART Fokusområder: Strategi og styring Miljøvirkninger Alternativer Reduksjon Tiltak

5 Miljøutfordringen Bruk av små mengder salt vil vanligvis være uproblematisk, men i områder hvor naturen er sårbar, kan det oppstå miljøskader dersom vi bruker mye salt.

6 Valgt arbeidsmetode i Salt SMART Vi deler inn vegnettet i 3 typer miljøsoner og beskriver forslag til saltpraksis eller andre aktuelle tiltak for de ulike soner Miljøsoner: Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Rød sone: Dagens saltforbruk medfører stor risiko for skader på naturverdier

7 I Salt SMART arbeider vi med : Hva tåler naturen? Grunnkunnskaper om kjemikaliers påvirkning på snø og is Tiltak for å optimalisere og redusere saltforbruket Metoder Alternative kjemikalier og tilsettingsstoffer til salt Forslag til implementering i styringsdokumenter

8 Noen forutsetninger for bruk av salt i vinterdriften Bruk av salt må ses i sammenheng med den øvrige vinterdriften av vegnettet og en god vinterdrift må etterstrebes både med og uten bruk av salt. Salt er i utgangspunktet kun et hjelpemiddel for raskt å oppnå eller å opprettholde bar veg Virkningen av saltet kommer i ettertid av tiltaket, så en må ha god oversikt over forventet værutvikling og tilstand på vegen for å kunne gjøre et riktig valg

9 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (1) Minst mulig snø, is og vann på vegbanen før salting En klar sammenheng mellom god mekanisk fjerning av snø og is, et lavt saltforbruk og gode kjøreforhold

10 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (2) Minst mulig tap av salt fra vegbanen før det er gått i oppløsning Spredemetoder Vegbaneforhold Trafikkmengde, hastighet Rettidighet

11 Tilnærmingen i Salt SMART for å oppnå et lavt saltforbruk (3) Unngå salting i snøvær ved lave temperaturer Fare for uttynning og gjenising Valg av strategi ut fra klimaforhold Styrt overgang til vinterveg - avslutte salting før snøfall som strekker seg inn i en kaldere periode

12 -15,2 o C -16,1 o C -15,6 o C Bar veg Vinterveg

13 Sluttleveringer i Salt SMART Veileder Salting med miljøhensyn Revisjon av Kunnskapsoversikten Innspill til kontraktsutformingen Forslag til instrukser, revidert salttabell mv. Forslag til incentiver i driftskontraktene Innspill til opplæringsmateriell mv.

14 Salt SMART Arbeidspakke Miljø Saltkonferansen Trondheim oktober Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Miljøseksjonen

15 Salt SMART og miljøet Salt SMART: Hensikt: opprettholde sikkerhet og fremkommelighet uten uakseptable miljøskader Miljøgruppas hovedoppgaver: Hvor mye salt tåler naturen? Hvor bør vi salte mindre? Deltagere: interne fagfolk i VD og regioner, og Bioforsk, NIVA, UMB

16 tonn salt på Ullevål stadion Spilleflate 7100 m2, høyde til tak 23 meter Hvordan reagerer naturen på dette?

17 Bar-veg strekninger: 8892 km Oslo Gorakhpur (India): 8986 km

18 Store mengder lang strekning Utfordring: Hvor mye salt tåler alle sjøer/grunnvann/vegetasjon To mulige innfallsvinkler: Måle påvirkning og/eller skade Beregne påvirkning og/eller skade Ja takk, begge deler: måle på noen hot-spots - beregne for resten Beregningene kalibreres mot målingene

19 Beskriver miljøtilstanden på kart Oversiktlig og komplekst samtidig Beslutningsstøtte til driftskontraktene

20 Hvilken kunnskap ligger i kartene? Hva visste vi da Salt SMART startet? Salt: Innsjøer med stabilt bunnvann (NIVA/UIO) Virkninger på algesamfunn (UiO/NIVA) Virkninger i grunnvann (bl.a SVV, SWECO, UMB) Virkninger på vegetasjon (bl.a SVV, UMB) Antiklumpemiddel: Ikke miljøproblem ved de mengder/lagringsmåte vi bruker Alternative avisingskjemikalier: Både gode og mindre gode miljøegenskaper (bl.a OSL)

21 Kunnskapen bak kartene Trinn 1: litteraturundersøkelse Avisingskjemikalier: kloridbaserte og organiske Natriumklorid (NaCl) Kaliumklorid (KCl) Magnesiumklorid (MgCl 2 ) Problem: Cl - Natriumacetat (NaCH 3 COO) Kaliumacetat (KCH 3 COO) Kalsiummagnesiumacetat(CaMg(CH 3 COO) 4 Kaliumformiat (KCOOH) Natriumformiat (NaCOOH) Propylenglykol (CH 3 CHOCH 2 OH) Urea ((H 2 N) 2 CO) Fordel: CO 2 + H 2 O Problem: O 2 -forbruk Vår konklusjon: hovedfokus: salt Miljøutfordringer: innsjøer og grunnvann, vegetasjon (jord og fauna)

22 Salt i innsjøer

23 Gul eller rød veg langs sjøen 1. Nærmere undersøkelser nødvendig eller 2. Moderat risiko for sjiktning eller 3. Moderat risiko for skader på algesamfunn 1. Stor risiko for sjiktning eller 2. Stor risiko for skader på algesamfunn Tilgjengelig kunnskap: Innsjøundersøkelser 2006/2010 Algeundersøkelse 2006 Algeundersøkelse 2010 (NIVA/UIO) Innsjømodellering 2009 Fiskeundersøkelser (2009 og rognforsøk 2011)

24 Pågående undersøkelse Store fisk er tøffe Hva med fisk i første livsfase? Hvor mye salt tåles uten negative virkninger på: Befruktning Rognfase Plommesekksfase Ferdig sommer 2011

25 Hvordan vet vi hvor mye salt det er i de sjøene vi ikke måler? 25 x 25 meter ruter (NVE) Vannmengde (nedbør/avrenning) Topografi (retningen vannet renner) + Saltmengde = Oversikt over: hvor mye salt i vannet hvor kommer størst saltmengde inn

26 Store grunnvannsforekomster

27 Store grunnvannsforekomster

28 Store grunnvannsforekomster Foreløpig: Ingen røde strekninger pga for lite kunnskap Gul = barveg nærmere enn 200 m. Grunnvann lite kartlagt (DN/Klif/NGU/NVE jobber med dette) Hovedproblemstillinger: Grunnvann i vannforskriften Store vannverk må beskyttes

29 Drikkevann Offentlige vannkilder, større enn 50 PE Store kilder = store konsekvenser Ikke inndelt i gul og rød kun markering av hvor de er. Individuell vurdering! Mulig privat brønn: Stor usikkerhet om plassering, brønnkvalitet og lokale forhold Gul strekning er et varsko om mulighet for privat brønn, ikke noe mer enn det. Individuell vurdering!

30 Vegetasjon Forskjellig alvorlighetsgrad på skader: 1. Generelle saltskader på ordinær vegetasjon 2. Skader på verdifull vegetasjon: Alleèr Rødlistearter Blomstereng/vegkant-arter Naturvernområder Kun verdifull vegetasjon i kartet

31 Hva tåler vegetasjonen? Har undersøkt: Blomsterenger ingen klar endring etter salting, mulig bestandsnedgang for noen arter Spiring spiring reduseres for alle testede midler (både kloridbaserte og organiske) Vanning: forbedring påvist (i lab) Spyling: ingen forbedring påvist (i felt) Omfang av saltskader (tidligere foredrag i dag) Klarer ikke å lage tålegrenser for vegetasjon, for store individuelle forskjeller mellom bestander og områder

32 Tiltak Reduksjon av saltbruk er ofte beste tiltak for naturen! Unntaksvis: Fysiske tiltak kan være effektivt for begrensede områder for eksempel store drikkevannskilder Oppsamling, bortleding og fortynning Tildekking (trær) Har laget tiltakskatalog til opplæring og inspirasjon

33 To spm fra tidligere 1. Hva tåler naturen? 2. Hvor bør vi salte mindre? Oppsummering miljø Hva tåler naturen? Jobber med fisk, alger, innsjøsjiktning, grunnvann Vegetasjon: ikke tålegrenser, men verdivurdering Hvor bør vi salte mindre? Kart basert på naturens sårbarhet (tålegrenser) og modellberegninger av salttilførsel

34 Publikasjonsliste miljø (foreløpig) 1. Miljøkonsekvenser ved salting av veger en litteraturgjennomgang 2. Endringer i vegkantvegetasjon 3. Effekter av avisingskjemikalier på vegetasjon 4. Tiltakskatalog Tekniske løsninger for håndtering av avrenningsvann med vegsalt 5. Estimering av gjennomsnittlig saltfluks fra veg til vannforekomst 6. Saltsprutskader på vegetasjon 7. Vinterspyling av nyplantede trær for å redusere omfanget av sprutskader fra avisingskjemikaliet natriumklorid NaCl 8. Tålegrenser for planktonalger i innsjøer Statistiske analyser og laboratorietester av planktonalger og salt MART/Rapporter/Rapporter+og+arbeidsnotater

35 Salt SMART Optimalisering, reduksjon og alternativer Saltkonferansen Trondheim oktober Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

36 Optimalisering, reduksjon og alternativer Generell optimalisering/reduksjon av saltforbruk (grønn sone) Forslag til tiltak som gir vesentlig reduksjon av saltforbruket (gul sone eller rød sone) Forslag til alternative metoder til salt (rød sone) Vi må fylle verktøykassa for å håndtere disse sonene

37 Generell reduksjon i saltforbruket (1) En forutsetning er et godt driftsopplegg Høy frekvens og god kvalitet på brøytetiltak Kort aksjonstid tiltak tett inntil værtilfelle Små spredemengder mulighet for rask gjentakelse av tiltak Dette krever et godt driftsopplegg Ingen motsetning mellom å kunne få en generell reduksjon i saltforbruket og gode kjøreforhold -tvert imot

38 Generell reduksjon i saltforbruket (2) Viktigheten av mekanisk fjerning Fjerne mest mulig snø og slaps før salting Hyppig og god brøyting under snøvær God rydding etter endt snøvær Gir potensial for lavere spredemengder Gir lavere tap av salt Redusert saltforbruk

39 Generell reduksjon i saltforbruket (3) Tilsetningsstoffer til salt Hevdes å øke effekten til salt Andre salter eller ABP (Agricultural ByProduct) ABP Litteraturstudie ViaNova Forholdsvis få referanser Ingen vitenskapelig forsøk som underbygger påstander Feltforsøk sesongen 07/08 Ingen effekt mht. uttestet stoff og valgte metode Kan være andre effekter?

40 Generell reduksjon i saltforbruket (4) Spredemetode - saltløsning Saltløsning gir minst tap av salt til omgivelsene Lengre varighet på tørr/fuktig veg Preventive tiltak bør utføres med saltløsning Bruk av saltløsning krever et tilpassa driftsopplegg Har etter hvert erfaring med saltløsning og snøvær

41 Alternative metoder (1) Finnes det alternative kjemikalier? Litteraturstudie ViaNova Alternative kjemikalier Tilsettingsstoffer til salt Effekt på kjøreforhold Konklusjoner: Noen kloridsalter kan ha samme eller bedre effekt enn salt Organiske salter har gjennomgående dårligere effekt enn salt Per i dag ingen klare alternative kjemikalier til salt

42 Alternative metoder (2) Vinterveg med rent mekanisk vinterdrift I områder som er svært sårbare mht. miljø Brøyting, høvling og bruk av fastsand Vanskelig ved høy trafikk og enkelte værtyper Krever svært godt driftsopplegg kostnad Tiltak for trafikkregulering?

43 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (1) Mekanisk fjerning Flyplass-strategi Utstyr som gir svært god fjerning av snø og slaps Kombinert med saltløsning Test av ulike utstyr vinteren 08/09 Driftsforsøk vinteren 09/10

44 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (2) Bruk av slapsegrind ved Elverum

45 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (3) Bruk av sweeper i Ålesund

46 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (4) Erfaringer fra Ålesund vinteren Potensial for betydelig reduksjon av saltforbruket Bruk av saltløsning under snøfall kombinert med god mekanisk fjerning har gått bra Har unngått oppbygging av snøsåle under snøvær Klarer å holde kravene i Hb 111 God tilbakemelding fra trafikantene om svært gode kjøreforhold sammenlignet med de andre barvegstrekningene i området Lite klager på uønskede trafikkforstyrrelser under gjennomføring av tiltak

47 Rapporter Rapportene fra prosjektet finnes på: