Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Transkript

1 Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland

2 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige og langvarige toksiske effekter av urenset tunnelvaskevann, ble det anbefalt av Statens vegvesens etatsprogram Nordic Road Water (NORWAT, ) at alle fremtidige tunneler skal bygges med rensetiltak (Meland et al. 2016). Men hvordan håndterer vi de eksisterende tunnelene i Norge? 2

3 Bakgrunn for prosjektet For tunneler som allerede er bygd, kan det være en stor kostnad å få bygget rensetiltak, samt at det kan by på tekniske og plassmessige utfordringer ettersom veganlegg og areal allerede er utbygd. Det er derfor svært relevant å finne en metodikk for å avgjøre hvilke tunneler som bør prioriteres først, og dette må baseres på resipientens tåleevne for å motta forurensinger. 3

4 4

5 156 tunneler 5 tunneler med rensing/mulighet for rensing 5

6 156 tunneler 5 tunneler med rensing/mulighet for rensing Hvilke av disse bør vi prioritere for rensetiltak? 6

7 Prosjektets formål Lage en oversikt over alle regionenes 156 tunneler sortert og prioritert etter risiko og resipientenes sårbarhet Utarbeide et verktøy for å estimere tunnelenes forurensingsutslipp og rangere tunnelene etter prioritet Foreslå tunneler som bør prioriteres først for rensetiltak 7

8 Prioriteringsverktøyet Excel-basert verktøy Åpent tilgjengelig for alle regioner i SVV og eventuelt andre interesserte Ta kontakt dersom noen ønsker å teste det ut 8

9 Prioriteringsverktøyet Estimerte forureningsverdier 9

10 Estimerte forurensingsverdier Det er estimert verdier for prioriterte miljøgifter og for partikkelmengde (SS) for alle tunneler i Region midt etter metode utarbeidet av Meland & Torp (2013). Denne metoden baserer seg på en lineær modell i to intervaller (ÅDT og ) og bruker kun ÅDT og lengde som parametere. Modellene er utviklet basert på målinger fra tunneler som beskrevet i Roseth & Meland (2006). 10

11 Prioriteringsverktøyet Grenseverdier Estimerte forureningsverdier 11

12 Grenseverdier For utslipp av tunnelvaskevann så finnes det per i dag ingen eksakte nasjonale grenseverdier Grenseverdier settes i de konkrete utslippstillatelsene som gis etter søknad til Fylkesmannen Det er ikke oppgitt noen metodikk for å sette disse utslippsgrensene, men de vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle Resulterer i ulike krav til behandling av tunnelvaskevann og til overvåking/oppfølging a v utslippene Grenseverdier Ferskvannsresipient Driftsfase Marin resipient Anleggsfase Marin resipient 100 mg/l SS 11* mg/l SS mg/l SS mg/l SS 1* 8 Metaller 2 Prioriterte miljøgifter 1 Oppsummering av grenseverdier for tunnelvaskevann i driftsfase og grenseverdier for anleggsvann fra tunnel til sjø satt i utslippstillatelser til Statens vegvesen i perioden ( 12

13 Grenseverdier En veiledning til en slik vurdering kan være Miljødirektoratets EQS-verdier (verdier for årlige gjennomsnitt) for prioriterte miljøgifter. Miljødirektoratet ga i 2013 veiledende instruksjoner om at det for vegprosjekter kan vurderes som en mulig forurensningsfare dersom overvann fra veg overskrider årlige EQS-verdier (AA EQS) med en fortynningseffekt på 10 (Fylkesmannen, 2013). 10 x AA EQS-verdi Prioritert miljøgift Ferskvann (μg/l) Kystvann (μg/l) Kadmium (Cd) 0,8 2 Bly (Pb) Nikkel (Ni) x AA EQS-verdi for prioriterte miljøgifter. Tabell modifisert etter Miljødirektoratets veileder M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota Med bakgrunn i tidligere utslippstillatelser gitt og Miljødirektoratets veiledning har vi satt grenseverdier for utslipp til ferskvann og til sjø Ferskvann Marin 100 mg/l SS (partikler) 400 mg/l SS (partikler) 10xAA EQS-verdier (miljøgifter) 10xAA EQS-verdier (miljøgifter) 13

14 Prioriteringsverktøyet Grenseverdier Estimerte forureningsverdier 14

15 Prioriteringsverktøyet Sårbarhet Estimerte forureningsverdier 15

16 Sårbarhetsvurderinger Sårbarhet Høy Middels Lav Ukjent Antall tunneler Metodikken er utarbeidet av NIVA for Statens vegvesen: Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra veg under anlegg og driftsfase (rapport 597) 16

17 Prioriteringsverktøyet Estimerte forureningsverdier 17

18 Antall tunneler Resultater for Region midt Kort oppsummert 35 tunneler havnet i prioritetsklasse 1 Av disse har 19 tunneler utslipp til ferskvann og 16 har utslipp til sjø. Innad i hver prioriteringsgruppe rangeres tunneler med utslipp til ferskvann og de med høyest partikkelmengde foran de med utslipp til sjø etter synkende partikkelmengde. Det foreslås at det vurderes tiltak for alle tunnelene i prioritetsklasse Prioritetsklasse Høy Middels Lav Ukjent 18

19 Oppsummering Det er mange ulike variabler som påvirker graden av forurensing som produseres i en tunnel, og en modell som kun forholder seg til tunnelens ÅDT og lengde vil gi et forenklet bilde på virkeligheten. Men samtidig er det en fordel at modellen krever få variabler og er relativt enkel å bruke, ettersom den skal benyttes av forvaltningen for en rangering og prioritering. De kan derimot ikke erstatte behov for prøvetaking og overvåking av resipienter En stor fordel med metoden er også at beregningene som ligger til grunn for estimeringen av forurensingsverdier kan oppdateres og endres i verktøyet dersom det utarbeides nye og bedre modeller for beregning av ulike stoffer. Arbeidet med prioriteringsverktøyet har også satt søkelys mot behovet for at det utarbeides et offisielt verktøy for slike vurderinger for hele Norge, slik at vurdering av tiltak kan gjøres likt for alle tunneler, og det har vist at det er et behov for å få på plass nasjonale grenseverdier for utslipp av tunnelvaskevann. 19

20 Foto: Marius Støylen TAKK FOR MEG! Ta gjerne kontakt! 20