Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Eva Preede Elisabeth Gundersen Saksbehandler/innvalgsnr: Elisabeth Gundersen Vår dato: Vår referanse: 2008/ Sedimentprøver i Farrisvannet Foto: Pål Nymoen, Norsk sjøfartsmuseum Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Innledning Det jobbes for tiden med en utvidelse av E18 i Vestfold fra to til fire felt. I parsellen Bommestad Sky vil vegen passere innsjøen Farris i en bru plassert utenfor dagens trase i Farriseidet (Figur 1). I forbindelse med denne løsningen er det foreslått tre ulike fyllinger i Farrisvannet. Brutype og fundamentering av denne er foreløpig ikke bestemt. Figur 1. Skisse over alternativ trasè som involverer bru og fyllinger i Farris De ulike fyllingene er markert med henholdsvis blå, rød og grønn strek i Figur 1. Med den største utfyllingen er det mulig å unngå brufundamenter i vannet. Den minste utfyllingen, som kun blir liggende under rampen i østre del av vannet vil føre til at alle brusøylene og fundamenteringen av disse blir i Farrisvannet. Både fyllinger og brufundamenter vil medføre omfattende aktiviteter i og rundt Farrisvannet som i dag forsyner ca personer i Vestfold fylke og Porsgrunn kommune med drikkevann. Det er derfor viktig å kartlegge mulige forurensningskilder og se på tiltak for å hindre at disse påvirker kvaliteten til drikkevannet både før, under og etter anleggsperioden. For å gi en indikasjon på type og mengde forurensning som finnes i sjøbunnen ble det tatt opp 12 sedimentprøver. Dette notatet gir en analyse av disse prøvene. Kort om sedimentene Farrisvannet er delvis naturlig oppdemmet av Ra-morenen, en øst-vestgående endemorenerygg avsatt under daværende havnivå som resultat av et breframstøt under siste istid (Figur 2). Kvartærgeologisk kart viser at det i Farrisvannet sannsynligvis er grunnfjell dekket med marine avsetninger.

3 3 Figur 2. Kvartærgeologisk kart over området rundt Farris ( Massene i raet er svært sammensatte, noe som blant annet kommer frem i tidligere rapporter, for eksempel Statens vegvesens rapportserie Z-66 A-D. Morenemassene under Farrisvannet og inn mot Farriseide er dekket av et løsmasselag med vesentlig lavere skjærfasthet. Prøver av laget viser at dette inneholder mye leire, og at mektigheten av laget øker utover i vannet. Over leirelaget ligger det et lag med mye organisk materiale, først og fremst flis og bark. Det antas at dette laget kan knyttes til tidligere tømmerfløting, høvleri, og lignende aktiviteter i og langs vannet. Resultat Prøvetakingen ble foretatt av dykkere fra Norsk Sjøfartsmuseum, under ledelse av Pål Nymoen. Figur 3 viser en gammel arbeidsflåte liggende i sørenden av Farrisvannet, se foreløpig rapport fra Norsk Sjøfartsmuseum. Flåten er datert til å være over 100 år gammel og gir en indikasjon på sedimentasjonsraten i vannet. Flåten var dekket av et cm tykt lag bestående av mye blader, løv og finkornet dynn. Dette indikerer en sedimentasjonsrate på 1-1,5 cm i året. Nymoen beskriver sjøbunnen som stille. Det som faller ned blir liggende. Det er kun i området mot utløpet til Farriselva at sjøbunnen viser spor av noe strømning. Figur 3 Bildet viser en arbeidsflåte av tre som er datert til å være over 100 år gammel. Til høyre i bilde vises et naturlig sedimentasjonslag, ca cm tykt. Bildet er tatt av Pål Nymoen, Norsk sjøfartsmuseum.

4 Prøvene ble tatt i noe varierende dyp. De syv første prøvene er tatt ca. 10 cm ned i bunnen mens de siste fem prøvene ble tatt dypere, ned mot ca. 50 cm. Ettersom prøvene ble tatt for hånd er det naturlig å betrakte disse som blandeprøver fra hhv cm og 0-50 cm. Figur 4 viser hvor i vannet prøvene ble tatt, Tabell 1 viser vanndyp. Store deler av sjøbunnen er dekket av synketømmer og andre gjenstander, prøvene ble derfor tatt der det ikke var fare for dykkernes sikkerhet. 4 Figur 4. Kartet viser hvor sedimentprøvene 1-12 ble hentet i Farrisvannet. Tabell 1 Sedimentprøvene ble hentet på 5-15 m vanndyp. Sedimentprøvenr. Dato Vanndyp, m Prøvene ble analysert for stoffene totalt organisk karbon (TOC), aluminium (Al), arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), summen av PCB (polyklorerte bifenyler), summen av PAH

5 5 (polyaromatiske hydrokarboner), oljer og BTEX. Resultatene i Tabell 2 er klassifisert i henhold til SFT 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann og Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) I vedlegget finnes en fullstendig oversikt over resultatene. Tabell 2. Resultat fra analyse av sedimentprøver tatt i Farris. Fargene angir forurensningsgrad i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Kolonnene uten farge er stoffer som ikke inngår i klassifiseringssystem for sedimenter. Forkortelsene t.v og TS står for hhv. tørr vekt og tørrstoff. Prøve nr. TOC Al As * Cd * Cr ** Cu * Fe Hg * Mn Ni * Pb * Zn * µg C/mg TS µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g µg/g Sum PCB ** Sum PAH ** Oljer sum µg/kg µg/kg µg/g t.v. t.v. t.v ,6 11,9 21, , ,9 66, , ,6 13,8 40, , , , , , , ,3 82, , ,3 8,6 9, , , , ,6 26,8 53, , , , ,2 9,8 65, , ,9 54, , , ,76 18,8 21, , , , ,2 9,6 17, , , , ,2 7,4 12, , , , ,5 18, , ,17 704, ,1 11,5 16, , ,5 30, ,24 872, ,6 8,4 15, , , ,52 645, Ubetydelig forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset *)SFT 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Tabell 6, målinger i sediment. **) SFT TA 2229/2007. Tabell 7b. Sedimenter i saltvann Meget sterkt forurenset Metallene arsen, kadmium og sink viser moderat forurensning på de fleste prøvepunktene, mens det er ubetydelig forurensning av krom, kvikksølv og nikkel. Generelt kan det se ut som at de prøvene som er tatt høyest opp i sedimentene (prøve 1 7) er mer forurenset enn prøvene (8 12) som ble tatt dypere. Klassifiseringen av krom, PCB og PAH er basert på verdier for saltvann da det ikke finnes tilsvarende verdier for sedimenter i ferskvann. Relevansen av denne klassifiseringen er usikker ettersom klassegrensene er satt ut i fra en forventet økende grad av skade på organismesamfunn i saltvann. Høye PAH og jernverdier var som forventet (se tidligere undersøkelser i referanselisen). Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet jernverk i nedbørfeltet til Farris. Fremstillingen av jern foregikk ved smelting av jernmalm. For å oppnå den temperaturen som er nødvendig i smelteprosessen ble det brukt trekull. I skogområdene rundt Farris ble det anlagt en rekke trekullmiler. Fremstilling av trekull i kullmiler gir ufullstendig forbrenning av trevirke og er dermed en kilde til PAH-forbindelser. Prøvene ble analysert for 16 ulike PAH forbindelser, vi har ikke gått nærmere inn på hver av disse men kun sett på summen.

6 6 Vi ser ingen klare sammenhenger mellom forekomstene av bly og dagens E18. Konklusjon Resultatene av 12 sedimentprøver viser en varierende grad av forurensning. Klassifiseringen viser at PAH er den dominerende forurensningskomponenten i denne analysen. På bakgrunn av prøvene kan det se ut som om forurensningen avtar med dypet i sedimentene. Det er nærliggende å koble PAH forurensningen til ufullstendig forbrenning av trevirke, slitasje av bildekk er også en PAH kilde. Fra 2010 er det innført forbud mot bildekk med PAH i Norge. Erfaringer fra Bjørvika-prosjektet viste at PAH-komponenter som finnes i sedimenter er lite flyktige, dvs. de binder seg til sedimentet. En opprydding av havbunnen der en fjerner det øverste sedimentlaget, vil dermed ta med seg PAH-komponentene her. Referanseliste 1. SFT 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. 2. SFT TA 2229/ Rutineovervåking i Farris - Siljanvassdraget 1983 : fagrapport om sedimenter, høyere vegetasjon og begroing 4. Statens Vegvesen, E18 Larvik Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport: Naturressurser vannressurser. 5. Statens vegvesen, Kjemisk tilstand i vegnære sjøer. Påvirkning fra avrenning av 6. Vegsalt, tungmetaller og PAH. Utarbeidet av NIVA, UTB 2006/06 7. Foreløpig rapport fra Norsk Sjøfartsmuseum

7 Vedlegg 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14