Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen
|
|
- Hilmar Ødegård
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen Randi Brænd, Fjellfølge DA
2 Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen seterkafe Naturforvalter, NLH 1997 Fjellfølge DA, opprettet i 2006 Dalsbygda, Os i Ø.
3 Status UKL seterdalene i Dalsbygda Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde Opprettet 2001 Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Hedmark siden 2009 Røros kobberverks Cirkumference utvidelse av UNESCOs verdensarvsted 2010 Vårt område har kvaliteter som fortjener å bli tatt vare på, men som krever vedlikehold for å bli bevart
4 I dag aktiv, tradisjonell setring, mange aktive gardsbruk i bygda og knapphet på grovfôrarealer flere hundre års ubrutt bruk av utmarka som beite for storfe og sau, men savner hest og geit, og utmarksslått 2016: 31 enkeltsetre og 2 fellessetre i vårt UKL mange har et sterkt forhold til setra si og et sterkt ønske om å ta vare på både bygningsmasse og kulturlandskap
5 Satsingsområder i vårt UKL Siden 2009 er det gjennom UKL innvilget årlig støtte på ca. 1 million, fordelt på bl.a. seterbrukere med mjølkeproduksjon, bygninger, kulturlandskapstiltak og informasjonstiltak Bygninger; tilstandsrapporter og kostnadsoverslag: Arild Bjarkø, tømrer, tidl. Uthusprosjektet på Røros Kulturlandskap; skjøtselsplaner: Norsk Landbruksrådgivning og Fjellfølge DA I tillegg til at det over tid er gitt store andeler av kommunens SMIL-pott til området, særlig til seterbygninger Utistuvollen Seterkafe har fått årlig støtte for å drive informasjonstiltak i området UKL-tiltakene kommer enkeltvis, og vanskelig å få til en helhetlig styring av prosjekter
6 Hva er formålet med skjøtselsen? + beite uten inngjerding + beite inngjerdet (styrt beitetrykk) Bedre framkommelighet for beitedyr Opprettholde det gamle landskapsbildet, utsikten Restaurere utmarksslått som kulturminne, biologisk element «Produkt» for publikum
7 Tommelfingerregel For å oppnå «gammelt» kulturlandskap er den beste måten å oppnå det på OG opprettholde det å etterlikne den gamle bruken av landskapet. Slått opprettholdes best av slått, beite opprettholdes best av beite. Menneskelig innsats for å restaurere, men dyra er i dag nøkkelen for å opprettholde åpen beitemark, og evt. andre kulturmarkstyper, men obs: artsinventaret! Hvis det ikke er en plan for etterbruk (gjerne hvor beitedyr inngår), liten hensikt å restaurere. Alternativt: STOR og LØPENDE manuell innsats.
8 Utgangspunkt for skjøtselsplanene De som ønsker å gjøre «noe» skal oppmuntres til det UKL skal være og oppfattes som et positivt program De fleste som har søkt har fått tilbud om å gjennomføre tiltak Planene lages etter mal utarbeidet av NIBIO (Bioforsk) En generell del og en spesiell del Malen dekker godt forskningens og forvaltningens behov for system og dokumentasjon
9 Utgangspunkt, forts. Kan bli i tyngste laget for «praktikeren» I planene beskrives det området som skal ha en spesifikk skjøtsel, og hvilken jobb som skal gjøres på hvilken måte, og hvor stor «godtgjørelse» setereieren (e.a.) tilbys for å gjøre jobben. En stor fordel at søker, fylkesmannen og skjøtselsplanlegger i hovedtrekk er enige om hva som som skal gjøres, og hvordan, i felt! Helst i starten av planleggingen. Godtgjørelsen vil variere med f.eks Potensiale for beitekvalitet, egen nytte av beite? Planlagt beitetrykk (inngjerdet?) landskapet omkring avstand til setra Potensiale for annen «inntekt» - f.eks ved, biomasse
10 For praktikeren Viktig at planen er forståelig for den som skal utføre arbeidet, og at den ikke er for omfattende til at de ikke leser den Kan føre til mye «unødvendig» arbeid, og mindre heldige resultat spesielt på tørre arealer Mange praktikere i sving (skogbruksutdannede + spreke pensjonister i «ved-alderen» ) HUSK å sette igjen egnede trær for skygge (unngå tørke + holde beitekvaliteten utover sesongen) og for å «dra opp» næring fra undergrunnen
11 Sjelden fasitsvar, og Om noe gjøres feil, ingen (økologisk) katastrofe (jf. kobberverkets storhetstid som vi fortsatt ser tydelige spor av i vårt område )
12 Skjøtsel av kulturlandskap forutsetter bruk Våre beste skjøttere av landskapet!
13 Rydding av gammel utmarksslått Tett med einer og vier Ryddet areal til venstre
14 Kalvebeite ved setra 2012 villnis i utmark 2017 inngjerdet kalvebeite
15 Inngjerdet storfebeite
16 Utvalgt KULTUR og landskap
17 Det var det jeg hadde å servere Takk!
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerSkjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerNOMINASJON. Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015
Landbruksdirektoratet NOMINASJON Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015 Norsk Kulturarv har teke initiativ til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet og
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerSkal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap?
Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap? Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland Vaset, 21. september 2017 Hva er utvalgte kulturlandskap i jordbruket? «Utstillingsvinduer» for norsk kulturlandskap
DetaljerTILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017
TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Løe ved gammel utmarksslått i Narjordet Foto: Berit Siksjø 1. BAKGRUNN I henhold til forskrift om tiltak til spesielle
DetaljerBrukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner
Brukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner Kulturlandskapsseminar, Jomfruland, 1. juni 2016 Erling Krogh, Norges miljø- og biovitenskapelige universietet 1 Trinn for lokal
DetaljerSeterlandskap i Kjurrudalen og Vangrøftdalen.
Seterlandskap i Kjurrudalen og Vangrøftdalen. Av Karoline Daugstad. Seterbruket som driftsform er en gcxlt forankret tradisjon i mange av våre dalfører og fjellnære områder. Seterdalene Kjurrudalen og
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerOmrådeplan for Vangrøftdalen/Kjurrudalen. Os kommune. Hedmark fylke. - et av Norges utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Områdeplan for Vangrøftdalen/Kjurrudalen Os kommune Hedmark fylke - et av Norges utvalgte kulturlandskap i jordbruket Utarbeidet av grunneiere, Os kommune og Fylkesmannen i Hedmark. Juni 2009 1 1. Innledning
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerSøknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein
Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare
DetaljerBetydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.
DetaljerUtvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerForvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger
210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning
DetaljerRevidert regionalt miljøprogram
Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerPLAN FOR REVISJON AV FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDENE I FOROLLHOGNA
PLAN FOR REVISJON AV FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDENE I FOROLLHOGNA Høringsutkast Mai 2019 Forord Forollhogna nasjonalpark med de 8 tilgrensende landskapsvernområder ble opprettet ved kongelig resolusjon
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
DetaljerTILTAKSSTRATEGI
TILTAKSSTRATEGI 2010 2013 Kommune Folldal UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGIER FOR ARBEIDET MED JORDBRUK OG MILJØUTFORDRINGER (2010 2013) 1. UTFORDRINGER. 1.1. Utfordringer for kulturlandskapet generelt Folldal
DetaljerRMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien
RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerUtvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune
Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Miljø- og tilskuddssamling landbruk - 16.-17.03.2016
DetaljerVerdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?
Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no? Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjordområdet Nærøyfjordområdet Kom på UNESCO si liste over verdsarvområde i 2005 Frå grunngjevinga «..mellom
DetaljerUtvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/
Nasjonalparkstyret for Forollhogna Særutskrift Arkivsaksnr: 2017/2172 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 22.04.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/2017 18.04.2017
DetaljerOrganisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil
Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil Opprettelsen av Utvalgte kulturlandskap 2009/10. Opprettelsen av Utvalgte
DetaljerGode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk
Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk Gode mål for Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Sunndal kommune i Møre og Romsdal Gode mål i vårt område: Skjøtta areal 820 Skjøtta
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerBeitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen
Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten
DetaljerDispensasjon - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud
Postadresse Besøksadresse Vestringsvegen 4 2651 Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: +47 61 26 62 02 http://www.nasjonalparkstyre.no/langsua Iver Presterud Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref.
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerSPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014
SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010 Foto: Verran kommune/per
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerKristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato
Trysil kommune Landbruksavdelingen Halvor Kristoffer Sætre Vår ref. 2012/1481-12538/2012 Deres ref. Kristoffers Arkiv 29/2 2422 NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon 47 47 29 74 Telefaks
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
DetaljerMøteprotokoll for nasjonalparkstyret for Forollhogna
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerSpesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
DetaljerOFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD
OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD Må jeg ha levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Rovviltnemnda i region 6, c/o Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon
DetaljerStrategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden
Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber
DetaljerFastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1670-09.05.2016 Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap 1.
DetaljerKompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1
Kompetansesamling 03.02.2015 SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1 PROGRAM 08.45 Kaffe og kake 09:00 09:45 Produksjonstilskudd Ny forskrift gjennomgang av endringer v/ingrid
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerGbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
Indre Fosen Utvikling KF Katharina Alice Moe Dahle Deres ref: Moflata 36 Vår ref: 5414/2017 7100 Rissa Saksnr: 2017/1122 Dato: 02.05.2017 Side 1 Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd
DetaljerSMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune
SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote
DetaljerGbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark
Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/2017 7100 RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: 11.04.2017 Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad
DetaljerUtvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2555 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.04.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/2012 16.05.2012
DetaljerReferat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag
Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerUtvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 49/
NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2015/5391 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 25.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 49/2015 17.09.2015
DetaljerNordland: Nødvendige tilpasninger til den nye forskriften for UKL og verdensarv. v/ Arne Farup landbruks- og reindriftsavdelinga
Nordland: Nødvendige tilpasninger til den nye forskriften for UKL og verdensarv v/ Arne Farup landbruks- og reindriftsavdelinga Den 2-delte formålsparagrafen ( 1) Formålet med tilskudd til tiltak i verdensarvområder
DetaljerHandlingsplan for SNP 2014
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerTILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:
TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerFJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerEn smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019
En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken 2019-2022 KOLA Viken 7.februar 2019 Utfordringer og mål for Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Prioritering av områder for vannmiljø og kulturlandskap
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune
FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580
Detaljeren mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017
Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer
DetaljerSøknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter
Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)
LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-
DetaljerFlerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG
Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land 2014 2017 - FORSLAG Nordre Land kommune har strukturert innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen etter de nasjonale aktivitetsområdene
DetaljerKulturminnevern i Høylandet
Hvorfor planer? Havner i en skuff.. Landbrukets kulturlandskap med Åpne landskaprom Biologisk mangfold Fornminner (buplasse, gravhauger, rydningsrøyser ) Gamle bygninger, veger, innretninger.. Plan for
DetaljerTilskuddsordningen. Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap
Tilskuddsordningen Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap Bakgrunn Forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing utført av Norsk institutt for skog og landskap og
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
DetaljerCathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF 19.04.2012
Spesielt utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune: Erfaringer med grunneier- og bygdelag Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL
DetaljerDokumentasjon og formidling av. landskapsendringer. Vangrøftdalen Dalsbygda, 8.nov O. Puschmann, Skog & Landskap
Dokumentasjon og formidling av landskapsendringer Vangrøftdalen 2012. Dalsbygda, 8.nov 2012. O. Puschmann, Skog & Landskap Hva karakteriserer et landskap? 1909 Festsalen NLH, Foto: A.B. Wilse, Norsk Folkemuseum
DetaljerLangs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.
Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
Detaljer