Forklaring til Årsrapport buskap
|
|
- Pia Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året som rapporten kjøres for (produksjonsåret). Merk at lamme fordeles på rasen til søya, selv om lammet selv har fått endret rase. Selv om du bare har en rase, får du rapporten på to sider. Ark med rasenavn viser middeltal for landet for din rase. På arket med Totalt kan du sammenligne deg med middeltallene samlet for alle raser i kontrollen. Dyretal (per 1. januar): Vaksne søyer: Med lam: Gjeld/kasta: Gimrer: Er søyer som er født to år eller mer før årsrapportåret (årsrapport for 2008 viser de som er født i 2006 eller før). Er søyer som har lamma i gjeldende år (lammingskode 1,2,eller 3). Er søyer med kode gjeld(4) eller kasting(5) i gjeldende år, eller søyer uten lammingskode gjeldene år, men som fortsatt lever i besetningen. Søyer født året før utskriftsåret (for årsrapport 2008 er dette søyer født i 2007). Para søyer: Summen av voksne søyer og gimrer med lammingskode 1-5. Dette tallet gir grunnlag for videre beregninger. Tal ikkje para gimrer: Tal overfôringslam: Tal overfôringssøyer: Tal innkjøpte søyer: Er alle gimrer med lammingskode 6, Ikkje para Er dyr født året før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8), og som ikke har lammingskode (det vil si ikke slaktemodne lam). Søyer født to år eller mer før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8). Søyene har enten lammingskode 6, Ikkje para eller ingen lammingskode. Tal søyer kjøpt inn i produksjonsåret. Merk at søyer kjøpt før lamming (f.o.m. 1/1 i produksjonsåret) vil ikke telle i tal para søyer som brukes i videre beregninger, men lammene vil telle i produksjonen. Lamming: Fødde lam pr Levande fødde lam pr Alle lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Alle levendefødte lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Oppdatert 30/
2 Medel lammedato pr Summen av alle lammingsdatoer delt på antall lamminger, hvor lammedato gjøres om til dagnummer før beregning. Merk at dette ikke er gjennomsnittlig fødselsdato på lamma. Tilsvarende tall for gimrer og para søyer i egne kolonner. Lammetap: Merk at tallene er inkludert kopplam, og at tapte lam må være meldt inn via lamming. Tal daudfødt: Tal daud inne: Tal tapt på vårbeite: Antall lam som er registrert som dødfødt i rapportåret. Antall lam som er registrert som død inne før merking og alle lam registrert med utkode 4, Daud inne. Alle lam født i kontrollåret og registrert med utkode 5, Daud på vårbeite. Tal tapt på sommerbeite: Alle lam som er født i kontrollåret og registrert med kode 6, Tapt på sommarbeite eller kode 7, Daud på haustbeite, samt alle lam som mangler både høstvekt og slaktevekt, men som fortsatt er registrert som innmeldt. Tal tapt i alt: Prosent: Summen av alle tapte lam i kontrollåret. Tap i prosent er alltid regnet ut fra risikopopulasjonen. Det vil si at dødfødte er i prosent av alle fødte lam, død inne er i prosent av levendefødte og død på sommerbeite er i prosent av de som levde ved slipp på sommerbeite. Merk at totalt tap er i prosent av alle fødte lam, og ikke en sum av de andre tapsprosentene. Lammetap i alt i prosent: Andel tapte lam i prosent av alle fødte lam. Slaktekvalitet: Merk at antall slakt her ikke tar hensyn til utkode, men teller opp alle dyr som ligger registrert med slakteopplysninger i året som rapporten kjøres for. Lam, Buskapsmedel tal: Kopplam: Sau, Buskapsmedel tal Buskapsmedel prosent: Antall slakt klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Kopplam født i året det kjøres for er ikke medregnet, men kommer i egen rubrikk. Antall slakta kopplam født og klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og slaktevekt. Merk at kopplam født året før rapportåret kommer ut i rubrikken for lam. Antall slakt klassifisert som sau i kontrollåret, og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Fordelinger av klasse og fettgruppe i prosent. Fordelingen av slakteresultat for alle medlemmer i kontrollen i rapportåret. Oppdatert 30/
3 Tilvekst: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Fødsel/vårvekt: Fødsel/haustvekt: Vårvekt/haustvekt: Fødsel/slaktevekt: Medel i buskap: Tilvekst fra fødsel til vårveiing for alle som har vårvekt registrert. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra fødsel til høstveiing for alle som har høstvekt registret. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra vårvekt til haustvekt for alle dyr som har begge vekter registrert. Tilvekst fra fødsel til slaktevekt. Fødselsvekt regnes som reell fødselsvekt delt på 2 (ev. tabellverdi/2). Gjennomsnitt for egen buskap i rapportåret. Gjennomsnitt for alle dyr av rasen i kontrollen i rapportåret. Alle lam i busk pr Tilvekst for alle lam som går med voksen søye (født 2 år før lamming). Alle lam i busk pr gimmer: Tilvekst for alle lam som går med gimmer (1-årig søye). Resultat lam om hausten: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Tal lam om hausten pr vaksen: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med voksne søyer delt på antall voksne søyer. Tal lam om hausten pr gimmer: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med gimmer delt på antall gimrer. Tal lam om hausten pr para søye: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt delt på totalt antall søyer pr 1. januar. I alt: Alder på lamma i dager: Pr vaksen: Pr gimmer: Pr para søye: Lammevekt i kg: Pr Sum antall lam om høsten. Gjennomsnittsalder ved høstveiing. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med voksne søyer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med gimmer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing for hele flokken. Middel høstvekt. Middel høstvekt for alle lam som går med voksen søye. Oppdatert 30/
4 Pr gimmer: Pr para søye: Korrigert lammevekt: Avdrått: Korrigert avdrått: Middel høstvekt for alle lam som går med gimmer. Middel høstvekt for alle lam i flokken Høstvekt korrigeres til 145 dagers alder på lammene etter gjeldende tilvekstsatser (ca 0,22-0,24 kg pr dag, varierer med rase). Beregningen som er brukes er: Lammevekt + ((145 dager mellom fødsel og veiing)*tilvekstsats)). Samme for gimmer, voksen og para søye. Lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Korrigert lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Medel avdrått i kontrollen: Middel korrigert lammevekt i kg for Sauekontrollen ganger middel tal lam om hausten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Kopplam: Tal kopplam: Tilvekst fødsel/slakt: Haustvekt: Antall kopplam i besetningen. Middel slaktevekt (fødselsvekt/2) for alle slakta kopplam (tabellverdi for fødselsvekt dersom ikke registrert). Middel høstvekt for kopplam. Lam seld: Seld om våren: Seld om hausten: Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som mangler høstvekt. Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som har høstvekt. Økonomi: Merk at tabellen er uten kopplam og at vi tar forbehold om at korrekte avregninger har blitt overført fra slakteriene og lest inn i kontrollen. Slakteverdier som brukes i beregningene forutsetter at dyret er klassifisert som slaktegruppe lam. Lam kr pr kg slakt: Tillegg/trekk pr kg slakt: Sum av alle slakteverdier på slakta lam i rapportåret delt på sum av alle slaktevekter (kun slaktegruppe lam). Dette gir et innblikk i verdien per kg ut fra grunnprisen du har fått. Sum av alle tillegg og trekk delt på sum av alle slaktevekter av slaktegruppe lam. Merk at grunntilskudd og distriktstilskudd er trekt ut i egne rader og inngår ikke her. Dette gir et innblikk i hvor mye tillegg og trekk utgjør per kg lammeslakt. Merk at tillegg og trekk ikke deles på dyr klassifisert som slaktegruppe sau. Oppdatert 30/
5 Lam kr pr para søye: Avvik: Avvik para søyer i alt: Grunntilskudd sum: Distriktstilskudd sum: Hentes ut fra følgende beregning: (lam kr pr kg slakt + tillegg/trekk pr kg slakt) * middel slaktevekt * tal lam om hausten pr para søye. Dette gir et innblikk i den samlede inntekten per para søye. Tilsvarende tall som i besetningen, men gjennomsnitt for alle medlemmer i kontrollen. Tall i besetningen minus gjennomsnittet i kontrollen. Avvik lam kr pr søye ganger antall para søyer. Sum grunntilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Sum distriktstilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Oppdatert 30/
Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerUtskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2012
sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER
DetaljerSauekontrollen Årsmelding 2009
Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter
DetaljerÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 17 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 17 6 SATSINGSOMRÅDER 18 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
DetaljerÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 218 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 218 6 SATSINGSOMRÅDER 219 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2007
sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10
DetaljerBrukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.
Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2015 8 SATSINGSOMRÅDER
DetaljerBRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB
BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB INNHOLD 2 Oppstart...4 Innlogging...4 Medlemsopplysninger...5 Demoversjon...5 Registrering...6 Eigne val...6 Buskapsoversikt...6 Kjøp av dyr...7 Innmelding ny buskap...
DetaljerSauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2008
sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerLønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten
NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy
Detaljer67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006 INNHOLD Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2006...8 Satsingsområder...10
DetaljerInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
DetaljerAvl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid
Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning
DetaljerMøte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014
Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet
DetaljerAvlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere
DetaljerUVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker
DetaljerTidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru
DetaljerReferat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau
Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,
Detaljer-Stålkontroll med Sauekontroll
NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i
DetaljerVærkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
DetaljerVurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning
Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar
DetaljerNOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10
DetaljerKg kraftfôr per kg kjøtt!
Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerSauekontrollen kurs i Hordaland
Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem
DetaljerVaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016
Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30
DetaljerNOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08
DetaljerTemahefte. Økonomisk sauehald
Temahefte Økonomisk sauehald Økonomi er læra om forvaltning av knappe ressursar. Det treng såleis ikkje berre vera i samband med pengar vi kan bruke omgrepet økonomi. Det å økonomisere med noko er difor
DetaljerKOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø
KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del 2 17. oktober 2017, Statens hus, Tromsø DEL 2 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt søknadsskjema. Det er mulig å registrere søknad om produksjonsog
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerI denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige
I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige sorteringsmuligheter slik at man kan lage en som passer
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerBrukerveiledning for programmet HHR Animalia
Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerGJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,30 54,60 53,90 53,20 52,00 50,80 49,30 47,80 46,20 44,70 43,50 42,30 41,30 40,30 38,30 140,1-175,0 kg 55,70 55,00 54,30 53,60
DetaljerOppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag
DetaljerAnvendelse av elektroniske øremerker
Anvendelse av elektroniske øremerker Innhold Oppdatering om OS ID Merkereglene for sau Bruk av elektroniske øremerker i drifta Oppdatering om OS ID Status OS ID Omsetning 2013: NOK 68 mill. 48 medarbeidere
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen
Vanlig jordbruksproduksjon Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Bakgrunn Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd
DetaljerRøros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerTap av lam rundt fødsel
Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene
Detaljersauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater
gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerNytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist
DetaljerReferat fra Nor-X Fagsamling
Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon Sole, 6.3.2018 Ragnhild Skar Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Rundskriv nr 5/2018 (kommentarrundskrivet),
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerNOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,70 53,00 52,30 51,60 50,40 49,20 47,70 46,20 44,60 43,10 41,90 40,70 39,70 38,70 36,70 140,1-175,0 kg 54,10 53,40 52,70 52,00
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerOppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger
NOTAT 2014 1 6 Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger SVEIN OLAV OLE KRISTIAN EYSTEIN HOLIEN STORNES YSTAD 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerNOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,58 52,88 52,18 51,48 50,28 49,08 47,58 46,08 44,48 42,98 41,78 40,58 39,58 38,58 36,58 140,1-175,0 kg 53,98 53,28 52,58 51,88
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerForebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerBeitebruk for kjøttproduksjon 1
Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon
DetaljerOppfølging av produksjonstilskudd i kommunene
Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
DetaljerBrukerveiledning for programmet HHR Animalia
Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.1 Rakkestad, 03.09.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem
DetaljerSammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001
Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN 82-479-0316-4 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK
Detaljerinne - årsaker og tiltak
Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende
DetaljerNOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,79 55,09 54,39 53,69 52,49 51,29 49,79 48,29 46,69 45,19 43,99 42,79 41,79 40,79 38,79 140,1-175,0 kg 56,19 55,49 54,79 54,09
Detaljer2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:
Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står
DetaljerNOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerHvor kom finnevarianten fra?
Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset
DetaljerKnarrhultguiden. «Registrere lamming».
Knarrhultguiden «Registrere lamming». «Registrere lamming». I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man skal registrerer lamming i kombinasjon med Tru-Test lesestav og Sauekontrollen app.
DetaljerTABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon
KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: HUSDYRPRODUKSJON Sammendrag Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke
DetaljerTidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 57 2008 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold- oppfølging 2007
DetaljerBrukerveiledning Sauekontrollen PDA. Versjon 3
Brukerveiledning Sauekontrollen PDA Versjon 3 Innholdsfortegnelse Introduksjon... 3 Installasjon av Sauekontrollen PDA... 4 Oppgradering av Sauekontrollen PDA... 9 Generelle funksjoner... 10 Innlogging...
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerNOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04
DetaljerMarit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia
Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt
DetaljerLamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia
Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet Helsetjenesten for sau - Animalia Litt om meg Fra sauegård Privatpraktiserende veterinær Veterinær i Helsetjenesten for sau 2 Foto: Vibeke Tømmerberg Helsetjenesten
DetaljerFRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1
FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk
DetaljerMøte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau
Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 14. januar kl 20:00 onsdag 15. januar kl 16:00, 2014 Sted: Deltakere: Observatører: Saksbehandler og referent: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Ivar G.
Detaljer