Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange
|
|
- Monica Borgen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der berre 4% av arealet er dyrka, og hovuddelen er skog og vidde. Målsettinga i Stortingsmelding 9 om framtidig landbruk frå , er at «Noreg skal fortsatt vera eit husdyr-/beiteland der utmarksbeita dannar grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap». I husdyrhaldet har beitebruken gått ned dei siste ti-åra grunna endringar i struktur og driftsopplegg i landbruket: Det er blitt større driftseiningar og auka krav til effektivitet. Den nye regjeringa vil forsterke denne utviklinga. Men kva vil fleirtalet? Tidlegare var det vanleg at dei same bruka både nytta utmarksbeite og samstundes dreiv planteproduksjon på innmark. Her har det skjedd ei endring når mange avviklar husdyrhaldet. No er det færre brukarar med beitedyr, færre eigarar som er interessert i å halde gjerder, meir attgroing og ny utnytting av utmarka gjennom hytteutbygging o.l. I dei fleste tilfella er det nok utmarksbeite. Hovudutfordringa er oftast den praktiske beitebruken som fører til utfordringar og konfliktar: - Dyra vandrar meir, dyra beitar eller oppheld seg på områder dei ikkje har rett til å vere - Lite beitetrykk - Einsidig beitetrykk - Det er ofte dei beste beita som fyrst vert omregulert til andre formål enn beiting, t.d. hyttebygging, ofte utan at beiteretten er avløyst - Tilsåing langs vegar og hytter dreg til seg beitedyr - Inngjerding sperrar etablerte og naturlige dyretråkk - Lokalt store rovdyrplager - Færre dyrehaldarar aukar arbeidspresset m.o.t. tilsyn for dei som er att - Redusert kunnskap og forståing om beitebruk og gjeldande lovverk - Konflikt med jakt og sank av dyr i utmark - Skader på dyrkamark og skog Beiting krev reguleringar og avgrensingar Det å ha god kontroll på dyra ein slepper på beite er avgjerande i praktisk beitedrift. Dette har vore nedfelt og utvikla i norsk lovverk i meir enn 1000 år. I dei fleste tilfelle trengst gjerding, også om dyra blir gjeta. Historisk vart ein gard utan beiterett sett på som verdilaus, og i utgangspunktet har alle bruk ein beiterett som er ein del av grunneigedomsretten. Men beiteretten kan òg vere ein bruksrett på annan manns grunn, ein kan ha åleine eller saman med andre (sameige), lagt til i eit bestemt område med ein rett til å sleppe eit visst tal dyr. Beiteretten er oftast ikkje kartfesta eller avklart geografisk, ikkje matrikkelført og har ofte uavklart storleik. Den blir heller ikkje borte om han ikkje blir nytta, eller ved ei omregulering av areal som t.d. hytteutbygging. Då kan retten bli erstatta eller avløyst.
2 Beiterett på framand grunn er regulert på ulike måtar. Grunnlag for beiterett kan vere: Avtale, hevd, alders tids bruk, og lokal sedvane. Streifbeiting er beiting på tvers av beiterettsgrenser og er ikkje omfatta av noko lovverk. Dyr må derimot sleppast der eigar har beiterett. Fram til 1860 galdt prinsippet: «Kvar fredar si innmark». Etter den tid er prinsippet endra og er no regulert av to lovar frå 1961 som i praksis ikkje er samstemte og dels opplevast motstridande; - beiteloven og gjerdeloven. Dette har ført til ufred og mange tvistar som har gitt løn til mange advokatar. Hovudregelen i beitelova er at husdyreigar har plikt til å sørgje for at dyra ikkje oppheld seg på stader dei ikkje har rett til å vere,- altså ei vaktarplikt. Brot på denne plikta kan føre til erstatningsansvar og dyre eigaren kan bli bøtlagt for dei skadane dyra har gjort,- om det har skjedd med forsett eller i vanvare. Gjerdelova handlar om retten til å sette opp og plikta til halde gjerde. Alle har rett til å sette opp eller oppretthalde gjerde mot granneeigendom dersom ein kostar det sjølv. Gjerdeplikt gjeld når gjerde er til nytte for begge partar. I tillegg må summen av nytte for begge eigedomar må overstige kostnadene ved oppsetting. Men lova omhandlar òg plikt til å vedlikehalde gjerde, sjølv om ein sluttar med dyr. Vilkåret er at kostnadene er mindre enn nytta for begge eigedomane til saman,- uavhengig av om berre den eine har økonomisk nytte av gjerdet. Med nytte i loven meiner ein: For dyre eigar;- reduserte utgifter til vakthald, redusert fare for erstatningsansvar. For innmarkseigar;- reduserte skadar på åker/eng, hindrar tråkk av uvedkommande. For bustad eigar;- markerar eigedomsgrensa, hindrar innsyn, hindrar trakk av uvedkommande, auka marknadsverdi. Gjerdelova gjeld òg for beiterettsgrenser, men ikkje for sperregjerder. Jordskiftelova frå 1979 er resultatorientert og eit verktøy for å få til praktiske løysingar mellom to eller fleire partar i landbruket. Får ein til løysingar her utanom det ordinære rettsapparatet vil ein kunne minske konfliktar og spare store summar. Her er nokre stikkord: Jordskifteretten gir hjelp ;- i tvist om rettar, -når ein er usamde om tiltak, til bistand til rettsavklaring/organisering. Jordskifteretten har verkemiddel til; -rettsfastsetting (avklare grenser /beiterett),- rettsendring til fellestiltak (sperregjerde) og bruksordning /reglar om beitebruk utan endring av eigedomstilhøva Saksgangen i jordskifte; - avklare beiteretten, - avklare gjerdeplikta, fastsette beitebonitet, vurdere egna trase for gjerde, vurdere kostnader og ulemper ved etablering og vedlikehald av gjerde og nytteverdi. Viktige moment ved gjerding: Gjerding handlar om kvalitet, kunnskap og tilsyn. Oppsett og vedlikehald bør utførast av kompetent personell. Ansvarleg for vedlikehald bør vere definert. Gjerdehald vert regulert gjennom m.a. gjerdelova, men også dyrevelferdslova. Lovene inneheld reglar om utføring, oppsetting og vedlikehald av gjerder samt rettar og plikter for grunneigar og husdyreigar. Gjerde skal vere slik at dyr ikkje vert utsett for unødige påkjenningar og belastningar. Den ansvarlege skal føre naudsynt tilsyn og gjennomføre naudsynte tiltak «for å kunne oppdage, førebygge og
3 avhjelpe fare for unødige påkjenningar og belastningar.» Gjerde med sjeldan tilsyn bør vere av typen permanent gjerde utan straum. Dyrevernlova vart i 2009 erstatta av Lov om dyrevelferd. Etter lova sin 15 er det forbod med piggtråd i gjerde for å regulere dyr sin ferdsel. Lova har ikkje tilbakeverkande kraft. Eksisterande piggtrådgjerder som er i forskriftsmessig stand kan vedlikehaldast og piggtråd kan framleis nyttast på desse gjerda. Det vart i 2013 utarbeida nye interne retningslinjer av mattilsynet for bruk av piggtråd i eksisterande gjerder, og vedlikehald av desse. Tilskot til gjerding Det er tre mogelege søknadskjelder: Tilskot til tiltak i beiteområder Fylkesmannen(FM) Tilskot til førebyggjande tiltak mot rovvilt skader og konfliktdempande tiltak FM Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Kommunane I tillegg kan nokre kommunar ha sine støtteordningar Ny offentleg forskrift har slikt formål: legge til rette for best mogeleg utnytting av beite i utmark redusere tap av dyr på utmarksbeite fremje fellestiltak i beiteområda Vilkåra er at tilskot kan bli gitt til lag eller foreiningar (beitelag, grunneigarlag mv.) føretaket må vere registrert i Enhetsregisteret føretak som har rett til produksjonstilskot der det ikkje ligg til rette for samarbeid Ta elles kontakt med lokalt landbrukskontor for informasjon og hjelp til søknad. Dagfinn Ystad, NLRØ
4 Kven og kva gjerder ein for? Beitedyr og solid gjering gir eit vakkert kulturlandskap. Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna. Men alt varar ikkje evig
5 Også geita har respekt for gjerding. Ikkje berre vakkert
6 -også farleg. Sau på haustbeite. Eit vakkert syn.
Mange utfordringar med meir beiting
Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
DetaljerJORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.
JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane
DetaljerGulatingslova: Jordskifteretten
Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje
DetaljerJordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar
Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder
DetaljerGjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
DetaljerSau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad
Juss i utmarka Sau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad Tema i dag Litt historie Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Bandtvang 2/3/2019 Sæmund Stokstad 2 Litt historie Ei gamal
DetaljerSauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg
Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere
DetaljerGjerdeplikt og ordning av gjerdehald
Gjerdeplikt og ordning av gjerdehald Jordskifteoverdommar Magne Reiten Innleiing Gjerdeplikt er eit tema som ofte vekker debatt. I mitt arbeid har eg ofte spørsmål om dette, og særleg når hausten nærmar
DetaljerGjerdehold i inn- og utmark
Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
Detaljer2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november
Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram
DetaljerLovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket
DetaljerVEDTEKTER FOR. Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken
VEDTEKTER FOR Beitelaget Hømrobekken Tøsobekken 1. BEITELAGET HØMROBEKKEN- TØSOBEKKEN Beitelaget Hømrobekken- Tøsobekken, nedanfor kalla laget, er eit organisert fellesskap mellom beiterettshavarar under
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014
Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp
DetaljerTilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.
Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.
DetaljerJordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar
Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerEresfjord og Vistdal Statsallmenning
Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerGJERDERETTLEIAR. Godkjent i plan og miljøutvalet, , sak 84/19
GJERDERETTLEIAR Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikta til å sette opp og vedlikehalde gjerder mellom naboeigedomar, og korleis gjerdet skal vere utforma. Viktige punkt frå lov om grannegjerde:
DetaljerForfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon
DetaljerSØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG
Arkivsak-dok. 16/00431-2 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Vilt- og innlandsfiskenemnda SØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG Saka vert avgjort
DetaljerHovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar.
REGIONRÅDET FOR NORD-GUDBRANDSDAL BU-ordninga Vedtatt i Regionrådet 19. februar 2010, med endringar vedtatt i BU-styresak 1/2012 (reglar vedtatt 19.02.2010 gjeld for alle saker som er ferdig innlevert
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
Detaljer«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn
Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen
DetaljerOffentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding
Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding Ål kommune Ingvild Sundgot og Marit Torsrud Nerol Tre søknadskilder: 1 : Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) - kommunen 2 : Tilskot til tiltak i
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
DetaljerSMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerInformasjonsmøte for beitelaga
Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag
DetaljerProsjekt sau og utmark
Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerKommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen
Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane
DetaljerPotensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
DetaljerHusleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.
Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt
DetaljerTiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok
Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive
DetaljerHeilårsbruk av hus på gard og i grend
Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga
DetaljerTilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla
Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege
DetaljerMelding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje
Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist
DetaljerKulturlandskap på alles tunger
Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerKommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)
Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området
DetaljerServitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.
Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerAndel i sameige/sams jakt
Strandsone-innmark-utmark Andel i sameige/sams jakt Nordfjord jordskifterett Fagdag 3. og 4. april 2013 Strandsona Historisk sterk rett til utnytting av området ut frå eige land. Landslott- avgift til
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerNasjonalt pilotprosjekt
Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
DetaljerVelkomne! Bilete av eit permanent elektrisk gjerde
Sauen røktar Kystarven, eit delprosjekt under Kystarven Møte om gjerding og gjerdelov tysdag 12. mars kl. 19.30 i Askvoll rådhus. Gjerdetype og kostnader, v/ Endre Bell Fossen, bonde i Gaular, tlf 911
DetaljerBERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010
DetaljerSaksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER
Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre
DetaljerMøteinnkalling for Utval for næring og teknikk
Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerEtablering og drift av kraftselskap
Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten
DetaljerFørebels. prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane
Førebels prosjektplan; Samordna uttak av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen, Geir Røssland og Aase Nøttveit 13.01.2012 1 2 Innhald 1. Innleiing
DetaljerOmstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting
Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen
Detaljer96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid
Erling Skurdal, Nortura 2012: Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid 18.11.2013 1 96 % Beitelandet Norge 4 % 1 Beitebruken i Norge 4-5.000
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerRETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.
RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerLOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN
LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02
DetaljerNord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Stad: Jordskiftedommaren. Liv Poole ved advokat Vegard Austgulen
RETTSBOK Domstol: Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: 19.06.2013 Stad: Statens hus i Bergen Sak nr.: 1200-2012-0047 STRØMME, gnr. 21 Saka gjeld: Krav om sak etter jordskiftelova 2, 88 og 88a.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerGeit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010
Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,
DetaljerSMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerVEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG
VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda
DetaljerUTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER
UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)
DetaljerFræna kommune Teknisk forvaltning Plan
Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014
DetaljerEndringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015
BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere
DetaljerVedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune
Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182
DetaljerGjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS
Gjerde- og beiterett Hunderfossen, 21. februar 2012 Advokat Erlend S. Daling, Bondelagets Servicekontor AS 1 FELLES UTMARK NABO A NABO B Gustav Bonde VEG/JERNBANE 2 FELLES UTMARK NABO A NABO B GUSTAV VEG/JERNBANE
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerAurland kommune Rådmannen
Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel
DetaljerNamning av vegar i Fræna Kommune
Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle
DetaljerFylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.
Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje
Detaljer