Drøv Kraftfôr til sau og geit.

Transkript

1 Drøv Kraftfôr til sau og geit

2 2 Foto: Stine Vhile

3 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått flere spesialblandinger. Dette skyldes både at dyras næringsbehov stadig blir bedre kartlagt, at dyra skal yte maksimalt i alle faser av livssyklusen og at det stilles spesielle krav til produktkvaliteten. Vi i Norgesfôr vil til enhver tid spesialtilpasse våre blandinger til sau og geit basert på nyeste forskning slik at vi kan tilby det mest optimale til dine dyr i alle livsfaser. Sau og geit er ikke små kyr. De har helt andre næringsbehov, og bør derfor få kraftfôr som er spesialtilpasset sine behov. Når det gjelder sau er særlig mineralbehovet ulikt det vi finner hos ku. Sauen er langt mer utsatt for kopperforgiftning, og den er mer utsatt for koboltmangel. Dessuten er AAT-behovet til melkeproduksjon høyere fordi sauemelka er mer proteinrik. Behovet for vitamin E er også høyere enn før antatt. For geita er det spesielt viktig å oppnå et høyt innhold av tørrstoff i melka. Høy tørrstoffprosent i melka gir bedre betalt samtidig som faren for smaksfeil blir mindre. Vår kraftfôrblanding til geit er spesiell ved at den inneholder råvarer som bidrar til høy tørrstoffprosent. I tillegg er blandingen tilsatt varmestabil, vomspesifikk levende gjær (Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077). Levende gjær har en bred virkningsmekanisme som resulterer i bedre vomfunksjon med stabil ph og økt nedbrytning av fiber. Dersom du ønsker det optimale for dine dyr bør du velge Norgesfôr. Bla om, så skal vi forklare deg hvorfor! Fagansvarlig: Stine G. Vhile Utviklingssjef drøv Cand. med. vet., PhD husdyrernæring Kjetil Lien Fagsjef drøv, Strand Unikorn Siv Andersbakken Fôrkonsulent, Norgesfôr Ottadalen 3

4 Kraftfôr til sau Norgesfôr kan tilby disse spesialblandingene til sau: Drøv Sau Vinter Drøv Sau Melkefôr Drøv Lam Drøv Sau Vinter Drøv Sau Vinter er en kopperfri blanding som passer om høsten og vinteren. På denne tida har sauen et moderat AAT-behov. For å oppnå god eggløsning og dermed høyt lammetall, bør søyene være i stigende hold i paringstida. Påsettlam skal ha det beste høstbeitet og få et godt grovfôr når de settes inn. Når grovfôret er godt, slik at opptaket blir høyt, tåler de også kraftfôret bedre. Kraftfôret må likevel tilvennes gradvis. Det er viktig å gjøre minst mulig endringer både i fôring og miljø de første ukene etter paring, slik at flest mulig egg skal feste seg og gi grunnlag for mange lam. Hvor mye kraftfôr dyra skal få må rette seg etter alder og hold på dyra og etter Foto: Frida Meyer Foto: Stine Vihle 4

5 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit kvaliteten og eventuelt tilgangen på grovfôret. For å få til en rett fôring er det derfor nødvendig å gruppere dyra ved innsett. Det er dessuten nyttig å analysere grovfôret for å kunne fastsette kraftfôrmengden. Som en rettesnor anbefaler vi disse kraftfôrmengdene rundt paring og fram til dyra er konstatert drektige: Åringer: 0,4-0,6 kg/dag Gimrer: 0,1-0,3 kg/dag Voksne søyer: 0-0,3 kg/dag Er grovfôret av god kvalitet vil voksne søyer ofte klare seg uten kraftfôr utover vinteren. Men, en må følge med på holdet og gi kraftfôr dersom dette er nødvendig. Spesielt er dette viktig i år der det er mye grovfôr med lavt energiinnhold. Søyene må ikke gå ned i hold. Åringer kan i utgangspunktet få samme kraftfôrmengde som i paringstida. Søyer som får mindre enn 0,3 kg kraftfôr pr dag må ha tilgang på tilskuddsfôr. Forskning de siste år har vist at behovet for vitamin E til sau er høyere enn før antatt. I alle Norgesfôr sine blandinger til sau har vi derfor økt innholdet av vitamin E. Foto: Stine Vhile Foto: Stine Vhile 5

6 Drøv Sau Melkefôr I Norgesfôr sitt sortiment til sau har vi ett fôr som er spesialtilpasset den ekstreme fysiologiske tilstanden søya er i før og etter lamming: Drøv Sau Melkefôr. Dette fôret er svært energi- og proteinrikt, inneholder organisk selen og et så høyt innhold av vitamin E at søya får en meget god antioksidantstatus. En god antioksidantstatus vil bedre både søya- og lammas immunforsvar, minske faren for sykdom og gi livskraftige lam med høy tilvekst. Vil du gi dine lam den beste starten så bør du begynne med Drøv Sau Melkefôr til søya seks uker før lamming, og fortsette frem til beiteslipp. Drøv Sau Melkefôr er i ny og forbedret utgave. En av endringene er kraftig økt innhold av vitamin E. I Drøv Sau Melkefôr har vi lagt vekt på: Høyt energiinnihold fordi energibehovet blir 3 4-doblet etter lamming, og fordi vi skal få et maksimalt grovfôropptak. Høyt AAT-innhold fordi sauemelka er proteinrik og proteinbehovet prosentvis øker enda mer enn energibehovet. Dessuten melker søyene ofte noe av holdet som gir minimalt med protein. Vombeskytta fett som gir blandingen høyt energiinnhold, gjør vomma mindre sur og gir melk med høyere fett- og energiinnhold. Dette gir grunnlag for økt tilvekst på lammene. Mais og/eller roesnitter som gir blandingen lavere innhold av vomnedbrytbar stivelse og dermed skaper et godt vommiljø som er viktig for høyt fôropptak og god fôrutnyttelse. Dette er spesielt viktig når søya skal ha mye kraftfôr. Vitamin E og organisk selen bidrar til optimal antioksidantstatus som gir mindre sykdom og livskraftige lam med høy tilvekst. Sytti prosent av fostertilveksten skjer de to siste månedene av drektigheten, og desto flere foster jo mer øker energibehovet. Men med grovfôropptaket er det dessverre motsatt jo flere foster, desto mindre plass blir det til grovfôr. Fostertelling har revolusjonert sauefôringa før lamming. I dag har vi mulighet for å gruppere søyene basert på antall foster og dermed gi dem det kraftfôret de har behov for. Anbefalte mengder Drøv Sau Melkefôr pr. dag med et normalt godt grovfôr Alder Antall Uker før lamming foster Drøv Sau Melkefôr, kg/dag Åringer 1 0,4 0,5 0,6 Åringer 2 0,5 0,6 0,8 Gimrer 1 0,3 0,4 0,6 Gimrer 2 0,4 0,5 0,8 Gimrer 3 0,5 0,7 1,0 Voksne 1 0,2 0,3 0,4 Voksne 2 0,3 0,4 0,7 Voksne 3 0,4 0,6 0,9 6

7 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Etter lamming økes kraftfôrmengden til søya til 0,5 kg kraftfôr pr. lam fordelt på minst to fôringer. Opptrappingen etter lamming bør skje med maksimum 100 g/dag. For å få livskraftige lam er det viktig at alle får råmelk. Råmelka er full av næring og av livsviktige immunstoffer. Men, både melkas innhold av immunstoffer og lammenes evne til å ta opp disse i kroppen synker raskt etter fødsel. Lammene må derfor få råmelk umiddelbart når de kommer ut, og det førstefødte lammet må ikke drikke opp all den «beste» råmelka. Mange har god erfaring med å melke ut råmelk når det første lammet blir født og fordele med sonde på alle lammene hennes. Særlig god effekt har dette når søya har mange lam. Fødselvekta viser hvordan en har lykkes med fôringa sist i drektighetstida. Gjennomsnittlig fødselsvekt bør være minst 4,5 kg på NKS. Årsaken til lave fødselsvekter er ofte at grovfôret er for sent høstet og/eller at gjæringskvaliteten er for dårlig. Søya får da for lite energi til fostertilvekst de siste to månedene. Det er da nødvendig å gi mer kraftfôr for å tilføre nok energi. Tidligere sa man gjerne at en kunne forutsi høstvekta ved å gange fødselsvekta med ti. Tilveksten om våren bør være minimum 300 gram pr. dag. Hvor mye lammene legger på seg er først og fremst avhengig av hvor godt søya melker og at de holder seg friske. Lammene må ha en tørr Drøv Sau Melkefôr til søya: Den beste starten for dine lam! Foto: Kjetil Lien 7

8 Drøv Sau Melkefôr gir mye og god melk som resulterer i god tilvekst på lammene. liggeplass og gjerne tilgang på kraftfôr selv om de spiser lite. I tillegg må de ha høy, vann og saltstein. Melkemengden bestemmes mye av holdet på søya ved lamming og hvor godt den fôres etter lamming. Åringer samt voksne søyer med mer enn to lam bør slippes på eget vårbeite og få tilleggsfôring med kraftfôr. Det vil passe med 1 / 2 til 1 / 3 av det de fikk inne. Den første tida etter beiteslipp bør søyene også få tilgang på grovfôr for å gjøre overgangen mer skånsom. Lam som er store når de slippes på utmarksbeite vil også gjøre seg best nytte av beitet. Drøv Lam Drøv Lam er en kraftfôrblanding beregnet på lam som trenger tilleggsfôring for å bli slaktemodne om høsten og til oppfôring av kopplam. Drøv Lam inneholder fôrmidler som gjør at lammene kan tåle store mengder kraftfôr - også appetittfôring. Blandingen inneholder mindre stivelse og mer NDF (fiber) enn de andre drøvtyggerfôrblandingene våre. Roesnitter og buffer brukes for å bidra til optimalt vommiljø. Skal blandingen fôres etter appetitt er det likevel viktig med gradvis opptrapping i tillegg til fri tilgang på godt grovfôr. Settes lammene rett på appetittfôring fra et dårlig beite, kan dette i verste fall føre til kraftfôrforgiftning og at lammet dør. Hvor mye kraftfôr du skal bruke, vil avhenge av hvor fort du ønsker lammene skal vokse. Lam på sterk fôring er utsatt for urinstein. Nivået av de ulike mineralene i Drøv Lam er satt med tanke på å minimalisere denne risikoen. Det er dessuten viktig at lammene alltid har tilgang på friskt vann 8

9 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Foto: Kjetil Lien Foto: Kjetil Lien Tilleggsfôring med kraftfôr til lam. Oppfôring av kopplam Drøv Lam egner seg også godt til oppfôring av kopplam. Start med kraftfôr alt fra lammene er noen få dager gamle. Til å begynne med vil de ete lite, men kraftfôret vil være med på å utvikle vomma slik at drøvtyggerfunksjonen kommer tidligere i gang. Når lammene ikke lenger får melkeerstatning vil kraftfôropptaket skyte fart. Det enkleste er å gi kraftfôr etter appetitt. Pass da på at automaten ikke går tom, ellers kan de forspise seg når det igjen fylles på nytt fôr. Gi Drøv Lam sammen med melkeerstatning, da utvikler vomma seg raskere! 9

10 Fyll opp «matboksen» med vitamin- og mineraltilskudd etter sommerbeite. Tilskuddsfôr til sau Erfaringsmessig er det svært viktig å «fylle opp igjen» vitamin- og mineralbalansen i dyrene etter en lang og produktiv periode på godt sommerbeite. Gi spesielt søyer og påsettlam god tilgang til vitamin og mineraltilskudd slik at de får fylt opp igjen «matboksen» og blir klar for ny brunst og en problemfri innefôringsperiode. I innefôringsperioden er det svært viktig med vitamin- og mineraltilskudd dersom dyra får mindre enn 0,3 kg kraftfôr pr. dag. Vitamin E behovet er høyere enn før antatt, og er spesielt viktig de siste 6-8 ukene i drektigheten. En god vitamin E - status hos søya i god tid før lamming gir er svært viktig for å gi lammene en god start! Aktuelle tilskuddsfôr: VitaMineral Mg-rik Sau: Tilpasset bruk i forbindelse med beite. VitaMineral Normal Sau: Anbefalt gjennom vinterhalvåret. NYHET! VitaMineral Drektig Sau: Spesielt tilpasset drektige søyer i siste del av drektigheten og den første tida etter lamming. 10

11 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Foto: Tom Brenne 11

12 Drøv Geit Drøv Geit har et moderat AAT-innhold som gjør at laktasjonskurven blir flatere og toppytelsen noe lavere enn med høyere AAT-innhold. Dette vil minske sjansen for smaksfeil, fordi geita ikke blir så avhengig av å tære på kroppsreservene i topplaktasjon. Tilsetting av vombeskyttet fett og roesnitter gjør at fett- og tørrstoffinnholdet i melka blir høyere samtidig som det gir gode forhold for vommikrobene. Drøv Geit er tilsatt varmestabil, vomspesifikk levende gjær (Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077). Levende gjær har en bred virkningsmekanisme som resulterer i bedre vomfunksjon med stabil ph og økt nedbrytning av fiber. Virkningsmekanisme levende gjær: Fiber (NDF) Levende gjær i rasjonen har vist en økning i antall fibernedbrytende bakterier i vomma, og videre økt fordøyelighet av fiber (NDF). Dette er spesielt tydelig når grovfôret har et høyt innhold av tungt fordøyelig fiber (høy Levende gjær bidrar til bedre fôrutnyttelse og mindre sur vom. Foto: Vera Gjersøe 12

13 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit INDF). Økt nedbrytning av fiber resulterer i mer eddiksyre og dermed mer substrat til produksjon av melkefett. Levende gjær forbruker oksygen. Dette bedrer forholdene for de fibernedbrytende bakteriene, som er svært følsomme for oksygen i miljøet. På denne måten bidrar levende gjær til å bedre vekstmulighetene for de ønskede mikrobene i vomma. Geita får rett og slett mer ut av grovfôret! ph i vomma stabiliseres. For lav ph i vomma (sur vom/vomacidose) er ugunstig for vommiljøet. Lav ph i vomma kan vi få når det er for mye lett nedbrytbare- i forhold til sent nedbrytbare karbohydrater i rasjonen (mye kraftfôr i forhold til grovfôr). Balansegangen mellom optimalt vommiljø og nok energi i første del av laktasjonen er ikke lett. Sur vom kan ha flere grader av alvorlighet. Dersom det er veldig høyt nivå av lett nedbrytbare karbohydrater i rasjonen kan ph falle veldig raskt på grunn av økende produksjon av melkesyre i vomma. Dette resulterer i akutt «sur vom» som slår ut store deler av den normale mikrofloraen og skader vomepitelet. Dette gir klare symptomer da geita blir syk og sturer, vomfunksjonen reduseres/opphører og ytelsen følger med i dragsuget. Mer vanlig er en mildere grad der geita går med noe lav ph i vom uten å bli tydelig syk. Resultatet sees mer uspesifikt som lavere fettinnhold i melka, Foto: Stine Vhile 13

14 redusert ytelse, diaré og evt. problemer med forfangenhet. Hvordan kan så levende gjær hjelpe til her? Levende gjær bidrar til at melkesyreproduserende bakterier reduseres og at bakterier som forbruker melkesyre øker. Resultatet blir at ph i vomma holdes mer stabil slik at perioder geita går med for lav ph reduseres. Det er spesielt de fibernedbrytende bakteriene som er følsomme for lav ph, så en stabil ph vil derfor bedre fiberfordøyelsen i vomma. Dette er særlig viktig for dyr som går på høye nivåer med kraftfôr (tidlig laktasjon/ generelt høy ytelse). Levende gjær «hjelper» altså vomma slik at dyret selv kan utnytte grovfôret bedre. Det er viktig å spille på lag med dyrets fysiologi når man tenker totaløkonomi- det pleier å lønne seg! Andre blandinger til geit Dersom du prioriterer høy ytelse og smaksfeil ikke er noe problem, kan Drøv Energirik også være et godt alternativ til geit. Til livkje og slaktekje anbefales Drøv Gromkalv. perioden! Gi maksimalt 0,8 kg per dag sammen med grovfôr av god kvalitet. Husk tilskuddsfôr i tørrperioden! Laktasjonsperioden inne Opptrapping av kraftfôr etter kjeing bør skje gradvis: Maksimum 0,1 kg hver tredje dag. Det er ønskelig at geitene er oppe i topp kraftfôrnivå 2-3 uker etter kjeing. Veiledende mengder: 3 kg melk med dårlig grovfôr: 1,4 kg Drøv Geit pr. dag 3 kg melk med middels grovfôr: 1,0-1,1 kg Drøv Geit pr. dag 3 kg melk med førsteklasses grovfôr: 0,8-0,9 kg Drøv Geit pr. dag Beite Avhengig av beitekvaliteten vil geitene kunne dekke vedlikeholdsbehovet pluss behovet til 1-2 kg melk i form av beite. Utover dette trenger geitene ca. 0,4 kg kraftfôr pr. kg melk. Tørrperioden Geitene tåler mer variasjon i grovfôrkvalitet i denne perioden. Spar det beste grovfôret til laktasjonsperioden. Det er viktig at geitene er i godt hold ved kjeing. De vil da ha fettreserver som de kan bruke utover i laktasjonen, noe som vil redusere risikoen for frie fettsyrer i melka. Når det nærmer seg kjeing vil grovfôropptaket gå ned mye på grunn av liten plass i buken. Det er da viktig å ikke overfôre med kraftfôr i denne 14

15 Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Andre varer Utstyr til småfe Norgesfôr har forhandleravtale med en rekke kjente merkevareleverandører på utstyr til landbruket. Spør oss blant annet om tilskuddsfôr, gjerdeutstyr, klippeutstyr, yrkesklær og strø. Doggy Hundefôr Skandinavias største produsent av hundefôr. Hunder fôret på Doggy har nådd helt til topps i NM for gjeterhunder Doggy leveres i syv varianter. Vi leverer også gjødsel, ensileringsmidler, såvarer og kalk samt kraftfôrblandinger til storfe, gris, fjørfe og hest. 15

16 Norgesfôr-kjeden består av 15 kornsiloer og møller, disse har i tillegg totalt 19 avdelinger. All lokalisering er på Østlandet og i Midt-Norge. Strand Unikorn, som største aktør, opererer som kjedens såvareleverandør, kornhandler og råvareimportør. I tillegg til kornmottak og salg av plantevernmidler, såvarer, gjødsel, ensilering og kalk, produseres og selges det kraftfôr til alle dyreslag. Norgesfôr har gode tilbud på butikkvarer til landbruket, samt fôr til hest, hund og katt. Norgesfôr-kjeden har også avtaler med en rekke forhandlere i hele landet. Norgesfôr AS er et kjedeselskap og har som oppgaver å drive utvikling og rådgiving innen fôr- og planteproduksjon, kvalitetssikring, innkjøp, markedsføring og kjedutvikling. Forventet omsetning i Norgesfôr 2013 er ca. 2.6 mrd. kr. DesignTrykk AS - Tlf Norgesfôr Dalebakken, Opphaug Norgesfôr Hadeland, Jaren Norgesfôr Hundseth Mølle, Namdalseid Norgesfôr Hurum, Klokkarstua Norgesfôr Mysen, Mysen avd. Lekum, Eidsberg Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo, Lundamo avd. Skjerva, Meldal Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Sjåk avd. Vågå, Vågå avd. Stryn, Stryn Norgesfôr Ringerikes Kornsilo, Hønefoss Norgesfôr Røv, Vindøla Norgesfôr Råde Mølle, Råde avd. Sandesund, Sarpborg Norgesfôr Vestby, Vestby Norgesfôr Vestfold, Andebu avd. Borgen Mølle, Andebu avd. Bakke Bruk, Revetal avd. Herland Mølle, Svarstad avd. Løvberg Mølle, Tjodalyng avd. Melsomvik Kornsilo, Stokke avd. Sande Mølle, Skoppum Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra Norgesfôr Øst, Ørje avd. Ørje, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes avd. Trøgstad, Trøgstad Strand Unikorn, Moelv avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg, Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo, Hamar Norgesfôr AS Torggata 10, 0181 Oslo Mail Boxes Etc. 367, 0028 Oslo Telefon: Faks: post@norgesfor.no - Vi har også fôr til alle dyreslag, kornhandel og butikkvarer Drøv Ideal Harmony Pionér Butikkvarer Kornhandel g e s f o r.no