STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE Utarbeidd av Vanylven kommune, landbrukskontoret September 2004, endra juli Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Rådhuset Rådhuset Telefaks: Fiskåbygd FISKÅBYGD E-post: postmottak@vanylven.kommune.no

2 2 Bakgrunn Frå har kommunane teke over ansvaret for forvaltning av nærings- og miljøvirkemidlane som fylkesmannen har hatt ansvaret for tidlegare. Bakgrunnen for at Stortinget gjorde vedtak om at desse ordningane skulle overførast til kommunalt nivå, var for å styrke det lokale sjølvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gje kommunane bedre høve til å sjå landbrukspolitikken i samanheng med andre samfunnsoppgåver og bidra til bedre målretting og effektivisering av statleg virkemiddelbruk. Forvaltninga er styrt av 3 nye forskrifter: - Forskrift om tilskot til særskilde miljøtiltak i jordbruket - Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - Forskrift om tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar Forvaltninga av tilskotsordningane i landbruket i Vanylven er delegert til den administrative landbruksforvaltninga. I april i år var faglaga i kommunen innkalla til eit drøftingsmøte vedkomande plan for bruken av midlane. Strategiplanen er utarbeidd i samsvar med dei signal ein fekk på møtet. Etter utarbeiding er den utsendt til faglaga til høyring. Landbruket i Vanylven Her er eit jordbruksareal på dekar og eit produktivt skogareal på dekar. Totalt skogareal er på om lag dekar. Total kubikkmasse var i 1996, m³ og årleg tilvekst var rekna til m³. Bruk i drift (driftseiningar) er 177 og tal bruk i alt er nærare 600. Hovedproduksjonen er mjølk på storfe og geit, og kjøtproduksjon på storfe og sau. Her er også pelsdyr, verpehøns og veksthus med agurkproduksjon. I samband med ordninga for kjøp og sal av mjølkekvote har om lag halvparten av mjølkeprodusentane selt kvota. Svært mange av dei som er att, har kjøpt maksimalt med kvote over fleire år. Kommunen har svært lite hogstmoden skog. Det meste er kulturskog frå åra. Der det er behov for innsats er etterarbeid i plantefelta, tynning og vegbygging. Bruken av økonomiske virkemiddel til nærings- og miljøtiltak i landbruket hittil I Vanylven var stor aktivitet på bruksutbygging i 1970 og 1980 åra. Nye driftsbygningar vart bygde, og beite og utmark vart fulldyrka for å auke fôrgrunnlaget. I samband med slik utbygging vart dessverre nokre av kulturminna fjerna. Her er også eldre bygningar som ikkje har fått vedlikehald, slik at forfallet er for stort til å kunne restaurerast. Sidan ordninga med STILK-midlar kom, har det vorte restaurert om lag 10 eldre bygningar. Det er stabbur, kvernhus, eldhus, andre bygningar i tun og steinhus i utmarksteigar. Alle desse tiltaka har vore støtta av STILK-midlane.

3 3 Her har og vore støtta nokre tiltak for å fremje tilkomsten i kulturlandskapet. Det er stiar for ferdsel til fots, vegar for rullestolbruk og rasteplassar i samband med veg i utmark. I 2 beiteområde for storfe har det vore gitt støtte til leplanting. Ordninga for investeringsstøtte til miljøtiltak har vore nytta i nokre få høve for å redusere av renning frå jordbruket til vassdrag og sjø. Det er eit skogsveganlegg under bygging og elles 2-3 på planstadiet. Andre aktivitetar i skogbruket er nermast heilt fråverande. Utfordringar i perioden Aktiviteten hittil syner at det er ei utfordring å motivere grunneigarane til å utføre tiltak for å hindre tap av kulturminne, kulturmiljø og biologisk mangfold. Auka krav til effektivisering og færre bruk, gjer at små og bratte areal ikkje vert hausta. Slikt areal og vegkantar gror til med kratt og skog. Det er ei utfordring å unngå at slike areal ikkje gror att. Med tenelege gjerdeordningar kan mykje av desse areala brukast til beite, men eigarane er ofte negative til beiting. Det vil og vere ei utfordring å motivere skogeigarane til å utføre ungskogpleie. Målsetting med bruken av dei økonomiske virkemidlane Det er sett opp slik målsetting med bruken av dei økonomiske virkemidlane i åra : Hindre forfall på eldre bygningar som kan reknast som kulturminne. Ta vare på viktige kulturminne og kulturmiljø. Legge til rette for at ålmenta skal få ferdsel til viktige kulturminne og kulturmiljø. Hindre attgroing av kulturlandskapet og tap av biologisk mangfold. Tiltak som fremjar organisert beitebruk. Vere med på å redusere/fjerne avrenning av næringsstoff frå landbruket. Fremje auka utnytting og verdiskaping i skogbruket. Kvalitetsfremjande tiltak i skogen som på sikt kan gje auka lønsemd.

4 4 Prioritering for bruken av midlane. Her er berre 30% av alle bruka som er i sjølvstendig drift og har rett på produksjonstilskot. Fordi det er viktige kulturminne og skogareal også på dei bruka som ikkje er i drift, vil vi ikkje kople retten til støtte berre opp mot foretak som har rett på produksjonstilskot. Kravet i forskrifta om at tiltak skal knytast til ein landbrukseigedom og at søkjar er registrert i einingsregisteret, må vi rette oss etter. Dersom tilgangen til tilskot er mindre enn etterspurnaden, må vi priorieter søknadane. Ved ei slik prioritering vil vi prioritere søknadar der tiltak hastar for å unngå for stort forfall på bygningar og andre kulturminne. Tiltak som gjeld ferdsel til kulturminne og hindring av attgroing av kulturlandskapet, vil vi prioritere der nytten er størst (størst ålmen interesse). Ei varsam utbygging av skogsvegar i samband med planlagde aktivitetar m.a. hogst av lauvskog og tynning. Elles rydding/avstandsregulering i ungskogen (ungskogpleie). Tilskotssatsar Særskilde miljøtiltak i jordbruket: Freda eller verneverdige bygningar: Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag Andre tiltak innafor kulturlandskapet: Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag Tiltak innafor forureining: Inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag Tiltak som fremjar organisert beitebruk: Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag Nærings- og miljøtiltak i skogbruket: Markberedning: Inntil kr 200/daa, maks. 70 % tilskot Ungskogpleie: Inntil kr 250/daa, maks. 70 % tilskot Nybygging og opprusting av skogsveg: Bilveg inntil 50 % av godkjent kostnad Traktorveg inntil 40 % av godkjent kostnad

5 5 Tiltak for å auke avsetninga og avvirkninga i skogbruket: 50 % av godkjent kostnad Drift i bratt og vanskeleg terreng: over 150 m baneoppsett: kr 1200/daa, maks. kr 90/m³ under 150 m baneoppsett: kr 600/daa, maks. kr 60/m³ Stammekvisting: Inntil kr 250/daa Grøfting: 40 % tilskot av godkjent kostnad Gjødsling: 40 % tilskot av godkjent kostnad Tynning: kr 150/m³, maks. kr 450/daa Drift med hest: kr 50/m³ Andre tiltak: Inntil 50 % Planting: Maks. 60% av godkjent kostnadsoverslag

6 6