Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel"

Kaare Adam Enoksen
6 år siden
Visninger:

1 Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

2 Stråholmen aug Full City ulykken

3 Stråholmen- samfunnet ca 1958

4 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i statlig eie(naturreservat) resten privat. Fast bosetting Losstasjon frem til 1911 Et mer intensivt landbruk etter Jordskifte 1917 og gårdsbruk kombinert med fiske

5 Moloen Moloen Moloen som ble bygget i 1892 har vært helt avgjørende for bosettingen her ute i havgapet. Som losstasjon hadde Stråholmen en fordelaktig beliggenhet når seil var enerådende på losbåten.

6 Den gamle bebyggelsen sett fra nord

7 Den gamle bebyggelsen er blitt utformet gjennom generasjoner.

8 Stråholmen et attraktiv sted for friluftsliv

9 Vinter

10 Stråholmen bilde fra 1920/30 årene Siste beitesesong 1958(sau) hester, storfe inkl. ungdyr, noe sau

11 Høyonn ca 1950

12 Stråholmen syd for den gamle bebyggelsen årene

13 Samarbeid grunneiere og offentlig forvaltning- suksesskriterier for beite Grunneiere som har organisert seg og har felles mål. Skjøtselsgruppe med en engasjert leder. En samarbeidsvillig og dyktig sauebonde Kommunen med landbrukssjef som støtter opp med økonomiske tilskudd(smil) Fylkesmannen som har forvalteransvar for verneområdet og biologisk mangfold Fylkeskommunen med forvalteransvar for kulturminner og kulturmiljøer

14 Stråholmen en del av det utvalgte kulturlandskapet Jomfruland- Stråholmen. Årlige tiltaksplaner og statlige tilskudd Et godt arbeidende arbeidsutvalg på 8 personer. 3 grunneiere, velforening, kommunen, fylkesmannen(2 repr.) og fylkeskommunen Samarbeid Utvalgte kulturlandskap

15 Organisering av driften Alle grunneierne har overlatt driften til Stråholmen vel Velforeningen driftes på dugnad. Velforeningen har inngått beiteavtale med sauebonde Erik Ballestad på Gumø Dugnaden 2011 Matpause

Gjengroingsfasen 1958-1990 Etter at beite opphørte i 1958 begynte igjengroingen Først forsiktig, men på 70 tallet

16 Gjengroingsfasen Etter at beite opphørte i 1958 begynte igjengroingen Først forsiktig, men på 70 tallet skjøt forbuskingen fart Bildet til høyre viser naturreservatet i Dette området har stått uten skjøtsel i 60 år.

Villsauen inntar øya 1998 14 villsauer kom til

17 Villsauen inntar øya villsauer kom til Stråholmen sommeren 1998 Flokken vokste raskt og etter et par år nådde vi ønsket grense på ca 60 vinterfora sau Årlig produseres det ca 90 lam

18 Forvaltningsplanen for Stråholmen vedtatt 2010 Stråholmen er inndelt i 9 skjøtselsoner med ulik grad av krattdekning. Etter at kratt og krattskogen er fjernet, er beiting blitt den viktigste skjøtselen.

19 Stråholmen-inndeling i beitesoner Sommerbeite Vår og høst Vinterbeite Sommerbeite er lokalisert til feltene 3,4 og 5 hvor det ikke er kryssende stier.

21 Bruk av dugnader til gjerding

22 Dugnad- rydding vegetasjon Siden 1993 har det årlig vært holdt dugnader med å fjerne busk og kratt. Områder som ikke blir beitet har blitt brent om våren

23 Brenning av fjorårets kvisthauger er en mxnz årlig påskesyssel

24 Bygging av et felles kulturlandskapssenter 2010

25 Fremgangsmåte ved rydding av 1. Området gjerdes inn 2. Sauene slippes på beite i området om vinteren 3. Dermed beites mye av undervegetasjonen og det er mye lettere å komme til med ryddesaga sommeren etter. vegetasjon

26 Naturreservatet ble åpnet for beiting aug foto Oscar Puschmann

27 Naturreservatet aug foto Oscar Puschmann

28 Rydding av naturreservatet startet 2011

29 I strandsonen hvor det er skylt opp tang gir nitrogenet godt grunnlag for brennesle.

30 Områder som ikke er inngjerdet trenger også beiting. Elektrisk gjerde er raskt å sette opp.

31 Villsauens meny er allsidig Sauen utnytter beite av alle slag. Grass, urter, skrinne lyng og moserabber. Bark fra ulike treslag (osp, rogn, krossved mfl.) Spesielt glad i nyperose Brisk

32 Unik evne til å tilpasse seg ulik næringstilgang Den gamle norske sauen har en fenomenal evne til å tilpasse seg ulik type næring. Næringstilgangen skifter kraftig over året. Om vinteren går sauen ute og næringstilgangen lang kysten reduseres normalt kraftig etter jul, selv med barmark

33 Villsauen er vel tilpassa livet i utmarka Viktig næring I vintermånedene er bark, kvist, brisk og tang i tillegg til tørt gress Men også røtter og jordknoller graves frem

10-20 % av kroppsvekten er lagret som fettreserver rundt nyrestokken og

34 Hvordan klarer sauen seg gjennom Når den klarer seg så godt på skrinn utmark vinterstid, skyldes det at dyret har medbrakt «nistepakke» % av kroppsvekten er lagret som fettreserver rundt nyrestokken og innvollene. Godt høstbeite er viktig for fettproduksjonen vinteren i utmarka?

35 Med snødekt mark må dyrene fores Høy fra sommerens produksjon smaker godt. Vinteren setter inn

De 6 siste ukene før lamming trenger sauen ekstra mye næring.

36 Ekstra næringstilgang er viktig på Sauen har fire mager som kua og ved hjelp av mikroorganismer klarer den å omdanne grove fibrer til mat. De 6 siste ukene før lamming trenger sauen ekstra mye næring. Viktig at lamminga ikke kommer for tidlig. God melkeproduksjon krever grønt gress. På Stråholmen starter lamminga i slutten av mars, men de fleste kommer til verden april ettervinter og vår

37 Regelmessig ettersyn og stell av dyrene er viktig Saueklipping i mai

startet har den fått en vesentlig større utbredelse på

38 Beiting stimuler mange planter Bukkebeinurt er en av mange planter som setter pris på moderat beiting, Etter at beite startet har den fått en vesentlig større utbredelse på Stråholmen. Sverdliljens leveområde har øket siden beite startet

39 Vårmarihand smaker godt Vårmarihand har en knoll som sauen setter pris på og denne arten forsvinner fra beitemarkene

40 Høstbeite på kalktørrengene gir god blomstring året etter.

41 Artene har sin blomstring ulike deler av sommeren. Dette gir stor variasjon over noen få uker

42 Tirilltunge lyser godt opp

43 Blodstorkenebb

44 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil

Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil Opprettelsen av Utvalgte kulturlandskap 2009/10. Opprettelsen av Utvalgte