Storfeinngjerding - Åsan
|
|
|
- Alfred Bråten
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås
2
3
4 Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet i Norge. Historisk sett var en gård uten beiterett ansett som verdilaus. Beiteretten er en bruksrett knytta til grunneiendommen, lagt til et bestemt område, med en rett til å slippe et visst antall dyr. Fram til 1860 gjaldt prinsippet «Kvar fredar si innmark» I 1961 fikk vi gjerdeloven og beiteloven. Beiteloven har som hovedregel at husdyreier skal sørge for at husdyrene ikke oppholder seg på steder de ikke skal være altså ei vokterplikt Gjerdeloven (grannegjerdeloven) gir retten til å ha og plikten til å sette opp og holde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom. Gjelder ved felles grense.
5 Bakgrunn Beitebruk 20 % mer mat innen mill daa dyrkajord (3%) 11 mill daa (4%) 137 mill daa til utmarksbeite. Bruken av utmarksrettigheter vil bli endret framover Husdyrbesetningene blir større, mer vandring på dyra Færre brukere til å gjete og å ha tilsyn. Beitedyr kan (må) styres gjeting, saltstein, rydding, gjerding, avl. Driftssystemer som ser innmark og utmark i sammenheng
6
7 Bakgrunn Bakgrunn SNP Økt utnyttelse av utmarksressursene 20% økt omsetning, 30% økt inntjening Tiltak - Storfeinngjerding Beitebruksplan for kommunen (Temaplan) Rapport om beiteressursene FM Sau / rovdyr Ønske om å gå videre fra begge lagene
8
9 Bakgrunn Prosessen Interesse fra beitebrukere i området Møte med styrene i hvert av lagene, Østgård utmarkslag og Os-Elvelia grunneierlag Fellesmøte for alle berørte parter Årsmøtevedtak i begge lagene 6 «Rodevise møter» med grunneierne i hele området. Valg av eksakt trasè, i felten Etablering av beitelag Avtaler med alle grunneiere
10
11 Bakgrunn Sperregjerde daa landareal daa utmarksbeite Ca daa nyttbart beite Ca 21 km gjerde 85 sau eller 17 storfe pr km sau eller storfe «Anbefalt» 1000 sau og 200 storfe
12
13 Bakgrunn Dagen bruk av området 30 dyreeiere som er grunneiere i området. 10 grunneiere slipper dyr i dette området. 6 sauebesetninger ca 500 dyr på beite 4 storfebesetninger ca 100 dyr på beite
14 Bakgrunn Dagen bruk av området Storfe stort sett på egne inngjerda områder Ingen melkproduksjon på sætrene Sau på tradisjonelt utmarksbeite Noe av dyrkamarka høstes, mye beites
15 Bakgrunn 1. Sperregjerde Trasèvalg Gjennomgang av kartgrunnlag med 75 grunneiere Gjennomgang med 30 beiteberettigede Inntegning på kart Rydding av trasè, hogst og utkjøring 4-6 m brei, farbar med traktor / ATV 3-tråders strømgjerde
16
17 2. Organisering Bakgrunn Arealene disponeres av Østgård utmarkslag og Os-Elvlia grunneierlag. Formelt organisert som Østgårdsåsene havnelag og Osåsane havnelag ( endelig ordning for Os herred, 1948 ). Området kan «forvaltes» av lagene i fellesskap eller etablere en ny organisasjon. Her er det valgt å etablere et nytt beitelag, bestående av brukerne av området.
18 3. Avtaler om oppsetting av Bakgrunn sperregjerde Avtale mellom hver enkelt grunneier og beitelaget (organisasjonen) Heftelse på eiendommen? Momenter i avtalen: Fysisk plassering av sperregjerdet Rydding av gjerdetrasè Klar ansvarsfordeling - driftsansvar Ferister, grinder, gjerdeklyv
19 Bakgrunn Finansiering Tiltak i beiteområder (tidl. org. beitebruk) 1. Planleggings- og tilretteleggingstiltak Til planlegging, prosess og møteaktivitet. Inntil 70% tilskudd 2. Investeringer i beiteområder Til fysiske investeringer Gjerdemateriell, skilleanlegg Store tiltak kan få tilskudd fordelt over flere år Inntil 50% tilskudd 3. SMIL-ordningen i kommunen
20
21
22 Bakgrunn Tips! 1. Trekk inn «alle» grunneiere, skogeiere, beitebrukere 2. Trenger engasjerte brukere Som forankring av prosjektet 3. Ikke bruk grunneierlag / utmarkslag for å styre bruken av beiteområder. 4. Velg enklest mulige trasèer Langs veier / stier, jorder, eksisterende gjerder 5. Sett bort noe av arbeidet Utenforstående, «historieløse» kan ha en fordel 6. Akseptere at ting tar tid!!
23 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Storfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
Beiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
Beiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
en mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
Beitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
Innhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR
Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR - 15112017 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom Storfebeiting i
Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange
Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
Mange utfordringar med meir beiting
Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av
Konflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
Styringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO
Saksframlegg Ark.: L12 176 Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/177-11 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Vedlegg: E-post datert 13.11.14
Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS
Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar 2012 Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS 1 FELLES UTMARK NABO A NABO B Gustav Bonde VEG/JERNBANE 2 FELLES UTMARK NABO A NABO B GUSTAV VEG/JERNBANE
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: [email protected] Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.
VEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
2014-2017. Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås
2014-2017 Beitebruksplan for Os kommune Rune Granås Innhold 1. Forord... 2 2. Bakgrunn for arbeidet / målsetninger... 2 3. Gjennomføring av arbeidet / planprosessen...... 2 4. Bruken av utmarka.... 3 4.a.
Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk
GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal
AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
Sjusjøen i endring - Pihl AS
Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt
Gjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten
Gjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket
Kvamsfjellet, en perle for alle. Men en utfordring med beitedyr
Kvamsfjellet, en perle for alle Men en utfordring med beitedyr Min rolle Beitebruker. Setereier. Sitter i styret Kvamsfjellet Vel Rovviltansvarig i Nord- Fron Sau og Geit. Beitelagsleder i 10 år. Ansvarlig
Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra Jordskiftedommer Magnar Often
RETTSBOK Domstol: Nord-Østerdal jordskifterett Møtedag: 26.01.2016 Sted: Veslesalen, Tynset kulturhus i Tynset Sak nr.: 0420-1994-011L Telneset-Sperregjerde - utsatt fra 16.06.2015 Saken gjelder: Krav
Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/14 21.01.2014 Hanne Hvattum Saksansvarlig
ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
Gjerdehold i inn- og utmark
Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite
LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev
LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer
Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø
Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Jordskiftedomstolen -
Gjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN
96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid
Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000
Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/
Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk
2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4.
Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag: 1. Øvre Haltdalen utmarkslag Øvre Haltdalen utmarkslag er et organisert fellesskap mellom sameiere, grunneiere (skogeiere) og rettighetshavere innenfor det område
Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat [email protected] 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune
Nord-Fron kommune Politisk sak Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for landbruks-, utmarks- og 002/13 16.01.2013 HHV miljøsaker Planutval
Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:
Beiteleieavtale Mellom Utleier:, eier av gnr..og bruksnr i kommune. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: 1. Leietiden er på..
Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013
Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast
BEITEBRUKSPLAN FOR ØYER KOMMUNE 2014-2018 Høringsutkast Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsettinger... 3 3. Gjennomføring av arbeid/planprosess... 3 4. Beitebruken i Øyer... 4 4.1 Dyr på beite... 4 4.1.1
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket
Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Magne Haukås og Grete Nytrøen Kvavik - Reindriftsloven regulerer reindriftas rettigheter og plikter. - Reindriftslovens
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn... 6
JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.
JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE
BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE 2016-2021 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xx Innhold 1.Innledning... 4 2. Bruken av utmarksbeite i Gausdal... 5 2.1 Dyr på utmarksbeite... 5 2.2 Organisering og tilsyn...
Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland
Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud Organisert beitebruk -OBB Beitebruksplaner Tilskudd til tiltak i beiteområder Arealkonflikter Flå,
Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i
Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø
Arktisk landbrukskonferanse 29. og 30. mars i Tromsø Beiterettslige problemstillinger Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett Tema Tilbakeblikk Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Båndtvang
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende verneområder.
GAUSDAL FELLESDRIFT Liomseter-,Revsjø-og Tortjønnhamninga Adresse: Klara Karlsen Treahøgda 562 2652 Svingvold 10.08.2015 Langsua Nasjonalparkstyre. Forvaltningsplan Langsua Nasjonalpark med tilleggende
Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap
Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder
Hva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe. Kursuka 2009. Sarpsborg. Kristin Sørensen. Landbruk Nord.
Permanent strømgjerding for beiting i utmark med storfe og småfe Kursuka 2009. Sarpsborg Kristin Sørensen. Landbruk Nord Bakgrunn Nattmålshaugen beitelag 11 aktive medlemmer i 1995. I 2009 9 stk dyrene
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr. Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet
Informasjonsmøte rovdyr/beitedyr Onsdag 25.06.14 Varlo Grendehus, Hokksund Øivind Løken, FKT-prosjektet FKT-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk
GJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19
GJERDERETTLEIAR Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikta til å sette opp og vedlikehalde gjerder mellom naboeigedomar, og korleis gjerdet skal vere utforma. Viktige punkt frå lov om grannegjerde:
Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER
Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
Norsk Sau og Geit. Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019
Norsk Sau og Geit Beredskapsplanens del om beitedyr Versjon 1. juni 2019 Formål Beredskapstiltakenes mål er å sikre nødvendige opplysninger om beitedyr, dyreeiere og beitelag til bruk under skadefelling.
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012
Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler
Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland
Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag
Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?
Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Betraktninger i fra Bondelagets ståsted Skjetlein 29. februar 2016 Styremedlem i Sør Trøndelag Bondelag Frank Røym Vi får Norge til å gro! Matproduksjon Bondens
Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO [email protected] Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: [email protected] Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
