Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Transkript

1 Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag

2 Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og storfe på utmarksbeite i Det høstes på utmarksbeite en formengde tilsvarende produksjon på 10% av det dyrkede arealet i Norge 1.mill da. Tradisjonell setring med utmarksbeiting er sterkt redusert under 1000 setre i drift. Antall storfe på utmarksbeite er stagnerende. Antall sau på beite øker i deler av landet og er i sterk tilbakegang i andre deler av landet.

3 Trusler mot en aktiv utmarksbeiting Rovdyrsituasjonen er avgjørende for muligheten til utmarksbeiting både for småfe, reindrift og i ytterst konsekvens storfe. Ny teknologi og effektivisering generelt utfordrer tradisjonell utmarksbeiting mjølkeroboten. Strukturutviklingen i landbruket effektiv beitedrift krever samarbeid. Mangel på beiting og hogst forringer beitekvaliteten.

4 Beiteprosjektet i Vingelen, Hedmark - bakgrunn Reduksjon av beitedyr fra 50 aktive setrer til 15 på 10 år. Dårlig utnyttelse av utmarksbeitet for svakt beitetrykk. Gjengroing av kulturlandskapet. Status 2013: sau og 800 storfe Kapasitet: sau og 2000 storfe

5 Vegetasjonskartlegging For hele Vingelen i perioden Utført av Institutt for Skog og Landskap på ÅS. Verdsetting av beiteressursene i området. Ut fra potensiale for beite. Gamle slåtteenger er inkludert. Setervoller og innmark er ikke. Gjennomført i hele Vingelen

6 Beiting påvirker botanikk og beitekvalitet.

7 VINGELEN

8 Framtidsrettet organisering Utnyttelse av kvalitetsbeite Pleie viktig kulturlandskap Skape beitelag med godt samarbeid og gode ordninger knyttet til tilsyn og sank Målsetning

9 Innholdet i områdeplana Utarbeidet sammen med beitelagene. Områdebeskrivelse Beiterettighetshavere Vegetasjon og beite Dagens bruk av området Aktuelle tiltak Infrastrukstur Samferdsel Næringsutvikling Landbruk Reiseliv Kostnader Prioriteringer

10 Muligheter for grunneiere og beiterettshavere vinn-vinn Store mengder ved og bioenergi (5 m3/ daa ) Landbruksinntekter -tilskudd Flistilskudd Økte beiteressurser SMIL-midler Innmarksbeite Naturopplevelser / turisme Verdiskapningsprogram nasjonalt beiteprogram

11 Sperregjerder styrt beiting

12 Inngjerding på 12,5 km 11 aktive setre i området 2 fellessetre og 3 enkeltsetrer innenfor gjerdet 14 beiteberettigete 37 skogteiger 29 grunneiere Båvola

13

14 Beiteprosjektet i Vingelen Ny organisering av beitelag. Vedtekter for beitelag Avtaler med grunneiere Avtaler med beiterettighetshavere Avtaler med dyreeiere Klar ansvarsfordeling Vedlikehold Fjerning av installasjoner

15 Beiteprosjektet i Vingelen Gode vedtekter for beitelag Organiseres som SA Tar vare på beiteinteressene i området Rettighetshavere tilknyttet området må ha fortrinn Økonomiske forhold Kostnader / innbetalinger fra deltakerne Gjerne bruke jordskifteretten til gjennomgang av vedtektene

16 Avtaler med alle beitebrukere Andelstegning i forhold til antall dyr. Gir en oversikt over dyretallet Beiteleie / andelskapital etter dyretall Kan ikke fortrenge beiterettighetshavere Gir muligheter for utleie av beite? Kan gi bedre beiteutnyttelse og inntekter Rettsordningen for utmarka i Vingelen gir bare Vingelsinger rett til beite.

17 Avtaler med alle grunneiere Avtale om ansvarsforhold i forhold til gjerdet. Avtale/godkjenning av fremføring av gjerdet Vedlikeholdsansvar Fjerning av gjerde Ved skogsdrift innenfor gjerdet Avtalen blir ei heftelse på eiendommen. Oppmåling av lengde på gjerdetraseen for hver teig. Tinglyst på den enkelte eiendom

18 Forhold til andre beitelag Stort sett er de inngjerda områdene innenfor det enkelte beitelags eget område. Båvola grenser i sør mot Tynset og et annet beiteområde som bli berørt av sperregjerdet. Det gir begrensninger på beiteutøvelsen Det vil endre beitemønsteret for disse dyrene Informasjon til naboområder er viktig

19 Statsallmenning enklere enn privat grunn..? Brukt 8-9 år på å få ny organisering på plass Til tider konfliktfylt Flere meninger enn det er rettighetshavere. Krever at man må bruke tid på prosessene for ikke å overkjøre noen. Informasjon til alle involverte parter. Ofte ikke tilstrekkelig at det går gjennom styrene i beitelagene. Lokalkunnskap. Både om området og brukerne Konfliktløsing bruk uavhengig mekler..eller gå til Jordskifteretten. Konklusjon: Dette har vært et vellykket prosjekt! Erfaringer

20 Har våre erfaringer overføringsverdi til andre? Mange steder oppleves skepsis mot gjerder, men.. Rein Villreinen i Forollhogna trekker ned i seterdalene om våren. Gjerdet tas ned om vinteren og settes ikke opp før bukkeflokkene har trukket til fjells. Om høsten trekker reinen mot vinden og ned i bjørkeskogen. Har gitt noen utfordringer, men er løst ved at gjerdet merkes med vimpler/plastremser for å styre reinen fra gjerdet. Har lite erfaring med gjerder som står opp vinterstid. Vilt Vilt har i liten grad problemer med å krysse slike gjerder (1,20 m høyde, 3 tråder) Jakt og friluftsliv Representerer et problem for jakthunder hvis det ikke tas ned før jakta. Gjerdeklyv og grinder er viktig for å tilrettelegge for fri ferdsel. Ikke et opplevd problem i vårt område. Skogsdrift Viktig å få på plass avtaler med grunneiere om grinder før gjerdet settes opp for å lette uttaket av skogsvirke.

21 Konflikt mellom reindrift og landbruk hvordan komme videre? Krevende vinter, særlig i grenseområdene mellom ST og Hedmark problemet ligger ikke i utmarka men på innmarka.. Mye rein trekker ned på dyrket mark grunnet vanskelige beiteforhold i fjellet Vansker med utdriving tidlig på vinteren grunnet mangel på snø. Beiting over en lang periode uten effektiv utdriving gir store skader på enga. Krevende privatrettslig erstatningsproblematikk (bevisførsel, størrelse på erstatningsbeløp, utgifter til juridisk bistand, forskuttering av kostander.) Uklare grenser forvansker situasjonen.

22

23 Konflikt mellom reindrift og landbruk hvordan komme videre? Kan dette løses juridisk? Å løse dette med henvisning til at konfliktene er å anse som et privatrettslig forhold løser ingen ting forsterker konflikter. Er løsningen politisk? Vi må skape tillit uten tillit ingen løsning! Ingen ønsker konflikt over tid det bør være plass til begge næringer i vårt område - hvordan skape vinn-vinn? La historien ligge forsterker konflikter.

24 Konflikt mellom reindrift og landbruk hvordan komme videre? 1. Etablere et forum for fortløpende dialog (jrf. det tidligere Områdestyret) 2. Forenkle og effektivisere forvaltningen når skaden skjer utdrivingen må effektueres og effektiviseres! 3. Det offentlige må inn med midler til inngjerdinger og sperregjerder ift. dyrka mark. I. Gjerdeskjønn i samsvar med reindriftslovens Er det mulig å se for seg noen vinn-vinn-situasjoner?

25