NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr"

Tomas Thorvaldsen
5 år siden
Visninger:

1 NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr

2 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS X X X X X X X SC X X X X X X X SB1 X X X X X X SB2 X X X X X X Stryn: M6, SB1 og SB2 -bak vegfylling Loen: M3 M = makroinvertebrater S = metaller og miljøgifter Olden: M2, SC-cruisekaia, SS-småbåthavna

3 Botnen sin tilstand Undersøkt sedimentet på botn på sju stader: Stryn, Loen og Olden: midt uti buktene (M-stasjonar) Olden: cruisekaia og småbåthavna (SC og SS) Stryn: to stasjonar innanfor vegfyllinga for Rv15 (SB1 og SB2) Organisk innhald (TOC) Tabell. 6 Kornstørelsefordelning fraksjon <63 µm % (0-5 cm), Torrstoff % (TTS, 0-1 cm) og innhold av totalt organisk karbon (TOC, 0-1 cm) i sedimenter. Klassifisering av TOC i henhold til Molver et al STASJON KORN TTS TOC (<63µm %) (torr %) (µg C / mg TS) M ,8 M ,7 M ,4 SS ,5 SC ,2 SB ,5 SB ,8

4 Dyrelivet i sedimentet Prøvar frå dei tre M-stasjonane Alle buktene har ved førebels vurdering ein meget god økologisk status for makroinvertebrater i bløtbunn Det er ikkje funne artar som kjenneteiknar dårleg miljø (men er ikkje heilt ferdig med prøveopparbeidinga) Preliminær Tabell 7. Stasjon, dyp och antal arter per grabb (0,1 m 2 ), antal dyr per m 2. Stasjon Dyp Artantal Antal dyr NQI1 NQI2 H' ES100 ISI M2 68 >50 >500 M3 24 >50 >500 M6 74 >50 >500

5 Metall og miljøgifter Generelt sett er mengda av tungmetall og miljøgifter på bakgrunnsnivå I Olden er det målt høge TBT- nivå: ved cruisekaia (SC, meget dårlig tilstand) i småbåthavna (SS, moderat tilstand) men god tilstand i sedimentet på hovedstasjon M2

6 Tungmetall Tabell 8. Innhold av metallerne; Cadmium (Cd), Krom (Cr), Kopper (Cu), Kvikksølv (Hg) og Bly (Pb) i sedimenter (0-5 cm). STASJON Cd Cr Cu Hg Pb (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) SS < SC < SB1 < SB2 < Organiske miljøgifter Tabell 9. Organiske miljøgifter sju polyklorerte bifenyler (ΣPCB), seksten polycykliske aromatiske hydrokarboner (ΣPAH), monobutyltinn (MBT), dibutyltinn (DBT) og tributyltinn (TBT) i sedimenter (0-5 cm). DBT og MBT ble ikke klassifiser, men er nedbrytningsprodukter fra TBT. STASJON ΣPCB (7) ΣPAH (16) MBT DBT TBT (µg / kg) (µg / kg) (µg / kg) (µg / kg) (µg / kg) M SS <3.5 < SC <3.87 < SB1 <3.5 <40.5 SB2 <3.5 <32

7 Vatnet sin tilstand Saltholdighet og temperatur ( o C) Målt profilar frå overflata og til botn midt i kvar av buktene Oksygen, salt, temperatur, klorofyll (algar) og siktedjup Typisk lagdeling i fjordar: Tynt, kaldt, ferskt overflatelag Brakkvatn-blandingslag Salt, varmt fjordvatn Dyp, meter Saltholdighet Temperatur ( o C)

8 Oksygen, siktedjup og klorofyll Tabell 10. Målte oksygenkonsentrasjoner til 50 m dyp ved Olden, Loen og Stryn. Klassifisering i henhold til Molvær et al ble meget god for alle undersøkte dyp på hovedstasjonene ved Olden. Loen og Stryn. Oksygen (mg/l) Dyp (m) Olden-M2 Loen M3 Stryn-M6 0 13,6 13,9 13,6 3 10,6 10,9 10,4 5 10,1 9,8 9,8 10 9,1 8,3 8,3 15 8,7 8,1 8,0 20 9,6 8,9 8,7 24 9,4 30 9,9 8,8 40 9,7 8,9 50 9,5 8,8 Mest oksygen i overflatelaget, minst i øvre del av fjordvatnlaget Litt høgare verdiar i Olden enn Loen og Stryn Tabell 11. Siktedyp 29. oktober 2008 på stasjonene Olden, Loen og Stryn. Sted Tabell 12. Konsentrasjoner av klorofyll a fra prøver tatt 29. oktober 2008 på 3 m dyp på stasjonene Olden, Loen og Stryn. Sted Siktedyp (m) Olden M2 9,5 Loen M3 10,0 Stryn M6 8,5 Klorofyll a (µg/l) Olden-M2 1,5 Loen-M3 2,0 Stryn-M6 1,2 Mest algar i Loen, på ca 3m

Vassutskifting til Vikaleirane og utløpet av Vikaelva Måling av vannstand innanfor og utanfor vegfyllinga Rv15 i Stryn Modellering med Surface Water V2 Modelling System : Simulerer

9 Vassutskifting til Vikaleirane og utløpet av Vikaelva Måling av vannstand innanfor og utanfor vegfyllinga Rv15 i Stryn Modellering med Surface Water V2 Modelling System : Simulerer tidevatn, straum, blanding av ferskvatn og sjø, 4 scenariar: 1. Dagens situasjon 2. Ny opning i vegfyllinga V1 3. Fjerne halve tangen innanfor vegen 4. Fjerne tangen innanfor vegen heilt

Vatn inn Dagens situasjon Vannstand 2,6 2,4 Innenf or Utenf or+0,32m Vannstandsvariasjon, m 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Vatn ut 1,2 1,0 31/10 4:48 31/10 14:24 1/11 0:0 1/11 9:36 1/11 19:12 2/11 4:48

10 Vatn inn Dagens situasjon Vannstand 2,6 2,4 Innenf or Utenf or+0,32m Vannstandsvariasjon, m 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Vatn ut 1,2 1,0 31/10 4:48 31/10 14:24 1/11 0:0 1/11 9:36 1/11 19:12 2/11 4:48 31/10 9:36 31/10 19:12 1/11 4:48 1/11 14:24 2/11 0:0 Figur 8. Utsnitt av vannstandsmålingene innenfor og utenfor Riksvei 15, etter at det er korrigert for at sensorene lå i forskjellig dyp. Tid

11 Resultat av modelleringar 2: åpning i Rv15 bedre vannutskiftning i området v/grandevegen, mest pga. økt innstrømning. Når tidevannet strømmer ut blir forskjellen liten, og avgrenset til området like ved åpningen. ingen synleg effekt innover på Vikaleirane 3: halvering av sandtangen synes ikke å gi noen vesentlig endring av vannutskiftningen i gruntområdet. ingen synleg effekt innover på Vikaleirane 4: fjerning av sandtangen synes ikke å gi noen vesentlig endring av vannutskiftningen i gruntområdet som helhet. Men et slikt tiltak vil øke utskiftningen på nordvest-siden av fyllingen fordi denne i dag hindrer at utstrømmende vann fra området v/grandevegen kan bre seg ut og strømme innover gruntområdet (før vannstanden blir så lav at gruntområdet delvis tørrlegges) styrer innstrømmende vann mot området v/grandevegen, mens området bak utfyllingen mottar tilsvarende mindre. kan ha ein viss effekt innover på Vikaleirane (?) Oppsummert: I dag er vannutskiftningen i gruntområdet god pga. tidevannsvariasjonen som to ganger i døgnet skifter ut vannmassen. En ekstra åpning gjennom Riksvei 15 eller fjerning av den grunne tangen vil derfor ikke øke vannutskiftningen området som helhet, men vil i noen grad gi en lokal økning i strømhastighet og dermed vannutskiftning.

12 Kortversjonen Rapporten presenterer resultater fra problemkartlegging i tre fjordområder i indre Nordfjord / Faleidfjorden i perioden oktober-november Undersøkelsen omfattet hydrografi, oksygenforhold, plankton, klorofyll, vannutskiftning, samt makroinvertebrater, analyser av kornstørrelse, innehold av organisk karbon, metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Resultatene tilsier at tilstanden i vannområde Stryn i henhold til vanndirektivet generelt er meget god. Problemer finnes for den organiske miljøgiften (TBT) i Oldens to havneområder Cruisekaia (SC) og Småbåtshavna (SS).

Like dokumenter

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014