Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Transkript

1 Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund

2 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90 km 2 (0,7 %) Dyrkbar jord 559 km 2 (4,1 %) Utmarksbeite km 2 (53 %)

3 Snaufjellet Foto: M. Angeloff

4 Fjellbjørkebeltet Foto: M. Angeloff

5 Produktiv barskog Foto: J. Hofsten

6

7 Fjellbjørkebeltet

8 Vegetasjonssoner Under skoggrensa 69 %

9 Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Foto: J. Hofsten

10 Tilvekst per lam per dag Beitekvalitet Gram per dag Høg Middels Låg

11 Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse

12 Gras/urter Lyng/lav

13 Næringsverdi % Gras Halvgras Urtar Lauv Lyng Einer Meltingsgrad Protein Trevlar J. Nedkvitne og T. Garmo 1985

14 Vegetasjonskart

15 Beiteverditabell VEGETASJONSTYPE 1a Mosesnøleie 1b Grassnøleie 1c Frostmark 2b Tørrgrashei 2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei 3a Lågurteng 3b Høgstaudeeng 4a Lav- og lyngrik bjørkesk. 4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog 6a Lav- og lyngrik furuskog 6b Blåbærfuruskog 7a Lav- og lyngrik granskog 7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog 8a Fuktskog 8b Myrskog 8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog 9a Rismyr 9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr 9e Storrsump STORFE Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt BEITEVERDI SAU Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Godt Svært godt Svært godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt Svært godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt

16 Beitekart for sau

17 Vegetasjonskartlegging i Buskerud

18 TRE MARKTYPAR Lav- og lyngrik mark mindre godt beite Blåbærmark godt beite Gras- og urterik mark svært godt beite Forsumpa mark

19 Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite Lav- og lyngrik skog Blåbærskog Engskog

20 Arealrekneskap for utmark (AR18x18)

21 Beitekvalitet i prosent av landareal

22 Beitekvalitet i prosent av tilgjengeleg utmarksbeite % 25 Landet 20 Buskerud Mindre godt Godt Svært godt

23 Beitekvalitet fylke

24

25 Berggrunnskart

26 Berggrunnskart

27

28

29 Lav- og lyngrik skog 39% Foto: M. Angeloff

30

31 Smyle

32 Todnem og Lunnan 2014

33

34 Småbregneutforming Engkvein

35 Blåbærskog 39%

36

37

38

39

40 Hogstklasser Hogstklasse Definisjon Kartområdet Produktiv skog Hedmark 1 Skog under fornying Forynging og ungskog Yngre produksjonsskog Eldre produksjonsskog Gammel skog 7 30

41 Engskog 22% Foto: M. Angeloff

42 Aktuell beiteverdi: Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet Potensiell beiteverdi: Verdien arealet kan få ved skjøtsel

43 Beiting påverkar vegetasjonen gjennom: avbiting trakk gjødsling

44

45

46

47 Forsumpa areal 12%

48 Nyttbart beite = Godt + svært godt beite Nyttbart beite (7 268km 2 ) x sauetal per km 2 nyttbart beite (65 s.e.) = s.e. Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr i Buskerud 15 % (5+10) s.e. 1 storfe = 5 saueeiningar (s.e.), 1 geit = 1,5 s.e., 1 hest = 6 s.e.

49 Husdyr i utmark Storfe Sau Geit Hest Beitetrykk i saueeiningar = s.e. Total ressurs = s.e. Utnyttingsprosent = 40%

50 Beitelandskapet Traktorlandskapet

51

52 Biologisk mangfald 24 % av raudlisteartane er knytt til kulturlandskap

53 Loe m.fl. 2007

54 Organisering Foto: O. Puschmann

55 Gjerding

56 Beitelagskart 51 % bruka av organiserte beitelag

57 Jordvern i utmark

58 Tapsprosent Fylkesvis utvikling i tapsprosent for sau/lam på utmarksbeite Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Kilde: Organisert beitebruk

59

60

61 Sleppe-/sanketid

62 Protein J. Nedkvitne og T. Garmo 1985

63

64

65

66

67 Skogskader

68

69 Ny teknologi

70 Juni

71 Juli

72 August

73

74 Regjeringas bioøkonomistrategi 2016: Regjeringens bioøkonomistrategi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr..

75 Oppsummering Det kan drivast beitebruk i utmark med godt resultat i det meste av Buskerud Det finst få område med dårleg beitekvalitet Nokre område har veldig høg beitekvalitet, med særleg gode forutsetningar for å utvikle eit landbruk bygd på bruk av lokale ressursar