Forklaring til Årsrapport buskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forklaring til Årsrapport buskap"

Transkript

1 Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året som rapporten kjøres for (produksjonsåret). Merk at lamme fordeles på rasen til søya, selv om lammet selv har fått endret rase. Selv om du bare har en rase, får du rapporten på to sider. Ark med rasenavn viser middeltal for landet for din rase. På arket med Totalt kan du sammenligne deg med middeltallene samlet for alle raser i kontrollen. Dyretal (per 1. januar): Vaksne søyer: Med lam: Gjeld/kasta: Gimrer: Er søyer som er født to år eller mer før årsrapportåret (årsrapport for 2008 viser de som er født i 2006 eller før). Er søyer som har lamma i gjeldende år (lammingskode 1,2,eller 3). Er søyer med kode gjeld(4) eller kasting(5) i gjeldende år, eller søyer uten lammingskode gjeldene år, men som fortsatt lever i besetningen. Søyer født året før utskriftsåret (for årsrapport 2008 er dette søyer født i 2007). Para søyer: Summen av voksne søyer og gimrer med lammingskode 1-5. Dette tallet gir grunnlag for videre beregninger. Tal ikkje para gimrer: Tal overfôringslam: Tal overfôringssøyer: Tal innkjøpte søyer: Er alle gimrer med lammingskode 6, Ikkje para Er dyr født året før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8), og som ikke har lammingskode (det vil si ikke slaktemodne lam). Søyer født to år eller mer før produksjonsåret og slaktet i produksjonsåret (utkode 1, 2 eller 8). Søyene har enten lammingskode 6, Ikkje para eller ingen lammingskode. Tal søyer kjøpt inn i produksjonsåret. Merk at søyer kjøpt før lamming (f.o.m. 1/1 i produksjonsåret) vil ikke telle i tal para søyer som brukes i videre beregninger, men lammene vil telle i produksjonen. Lamming: Fødde lam pr Levande fødde lam pr Alle lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Alle levendefødte lam født av voksne søyer, delt på alle voksne søyer. Oppdatert 30/

2 Medel lammedato pr Summen av alle lammingsdatoer delt på antall lamminger, hvor lammedato gjøres om til dagnummer før beregning. Merk at dette ikke er gjennomsnittlig fødselsdato på lamma. Tilsvarende tall for gimrer og para søyer i egne kolonner. Lammetap: Merk at tallene er inkludert kopplam, og at tapte lam må være meldt inn via lamming. Tal daudfødt: Tal daud inne: Tal tapt på vårbeite: Antall lam som er registrert som dødfødt i rapportåret. Antall lam som er registrert som død inne før merking og alle lam registrert med utkode 4, Daud inne. Alle lam født i kontrollåret og registrert med utkode 5, Daud på vårbeite. Tal tapt på sommerbeite: Alle lam som er født i kontrollåret og registrert med kode 6, Tapt på sommarbeite eller kode 7, Daud på haustbeite, samt alle lam som mangler både høstvekt og slaktevekt, men som fortsatt er registrert som innmeldt. Tal tapt i alt: Prosent: Summen av alle tapte lam i kontrollåret. Tap i prosent er alltid regnet ut fra risikopopulasjonen. Det vil si at dødfødte er i prosent av alle fødte lam, død inne er i prosent av levendefødte og død på sommerbeite er i prosent av de som levde ved slipp på sommerbeite. Merk at totalt tap er i prosent av alle fødte lam, og ikke en sum av de andre tapsprosentene. Lammetap i alt i prosent: Andel tapte lam i prosent av alle fødte lam. Slaktekvalitet: Merk at antall slakt her ikke tar hensyn til utkode, men teller opp alle dyr som ligger registrert med slakteopplysninger i året som rapporten kjøres for. Lam, Buskapsmedel tal: Kopplam: Sau, Buskapsmedel tal Buskapsmedel prosent: Antall slakt klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Kopplam født i året det kjøres for er ikke medregnet, men kommer i egen rubrikk. Antall slakta kopplam født og klassifisert som lam i rapportåret og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og slaktevekt. Merk at kopplam født året før rapportåret kommer ut i rubrikken for lam. Antall slakt klassifisert som sau i kontrollåret, og fordeling i slakteklasser og fettgrupper, samt middel slakteverdi og middel slaktevekt. Fordelinger av klasse og fettgruppe i prosent. Fordelingen av slakteresultat for alle medlemmer i kontrollen i rapportåret. Oppdatert 30/

3 Tilvekst: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Fødsel/vårvekt: Fødsel/haustvekt: Vårvekt/haustvekt: Fødsel/slaktevekt: Medel i buskap: Tilvekst fra fødsel til vårveiing for alle som har vårvekt registrert. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra fødsel til høstveiing for alle som har høstvekt registret. Fødselsvekt brukes dersom det er registrert, hvis ikke brukes tabellverdi. Tilvekst fra vårvekt til haustvekt for alle dyr som har begge vekter registrert. Tilvekst fra fødsel til slaktevekt. Fødselsvekt regnes som reell fødselsvekt delt på 2 (ev. tabellverdi/2). Gjennomsnitt for egen buskap i rapportåret. Gjennomsnitt for alle dyr av rasen i kontrollen i rapportåret. Alle lam i busk pr Tilvekst for alle lam som går med voksen søye (født 2 år før lamming). Alle lam i busk pr gimmer: Tilvekst for alle lam som går med gimmer (1-årig søye). Resultat lam om hausten: Merk at tabellen er uten kopplam, og at fosterlam teller på fostermor. Tal lam om hausten pr vaksen: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med voksne søyer delt på antall voksne søyer. Tal lam om hausten pr gimmer: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt som går med gimmer delt på antall gimrer. Tal lam om hausten pr para søye: Antall lam med høstvekt og/eller slaktevekt delt på totalt antall søyer pr 1. januar. I alt: Alder på lamma i dager: Pr vaksen: Pr gimmer: Pr para søye: Lammevekt i kg: Pr Sum antall lam om høsten. Gjennomsnittsalder ved høstveiing. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med voksne søyer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing på alle lam som går med gimmer. Gjennomsnittsalder ved høstveiing for hele flokken. Middel høstvekt. Middel høstvekt for alle lam som går med voksen søye. Oppdatert 30/

4 Pr gimmer: Pr para søye: Korrigert lammevekt: Avdrått: Korrigert avdrått: Middel høstvekt for alle lam som går med gimmer. Middel høstvekt for alle lam i flokken Høstvekt korrigeres til 145 dagers alder på lammene etter gjeldende tilvekstsatser (ca 0,22-0,24 kg pr dag, varierer med rase). Beregningen som er brukes er: Lammevekt + ((145 dager mellom fødsel og veiing)*tilvekstsats)). Samme for gimmer, voksen og para søye. Lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Korrigert lammevekt i kg ganger tal lam om høsten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Medel avdrått i kontrollen: Middel korrigert lammevekt i kg for Sauekontrollen ganger middel tal lam om hausten. Samme for gimmer, voksen og para søye. Kopplam: Tal kopplam: Tilvekst fødsel/slakt: Haustvekt: Antall kopplam i besetningen. Middel slaktevekt (fødselsvekt/2) for alle slakta kopplam (tabellverdi for fødselsvekt dersom ikke registrert). Middel høstvekt for kopplam. Lam seld: Seld om våren: Seld om hausten: Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som mangler høstvekt. Antall lam solgt i rapportåret med utkode 9, Seld som livdyr og som har høstvekt. Økonomi: Merk at tabellen er uten kopplam og at vi tar forbehold om at korrekte avregninger har blitt overført fra slakteriene og lest inn i kontrollen. Slakteverdier som brukes i beregningene forutsetter at dyret er klassifisert som slaktegruppe lam. Lam kr pr kg slakt: Tillegg/trekk pr kg slakt: Sum av alle slakteverdier på slakta lam i rapportåret delt på sum av alle slaktevekter (kun slaktegruppe lam). Dette gir et innblikk i verdien per kg ut fra grunnprisen du har fått. Sum av alle tillegg og trekk delt på sum av alle slaktevekter av slaktegruppe lam. Merk at grunntilskudd og distriktstilskudd er trekt ut i egne rader og inngår ikke her. Dette gir et innblikk i hvor mye tillegg og trekk utgjør per kg lammeslakt. Merk at tillegg og trekk ikke deles på dyr klassifisert som slaktegruppe sau. Oppdatert 30/

5 Lam kr pr para søye: Avvik: Avvik para søyer i alt: Grunntilskudd sum: Distriktstilskudd sum: Hentes ut fra følgende beregning: (lam kr pr kg slakt + tillegg/trekk pr kg slakt) * middel slaktevekt * tal lam om hausten pr para søye. Dette gir et innblikk i den samlede inntekten per para søye. Tilsvarende tall som i besetningen, men gjennomsnitt for alle medlemmer i kontrollen. Tall i besetningen minus gjennomsnittet i kontrollen. Avvik lam kr pr søye ganger antall para søyer. Sum grunntilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Sum distriktstilskudd i besetningen registrert i kontrollåret. Oppdatert 30/

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt) 0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2012

sauekontrollen Årsmelding 2012 sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Sauekontrollen Årsmelding 2009

Sauekontrollen Årsmelding 2009 Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter

Detaljer

ÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN

ÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 17 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 17 6 SATSINGSOMRÅDER 18 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

ÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN

ÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 218 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 218 6 SATSINGSOMRÅDER 219 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2007

sauekontrollen Årsmelding 2007 sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10

Detaljer

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2015 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB

BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB INNHOLD 2 Oppstart...4 Innlogging...4 Medlemsopplysninger...5 Demoversjon...5 Registrering...6 Eigne val...6 Buskapsoversikt...6 Kjøp av dyr...7 Innmelding ny buskap...

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2008

sauekontrollen Årsmelding 2008 sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy

Detaljer

67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006

67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006 INNHOLD Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2006...8 Satsingsområder...10

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker

Detaljer

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,

Detaljer

-Stålkontroll med Sauekontroll

-Stålkontroll med Sauekontroll NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning

Fagsamling tilskotsforvaltning Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar

Detaljer

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Resultater fra forsøk ved NMBU: Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Sauekontrollen kurs i Hordaland Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30

Detaljer

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08

Detaljer

Temahefte. Økonomisk sauehald

Temahefte. Økonomisk sauehald Temahefte Økonomisk sauehald Økonomi er læra om forvaltning av knappe ressursar. Det treng såleis ikkje berre vera i samband med pengar vi kan bruke omgrepet økonomi. Det å økonomisere med noko er difor

Detaljer

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del 2 17. oktober 2017, Statens hus, Tromsø DEL 2 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt søknadsskjema. Det er mulig å registrere søknad om produksjonsog

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige

I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man lager en varslingsfil for sortering av søyer før lamming. Det er laget fire forskjellige sorteringsmuligheter slik at man kan lage en som passer

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på

Detaljer

GJELDENDE FRA

GJELDENDE FRA UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,30 54,60 53,90 53,20 52,00 50,80 49,30 47,80 46,20 44,70 43,50 42,30 41,30 40,30 38,30 140,1-175,0 kg 55,70 55,00 54,30 53,60

Detaljer

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag

Detaljer

Anvendelse av elektroniske øremerker

Anvendelse av elektroniske øremerker Anvendelse av elektroniske øremerker Innhold Oppdatering om OS ID Merkereglene for sau Bruk av elektroniske øremerker i drifta Oppdatering om OS ID Status OS ID Omsetning 2013: NOK 68 mill. 48 medarbeidere

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Vanlig jordbruksproduksjon Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Bakgrunn Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Detaljer

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Tap av lam rundt fødsel

Tap av lam rundt fødsel Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar Vanlig jordbruksproduksjon Sole, 6.3.2018 Ragnhild Skar Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Rundskriv nr 5/2018 (kommentarrundskrivet),

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,70 53,00 52,30 51,60 50,40 49,20 47,70 46,20 44,60 43,10 41,90 40,70 39,70 38,70 36,70 140,1-175,0 kg 54,10 53,40 52,70 52,00

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger NOTAT 2014 1 6 Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger SVEIN OLAV OLE KRISTIAN EYSTEIN HOLIEN STORNES YSTAD 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,58 52,88 52,18 51,48 50,28 49,08 47,58 46,08 44,48 42,98 41,78 40,58 39,58 38,58 36,58 140,1-175,0 kg 53,98 53,28 52,58 51,88

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.1 Rakkestad, 03.09.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN 82-479-0316-4 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK

Detaljer

inne - årsaker og tiltak

inne - årsaker og tiltak Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende

Detaljer

NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA

NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,79 55,09 54,39 53,69 52,49 51,29 49,79 48,29 46,69 45,19 43,99 42,79 41,79 40,79 38,79 140,1-175,0 kg 56,19 55,49 54,79 54,09

Detaljer

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene: Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står

Detaljer

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Hvor kom finnevarianten fra?

Hvor kom finnevarianten fra? Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset

Detaljer

Knarrhultguiden. «Registrere lamming».

Knarrhultguiden. «Registrere lamming». Knarrhultguiden «Registrere lamming». «Registrere lamming». I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man skal registrerer lamming i kombinasjon med Tru-Test lesestav og Sauekontrollen app.

Detaljer

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: HUSDYRPRODUKSJON Sammendrag Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke

Detaljer

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 57 2008 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold- oppfølging 2007

Detaljer

Brukerveiledning Sauekontrollen PDA. Versjon 3

Brukerveiledning Sauekontrollen PDA. Versjon 3 Brukerveiledning Sauekontrollen PDA Versjon 3 Innholdsfortegnelse Introduksjon... 3 Installasjon av Sauekontrollen PDA... 4 Oppgradering av Sauekontrollen PDA... 9 Generelle funksjoner... 10 Innlogging...

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04

Detaljer

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt

Detaljer

Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia

Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet Helsetjenesten for sau - Animalia Litt om meg Fra sauegård Privatpraktiserende veterinær Veterinær i Helsetjenesten for sau 2 Foto: Vibeke Tømmerberg Helsetjenesten

Detaljer

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk

Detaljer

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 14. januar kl 20:00 onsdag 15. januar kl 16:00, 2014 Sted: Deltakere: Observatører: Saksbehandler og referent: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Ivar G.

Detaljer