Kraftfôrblandinger til sau og geit. Foto: Frida Meyer

Transkript

1 Kraftfôrblandinger til sau og geit 1 Foto: Frida Meyer

2 2 Foto: Frida Meyer

3 Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått sine spesialblandinger. Dette skyldes både at dyras næringsbehov stadig blir bedre kartlagt, at dyra skal yte maksimalt i alle faser av livssyklusen og at det stilles spesielle krav til produktkvaliteten. Når det gjelder sau, er særlig mineralbehovet ulikt det vi finner hos ku. Sauen er langt mer utsatt for kopperforgiftning, og den er mer utsatt for koboltmangel. Dessuten er AAT-behovet til melkeproduksjon høyere fordi sauemelka er mer proteinrik. Kraftfôret til geit er spesielt ved at det inneholder vombeskytta fett som gir høyere tørrstoffprosent i melka. Høy tørrstoffprosent i melka gir bedre betalt samtidig som faren for smaksfeil blir mindre. Norgesfôr kan tilby disse spesialblandingene til sau og geit: Drøv Sau Vinter Drøv Sau Melkefôr Drøv Lam Drøv Geit Norgesfôr er en kjede som eies av 16 lokale møller på Østlandet og i Midt-Norge. I tillegg til eierne har Norgesfôr flere forhandlere på kraftfôr. Du finner et kart med utsalgssteder på vår hjemmeside, Velkommen som kunde hos Norgesfôr! Hjem fra fjellbeitet. Foto: Kjetil Lien 3

4 GROVFÔR Surfôr og høy er de viktigste grovfôrslagene til sau, og begge er gode fôrmidler dersom kvaliteten er god. Surfôr høst og vår vil gjøre overgangen mellom innefôring og beite lettere, mens det kan være praktisk med høy i den kaldeste årstida. Har en god tilgang både på surfôr og høy vil én fôring med høy og én fôring med surfôr være en god løsning. Med god kvalitet mener vi både riktig næringsinnhold, godt fôropptak og god hygienisk kvalitet. Næringsinnhold Den viktigste faktoren når det gjelder næringsinnhold i høy og surfôr, er utviklingsstadiet på graset når det høstes. Regnet pr. kg tørrstoff vil både innholdet av energi (FEm), AAT og PBV gå ned med utsatt høstetidspunkt. Energiinnholdet i surfôr og høy vil være tilnærmet likt dersom graset er høstet på samme tidspunkt og det er godt konservert. Innholdet av AAT vil imidlertid være høyere i høy enn i surfôr, mens det er omvendt med PBV. Dette skyldes at noe av proteinet brytes ned i gjæringsprosessen. Proteininnholdet og dermed PBV, vil være høyere desto sterkere en gjødsler med nitrogen. Høyt innslag av belgvekster vil også heve PBV. Mineralinnholdet vil være påvirket både av jordsmonn, gjødsling og ph i jorda. Fôropptak Høstetidspunktet har også stor betydning for fôropptaket. Jo tidligere vi høster graset, jo høyere fôropptak kan vi oppnå. Men høster vi svært tidlig vil vi ikke få maksimal avling pr. dekar, særlig ikke hvis vi bare kan ta én slått. Derfor må vi alltid se avlingsmengde og næringsinnhold i sammenheng. Høstetidspunktet bør også sees i sammenheng med hva vi skal bruke fôret til. Etter lamming og kjeing vil dyras energibehov være 3-4 ganger så høyt som på vedlikeholdsfôring, og det er viktig med et fôr som gir maksimalt fôropptak, dvs. et tidlig slått gras. Høyt grovfôropptak vil også gjøre at søyene tåler kraftfôret bedre. Har en rundballer av forskjellig kvalitet bør en derfor spare de beste til før og etter lamming/ kjeing. Også i paringstida er det viktig med et grovfôr som gir høyt fôropptak, særlig med tanke på lamma. Når eggene har festet seg kan en bruke et grovfôr som er noe seinere høsta. Surfôropptaket vil også være sterkt påvirket av gjæringskvaliteten. Surfôr med for høyt innhold av syrer vil gi lavere fôropptak. Sjansen for å få slikt fôr øker dersom en unnlater å bruke ensileringsmiddel, særlig i gras med lav tørrstoffprosent. Da vil også sukkerinnholdet bli lavt og smakeligheten dårligere av den grunn. Kutting av graset øker fôropptaket. Hygienisk kvalitet Den hygieniske kvaliteten på surfôret er ekstra viktig for sau og geit, på grunn av risikoen for listeriose (hjernehinnebetennelse). Årlig angripes sauebesetninger og geiteflokker her i landet av listeriabakterien. Opp til 4 % av dyra i flokken får sykdommen og av disse dør ca. 60 %. Listeriabakterien kan oppformere seg raskt i surfôret dersom det har for høy ph. Det er derfor viktig med god ensileringsteknikk og riktig ensileringsmiddel. Listeriabakteriene finnes i jord og sauemøkk, og det er derfor viktig at graset ikke stubbes for lavt. Bruker en surfôrtilskudd på beitet om høsten, bør dette fôres fra fôrhekk og ikke legges rett på bakken. Surfôrrester bør ikke få ligge for lenge på fôrbrettet. ph i fôret vil da stige, og det kan skje en oppformering av bakteriene. Det er usikkert om frossent fôr har en negativ effekt. Muggent fôr må ikke brukes. 4

5 Valg av ensileringsmiddel Hos Norgesfôr får du både GrasAAT og Kofasil. På bruk der en er plaget med listeriose anbefales Kofasil. Har graset lav tørrstoffprosent brukes Kofasil LP og er tørrstoffprosenten 30-65% velges Kofasil Ultra. Det er nitritt og heksamin i Kofasil-produktene som gjør dem effektive mot listeriabakteriene. I startfasen av ensileringa vil nitrittet gå over i nitrøse gasser som sprer seg effektivt i hele massen. Etter hvert som ph senkes vil saltene i produktene gå over i syreform og gi god effekt mot gjær- og muggsopp. Kofasil Ultra er effektivt mot listeriabakterier i fortørka gras. Næringsverdien på surfôret er avhengig av når graset blir slått. Foto: Kjetil Lien 5

6 Foto: Kjetil Lien 6 Kvaliteten på grovfôret avgjør hvor mye kraftfôr sauene trenger. Er grovfôret ekstra næringsrikt kan det være nok med bare tilskuddsfôr til de voksne søyene deler av vinteren.

7 KRAFTFÔR- BLANDINGER I Norgesfôr har vi tre kraftfôrblandinger til sau og en kraftfôrblanding til geit. Tidligere har sauebønder som også har ku ofte brukt kufôrblandinger til sauen. Dagens regelverk tillater imidlertid ikke å bruke kraftfôr som er tilsatt kopper til sau. Drøv Sau Vinter Dette er en kopperfri blanding som passer om høsten og vinteren. På denne tida har sauen et moderat AAT-behov. For å oppnå god eggløsning og dermed høyt lammetall, bør søyene være i stigende hold i paringstida. Påsettlam skal ha det beste høstbeitet og få et godt grovfôr når de settes inn. Når grovfôret er godt, slik at opptaket blir høyt, tåler de også kraftfôret bedre. Kraftfôret må likevel tilvennes gradvis. Det er viktig å gjøre minst mulig endringer både i fôring og miljø de første ukene etter paring, slik at flest mulig egg skal feste seg og gi grunnlag for mange lam. Søyer som er i dårlig hold om høsten bør få % over vedlikeholdsbehovet fra de settes inn og til cirka tre uker etter paring. Åringer: 0,4-0,6 kg/dag. Gimrer: 0,1-0,3 kg/dag. Voksne søyer: 0-0,3 kg/dag Er grovfôret av god kvalitet vil voksne søyer ofte klare seg uten kraftfôr utover vinteren. Men en må følge med på holdet og gi kraftfôr dersom dette er nødvendig. Søyene må ikke gå ned i hold. Dette innebærer at de må ha en svak økning i levendevekta. Selv om vekten av fostrene først skyter fart de siste to månedene, vil vekta på børen etter tre måneder utgjøre 4-8 % av levendevekta. Har søyene ikke økt i vekt, betyr det derfor at de har gått noe ned i hold. Åringer kan i utgangspunktet få samme kraftfôrmengde som i paringstida. Søyer som får mindre enn 0,3 kg kraftfôr pr dag må ha tilgang på tilskuddsfôr. Seinest seks uker før lamming skifter vi fra Drøv Sau Vinter til Drøv Sau Melkefôr. Hvor mye kraftfôr dyra skal få resten av vinteren må rette seg etter alder og hold på dyra og etter kvaliteten og eventuelt tilgangen på grovfôret. For å få til en rett fôring er det derfor nødvendig å gruppere dyra ved innsett. Det er dessuten nyttig å analysere grovfôret for å kunne fastsette kraftfôrmengden. Som en rettesnor anbefaler vi disse kraftfôrmengdene rundt paring og fram til dyra er konstatert drektige: Foto: Kjetil Lien Åringer bør få cirka 0,5 kg kraftfôr hele vinteren. 7

8 Drøv Sau Melkefôr Dette er en kopperfri blanding tilpasset siste del av fostertida og tida etter lamming. Drøv Sau Melkefôr kommer i år (2008) i ny og forbedret utgave, etter å ha vært testet ut i flere besetninger i to lammingsseseonger. I Drøv Sau Melkefôr har vi lagt vekt på: Høyt energiinnihold fordi energibehovet blir 3 4-doblet etter lamming, og fordi vi skal få et maksimalt grovfôropptak. jo mer øker energibehovet. Men med grovfôropptaket er det dessverre motsatt jo flere foster, desto mindre plass blir det til grovfôr. Tidligere var det et stort problem med fødselsvansker når vi para lammene. Tildelte vi kraftfôr med tanke på to foster ble lammet lett for stort dersom det bare var ett. Fostertelling har revolusjonert sauefôringa før lamming. I dag har vi mulighet for å gruppere søyene basert på antall foster og dermed gi dem det kraftfôret de har behov for. Høyt AAT-innhold fordi sauemelka er proteinrik og proteinbehovet prosentvis øker enda mer enn energibehovet. Dessuten melker søyene ofte noe av holdet som gir minimalt med protein. Vombeskytta fett som gir blandingen høyt energiinnhold, gjør vomma mindre sur og gir melk med høyere fettog energiinnhold og dermed grunnlag for økt tilvekst på lammene. Anbefalte mengder Drøv Sau Melkefôr pr. dag med et normalt godt grovfôr Alder Antall Grovfôropptak Uker før lamming foster kg TS/dag Drøv Sau Melkefôr, kg/dag Åringer 1 0,60 0,4 0,5 0,7 Åringer 2 0,55 0,5 0,6 0,9 Gimrer 1 0,70 0,3 0,4 0,6 Gimrer 2 0,65 0,4 0,5 0,8 Gimrer 3 0,60 0,5 0,7 1,0 Voksne 1 0,90 0,2 0,3 0,4 Voksne 2 0,85 0,3 0,4 0,7 Voksne 3 0,80 0,4 0,6 0,9 Mais og/eller roesnitter som gir blandingen lavere innhold av vomnedbrytbar stivelse og dermed skaper et godt vommiljø som er viktig for høyt fôropptak og god fôrutnyttelse. Dette er spesielt viktig når søya skal ha mye kraftôr. Fiskemel som er den beste proteinkilden vi har og som har lange tradisjoner som et godt sauefôr. Sytti prosent av fostertilveksten skjer de to siste månedene av drektigheten, og desto flere foster Etter lamming økes kraftfôrmengden til søya til 0,5 kg kraftfôr pr. lam fordelt på tre fôringer. Opptrappingen etter lamming bør skje med maksimum 100 g/dag. For å få livskraftige lam er det viktig at alle får råmelk. Innholdet av immunstoffer i melka synker raskt. Det førstefødte lammet må derfor ikke få drikke opp alt det beste. Mange har god erfaring med å melke ut 3-4 dl når det første lammet blir født og fordele dette med sonde på alle lammene hennes. Særlig god effekt har dette når søya har mange lam. 8

9 Fødselvekta viser hvordan en har lykkes med fôringa sist i drektighetstida. Gjennomsnittlig fødselsvekt bør være minimum 4,5 kg på spælsau og 5,0 kg på større raser. Dersom fødselsvekta er lavere enn dette, bør en slå graset tidligere eller bruke mer kraftfôr neste år, eventuelt forbedre ensileringsteknikken dersom gjæringskvaliteten på surfôret er for dårlig. Tidligere sa man gjerne at en kunne forutsi høstvekta ved å gange fødselsvekta med ti. Tilveksten om våren bør være minimum 300 gram pr. dag. Hvor mye lammene legger på seg er først og fremst avhengig av hvor godt søya melker og av at de holder seg friske. Lammene må ha en tørr liggeplass og gjerne tilgang på kraftfôr, selv om de spiser lite. Melkemengden bestemmes av holdet på søya ved lamming og hvor godt den fôres etter lamming. Åringer samt voksne søyer med mer enn to lam bør slippes på eget vårbeite og få tilleggsfôring med kraftfôr. Det vil passe med 1 / 3 til ½ av det de fikk inne. Den første tida etter beiteslipp bør søyene også få tilgang på grovfôr, for å gjøre overgangen mer skånsom. Lam som er store når de slippes på utmarksbeite vil også gjøre seg best nytte av beitet. Foto: Kjetil Lien Etter lamming vil det være en fordel å tildele kraftfôret tre ganger pr. dag. 9

10 Drøv Lam Drøv Lam er en kraftfôrblanding beregnet på lam som trenger tilleggsfôring for å bli slaktemodne om høsten og til oppfôring av kopplam. Drøv Lam inneholder fôrmidler som gjør at lammene kan tåle store mengder kraftfôr - også appetittfôring. Blandingen inneholder mindre stivelse og mer NDF (fiber) enn de andre drøvtyggerfôrblandingene våre. Dette er blant annet oppnådd ved innblanding av betepulp (roesnitter). Blandingen er også tilsatt buffer. Skal blandingen fôres etter appetitt er det likevel viktig med gradvis opptrapping i tillegg til fri tilgang på godt grovfôr. Settes lammene rett på appetittfôring fra et dårlig beite, kan dette i verste fall føre til kraftfôrforgiftning og at lammet kreperer. Drøv Lam egner seg også godt til oppfôring av kopplam. Start med kraftfôr alt fra lammene er noen få dager gamle. Til å begynne med vil de ete lite, men kraftfôret vil være med på å utvikle tarmtottene slik at drøvtyggerfunksjonen kommer tidligere i gang. Gi nytt kraftfôr hver dag, det vil stimulere opptaket. Hvor mye kraftfôr du skal bruke, vil avhenge av hvor fort du ønsker lammene skal vokse. På innefôring med fri tilgang på godt grovfôr kan vi forvente følgende tilvekst i gram pr. dag: Tildelt kraftfôr Forvventet tilvekst kg/dag g/dag 0, , ,9 300 fri tilgang* (1,2-1,5 kg) 400 *Ved appetittfôring på kraftfôr vil grovfôropptaket bli omtrent halvert. Når lammene ikke lenger får melkeerstatning, vil kraftfôropptaket skyte fart. Det enkleste er å gi kraftfôr etter appetitt. Pass da på at automaten ikke går tom, ellers kan de forspise seg når det igjen fylles på nytt fôr. Lam på sterk fôring er utsatt for urinstein. Nivået av de ulike mineralene i Drøv Lam er satt med tanke på å minimalisere denne risikoen. Det er dessuten viktig at lammene alltid har tilgang på friskt vann. Dette gjelder både kopplam og lam som fôres opp på kraftfôr om høsten. 10 Tilleggsfôring med kraftfôr til lam som ikke er slaktemodne. Foto: Kjetil Lien

11 EliteMilk MELKEERSTATNING Hos Norgesfôr får du Elitemilk melkeerstatning. Elitemilk er en av mange melkeerstatninger som produseres av Sloten-fabrikken i Nederland. Elitemilk selges også i Sverige, Danmark og Baltikum. Sloten er markedsleder i verden på produksjon av melkeerstatninger til kalv, og foruten melkeerstatning til kalv, lam og kje produseres også melkeerstatninger til gris, føll og bøfler. Slotens melkeerstatninger selges i mer enn 60 land. Den viktigste ingrediensen i Elitemilk er mysepulver. Ellers inneholder blandingen vegetabilsk olje, hveteprotein, mineraler og vitaminer. Det er også tilsatt stoffer som stimulerer de helsefremmende bakteriene i tarmen, som syrer og prebiotika (naturlige vekstfremmere). Ved siden av riktig næringsinnhold, er det den spesielle produksjonsteknologien som har gjort produktene til Sloten så unike. Fettpartiklene spaltes ned til 1/1000 av normal størrelse, og ved hjelp av spraytørking i høye tårn kapsles fettpartiklene inn i myseprotein. Det at partiklene blir så små, gjør at de slipper svært lett gjennom tarmveggen. Fordøyeligheten blir svært høy, slik at sjansen for diaré blir minimalisert. Proteinhinnen rundt fettpartiklene gjør at fettet ikke klumper seg så lett, slik at melkeerstatningen tåler å stå et døgn etter utblanding. Følg blandingsforholdet som er angitt på sekken. Elitemilk kan brukes både som tilleggsfôr til små lam om våren (sonde eller smokk), til oppfôring av kopplam og som melkeerstatning til kje. EliteMilk holder en stabil oppløsning i et døgn. Foto: Tom Brenne 11

12 12 Foto: Tom Brenne Fjellbeitet dekker gjerne næringsbehovet til 1-2 kg melk. Høyere ytelser må dekkes med kraftfôr.

13 Drøv Geit Drøv Geit er en blanding med moderat AATinnhold som er tilsatt vombeskytta fett. Tilsettingen av fett gjør at fett- og tørrstoffinnholdet i melka blir høyere. Dette gir høyere melkepris samtidig med at faren for smaksfeil minker. Et moderat AAT-innhold gjør at laktasjonskurven blir flatere og toppytelsen noe lavere enn med høyere AAT-innhold. Også dette vil minske sjansen for smaksfeil, fordi geita ikke blir så avhengig av å tære på kroppsreservene i topplaktasjon. Dersom du prioriterer høy ytelse, og smaksfeil ikke er noe problem, er Drøv Energirik et godt alternativ. Hvor mye kraftfôr geita trenger vil være avhengig av ytelse og grovfôrkvalitet. Som en rettesnor anbefaler vi følgende mengder kraftfôr: Tørrperioden Første måned: Kun tilskuddsfôr (Jermin eller VitaMineral) Nest siste måned før kjeing: 0,2-0,3 kg Drøv Geit pr. dag Siste måned før kjeing: 0,5 kg Drøv Geit pr. dag Laktasjonsperioden inne 3 kg melk med dårlig grovfôr: 1,4 kg pr. dag 3 kg melk med middels grovfôr: 1,0-1,1 kg pr. dag 3 kg melk med førsteklasses grovfôr: 0,8-0,9 kg pr. dag Beite Avhengig av beitekvaliteten vil geitene kunne dekke vedlikeholdsbehovet pluss behovet til 1-2 kg melk i form av beite. Utover dette trenger geitene ca. 0,4 kg kraftfôr pr. kg melk. Kje Til livkje og slaktekje anbefales Drøv Kalv. Foto: Tom Brenne Vombeskytta fett i kraftfôret gir høyt tørrstoffinnhold i melka. Sprayfo også til kjeene. Foto: Tom Brenne 13

14 TILSKUDDSFÔR Søyer som får lite kraftfôr gjennom vinterhalvåret, samt geiter i tørrperioden, har behov for tilskudd av mineraler og vitaminer. Innholdet av mineraler og vitaminer i grovfôret kan variere svært mye. Dette går blant annet fram av to undersøkelser som forsøksringene på Vestlandet har gjort, se neste side. Noen mineralstoffer vil det alltid være for lite av, som for eksempel selen og jod. Hvilke andre mineraler det kan bli mangel på vil være forskjellig fra bruk til bruk. E-vitamin-innholdet i rundballer har vist seg å variere svært mye. Med et allsidig tilskuddsfôr sikrer vi at behovet for alle mineralene og vitaminene blir dekket. Norgesfôr leverer vitamin/mineral-tilskudd fra Agrivit (Jermin) og fra Norsk Mineralnæring (VitaMineral). Noen Norgesfôr-bedrifter har produkter fra begge firmaene. Den største forskjellen på tilskuddsfôr til sau og geit er at tilskuddsfôr til sau ikke inneholder kopper. På innefôring vil Jermin Sau eller VitaMineral Normal Sau være den rette blandingen til sauen. Det kan også være aktuelt med tilskuddsfôr på beite. VitaMineral Mg-rik uten kopper er da en aktuell blanding som kan gis i en Microfeeder. Både Agrivit og Norsk Mineralnæring har dessuten kopperfrie mineralsteiner til sau. Geiter skal ha tilskuddsfôr med kopper, samme blandingene som brukes til ku. Jermin Fosforrik eller VitaMineral P-rik er de mest aktuelle tilskuddsfôrene i tørrperioden. Vi har også E-vitamin/selen-preparater, elektrolytt-blandinger og vomstimulans til sau og geit. Saltslikkestein Vi fører KNZ saltslikkestein fra G.C. Rieber Salt AS. Saltslikkesteinene er også tilsatt mikromineraler. Til sau brukes saltslikkestein uten kopper, mens geita skal ha standard-typen med kopper. Denne søya fikk Drøv Sau Melkefôr om våren. Her er den fotografert første uka i september, rett etter at den kom hjem fra fjellbeitet med 153 kilo lam. Foto: Kjetil Lien 14

15 Mineralinnholdet i gras varierer svært mye. Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Gj. Variasjon Gj. Variasjon snitt snitt Antall prøver Nitrogen, g Fosfor, g 2,8 1,4-4,2 2,7 Kalium, g Kalsium, g 3,6 1,7-7,1 4,0 2,4-6,6 Magnesium, g 1,3 0,5-2,6 1,5 Svovel, g 1,6 0,3-4,0 2,0 1,3-3,8 Natrium, g 0,64 0,1-8,4 Kopper, mg 6,0 3,3-11,6 6,3 3,3-18,1 Molybden, mg 0,72 0,1-4,23 1,19 Mangan, mg 50, Sink, mg 26, ,3 12,1-53,4 Jern, mg 75, Kobolt, mg 0,048 0,025-0,83 0,05 0,01-0,2 Selen, mg < 0,01 < 0,01-0,05 K/Ca+Mg 2,1 0,3-3,3 1,7 N/S * K/P 1,3 0,7-2,3 Cu/Mo ** 8, ,3 1,2-79,7 ANDRE VARER Utstyr til småfe Norgesfôr har de siste fem årene inngått forhandleravtale med en rekke kjente merkevareleverandører på utstyr til landbruket. Spør oss blant annet om gjerdeutstyr, klippeutstyr, yrkesklær og strø. Doggy hundefôr Gjeterhunden trenger også fôr. Vi leverer sju ulike typer Doggy hundefôr fra Skandinavias ledende produsent av hundefôr. Hunder på Doggy hundefôr har nådd helt til topps i NM for gjeterhunder. * Bør være < 14 ** Bør være < 2 kan gi koppermangel, > 20 kan gi kopperforgiftning Doggy Professional Extra passer godt til gjeterhunder. Foto: Tom Brenne Til venstre: Her har gjeterhunden samlet lammene for fotografering - og deretter overlatt ledelsen til Det sorte får. 15

16 Norgesfôrkjeden Norgesfôr består av 14 selvstendige medlemsbedrifter. Foruten kornmottak og produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt-Norge og på Østlandet. Norgesfôrkjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20 % markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for innkjøp med tilhørende logistikk, fôrutvikling og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. Norgesfôr Dalebakken Norgesfôr Hadeland Norgesfôr Hundseth Mølle Norgesfôr Hurum Norgesfôr Orkla avd. Lundamo avd. Skjerva Norgesfôr Ottadalen Mølle avd. Ofossen Mølle avd. Stryn avd. Vågå Norgesfôr Ringerikes Kornsilo Norgesfôr Røv Mølle Norgesfôr Råde Mølle avd. Sandesund Norgesfôr Strand Unikorn avd. Odal Kornsilo avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo Norgesfôr Vestby Norgesfôr Vestfold avd. Bakke Bruk avd. Herland avd. Melsomvik Kornsilo avd. Salgssenter Løvberg avd. Sande Norgesfôr Vinstra Bruk Norgesfôr Øst avd. Rakkestad avd. Slorafoss Hundseth Mølle Dalebakken Orkla Røv Mølle Ottadalen Mølle Vinstra Bruk Strand Unikorn Hadeland Ringerikes Kornsilo Norgesfor AS Hurum Vestby Øst Vestfold Råde Mølle Norgesfôr AS P.B Youngstorget, Torggt. 10, 0028 Oslo Telefon: Faks: post@norgesfor.no - DesignTrykk AS - Tlf