Storfeinngjerding - Åsan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storfeinngjerding - Åsan"

Transkript

1 Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås

2

3

4 Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet i Norge. Historisk sett var en gård uten beiterett ansett som verdilaus. Beiteretten er en bruksrett knytta til grunneiendommen, lagt til et bestemt område, med en rett til å slippe et visst antall dyr. Fram til 1860 gjaldt prinsippet «Kvar fredar si innmark» I 1961 fikk vi gjerdeloven og beiteloven. Beiteloven har som hovedregel at husdyreier skal sørge for at husdyrene ikke oppholder seg på steder de ikke skal være altså ei vokterplikt Gjerdeloven (grannegjerdeloven) gir retten til å ha og plikten til å sette opp og holde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom. Gjelder ved felles grense.

5 Bakgrunn Beitebruk 20 % mer mat innen mill daa dyrkajord (3%) 11 mill daa (4%) 137 mill daa til utmarksbeite. Bruken av utmarksrettigheter vil bli endret framover Husdyrbesetningene blir større, mer vandring på dyra Færre brukere til å gjete og å ha tilsyn. Beitedyr kan (må) styres gjeting, saltstein, rydding, gjerding, avl. Driftssystemer som ser innmark og utmark i sammenheng

6

7 Bakgrunn Bakgrunn SNP Økt utnyttelse av utmarksressursene 20% økt omsetning, 30% økt inntjening Tiltak - Storfeinngjerding Beitebruksplan for kommunen (Temaplan) Rapport om beiteressursene FM Sau / rovdyr Ønske om å gå videre fra begge lagene

8

9 Bakgrunn Prosessen Interesse fra beitebrukere i området Møte med styrene i hvert av lagene, Østgård utmarkslag og Os-Elvelia grunneierlag Fellesmøte for alle berørte parter Årsmøtevedtak i begge lagene 6 «Rodevise møter» med grunneierne i hele området. Valg av eksakt trasè, i felten Etablering av beitelag Avtaler med alle grunneiere

10

11 Bakgrunn Sperregjerde daa landareal daa utmarksbeite Ca daa nyttbart beite Ca 21 km gjerde 85 sau eller 17 storfe pr km sau eller storfe «Anbefalt» 1000 sau og 200 storfe

12

13 Bakgrunn Dagen bruk av området 30 dyreeiere som er grunneiere i området. 10 grunneiere slipper dyr i dette området. 6 sauebesetninger ca 500 dyr på beite 4 storfebesetninger ca 100 dyr på beite

14 Bakgrunn Dagen bruk av området Storfe stort sett på egne inngjerda områder Ingen melkproduksjon på sætrene Sau på tradisjonelt utmarksbeite Noe av dyrkamarka høstes, mye beites

15 Bakgrunn 1. Sperregjerde Trasèvalg Gjennomgang av kartgrunnlag med 75 grunneiere Gjennomgang med 30 beiteberettigede Inntegning på kart Rydding av trasè, hogst og utkjøring 4-6 m brei, farbar med traktor / ATV 3-tråders strømgjerde

16

17 2. Organisering Bakgrunn Arealene disponeres av Østgård utmarkslag og Os-Elvlia grunneierlag. Formelt organisert som Østgårdsåsene havnelag og Osåsane havnelag ( endelig ordning for Os herred, 1948 ). Området kan «forvaltes» av lagene i fellesskap eller etablere en ny organisasjon. Her er det valgt å etablere et nytt beitelag, bestående av brukerne av området.

18 3. Avtaler om oppsetting av Bakgrunn sperregjerde Avtale mellom hver enkelt grunneier og beitelaget (organisasjonen) Heftelse på eiendommen? Momenter i avtalen: Fysisk plassering av sperregjerdet Rydding av gjerdetrasè Klar ansvarsfordeling - driftsansvar Ferister, grinder, gjerdeklyv

19 Bakgrunn Finansiering Tiltak i beiteområder (tidl. org. beitebruk) 1. Planleggings- og tilretteleggingstiltak Til planlegging, prosess og møteaktivitet. Inntil 70% tilskudd 2. Investeringer i beiteområder Til fysiske investeringer Gjerdemateriell, skilleanlegg Store tiltak kan få tilskudd fordelt over flere år Inntil 50% tilskudd 3. SMIL-ordningen i kommunen

20

21

22 Bakgrunn Tips! 1. Trekk inn «alle» grunneiere, skogeiere, beitebrukere 2. Trenger engasjerte brukere Som forankring av prosjektet 3. Ikke bruk grunneierlag / utmarkslag for å styre bruken av beiteområder. 4. Velg enklest mulige trasèer Langs veier / stier, jorder, eksisterende gjerder 5. Sett bort noe av arbeidet Utenforstående, «historieløse» kan ha en fordel 6. Akseptere at ting tar tid!!

23 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold

Detaljer

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR - 15112017 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom Storfebeiting i

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Saksframlegg Ark.: L12 176 Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/177-11 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Vedlegg: E-post datert 13.11.14

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS

Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar 2012 Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS 1 FELLES UTMARK NABO A NABO B Gustav Bonde VEG/JERNBANE 2 FELLES UTMARK NABO A NABO B GUSTAV VEG/JERNBANE

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: [email protected] Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås

2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås 2014-2017 Beitebruksplan for Os kommune Rune Granås Innhold 1. Forord... 2 2. Bakgrunn for arbeidet / målsetninger... 2 3. Gjennomføring av arbeidet / planprosessen...... 2 4. Bruken av utmarka.... 3 4.a.

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket

Detaljer

Kvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr

Kvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr Kvamsfjellet, en perle for alle Men en utfordring med beitedyr Min rolle Beitebruker. Setereier. Sitter i styret Kvamsfjellet Vel Rovviltansvarig i Nord- Fron Sau og Geit. Beitelagsleder i 10 år. Ansvarlig

Detaljer

Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra Jordskiftedommer Magnar Often

Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra Jordskiftedommer Magnar Often RETTSBOK Domstol: Nord-Østerdal jordskifterett Møtedag: 26.01.2016 Sted: Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: 0420-1994-011L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra 16.06.2015 Saken gjelder: Krav

Detaljer

Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling

Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/14 21.01.2014 Hanne Hvattum Saksansvarlig

Detaljer

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø

Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Jordskiftedomstolen -

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

Detaljer

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/ Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk

Detaljer

2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4.

2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4. Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag: 1. Øvre Haltdalen utmarkslag Øvre Haltdalen utmarkslag er et organisert fellesskap mellom sameiere, grunneiere (skogeiere) og rettighetshavere innenfor det område

Detaljer

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat [email protected] 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom

Detaljer

Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune

Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune Politisk sak Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for landbruks-, utmarks- og 002/13 16.01.2013 HHV miljøsaker Planutval

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: Beiteleieavtale Mellom Utleier:, eier av gnr..og bruksnr i kommune. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: 1. Leietiden er på..

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast

BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsettinger... 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess... 3 4. Beitebruken i Øyer... 4 4.1 Dyr på beite... 4 4.1.1

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket

Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Magne Haukås og Grete Nytrøen Kvavik - Reindriftsloven regulerer reindriftas rettigheter og plikter. - Reindriftslovens

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn... 6

Detaljer

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.

JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE

BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016-2021 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn...

Detaljer

Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland

Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud Organisert beitebruk -OBB Beitebruksplaner Tilskudd til tiltak i beiteområder Arealkonflikter Flå,

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i

Detaljer

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø

Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Beiterettslige problemstillinger Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett Tema Tilbakeblikk Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Båndtvang

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.

Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder. GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende

Detaljer

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe. Kursuka 2009. Sarpsborg. Kristin Sørensen. Landbruk Nord.

Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe. Kursuka 2009. Sarpsborg. Kristin Sørensen. Landbruk Nord. Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe Kursuka 2009. Sarpsborg Kristin Sørensen. Landbruk Nord Bakgrunn Nattmålshaugen beitelag 11 aktive medlemmer i 1995. I 2009 9 stk dyrene

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet

Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

GJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19

GJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19 GJERDERETTLEIAR Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikta til å sette opp og vedlikehalde gjerder mellom naboeigedomar, og korleis gjerdet skal vere utforma. Viktige punkt frå lov om grannegjerde:

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013 Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019

Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Norsk Sau og Geit Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Formål Beredskapstiltakenes mål er å sikre nødvendige opplysninger om beitedyr, dyreeiere og beitelag til bruk under skadefelling.

Detaljer

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag

Detaljer

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Betraktninger i fra Bondelagets ståsted Skjetlein 29. februar 2016 Styremedlem i Sør Trøndelag Bondelag Frank Røym Vi får Norge til å gro! Matproduksjon Bondens

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO [email protected] Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: [email protected] Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:

Detaljer

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Detaljer