en mulighet eller umulighet

Transkript

1 Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet

2

3

4

5 Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten. Må vurdere påsettsau i forb. med høstbeite, i forhold til utvalg og avlsarbeid. Disse dyra skal sørge for produksjonen og inntektene kommende år. Hold, kondisjon, alder osv avgjør hvordan vi legger opp innefôringa.

6 Årshjulet! Høstbeiting Innsett Paring Drektighet Lamming Vårbeite Sommerbeite

7 Høstbeite Livlam skal ha det beste beitet. Disse settes inn først om høsten. Dyr i vekst trenger mye næring Innmarksbeiter må ikke snaubeites, av hensyn til varighet på enga og innvoldssnyltere. Tidspunkt for innsett vurderes ut fra beitekvalitet.

8 «Inneperioden» Klipping. Grovfôr av god kvalitet. Kraftfôr til gimrer og påsettlam. Friskt vatn, mineralnæring og salt til alle. Scanning og sortering etter antall foster. Lamming og utover appetittfôring med grovfôr og kraftfôr etter behov. Sjekk at alle lam får tilstrekkelig (rå)melk Raskt ut på godt vårbeite, 2-3 døgn etter lamming

9 Vårbeite Godt næringsrikt vårbeite eng. Tilleggsfôring med kraftfôr den første tiden. Næringsbehovet må dekkes fra første dag. Lam som får en knekk på innmarksbeite, klarer ikke å «ta igjen seg». Veiing ved fødsel og beiteslipp for å få en indikasjon på moras melkeevne

10 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Ulveårene» Fullt mulig å holde vektene på lammene ( lam av spælsau kg ved levering ) Må se drifta gjennom hele året. Planlegging Skiftebeiting Mange dyr over kort periode

11 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Sau hele sommeren». Krever mye flytting av sau stor arbeidsbelastning. Gjerding, flytting, vatning, pussing, gjødsling Fri tilgang på mineralnæring Krever gode, solide gjerder Sauen blir «dritlei» samme arealet og leter etter muligheter for å rømme. Krever mye strøm Permanente gjerder er en fordel

12 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Kan levere lam tidlig. Når det er gode priser. Krever dårlig beite for tikkene for å unngå jurbetennelse

13 Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Sau tåler dårlig å bare bruke innmarksbeite. For kraftig fôr gir betennelsestilstander i fordøyelsen. Feil beinstilling på framføttene Tilvekst på lammene stuper, når sauen kommer på utmarksbeite igjen

14 Praktisk beitebruk 1 dekar pr dyr Holder til beite og vinterfôr Noe areal blir ikke beitet på våren høstes! Vår/forsommer - overskudd av areal Høsten krever dobbelt areal Ikke samme arealet høstes første og andre gang.

15

16

17 Skjematisk framstilling av beiteområder Inngjerda utmark Inngjerda innmark raigras eng eng

18 Skjematisk modell, mellom områder 1 3 2

19 Praktisk beitebruk Lam som skal vokse må ha fôret servert på «fôrbrett»! Tilstrekkelig beite, lett tilgjengelig Unngå koksidiose, innvoldssnyltere. Må ha kantvegetasjon og le / skygge Vurdere klipping på sommeren

20 Praktisk beitebruk Leskur / uteløer kan bli rene bakteriebomber Ekstra behandling mot involdsnyltere og koksidiose Pukk og kalking ved samlingsplasser Innenfor grinder, ved uteløer

21 Bruk vegetasjonskartet! Må tenke store områder - hele bygda, setergrenda eller hele dalen. Normalt ikke på eiendomsnivå. Trenger dokumentasjon for beitekvaliteten Må sette inn tiltak der det er mest å hente.

22 Stort potensiale for utvidelse av beitebruken

23

24

25 Beiteprosjektet i Vingelen

26

27 Konklusjon / tilrådning 1 dekar fulldyrket areal pr dyr er tilstrekkelig!? Normalt for hjemmebeiting = 2,8 dekar Maks 3 uker på hvert skifte 30% raigras og 70% eng. Omlegging hvert 4.år Krever gjødsling og beitepussing. 40 kg kg gjødslinger i sesongen Pussing etter hver avbeiting Aldri reint raigrasbeite. Sikori, høstrug??

28 Kommunal forankring av tiltakene Strategisk næringsplan - SNP Kommunal temaplan - beitebruksplan Økt verdiskapning fra landbruket Økt bruk av utmarksbeite Velge ut egnede områder Avtaler med grunneiere

29 Økonomiske forhold Investeringstiltak i beiteområder 40% av kostnadsoverslag. Godkjenner 40,-kr pr meter. Utgjør 16,- kr/meter gjerde. Tillegg for ferister, gjerdeklyv, samlekve. SMIL-midler kan brukes til rydding av gjerdetrasè. Kostnader 60-70,- kr/meter ferdig oppsatt gjerde. Trasè-rydding kommer i tillegg. Kan bli opptil 80-90,- kr/meter

30 Beiteprosjektet i Vingelen

31 Beiteprosjektet i Vingelen

32 «Offentlige krav»! Tillatelse av forvaltningsmyndigheter. Arealstatus i arealplana Verneforskrifter Styr utenom verneområder Plan og Bygningsloven Nabovarsel Sperregjerder behandles etter PBL

33