RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

Transkript

1 RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R. Johnsen og Erik Røyeng Prosjekt ID/ rapport no: B /1, v1 Lokalitet: Oleon Scandinavia AS, Sandefjord, Sandefjordsfjorden. Dato: Prosjektleder (Biologge AS): Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Distribusjon: Tom R. Hansen Tore Hjartland Tore Lundh Tore Lundh KONFIDENSIELL

2 Sammendrag Statens Forurensningstilsyn (SFT) har, 15. juni 2009, pålagt Oleon Scandinavia AS å gjennomfare undersøkelser, risiko og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Hensikten med pålegget er å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfarer spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. Det ble i desember 2007 foretatt en screening av forurensningstilstanden der det ble tatt 6 sedimentprøver i sedimentene (Biologge 2008). Analysene viste da at det var tungmetaller og organiske forurensninger i sedimentene. Det er nå blitt gjennomført supplerende sedimentundersøkelser, turbiditets og strømmålinger, samt risikovurderinger. Det ble nå funnet svært høye konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, ganske høye konsentrasjoner av PAH og PCB, og svært høye konsentrasjoner av TBT. Det er lite som tyder på at de høye TBTkonsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. Oleon Scandinavia AS (Oleon) og Pronova BioPharma Norge AS (Pronova) er naboer, har tilnærmet like bunnforhold, samt tilnærmet lik type skipsanløp. Det ble derfor besluttet å se på de to områdene i sammenheng i risikovurderingene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon. [ ] Resultatene indikerer [ ] at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei [med hensyn] til human helse. [ ] [Det er] rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. S ide 2

3 Innhold 1 Bakgrunn Oppdragsbeskrivelse Områdebeskrivelse Feltarbeid og prøveinnsamling Innsamling og prosessering av sedimentprøver Prøvelokaliteter Innsamling og prosessering av prøver Analyseprogram Analyseresultater av sedimenterprøver Sedimentprøver Totalt organisk innhold (TOC) og kornfordeling Metaller Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH) Polyklorerte bifenyler (ΣPCB) Tributyltin (TBT) Risikovurdering Referanser Analyserapporter Bakgrunn Oleon Scandinavia AS (Oleon) i Sandefjord produserer estere, basert på fettsyrer, som hovedsakelig brukes i kosmetikk. Oleon har to kaier for skipsanløp, en dypvannskai og en lengre kai med mindre dybde. Begge kaianlegg har jevnlige skipsanløp, til sammen ett annenhver uke. Oleon har foretatt undersøkelser av forurensningsforholdene i grunnen, og har foretatt en screening av forurensningssituasjonen i sedimentene (Biologge, 2008). Denne screeningen viste at sedimentene var delvis forurenset av metaller og sterkt forurenset av organiske miljøgifter. Den 2. desember 2008 sendte SFT et varsel om pålegg om undersøkelser, og Oleon svarte på dette varselet den 23. januar Den 15.juni 2009 mottok Oleon et pålegg om undersøkelser, risiko og tiltaksvurderinger av forurensningsbidrag fra industrihavner ved Oleon Scandinavia AS. Hensikten med pålegget var å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfører spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. 2 Oppdragsbeskrivelse Målsetningen med oppdraget er å kartlegge forurensningssituasjonen i hele området som er påvirket av skipsoppvirvling, vurdere risiko, inkludert oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter fra sjøbunnen som følge av dagens båttrafikk, samt vurdere om fremtidig planlagt aktivitet kan føre til økt risiko, vurdere behov for tiltak og eventuelt beskrive disse. S ide 3

4 Følgende aktiviteter har vært inkludert i prosjektgjennomføringen: Gjennomføre supplerende undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene Gjennomføre turbiditetsmålinger for å måle oppvirvling av sedimenter ved skipsanløp Gjennomføre strømmålinger Risikovurderinger Arbeidet er planlagt og gjennomført i henhold til følgende veiledere fra SFT: TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede masser TA Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA Risikovurdering av forurenset sediment 3 Områdebeskrivelse Oleon ligger på østsiden i indre del av Sandefjordsfjorden, mellom Pronova BioPharma (i nord) og industriområdet Vera (i sør). Allerede i 1934 ble det startet industri i dette området ved etablering av Sandar Fabrikker som herdet og raffinerte hvalolje. I 1939 ble Jahres Kjemiske Fabrikker AS etablert, og det ble produsert fettalkoholsulfater fra spermhvalolje. I 1966 fusjonerte Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker til Jahres Fabrikker AS. På 1990 tallet ble fabrikken oppdelt og solgt, og eies i dag av henholdsvis Pronova BioPharma og Oleon Scandinavia. Råstoffene til industrien på området til Oleon Scandinavia har alltid vært olje fra hval eller fisk som er bearbeidet til ulike fettsyrer og fettsyrederivater deriblant estere til kosmetikk og polymerindustrien (Miljøbistand 2003). 4 Feltarbeid og prøveinnsamling 4.1 Innsamling og prosessering av sedimentprøver Prøvetaking ble utført av Biologge AS (Tom R. Hansen) med assistanse av dykkere fra Arne Rød & Co oktober Det var stille vær Prøvelokaliteter Totalt ble det samlet inn prøver fra 6 lokaliteter i sjøområdet utenfor Oleon. Prøvelokalitetene ble valgt med utgangspunkt i de tidligere gjennomført undersøkelsene av sedimentene (BIOLOGGE 2008). I Figur 1, er prøvelokalitetene tegnet inn sammen med de foregående prøvelokalitetene og prøvelokalitetene hos Pronova, og i Tabell 1er lokalitetenes posisjoner angitt. S ide 4

5 Figur 1 Prøvelokaliteter, Oleon og Pronova(Kart fra DNV) Tabell 1: Prøvelokalitetenes posisjoner Lokalitet Posisjon (WGS 84) X Y O O O O O Forrige lokaliteter O ,0 O ,5 O ,0 O ,0 O ,0 O ,5 Vanndybde (m) S ide 5

6 4.1.2 Innsamling og prosessering av prøver Det ble tatt ut 3 kjerneprøver fra hver lokalitet ved å penetrere et akrylrør (indre diameter ca. 6 cm) ned i sedimentet med assistanse fra en dykker. Tabell 2: Prøveoversikt for hver lokalitet. Grabbprøve (~0 15 cm) Kjerneprøver 0 10 cm cm 30+ cm Lokalitet Antall replikater ID Antall replikater ID ID ID OL7 3 OL7A OL7B i.a OL7C i.a OL8 3 OL8A OL8B i.a OL8C i.a OL9 3 OL9A OL9B i.a OL9C i.a OL10 3 OL10A OL10B i.a OL10C i.a OL11 3 OL11A OL11B i.a OL11C i.a OL12 3 OL12A OL12B i.a OL12C i.a Tidligere Prøver Lokalitet Grabbprøve (~0 15 cm) Kjerneprøver (~ 0 30 cm) Antall replikater ID Antall replikater ID O1 3 GO1 3 KO1 i.a O2 3 GO2 3 KO2 i.a O3 3 GO3 3 KO3 i a O4 3 GO4 3 KO4 i.a O5 3 GO5 3 KO5 i.a O6 3 GO6 3 KO6 i.a i.a = ikke analysert. For hver lokalitet ble kjerneprøvene prosessert på følgende måte: Hver av de tre kjernene ble delt inn tre sjikt: 0 10 cm, 10 30cm og 30+ cm. For hvert sjikt ble de 3 replikatene blandet til en homogen prøve, og fra blandeprøven ble det tatt ut en representativ prøve som ble overført til egnede sedimentglass og merket i.h.t Tabell 2. Prosesseringen ble gjort på Biologges sedimentlaboratorium på Vera av Tom R. Hansen og Tore Hjartland fra Biologge AS. Prøvene i sjikt 0 10cm ble oppbevart mørkt og kjølig, og ble sendt til analysering i.h.t analyseprogram oktober Prøvene fra sjikt 10 30cm og sjikt 30+cm, ble fryst ned for eventuelle senere analyser Analyseprogram Med utgangspunkt i SFTs veileder (TA 1979/2004), ble samtlige 6 prøver analysert for følgende miljøgifter/ parametere: Tinnorganiske forbindelser, derav tributyltinn, TBT ΣPAH 16: polyaromatiske hydrokarboner, sum av 16 spesifiserte forbindelser ΣPCB 7: polyklorerte bifenyler, sum av 7 spesifiserte forbindelser Metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) Totalt tørrstoff Kornfordeling, % < 63 µm Totalt glødetap Totalt organisk karbon (organisk innhold) Prøvene ble sendt til Biologges faste leverandør av kjemiske analyser som per tiden er Eurofins Norge. S ide 6

7 5 Analyseresultater av sedimenterprøver 5.1 Sedimentprøver I dette avsnittet er sedimentresultatene for kjerneprøvene sammenlignet mot SFTs gjeldende klassifiseringssystem av sedimenttilstand med hensyn på metaller og organiske miljøgifter (SFT, TA ). Et utdrag fra klassifiseringstabellen er vist i Tabell 3. Tabell 3: Utdrag fra SFTs tabell om Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, (TA ) Tilstandsklasse Parameter Enhet I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Metaller Arsen, As mg/kg TS < >580 Bly, Pb mg/kg TS < >720 Kadmium, Cd mg/kg TS < >140 Kobber, Cu mg/kg TS < >220 Krom, Cr mg/kg TS < >59000 Kvikksølv, Hg mg/kg TS < >1.6 Nikkel, Ni mg/kg TS < >840 Sink, Zn mg/kg TS < >4500 PAH Naftalen µg/kg TS < >2000 Acenaftylen µg/kg TS < >850 Acenaften µg/kg TS < >3600 Fluoren µg/kg TS < >5100 Fenantren µg/kg TS < >2300 Antracen µg/kg TS < >1000 Fluoranthen µg/kg TS < >2600 Pyren µg/kg TS < >5600 Benzo[a]antracen µg/kg TS < >900 Chrysen µg/kg TS < >560 Benzo[b]fluoranten µg/kg TS < >4900 Benzo[k]fluoranten µg/kg TS < >4800 Benzo(a)pyren µg/kg TS < >4200 Indeno[123cd]pyren µg/kg TS < >700 Dibenzo[ah]antracen µg/kg TS < >12000 Benzo[ghi]perylen µg/kg TS < >310 PAH 16 µg/kg TS < >20000 PCB 7 µg/kg TS < >1900 TBT 1 µg/kg TS <1 < >0.032 TBT 2 µg/kg TS < >100 1) Effektbasert 2) Forvaltningsmessig S ide 7

8 Siden prøvetakingen i desember 2007 har Klassifiseringssystem blitt oppdatert, og analysene av prøvene fra den gangen har blitt reklassifisert iht. det nye klassifiseringssystemet. Resultatene blir presentert tabellsform Totalt organisk innhold (TOC) og kornfordeling Tabell 4: Resultater for totalt organisk innhold, TOC, og kornfordeling Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A TOC % 4,5 4,8 3,7 2,3 2,5 4,9 Total tørrstoff % Kornstørrelse Fraksjon <2μm % (v/v) TS 26,1 28,1 21,4 16,6 14,9 18,1 Kornstørrelse Fraksjon <63μm % (v/v) TS 57,9 57,3 61,7 53,8 58,5 56,1 Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 TOC % 1,44 6,29 4 4,77 4,58 2,53 Total tørrstoff % 72, ,4 54,5 44,5 48,3 Kornstørrelse Fraksjon <2μm % (v/v) TS Kornstørrelse Fraksjon <63μm % (v/v) TS 8,6 16,2 22,6 13, , Metaller Tabell 5: Resultater for metaller. Fargekoden angir SFTs tilstandsklasse I. Alle resultatene er i mg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A As , Pb Cd 1,7 1,8 1,8 0,68 0,88 1,2 Cr Cu Hg 1,1 4 1,8 0,61 2,1 3,3 Ni Zn Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 As 6, Pb Cd 0,26 0,69 0,8 1,1 1,4 0,41 Cr Cu Hg 0,15 0,25 0,47 0,84 3,8 0,31 Ni Zn S ide 8

9 For metallene arsen, kadmium og krom tilfredsstiller konsentrasjonene SFTs tilstandsklasse I og II (bakgrunn, god) i alle de analyserte prøvene. Bly har forhøyede konsentrasjoner i 11 av 12 analyserte prøver, tilsvarende SFTs tilstandsklasse III, IV og V (moderert til svært dårlig). Konsentrasjonen av bly er høyest ved OL9 og GO4. For kvikksølv finner man forhøyede konsentrasjoner ved 7 av 12 prøvepunkt tilsvarende SFTs tilstandsklasse III, IV og V (moderert til svært dårlig), de øvrige prøvene har konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse II: moderat forurenset. For sink tilsvarer konsentrasjonen i alle prøvene SFTs tilstandsklasse I og II, unntatt for O4 og OL9. Ved O4 er konsentrasjonen mangedobbelt høyere enn ved de øvrige lokalitetene, og konsentrasjonen tilsvarer SFTs tilstandsklasse V: svært dårlig (Tabell 4). Nikkelkonsentrasjonene varierer i SFTs tilstandsklasse I til IV Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH) Som Tabell 6 viser, så er konsentrasjonene for ΣPAH tilsvarende SFTs tilstandsklasse III: moderat, i 8 av de 12 analyserte prøvene og klasse IV: dårlig i 3 av de 12 prøvene. I tabellen ser man at ΣPAH konsentrasjonen ved OL8, OL9 og O2 er ca. 2 3 ganger høyere enn i de andre prøvene (ca μg/kg TS mot ca μg/kg TS). S ide 9

10 Tabell 6: Prøveresultater Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH16). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A ΣPAH B(a)P Acenaften Acenaftylen Antracen Benzo[a]antracen Benzo[b]fluoranten Benzo[ghi]perylen Benzo[k]fluoranten Dibenzo[a,h]antracen Fenantren Fluoranten Fluoren Indeno[1,2,3 cd]pyren Krysen/Trifenylen Naftalen Pyren Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 PAH B(a)P Acenaften Acenaftylen Antracen Benzo[a]antracen Benzo[b]fluoranten Benzo[ghi]perylen Benzo[k]fluoranten Dibenzo[a,h]antracen Fenantren Fluoranten Fluoren Indeno[1,2,3 cd]pyren Krysen/Trifenylen Naftalen Pyren S ide 10

11 5.1.4 Polyklorerte bifenyler (ΣPCB) Ved O1 tilsvarer ΣPCB konsentrasjonen SFTs tilstandsklasse II: moderat forurenset. Ved de øvrige 11 lokalitetene er ΣPCB konsentrasjonene forhøyet, tilsvarende SFTs tilstandsklasse III og IV: moderat og dårlig. Tabell 7: Prøveresultater Polyklorerte Bifenyler (ΣPCB7). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A PCB PCB 28 5,6 43 4,7 < 0,5 1,5 5,1 PCB ,7 8,7 16 PCB PCB PCB PCB PCB Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 PCB PCB 28 <1 <1 <1 <1 2 <1 PCB 52 <1 1,9 4,8 2,1 6,3 1,8 PCB 101 1,2 3,6 8,8 7,8 7,7 4,6 PCB ,2 6,4 4,4 7,8 4,1 PCB 138 1,4 3,5 9,3 11 6,7 5,5 PCB 153 1,8 4, ,3 7 PCB 180 <1 2,5 6,4 9,1 4,5 3, Tributyltin (TBT) Det er generelt svært høye konsentrasjoner i det undersøkte området, tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV og V: dårlig til svært dårlig. O1 skiller seg ut ved at konsentrasjonene her er langt lavere (men fremdeles i klasse IV), enn ved de øvrige lokalitetene. Tabell 8: Prøveresultater Tributyltinn (TBT). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt OL7A OL8A OL9A OL10A OL11A OL12A TBT Forrige prøver Parameter Prøvepunkt GO1 GO2 GO3 GO4 GO5 GO6 TBT 35, , Det er lite som tyder på at de høye TBT konsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. S ide 11

12 6 Risikovurdering Det Norske Veritas, DNV fikk i oppdrag av Biologge å gjennomføre en risikovurdering av området, med spesiell fokus på spredning av forurensede sedimenter fra propelloppvirvling ved skipsanløp til og fra kai. I og med at Oleon Scandinavia og Pronova Biopharma ligger ved siden av hverandre, har svært like dybdeforhold, og anløp av svært like typer skip, ble det besluttet å se på disse to områdene i sammenheng. Det er gjennomført strøm og turbiditetsmålinger i området utenfor kaiene til Oleon Scandinavia AS og Pronova BioPharma Norge AS. Det er også gjennomført en risikoanalyse (trinn 1 og 2) av sedimentet utenfor kaiene til de to bedriftene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon Scandinavia AS. Det er bare målt på en båt så konklusjonen må betraktes som usikker. Allikevel representerer båten en typisk båt, mhp. størrelse og dypgående, som ankommer kaiene til både Oleon og Pronova. Det er ikke gjort tilsvarende målinger utenfor Pronova, da det ikke var noen båttrafikk her i måleperioden. Det er i størrelsesorden 50 % mindre båttrafikk til Pronova enn Oleon. Båttrafikken til Pronova er ellers sammenliknbar, med hensyn på båtstørrelse og dypgang, med båttrafikken til Oleon. Resultatene indikerer derfor at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei i forhold til human helse. I Sandefjordsfjorden er det imidlertid få aktiviteter av en slik art (f.eks. bading) som tilsier at oralt inntak av sedimenter er en betydelig eksponeringsvei. Det drives en del fiske men det er også kostholdsråd. Allikevel er det rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. Risikoanalysen er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. Det er ikke gjennomført stedspesifikke målinger som anbefalt i SFTs risikoveileder (TA ). Mer stedsspesifikke målinger som eksempelvis porevannskonsentrasjoner og konsentrasjoner i vann m.m. vil bidra til at usikkerheten i denne risikoanalysen reduseres. Toksisitetstester vil også være viktig for å undersøke om sedimentet faktisk er giftig eller ikke. S ide 12

13 7 Referanser DNV 2009, Rapportnr , Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS BIOLOGGE 2008, B /1: Batymetrisk kartlegging og miljøteknisk undersøkelse av sedimentet utenfor Oleon Scandinavia AS, Sandefjord SFT 2004, TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede sedimenter SFT 2007, TA : Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment SFT 2007, TA : Risikovurdering av forurenset sediment S ide 13

14 Analyserapporter S ide i

15 S ide ii

16 S ide iii

17 S ide iv

18 S ide v

19 S ide vi

20 S ide vii

21 S ide viii

22 S ide ix

23 S ide x

24 S ide xi

25 S ide xii

26 S ide xiii