Beiteressursar i Nord Østerdalen

Transkript

1 Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset

2 Arealrekneskap for utmark

3 Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

4 Snaufjellet

5 Fjellbjørkebeltet

6 Barskogen Foto: J. Hofsten

7 Ravinelandskapet Foto: O. Puschmann

8 Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst på arealet og næringsverdien av desse.

9

10 Næringsverdi % Gras Halvgras Urtar Lauv Lyng Einer Meltingsgrad Protein Trevlar J. Nedkvitne og T. Garmo 1985

11 Gras/urter Lyng/lav

12 LAV OG LYNG Lav Tyttebær, krekling, røsslyng Mindre godt beite Blåbær GRAS OG URTER Godt beite Smalblada gras Breiblada gras Urter som blir beita Svært godt beite Urter som ikkje blir beita

13 TRE MARKTYPAR Lav- og lyngrik mark mindre godt beite Blåbærmark godt beite Gras- og urterik mark svært godt beite Myr Snøleie

14 Lav- og lyngrik skog Blåbærskog Engskog 46% 45% 9% 23% 54% 23% Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite

15 Lavhei 36% 24% Mindre godt beite Rishei 29% 34% Godt beite Høgstaudeeng 2% 6% Svært godt beite

16 Sandstein Fyllitt

17 Berggrunns- kart

18

19 Topografi

20

21

22

23 Snøleievegetasjon

24

25

26 Gjersjøen Rik berggrunn Nord-Østerdalen

27 Fattig berggrunn over 600 moh.

28

29 Barskogen under 600 moh. Foto: Anders Berg

30

31

32 Beitekvalitet - regionar Beiteregion Ikkje beite Mindre godt Godt Svært godt Nyttbart Barskog under 600 moh. 0, Fattig berggrunn over 600 moh Rik berggrunn Nord-Østerdalen Hedmark

33 Kommune Ikkje Mindre Godt Svært Nytt- beite godt godt bart Beitekvalitet kommunar Kongsvinger 0, Hamar Ringsaker 0, Løten 0, Stange Nord-Odal Sør-Odal 0, Eidskog 0, Grue 0, Åsnes 0, Våler Elverum 0, Trysil Åmot 0, Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

34 Eidskog Kongsvinger Tynset Os Sør-Odal Folldal Ringsaker Stange Grue Tolga Løten Nord-Odal Åsnes Elverum Hamar Våler Åmot Alvdal Trysil Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Beitekvalitet kommunar Svært godt beite nyttbart beite Svært godt Nyttbart

35 Beitekvalitet i 4 beiteområde % Mindre godt Godt Svært godt

36 Beitedyr/km 2 nyttbart beiteareal Fôropptak per dag Beitekvalitet Dyr per km² Dekar per dyr 1,0 f.e. (sau) 5,0 f.e. (storfe) Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite

37 Nyttbart beite (km 2 ) x sauetal per km 2 nyttbart beite = Beitekapasitet ut frå vegetasjondekket 15 % (5+10) = Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr 1 storfe = 5 saueeiningar (s.e.) 1 geit = 1,5 s.e. 1 hest = 6 s.e.

38 Tynset Trysil Rendalen Stor-Elvdal Kongsvinger Folldal Os Tolga Elverum Åmot Engerdal Ringsaker Åsnes Eidskog Grue Alvdal Stange Våler Sør-Odal Nord-Odal Løten Hamar Saueeiningar Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr i Hedmark s.e. 0

39 Dyretal i utmark 2015 (søknadar om produksjonstilskot) Kommune Dyretal i utmark Saueeiningar Storfe Sau Geit Hest Totalt per km² Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark

40 Ringsaker Tynset Alvdal Folldal Os Tolga Stor-Elvdal Rendalen Stange Åmot Løten Hamar Elverum Kongsvinger Grue Nord-Odal Trysil Åsnes Eidskog Engerdal Våler Sør-Odal Saueeiningar Dyretal i utmark i saueeiningar

41 Alvdal Ringsaker Hamar Folldal Os Løten Tynset Tolga Stange Stor-Elvdal Nord-Odal Åmot Rendalen Grue Elverum Kongsvinger Eidskog Åsnes Sør-Odal Våler Engerdal Trysil Utnytting av utmarksbeitet %

42 Organiserte beitelag

43 Ringsaker Tynset Trysil Stange Tolga Os Løten Elverum Kongsvinger Folldal Åmot Hamar Alvdal Stor-Elvdal Eidskog Rendalen Våler Grue Åsnes Nord-Odal Sør-Odal Engerdal Innmarksbeite Areal Søknadsprosent

44 Engbjørkeskog

45 Vegetasjonskart

46 Olav I. Haugen skriv i beitegranskingane som vart utført av Selskapet for Norges Vel etter siste verdskrigen (Haugen 1952). Magnilldalen: «Rimeligvis er dette det beste subalpine fjellbeite innen fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Uten tvil kunne kravfulle mjølkekyr klare seg bort imot like godt her som på bra kulturbeite» Vingelen: «Bjørkeskogregionen har mye av godt, meget godt og særdeles godt beite. Store partier av bjørkeskogen gir et så godt beite at de er lite skikket for sammenligning med andre beiter på Østlandet»

47 Engbjørkeskog 18 %

48 Beiting påverkar gjennom: Avbiting Trakk Gjødsling

49

50

51

52

53

54

55 Oppsummering av utmarksbeite i Nord-Østerdalen Utmarksbeite med høg kvalitet. Frodige bjørkeskogslier. Snaufjellet er meir varierande, men stadvis veldig rikt og med snøleievegetasjon. Halde høgt nok beitetrykk slik at ein tek vare eller forbetrar ressursen i bjørkeskogsliene. Organisering av beitebruken

56

57

58 Beitelandskapet Traktorlandskapet

59 Ny forskning: Troms er best i landet, men ingen snakker om denne unike ressursen Nord24.no. Av LINDA VAENG SÆBBE Foto: P. Bjørklund 59

60

61 Regjeringas bioøkonomistrategi 2016: Regjeringens bioøkonomistrategi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr..

62 Marknadsdelen for kjøt frå utmark må aukast!! Gje forbrukarane forteljinga om produksjonsmiljøet.