Temarapport Tarvatnet

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Mars 2016 E39 Livold - Fardal Temarapport Tarvatnet Detaljregulering Foto: Statens vegvesen

2

3 2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Livold Fardal detaljregulering Temarapport Tarvatnet Dato: Utgave: Offentlig ettersyn Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson SVV: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: Statens Vegvesen Region Sør Kristian de Lange COWI AS Tor Egil Larsen Nina Værøy, Halvor Saunes Svein Ole Åstebøl Sigrid Hauglann Grimeli / Tor Egil Larsen

4 3 Innhold Innhold 3 1 Bakgrunn 4 2 Innledning Generelt om vegforurensning i innsjøer Bakgrunnsinformasjon om Tarvatnet 6 3 Material og metode Vannprøvetakning og profilering av vannsøylen Sediment 9 4 Resultat og diskusjon Vann- og sediment 10 5 Vurdering av fremtidig saltpåvirkning 14 6 Konklusjon 16 7 Kilder 17

5 4 1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Sør gikk i 2013 i gang med kommunedelplan for E39 Døle bru Livold. Planen med tilhørende konsekvensutredning ble vedtatt i Mandal kommune og Lindesnes kommune våren Planområdet for kommunedelplanen strekker seg til Fardal, vest for tettstedet Livold. Høsten 2015 ble det varslet oppstart for detaljregulering for strekningen Livold Fardal, som er det vestligste delområdet innenfor kommunedelplanen. Planarbeidet har som mål å få godkjent detaljregulering for bru over Tarvatnet, og en sammenkobling mellom bru og dagens E39 ved Livold. Dette vil gi en mer trafikksikker og effektiv trafikkløsning enn dagens E39 forbi Tarvatnet. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2040 (4-felts vei) er forventet å ligge på Dagens vei vil ha en ÅDT på 500 når ny vei er åpnet.

6 5 2 Innledning Temarapporten tar for seg dagens forurensningssituasjon i Tarvatnet og hvordan avrenning fra veg påvirker vannforekomsten, spesielt vegsalting. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en kartlegging av 70 vegnære innsjøer i Norge i regi av Statens vegvesen Vegdirektoratet høsten Kartleggingen omfattet fysisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. I foreliggende rapport er resultatene fra undersøkelsen av vann og sediment i Tarvatnet presentert. Temarapporten tar også for seg konsekvensene av utvidet saltbruk som følge at utbygging av ny 4-felts E39 på strekningen som drenerer til Tarvatnet. 2.1 Generelt om vegforurensning i innsjøer Avrenning fra vei kan være en forurensningskilde til vannforekomster som ligger nær veg. Forurensningen består i hovedsak av vegsalt (NaCl, Ca-salter), men også metaller (Cu, Zn, Ni, Pb) og PAH- forbindelser (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Mengden forurensninger som tilføres vannforekomster fra vei er avhengig av lengde vei i nedbørfeltet, trafikkmengde, type veidekke, forbruk av veisalt og veiens nærhet til vannforekomsten. Tungmetaller og PAH i vegavrenning er i stor grad knyttet til partikler. Disse forbindelsene vil derfor for en del holdes tilbake i grøfter og vegkanter. Rensedammer (sedimentasjonsdammer) har også stor evne til å holde tilbake denne type forurensninger. Utslipp av disse stoffene til tjern og innsjøer vil sedimentere på bunnen (Bækken & Færøvig 2004). En mindre andel vil imidlertid kunne holde seg løst i selve vannfasen. Dette avhenger av typen metall og den øvrige vannkjemien. Høye konsentrasjoner av saltholdig smeltevann i grøfter øker mobiliteten til tungmetallene, og gjør at de lettere transporteres til resipientene. Salt benyttes i store mengder på veiene vinterstid, det løses lett i vann og følger vannstrømmene. Konsentrasjonen av salt i vegnære innsjøer vil normalt øke med økende saltforbruk, men graden av påvirkning er imidlertid avhengig av mengden årlig saltforbruk, innsjøens størrelse og den totale årlige tilrenningen til innsjøen (nedbørfeltets størrelse). Et problem ved avrenning av veisalt til innsjøer er at det saltholdige vannet har høyere tetthet og kan legge seg i bunnen av sjøene. Dette kan føre til en kjemisk (saltindusert) sjiktning av vannmassene. Normalt sirkulerer innsjøer to ganger i året, om våren og om høsten (innsjøer som islegges om vinteren). Dette skjer fordi tetthetsforskjellene mellom vannet i dypet og i overflaten på disse tidspunktene er liten, på grunn av samme temperaturer i topp- og bunnvann. Samtidig forsvinner det vindbeskyttende islaget om våren. Det er i hovedsak turbulens (vindeksponering) som setter i gang sirkulasjonen. Hvis det oppstår et tyngre vannlag på bunnen som følge av salttilførsel, kan sirkulasjonen av innsjøen gå tregere og sirkulasjonen kan helt eller delvis opphøre. Dette kan medføre et nytt kjemisk og biologisk regime med oksygenfattig bunnvann som medfører ulevelige forhold for dyr og planter. Innsjøer som ikke sirkulerer i løpet av året kalles meromiktiske. Det finnes innsjøer med naturlig meromiksis, men de er uvanlige i Norge. Biogen meromiksis er en tilstand som skyldes produksjon av biologisk materiale og utfelling av kalk i innsjøen. Andre årsaker kan være høye konsentrasjoner av jernsalter i bunnvannet eller tilførsel av salt f.eks. fra veiavrenning. Eutrofe forhold og humuspåvirkninger kan også medvirke til sjiktninger. Innsjøer som er mest utsatt for skader fra vegsalt, er innsjøer med lav avrenning (lite nedbørfelt) og innsjøer med lang oppholdstid i

7 6 vannmassene. Innsjøer har en naturlig variasjon i vannkvalitet basert på tilførsel av næringssalter, humusinnhold, innslag av grunnvann etc. Innsjøer lokalisert nær kysten og innsjøer med marine sedimenter, vil ofte ha en vannkvalitet med markante innslag av sjøsalter (natrium, klorid mm). Hvor god den naturgitte sirkulasjonen er i en innsjø, avhenger av innsjøens geografiske beliggenhet (temperatur, nedbørsmønster, innsjøens vannkvalitet etc.), vindpåvirkning (areal, form, islegging og vinddekningsgrad, etc.), dybdeforhold og innsjøvannets oppholdstid og gjennomstrømning (hydrologisk regime etc.). 2.2 Bakgrunnsinformasjon om Tarvatnet Tarvatnet er en langstrakt innsjø, med relativt stort volum, lengderetning nordøst/sørvest. Saltet vei er E39, hvorav ca. 4,8 km ligger innenfor nedbørfeltet. Tarvatnet er også drikkevannskilde og derfor en viktig naturressurs. Figur 1 viser hhv kart over Tarvatnet med prøvepunktet og Tarvatnet med nedbørfeltet. Prøvepunktet er lokalisert mot sørvest-enden av Tarvatnet og er markert i figuren. Figur 2 viser dybdekart over Tarvatnet. Tabell 1 gir generell informasjon om Tarvatnet, som region, kommune, koordinater for prøvetakingspunkt, dybde for prøvetakingspunkt, innsjøareal, areal nedbørfelt, innsjøvolum, høyde over havet og nærhet til sjø. Figur 1. Tarvatnet med prøvepunktet markert blått med pluss-tegn til venstre. Til høyre Tarvatnet med nedbørfelt og E39. (Statkart.no). Tabell 1. Faktainformasjon Tarvatnet: region, koordinater for prøvetakingspunkt, dybde for prøvetakingspunkt, innsjøareal, areal nedbørfelt, innsjøvolum, høyde over havet og nærhet til sjø. NAVN INNSJØ: Tarvatnet Region/ kommune Vanntype Vassdragsnummer (NVE): Vannlokalitetskode (vannmiljø) Vannforekomstnummer (vannnett): Nærmeste vei Middels kalkfattig klar L E39 N Dypeste punkt (m): 60 Koordinater (UTM 32) ,877 Innsjødata Nærhet til sjø (km): 2 Innsjøareal (km²): Høyde over havet (hoh): 31 Areal nedbørsfelt (km²) Arsavrenning (L/s/km²): 35,3 Innsjøvolum (m³): Teoretisk oppholdtid (år): 1,64 Vest-Agder E 2,07 26,39 48,34 Sør ,687

8 7 Figur 2 Dybdekart over Tarvatnet (nve.no).

9 8 3 Material og metode For å avdekke en eventuell sjiktning i innsjøen, må profileringen i vannsøylen og vannprøver tas etter at høstsirkulasjonen er ferdig, men før vinterstagnasjon når innsjøen naturlig sjiktes. Tarvatnet ble også undersøkt med hensyn på miljøgifter i sedimentene. 3.1 Vannprøvetakning og profilering av vannsøylen Feltarbeid med prøvetakning av Tarvatnet ble gjennomført i november 2015, etter antatt høstsirkulasjon. Det ble benyttet en 14 fots aluminiumsbåt under feltarbeidet. Dypeste punkt ble funnet med ekkolodd og koordinatbestemt med GPS. Det ble samlet inn vannprøver fra topp- og bunnvann i innsjøen. Vannprøver ble samlet inn ved hjelp av en Ruthner vannhenter og analysert for klorid (Cl), natrium (Na), total-fosfor (Tot-P), totalt organisk karbon (TOC), kalsium (Ca), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), nikkel (Ni), sink (Zn), antimon (Sb), jern (Fe) og mangan (Mn). Det er tatt to sett med vannprøver, det ene settet ble filtrert i felt (analyse på løste stoffer) og det andre settet ble analysert på totalinnhold. Unntaket er prøvene for TOC og P som ikke ble filtrert og kun analysert på totalinnhold. Resultatene fra metall- og PAH i undersøkelsen sammenliknes med grenseverdier for tilstandsklasser som vist i tabell 2, (Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder, M-241/2014). Parametere som ikke er fargelagt i resultattabellen har ikke klassegrenser. Tot P er klassifisert etter klassifiseringsveileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratgruppa 2013), hvor vanntype er bestemmende for klassegrensene. Tabell 2 Klassifiseringstabell (M-241/2014). I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært omfattende Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtids eksponering Akutte toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende toksiske effekter Et utvalg parametere ble målt kontinuerlig nedover i hele vannsøylen ved hjelp av en senkbar sonde (WTW MPPF310) for å måle eventuell termoklin og kjemoklin sprangsjikt i vannmassene. Parametere fra disse målingene inkluderte dyp (m), ph, konduktivitet (ms/m), temperatur ( o C) og oksygen (mg/l). Store forskjeller i saltinnhold mellom topp og bunnvann kan vises gjennom store endringer av konduktivitet (elektrisk ledningsevne) i vannsøylen. En brå overgangen i fysiske og kjemiske forhold fra overflatevann til bunnvann kalles sprangsjikt. Normalt vil bakgrunnskonsentrasjonen for klorid i innsjøer ligge mellom 2 og 10 mg/l. Kystnært overflatevann kan ha høyere innhold ca 30 mg/l. Mengden klorid i vannforekomster er også avhengig av om den ligger over eller under marin grense.

10 9 En differanse mellom overflatevann og bunnvann på 6 mg oksygen/l og 10 mg klorid/l er definert som grenseverdi for saltgradient i innsjøer. En overskridelse av grenseverdien kan bety at innsjøer ikke lengre fullsirkulerer (NIVA 2006). En annen konsekvens av økende saltinnhold og fravær av oksygen i bunnvannet i innsjøer er blant annet at artsrikdommen av planter og dyr reduseres. Bruk av oksygengradient for å påvise saltpåvirkning, kan være problematisk da oksygensvinn nedover i vannsøylen også kan skyldes eutrofiering, nedbrytning av humus i bunnvannet og/eller lite vannvolum under sprangsjiktet. Derfor måles også TOC (totalt organisk karbon) og tot P (totalt fosfor) for å undersøke eventuelle andre årsaker enn saltpåvirkning til oksygensvinn i innsjøen. Lavt oksygeninnhold kan også ha stor påvirkning på løseligheten av fosfor og andre uorganiske stoffer. Resultatet av oksygensvinn i bunnvannet kan være utlekking av fosfor og metaller fra sedimentene, som medfører intern gjødsling (Kalff 2001). ph er et mål på mengden H + ioner og forteller om en vannforekomsts surhetsgrad. Foretrukket ph for biota er mellom 6-8,5 og artsrikdommen tenderer til å synke i begge ender av ph- skalaen (Kalff 2001). 3.2 Sediment Det ble samlet inn sedimentprøver ved hjelp av en kjerneprøvetaker. Kjerneprøven var på 60 cm lengde. Det ble deretter tatt ut prøvemateriale fra overflaten og bunnen av kjernen (topp- og bunnsediment) fra henholdsvis 0-5 cm og cm dyp. Bunnsedimentet representerer referansetilstanden i innsjøen før antropogen påvirkning. Prøvepunktet var i sør-vestre ende av innsjøen, ca 4 km fra E39. Sedimentene ble analysert for jern (Fe), mangan (Mn), kalsium (Ca), natrium (Na), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni), sink (Zn) og 16 PAH-forbindelser. Resultatene ble sammenlignet med klassegrenser i veileder Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder, M-241/2014 (Tabell 2). Analyseresultater for 6 prøver fra kartlegging av sedimenter i 2010 er tatt med i vurderingen (Asplan-Viak, 2010). Disse prøvene ble tatt nærmere E39.

11 10 4 Resultat og diskusjon Figur 3 viser dybdeprofilen for oksygen, ph, temperatur og konduktivitet i Tarvatnet. Målingen går fra vannoverflaten til en meter over bunnen. Figur 3. Profilmålinger fra topp til bunn av oksygen (mg/l), ph, temperatur ( o C) (t.v.) og konduktivitet (µs/cm) (t.h.) i vannmassene i Tarvatnet, Vest-Agder fylke. Profilen indikerer at innsjøen har fullsirkulert. Det er marginale forskjeller i temperatur selv om man ser antydning til en termoklin på ca 26 m. Oksygen reduseres noe fra ca. 30 m, men det er ikke oksygensvikt mot bunnen. Både ph og ledningsevne har stabile verdier nedover i vannmassene. Det er ikke påvist salt- eller oksygengradient i vannmassene. Konduktiviteten er lav og det er marginale forskjeller fra topp til bunn i vannmassene. I henhold til drikkevannsforskriften skal ikke konduktiviteten overstige 250 ms/m (=2500 µs/cm). Målingene er godt innenfor kravene i drikkevannsforskriften (lovdata.no). 4.1 Vann- og sediment Tabell 5 viser resultatene fra analyse av vannprøver fra topp- og bunnvann. Fargekodene i tabellen refererer til Tabell 2, klassifiseringstabellen med fargekoder for de ulike tilstandsklassene.

12 11 Tabell 3.Samlede analyseresultater fra topp- og bunnvann, hhv filtrerte og totale prøver. Parameter Enhet Topp filtrert Topp total Bunn filtrert Bunn total Cl mg/l Ca mg/l 1,9 1,7 2 1,7 Cd µg/l 0,065 0,075 0,072 0,09 Cu µg/l 4,3 3,3 3,1 2,3 Fe µg/l Mn µg/l Na mg/l 7,3 7,3 7,5 7,7 Ni µg/l 0,68 0,51 0,64 3,8 Pb µg/l 0,98 1,7 2,5 3,3 Sb µg/l 0,037 0,034 0,027 0,026 TOC mg/l 3,7 3,6 2,9 2,9 Tot P µg/l 4,1 3 3,5 3,4 Zn µg/l Tarvatnet ligger ca 2 km fra sjøen og vil derfor naturlig ha et høyere innhold av klorid som følge av sjøpåvirkning. Resultatene viser hhv 13 og 14 mg/l Cl for Tarvatnet, og det er ikke spesielt høyt. Det er generelt liten differanse mellom topp og bunn, samt mellom prøver som er filtrert i felt og de totale prøvene. TOC målingen plasserer Tarvatnet i vanntype kalkfattig klar (TOC 2-5, vanntype 6), noe som betyr at det er lite humusstoffer i innsjøen. Resultatene viser at topp- og bunnvann inneholder sink (Zn) tilsvarende tilstandsklasse 4, mens bly (Pb) er i tilstandsklasse 3 (Topp filtrert tilsvarer TKL 2). Tabell 4 viser parametere og verdier som oppgis som grenseverdier for drikkevann (lovdata.no). Resultatene fra Tarvatnet viser at alle verdier er innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Forskriften har ingen grenseverdi for sink. Tilstandsklasser er klassegrenser for ulike forurensninger og økologisk tilstand, mens grenseverdier i drikkevannsforskriften omhandler vannets egnethet som drikkevann. Tabell 4. Parametere med grenseverdier iht. drikkevannsforskriften (Lovdata.no) Drikkevann Parameter Grenseverdi Cl 200 mg/l Cd 5 µg Cu 0,1 mg/l Fe 0,2 mg/l Mn 0,05 mg/l Na 200 mg/l Ni 20 µg Pb 10 µg Sb 5 µg TOC 5 mg/l

13 12 Tabell 5 viser resultatene fra sedimentprøven, hhv topp og bunn. Fargekodene refererer til Tabell 2. Tabell 5. Metaller (mg/kg) og 16 PAH-forbindelser (µg/kg) i sedimentkjerne (topp og bunn) fra Tarvatnet. Parameter Enhet Topp Bunn Pb mg/kg TS Cd mg/kg TS 4,1 1,2 Cu mg/kg TS Cr mg/kg TS Ni mg/kg TS 24 8,3 Zn mg/kg TS Fe mg/kg TS Ca mg/kg TS Mn mg/kg TS Na mg/kg TS Naf. µg/kg TS 48 <27 Ace. µg/kg TS 67 <27 Acen. µg/kg TS <34 <27 Fluora. µg/kg TS 78 <27 Fen. µg/kg TS 750 <27 Ant. µg/kg TS 120 <27 Flu. µg/kg TS Pyr. µg/kg TS 2100 <27 Benz[a]ant. µg/kg TS 1000 <27 Krys/Trifen. µg/kg TS Benz[b]fluor. µg/kg TS Benz[k]fluor. µg/kg TS Benz[a]pyr. µg/kg TS 1600 <27 Ind[1,2,3-cd]pyr. µg/kg TS Dib[a,h]ant. µg/kg TS 1100 <27 Benz[ghi]peryl. µg/kg TS PAH 16 µg/kg TS TOC % TS Tørrstoff % 5,9 7,5 Det ble påvist høyere konsentrasjoner av målte forbindelser i topplaget sammenlignet med bunnlaget (referansesediment). Dette gjelder forbindelser PAH-16, Pb, Cd og Zn. Sedimentprøvene ble samlet inn iht. fastsatt metodikk beskrevet i den nasjonale overvåkningen av veinære innsjøer (Statens vegvesen Vegdirektoratet). Prøvepunktet er ikke optimalt siden prøvepunktet ligger langt fra E39. Prøven er samlet inn i et av innsjøens dypeste punkt, som fungerer som akkumulasjonsområde og vil inkludere alle kilder til forurensning i innsjøen. Det er ikke mulig å peke på en konkret kilde til påviste forurensninger i sedimentene. Med en avstand på 4 km til E39 er det lite trolig at forurensning i sedimentene alene stammer fra vegrelatert forurensning, men heller annen diffus forurensning i nedbørsfeltet.

14 13 Det ble samlet inn 6 sedimentprøver i 2010 (Asplan-Viak) i en avstand på m fra eksisterende E39. Disse prøvene ansees som mer relevante med tanke på å avdekke vegrelatert forurensning i sedimentene (nærmere kilden). Resultatene for sedimentprøvene fra 2010 er vist i Tabell 6. Prøvepunktene er vist i AsplanViak rapport "Sedimentundersøkelse, Tarvatnet", datert Prøvene er gitt klassifisering iht. veileder M-241/2014. Tabell 6. Metaller (mg/kg), PAH-16 (µg/kg), PCB-7 (µg/kg) og TBT (µg/kg) i sedimentprøver fra Tarvatnet. Prøvene ble samlet inn av Asplan-Viak i Resultatene er sammenlignet med tilstandsklasser i veileder M-241/2014. Parameter Prøve ID T1 T2 T3 T4 T5 T6 As (mg/kg) 1,9 0,9 2,2 3,5 4,4 4,1 Pb (mg/kg) , Cd (mg/kg) 0,25 0,17 0,24 0,11 0,54 0,5 Cu (mg/kg) 4,1 3,8 6,3 7,2 8,9 11 Cr (mg/kg) 3,2 3,2 4,2 6,6 9 8,4 Hg (mg/kg) 0,0145 0,0068 0,018 0,006 0,0629 0,0366 Ni (mg/kg) 2,6 2,9 4,1 5,7 6,4 7,4 Zn (mg/kg) PAH-16 (µg/kg) <160 <320 <320 PCB-7 (µg/kg) <3,5 <3,5 <3,5 <3,5 <7 <7 TBT (µg/kg) <1 <1 <1 <1 <1 <1 Sedimentprøvene samlet inn av Asplan-Viak i 2010 viser liten grad av forurensning i sedimentene i Tarvatnet nær E39. Det ble påvist noe forhøyede konsentrasjoner av Pb, tilsvarende TKL 3, mens øvrige målte forbindelser er i TKL 2 eller lavere.

15 14 5 Vurdering av fremtidig saltpåvirkning Dagens E39 (2-felt) erstattes med en ny 4-felts vei i Tarvatnets nedbørfelt. Dagens E39 (2-felts vei) har en lengde på 4,8 km i nedbørfeltet og et midlere årlig saltforbruk (natriumklorid) på 10,4 tonn/km (derav 8 tonn klorid pr km) (ref. Statens vegvesen Region sør). Fremtidig ny E39 (4-felts vei) vil ha en lengde på 4,3 km i nedbørfeltet og et midlere årlig saltforbruk på 20,8 tonn/km (derav 16 tonn klorid pr km). Dagens 2-felts vei opprettholdes, men bare 300 m av veien vil bli saltet når ny E39 tas i bruk. Basert på data om årlig tilrenning fra nedbørfeltet og teoretisk oppholdstid, kan det gjøres en forenklet teoretisk beregning av forventet fremtidig kloridkonsentrasjon i Tarvatnet ved en gitt saltbelastning. Det er beregnet tilførsel av klorid, da klorid er indikator for sjiktning av vannmassene og som i neste omgang kan bidra til redusert innhold av oksygen i bunnvannet. Beregningene baserer seg på en antagelse om full innblanding av årlig tilført salt i hele innsjøens volum, og at konsentrasjonen ikke kan være høyere enn tilført årlig saltmengde fordelt på årlig vanntilsig fra nedbørfeltet. Vannmassene i Tarvatnet har en gjennomsnittlig teoretisk oppholdstid på 1,65 år. Med utgangspunkt i konsentrasjonen fra 2015 på 13,5 mg klorid/l (gjennomsnitt for topp- og bunnvann) vil en økt tilførsel av vegsalt øke konsentrasjonen i innsjøen inntil det oppstår en ny likevekt mellom vanntilførsel og salttilførsel. Dagens saltkonsentrasjon i innsjøen er lik naturlig bakgrunnskonsentrasjon i vannet pluss tilførselen av vegsalt fra eksisterende 2-felts vei. Det er ikke kjennskap til andre saltkilder i nedbørfeltet. Når ny E39 tas i bruk fordobles saltforbruket fra 8 til 16 tonn klorid pr km. Økningen i kloridforbruket med ny E39 tilsvarer 36 tonn pr år i Tarvatnets nedbørfelt. Dette medfører en økning på 1,2 mg klorid/l i vannmassene og likevekten nås etter 7,5 år (Figur 4). Dette gir en fremtidig økning i kloridkonsentrasjonen i innsjøen fra 13,5 mg/l til ca 14,7 mg/l. Økningen i kloridkonsentrasjon tilsvarer saltpåvirkningen fra dagens vei. Den totale saltpåvirkningen på vannkvaliteten fra fremtidig E39 blir i sum ca 2,4 mg klorid/l. Dette vil ikke medføre nevneverdige endringer i drikkevannskvaliteten. Figur 4. Resultat av teoretisk beregnet økning i konsentrasjon av klorid (Cl) i Tarvatnet som følge av fremtidig økt saltavrenning fra ny E39 4-felts vei.

16 15 Tidligere undersøkelser har vist at det kan dannes saltgradient ved tilsvarende konsentrasjoner av klorid i vannmassene som her, men at innsjøene i disse tilfellene har liten vannutskiftning (lang oppholdstid), er lite vindeksponert, samtidig som de er runde og dype (typisk grytehullsjøer). Forskjellen (gradienten) i kloridkonsentrasjonen mellom topp- og bunnvann i Tarvatnet er marginal (1,0 mg/l) og ligger langt under grensen for saltgradient (=10 mg/l). Tarvatnet har god vannutskiftning, samtidig som innsjøen er avlang og vindeksponert, noe som er gunstig for sirkulasjonen av vannmassene. Økningen i tilført vegsalt som følge av utbygging av ny E39 vil føre til økt konsentrasjon av salt i vannmassene, men det er lite sannsynlig at det kan føre til saltindusert sjiktning av vannmassene eller ha andre negative konsekvenser for vannkvaliteten.

17 16 6 Konklusjon Tarvatnet har et forholdsvis lavt saltinnhold med tanke på at innsjøen ligger under marin grense og har kort avstand til havet. Innsjøen viser heller ingen tegn til sekundære effekter av nåværende salttilførsel i form av saltsjiktning mot dypet eller saltindusert oksygensvinn. Bygging av ny E39 med 4-felts vei i Tarvatnets nedbørfelt medfører at saltforbruket vil fordobles. Vegtiltaket omfatter også en kontrollert håndtering og rensing av vegvannet som vil være en forbedring i forhold til dagens situasjon. Rensetiltaket vil gi god tilbakeholdelse av trafikkforurensninger i vegvannet (50-90%), men vil derimot ikke holde tilbake saltavrenningen fra veien. Økt saltforbruk på nye E39 vil medføre økt konsentrasjon av klorid i Tarvatnet. Beregninger viser at gjennomsnittskonsentrasjonen av klorid vil øke fra 13,5 mg/l (gjennomsnitt topp/bunnvann) til ca 15 mg/l i løpet av 7,5 år. I Tarvatnet har vannmassene kort oppholdstid, innsjøen er avlang og vindeksponert og det gir gode forutsetninger for sirkulasjon av vannmassene. Økt saltforbruk fra ny E39 er akseptabelt med hensyn på innsjøens tålegrense og som drikkevannskilde også i fremtiden. Det er stor forskjell i forurensningsgrad i sedimentprøvene fra 2015 og tidligere prøver fra Prøvene fra 2010 som er samlet inn nærmere E39 viser betydelig lavere konsentrasjoner av målte forbindelser sammenlignet prøvene 4 km fra E39 i Dette tyder på at bidraget av metaller og organiske forurensninger fra E39 er lavt og at prøvene fra 2015 trolig fanger opp annen diffus forurensning i nedbørsfeltet. Det er ikke mulig å peke på en konkret kilde til påviste forurensninger i sedimentene i 2015 innenfor rammene av dette prosjekter. Da Tarvatnet er en offentlig drikkevannskilde anbefales videre overvåkning av vannkvaliteten med hensyn på saltgradient og metaller i topp- og bunnvann.

18 17 7 Kilder Asplan-Viak, Sedimentundersøkelse, Tarvatnet, oppdrag: Bækken, T og Færøvig, P.J Effekter av vegforurensning på vannkvalitet og biologi i Padderudvann. Statens vegvesen, Vegdirektoratet publ. nr. 106, Oslo Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. (2013): Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013. Kalff, Jacob Limnology; Inland water Ecosystems. Prentic-Hall, inc. Upper Saddel River, New Jersey. 592 sider. NIVA, 2006 Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer; påvirkning fra avrenning av vegsalt, tungmetaller og PAH. Vegdirektoratet, Miljøseksjon 2006 nve.no: Dybdekart SFT Veileder 97:2004 TA 1468/1997 Statens vegvesen, 2012: Salt SMART, Vegsalt i innsjøer. Tålegrense mht. kjemisk sjiktning. Bioforsk, Rapport Nr.120. Vegdirektoratet miljøseksjonen Statens vegvesen, 2014: Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Rapport nr 295. Statkart.no: Kart Vann-nett: Vannportalen.no

19

20 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen