Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Transkript

1 Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Med annet lovverk menes annet lovverk enn plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven Sakstyper Framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf 46 Krav om føring av sak utført av jordskifteretten jf. ml 22 og mf 47 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane jf. ml 22 og mf 48 Forurenset grunn jf. ml 22 og mf 61 Kulturminner jf. ml 22 Framsatt krav om sak for jordskifteretten Bilde hentet fra 1

2 Hva er jordskifte? (1) Før vi går videre å snakker om matrikkelføring av fremsatt krav for jordskifteretten vil vi ta en kort innføring i hva jordskifte er Jordskifterettene er en særdomstol Det finnes 34 jordskifteretter og jordskifteoverretter Det finnes regler om jordskifte tilbake til 1274 Første utskiftningslov er fra 1857 Frem til loven av 1950 ble jordskifte kalt for utskiftning Hva er jordskifte? (2) Sakstypene Tre hovedtyper: 1. Rettsendrende 2. Rettsfastsettende 3. Skjønn Hva er jordskifte? (3) 1.Rettsendrende saker Saker der en endrer eksisterende forhold og fastsetter hvordan det skal være for framtiden mellom to eller flere parter. Jordskifteretten har en rekke virkemiddel i denne typen saker, som er listet opp i jordskifteloven 3-4 til 3-10: Utforme eiendom og alltidvarende bruksrett Stifte sameie Oppløsing av sameie og sambruk mellom eiendommer Deling av eiendom Regler om sambruk Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringer Stifte lag og fastsetting av vedtekter 2

3 Hva er jordskifte? (4) 2. Rettsfastsettende saker Dette er saker der jordskifteretten fastsetter hvordan rettstilstanden er mellom parter. De typene saker jordskifteretten kan behandle som rettsfastsettende saker er gitt i jordskifteloven kapittel 4: Rettsutgreiing ( 4-1 ) Grensefastsetting ( 4-2) Hva er jordskifte? (5) 3.Skjønn Jordskifteretten kan holde skjønn som egen sak etter: vegloven gjerdeloven servituttloven reindriftsloven Partene kan i sammenheng med avståelse av grunn eller retter i sammenheng med vern eller utbygging avtale at jordskifteretten holder i det som er kalt avtaleskjønn. Blir det holdt jordskifte i sammenheng med utbygging av offentlig veg eller jernbane skal alltid jordskifteretten holde ekspropriasjonskjønn for de ulemper og tap en ikke klarer å løse ved jordskifte. Jordskiftesaker og matrikkel Med matrikkelloven er det rapportering til kommunen og matrikkelen i to faser. Når: 1.Saken blir krevd med at det skal føres inn jordskifte krevd på de matrikkelenheter det er krevd jordskiftesak for. Det er denne vi begynner med nå 2.Jordskiftesaken er rettskraftig. 3

4 Hva er framsatt krav om sak for jordskifteretten? Når det blir krevd en sak for jordskifteretten skal jordskifteretten sende melding til kommunen som lokal matrikkelmyndighet om dette, slik at kommunen kan registrere det i matrikkelen Forholdet til kravet til publisitet Viktig informasjon til den som for eksempel ønsker å kjøpe eiendom på området som ligger under jordskifte Det må innhentes samtykke fra jordskifteretten før ny matrikkelenhet kan opprettes fra matrikkelenheter som ligger under jordskifte, jf. jordskifteloven Kommunen må avklare slike forhold jordskifteretten før en kan fradele. Vilkår for å kreve ført framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf Ikke krav om tillatelse etter pbl, men sak for jordskifterett må være fremmet 2. Krav om matrikkelføring: Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten jf. mf 46 Blir det endringer i hvilke matrikkelenheter saken gjelder, skal kommunen ha ny melding. Jordskifteretten skal i kravet opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Sør-Trøndelag jordskifterett, Saksregisteret i Admin Sak: Oppi dalom Partsliste parter og naboer sortert på eiendom. 26 Februar :40 Gnr. 171, bnr. 11, Ola Nordmann Gnr. 171, bnr. 12, Kari Jordeigar Gnr. 172, bnr. 26, Tor Tømmermann Vilkår for å kreve ført framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf Krav om matrikkelføring forts: Samtidig med at jordskifteretten varsler partene om framsatt krav om jordskiftesak skal de også orientere partene om at kravet vil bli ført i matrikkelen på berørte matrikkelenheter Sammen med krav om matrikkelføring skal jordskifteretten erklære overfor kommunen at slikt varsel er gitt Kommunen trenger altså ikke underrette registrerte eiere eller registrerte festere av de berørte matrikkelenhetene om føringen 4

5 Vilkår for å kreve ført framsatt krav om sak for jordskifteretten jf. ml 22 og mf Matrikkelføring Kommunen skal registrere saken (med referansenummer) på de matrikkelenhetene kravet omfatter straks meldingen er mottatt. 5. Tinglysing Fremsatt krav om sak for jordskifteretten skal ikke tinglyses 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Kommunen trenger ikke utstede matrikkelbrev eller underrette parter om føringen jf. det som tidligere ble sagt om at jordskifteretten selv skal besørge dette 7. Arkivering Andre føringer ved fremsatt sak for jordskifteretten Så snart saken er endret, partiell avsluttet, hevet eller avvist uten realitetsbehandling eller rettskraftig skal jordskifteretten sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. Er saken rettskraftig skal den føres i matrikkelen og deretter fjernes flagget om framsatt krav Ved de andre nevnte tilfeller fjernes flagget om framsatt krav For alle slike oppdateringer av matrikkelen skal kommunen ha tilsvarende opplysning som ved det første fremsatte krav om matrikkelføring. Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten Bilde hentet fra 5

6 Hva er krav om matrikkelføring av sak utført for jordskifteretten? Føring av jordskiftesaker som er rettskraftig jordskiftesaker (1) 1. Ikke krav om tillatelse etter pbl, men sak for jordskifterett må være rettskraftig 2. Krav om matrikkelføring: «Jordskifteretten skal rapportere om resultat av sak, jf. jordskiftelova 6-30, i form av et krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten.», jf. mf 47 «Kravet skal være skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen, og omfatte: kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen". jordskiftesaker (2) inkludert hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring dokument som ligger til grunn for endringene. 2. Krav om matrikkelføring forts.: Kravet fra jordskifteretten skal være tilrettelagt slik at kommunen uten videre kan føre opplysningene direkte inn i matrikkelen. Det skal blant annet gå fram: hvilke tiltak jordskifteretten har gjennomført, hvilke eiendommer som er involvert og berørt, og hvor i rettsboken det går fram hva som skal føres. 6

7 jordskiftesaker (3) 3.Matrikkelføring Det er jordskifterettens ansvar å sørge for at de vilkår som gjelder for matrikkelføringen er oppfylt, jf. merknad til mf 47 For eksempel hvis jordskifteretten skal opprette ny anleggseiendom må de sørge for at det foreligger igangsettingstillatelse etter pbl 20-1 første ledd bokstav a jordskiftesaker (4) 3. Matrikkelføring forts.: Jf. forrige kulepunkt behøver kommunen bare i begrenset grad kontrollere jordskifterettens krav. Dersom kommunen finner at det hefter usikkerhet om vilkårene for matrikkelføring er til stede, bør kommunen likevel be om ytterligere dokumentasjon fra jordskifteretten. Dersom kommunen finner at vilkårene åpenbart ikke er til stede, skal kommunen ikke gjennomføre matrikkelføringen. Føring av jordskiftesaker er ofte krevende. Det er et omfattende kapittel om føring av jordskiftesaker i føringsinstruksen (kap ). NB! Det er kun de delene av en jordskiftesak som faller inn under matrikkelloven 3 (om innholdet i matrikkelen) som skal føres i matrikkelen Dvs. ikke bruksrettsgrenser o.l. jordskiftesaker (5) 4. Tinglysing For tinglysning av sak for jordskifteretten gjelder reglene i jordskifteloven, jf. matrikkellova 24 sjette ledd og jordskiftelova Opprettes det nye matrikkelenheter i en jordskiftesak som jordskifteretten har behov for å tildele matrikkelnummer før avslutning av saken skal de opprettes med ikke fullført oppmålingsforretning. Enheten tinglyses umiddelbart etter føring i matrikkelen dersom jordskifteretten ikke har opplyst noe annet. 7

8 jordskiftesaker (6) 5. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Når kommunen får melding fra tinglysingsmyndigheten om at saken er tinglyst, skal kommunen underrette partene om matrikkelføringen, jf. mf 9 fjerde ledd 6. Arkivering Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Hva er føring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane? Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, eller inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av eksisterende matrikkelenhet så skal organet gi melding til kommunen som skal føre dette i matrikkelen. 8

9 Vilkår for føring jf. ml 22 og mf Ikke krav om tillatelse etter pbl 2. Krav om matrikkelføring: Organet som fatter vedtaket/inngår avtalen skal gi melding om dette til kommunen Meldingen skal inneholde opplysninger om: matrikkelenhet ervervet gjelder hvem som er erverver eller ekspropriant hvem som er avtalemotpart, og erklæring om at avtalemotpart er informert om føringen referanse til plan ervervet skjer i medhold av referanse og dato for ekspropriasjonsvedtak eller dato for avtale om erverv eller rett til bruk. Blir vedtaket/avtalen opphevet skal kommunen ha ny melding. Vilkår for føring jf. ml 22 og mf Matrikkelføring: Kommunen skal føre inn navn på erverver og referanse til saken på berørte matrikkelenheter Kommunen må kontrollere at avtalen er inngått med den som kan kreve matrikkelføring etter reglene i matrikkellova. Hvis dette ikke er tilfellet, bør ikke ervervet føres i matrikkelen, og organet som står bak ervervet, må varsles om dette. Når oppmålingsforretningen over det ervervede arealet føres i matrikkelen, skal merkingen om erverv av grunn fra matrikkelenheten oppheves. Vilkår for føring 4. Tinglysing Ikke krav/behov for tinglysing 5. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Det er det offentlige organ som står bak ervervet som skal underrette partene om at det vil bli ført i matrikkelen og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. 6. Arkivering 9

10 Andre publiseringssaker Andre publiseringssaker Føring av forurenset grunn og kulturminner var vi inne på i foredraget om publisitet og vi går ikke nærmere inn på dette her Offentlige pålegg er påtenkt ført i matrikkelen, men det er foreløpig ikke satt i gang. Vilkår for å føre offentlige pålegg ml 25 fjerde ledd: Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva. mf 62: Andre opplysninger om offentlige pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, føres ikke i matrikkelen. Merknaden til mf 62: Opplysninger om offentlige pålegg som gjelder andre forhold enn forurenset grunn, føres inntil videre ikke i matrikkelen. 10