Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Transkript

1 Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, Jordskifteretten 1

2 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere 4 ingeniører/landmålere 5 dommere Betjener 14 kommuner Spesialdomstol fast eiendom Jordskifteretten

3 Hva er en eiendom? Ikke bare et stykke land Ofte komplekse konstruksjoner Rettigheter - sameierett - beiterett - almenningsrett - fiskerett - jaktrett - vegretter - naust - fallrettigheter - etc Plikter - Gjerde - vedl.hold av veger - etc Annet - off. reguleringer - private avtaler - utviklingsmuligheter - produksjonsverdi - etc Jordskifteretten 3

4 Jordskifteretten-virkeområde 3 ulike sakstyper: - Rettsfastsettende saker - dvs. fastslå eksisterende rettsforhold - Rettsendrende saker - dvs. skape nye rettsforhold - Skjønn Jordskifteretten

5 Rettsfastsettende saker 3 ulike sakstyper: - Rettsfastsettende saker - Rettsendrende saker - Skjønn 88 Grensegang Klarlegge, merke av og beskrive: Eiendomsgrense Grense for alltidværende bruksrett Festeareal > 10 år Tvist ikke noe vilkår nok med uklar grense Fastlegger grensa, merker, koordinatfester, rapporterer til matrikkel, tinglyser Jordskifteretten

6 Før: Etter: Jordskifteretten

7 Rettsfastsettende saker 3 ulike sakstyper: - Rettsfastsettende saker - Rettsendrende saker - Skjønn 88a Rettsutgreiing Klarlegge og fastsette hvem som har Eiendomsrett Bruksrett innenfor et område Andeler i felles jakt, fiske, beite, fallrett Jordskifteretten

8 Omfattende virkemiddelapparat utvikla - 2 Virkemidler gjelder for alle eiendommer i hele landet, dersom ikke annet er fastsatt ved lov. Også byer og tettbebyggelse. Jordskifteretten 8

9 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav a - Oppløse sameie Der grunn eller retter ligger i sameie mellom flere eiendommer kan sameiet løses opp slik at hver sameier blir eneeier tilsvarende eiendommens andel i sameiet Jordskifteretten 9

10 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav b - Omforme eiendommer Eiendommer kan bestå av flere teiger eller bli oppdelt av for eksempel vegbygging. For å skape bedre utformig av driftsenheter og eiendommer kan areal og retter byttes om. Omforming kan samle teigene. Jordskifteretten 10

11 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav c - Gi bruksordningsregler I områder der det er sameie eller felles bruk (beite, jakt, osv.) kan det gis regler for hvordan bruken skal utøves. Slike bruksordninger endrer ikke selve eiendoms- og rettighetsforholdene, men legger til rette for felles utnyttelse Jordskifteretten 11

12 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav d avløse bruksretter Ta bort alltidvarende bruksretter, for eksempel vegretter, rett til beite og slått, osv. mot kompensasjon etter bruksrettens verdi Jordskifteretten 12

13 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav e etablere felles tiltak Etablere felles tiltak i form av investeringsprosjekt som omfatter flere eiendommer og hvor det for hver enkelt er lønnsomt å få til en felles løsning. Jordskifteretten 13

14 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav f eiendomsutforming og deling ved salg av tilleggsjord Jordskifteretten 14

15 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav g eiendomsdeling Dele en eiendom etter bestemt verdiforhold. Eks.: Deling av et personlig sameie. Jordskifteretten 15

16 2. Jordskifte kan gå ut på å: 2 bokstav h fordele arealverdier og kostnader innenfor byggeområder Fordele utbyggingsverdier og kostnader ved fellestiltak innenfor areal utlagt til byggeområde i regulerings- eller bebyggelsesplan. Jordskifteretten 16

17 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten 17

18 Litt historikk årig lovhistorie Fram til 1860 hver fredet sin innmark Prinsippet snudd i 1860 Gjerdelov 1961: Gjerdeplikt etter nytte Beitelov 1961: Vokteplikt for dyreeier Jordskifteretten 18

19 Årsak til problemer Strukturendringer Få beitebrukere Lovverket gjenspeiler ikke dagens bruk - oppleves som vilkårlig og uklart Utøving av beite samsvarer ikke med rettighetsstrukturen - streifbeite Manglende bevissthet Jordskifteretten 19

20 Sentrale lover Gjerdeloven, 1961 Beiteloven, 1961 Jordskifteloven, 1979 Jordskifteretten 20

21 Gjerdeloven Gjelder gjerde i eiendomsgrenser Gjelder også beiterettsgrenser Lovbestemmelsen kan fravikes ved avtale En generell lov som gjelder alle eiendommer Jordskifteretten 21

22 Gjerdeloven Avtalefrihet Det kan i utgangspunktet fritt avtales hvilken gjerdeordning som skal gjelde: hvor gjerdet skal gå, hvem som skal vedlikeholde hvordan kostnadene skal fordeles. Jordskifteretten 22

23 Gjerdeloven Retten til å sette opp eller holde gjerde Enhver har rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom dersom han betaler det selv Jordskifteretten 23

24 Gjerdeplikt ved oppsett av nytt gjerde Gjerde må være til nytte for begge parter Summen av nytte for begge eiendommer må overstige kostnadene Dvs. ikke gjerdeplikt om en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet, eller om kostnad/ ulempe overstiger nytten Jordskifteretten 24

25 Gjerdeplikt for eksisterende gjerder Skal vedlikeholdes så lenge vedlikeholdskostnader er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt For eksisterende gjerder er kostnadsaspektet det primære, motsatt er nytteaspektet det primære for nye gjerder Tilstrekkelig at kostnad og nytte er lik, i motsetning til oppsetting av nytt gjerde, der det må være klar overvekt av nytte Jordskifteretten 25

26 Gjerdeplikt ved opphør av husdyrdrift Nytten faller ikke bort om den ene eiendommen slutter med husdyr Ingen automatikk i at de gjenværende husdyrbruk skal overta hele gjerdeplikten En objektiv vurdering av den drift som kunne ha vært, og kanskje vil bli Jordskifteretten 26

27 Kostnadene ved gjerdehold Når det foreligger gjerdeplikt er den formelle hovedregelen at utgiftene skal deles likt mellom naboene Skjønn kan fordele kostnaden etter nytte dersom likedeling faller sterkt urimelig ut Jordskifteretten 27

28 Gjerdelovens nyttebegrep For dyreeier Reduserte utgifter til vakthold, redusert fare for erstatningsansvar For innmarkseier Reduserte skader på åker/eng, hindrer tråkk av uvedkommende For boligeier Markerer eiendomsgrensen, hindrer innsyn, hindrer tråkk av uvedkommende, økt markedsverdi Jordskifteretten 28

29 Begrensninger i gjerdelov Omfatter kun gjerde i eiendomsgrenser og beiterettsgrenser Regulerer ikke sperregjerder Jordskifteretten 29

30 Beiteloven Hovedregel: Husdyreier har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være Jordskifteretten 30

31 Beiteloven Brudd på vokteplikten: Husdyreier må erstatte skade som forvoldes av dyr som oppholder seg på steder de ikke har rett til å være Den som har fått husdyr på sin grunn i strid med vokteplikten, kan ta dyret i forvaring Jordskifteretten 31

32 Beiteloven Brudd på vokteplikten: Eieren kan straffes med bøter dersom han forsettelig eller uaktsomt har vært årsak til at dyrene har kommet inn på et område hvor han ikke har lov til å la dem være Jordskifteretten 32

33 Beiterett Beiteloven bestemmer ikke hvor dyr kan beite. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag: Det kan inngås avtale om beiterettigheter på fast eiendom Deling av eiendom Hevd. Alders tids bruk Lokal sedvane. Jordskifteretten 33

34 Streifbeiterett Har sitt utgangspunkt i NOU 1980:49 Revisjon av gjerde og beitelovgivningen Forsøk på å lovhjemle en praksis Høyesterett har foreløpig avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet streifbeiterett! Jordskifteretten 34

35 Beiterett i utmark Grunneierrett Beiterett på annen manns grunneiendom Avtaler, hevd, sedvane eller alders tids bruk Jordskifteretten 35

36 Bruksrett Bruksrett til beite på nabobruk Jordskifteretten 36

37 Sameie Felles utmark og felles beiterett Jordskifteretten 37

38 Felles beiterett Felles grunn i utmark og felles beiterett, men delt skog Eller: Delt grunn, men beiteretten er felles Jordskifteretten 38

39 Sagt om beite og gjerdelovgivingen: et uløst problem som ligg og verker i samfunnet, særlig over bygdene (Austenå 1993) Jordskifteretten 39

40 Jordskifteretten 40

41 Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 41

42 Gjerde og beitespørsmål i jordskifteretten Jordskifteretten 42

43 Når er det aktuelt med jordskifterettens bistand? Tvist om rettigheter Uenighet om tiltak Enighet om tiltak, men behov for bistand til rettsavklaring /organisering Jordskifteretten 43

44 Problemeksempel Utmarka delt til full eiendom Ikke organisert beitebruk Beitedyr har streifa på tvers av eiendomsgrensene Gjerder forfaller Gjerder mellom innmark og utmark og ikke i grensene Jordskifteretten 44

45 Problemløsning Sperregjerde uavhengig av rettighet/ eiendomsgrenser Beiteeierlag Beitebrukerlag Gjerdelag Kostnadsfordeling Styringsverktøy for lagene Jordskifteretten 45

46 Saksgang i jordskifte - Avklare beiteretten. Hvem har hvor stor beiterett hvor - Avklare gjerdeplikten. Har noen gjerdeplikt og i tilfelle hvor - Bonitere beitet. Hvilken verdi kan utløses ved å tilrettelegge for beiting? - Vurdere en egnet trase for gjerde - Vurdere kostnader og ulemper ved etablering og vedlikehold av gjerde opp mot den utløste verdi i beitet og andre fordeler. Kostnadene er større enn nytten. Saken stopper der. - Nytten er større enn kostnadene. Saken kan da kjøres videre som et fellesstiltak Jordskifteretten 46

47 Det etableres Fellestiltak Beiteeierlag som består av alle beiteeiere Beitelag som består av de aktive beitebrukerne Gjerdelag Styringsverktøy (vedtekter) for lagene som sikrer samhandling mellom de ulike aktører og interesser. Jordskifteretten 47

48 Gjerdeskjønn Kan kreves etter gjerdeloven 14 2 muligheter; Jordskifterett eller lensmannsskjønn Jordskifteretten 48

49 Utfordringer: - Å organisere stort nok område til at gjerdekostnaden blir akseptabel - Å få med nok beitebrukere til å bære kostnaden Jordskifteretten 49

50 Hvor stor gjerdekostnad kan en vinterfora sau forsvare? Jordskifteretten 50

51 Oppsummering Dagens gjerde- og beitelov er ikke hensiktsmessig Jordskifteloven kan være redningen for effektivt utmarksbeite Jordskifteretten 51