ÅRSMELDING 2016 VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT NORD-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016 VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT OG NORD-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT Jordskiftedomstolen - en problemløser for alle som eier en bit av Norge

2 Jordskifteretten Jordskifteretten er en særdomstol som arbeider med saker etter jordskifteloven. Formålet i jordskifteloven er å legge til rette for effektiv og rasjonell utnyttelse av fast eiendom og ressurser. Alle jordskiftesaker har det til felles at de er et redskap for å endre enten selve eiendommene eller bruken av dem og tilhørende rettigheter. I en sak for jordskifteretten kan en blant annet få fastlagt grenser, bytte areal og bruksretter, få fastsatt regler for sams bruk eller klarlagt og fastlagt eiendoms- og rettsforhold. Jordskifteretten har kompetanse til å dømme i mange ulike tvistespørsmål knyttet til fast eiendom. Jordskifteretten har også kompetanse til å holde flere former for skjønn. Jordskifteretten sørger for grensemerking, kartlegging, matrikkelføring og tinglysing av de forholdene som blir avklart i saken, og sikrer dermed dokumentasjon for ettertida. Ny jordskiftelov trådte i kraft Hovedformålet med lovrevisjonen har vært å lage en moderne og mer brukervennlig lov. Loven er i stor grad en videreføring av de virkemidlene jordskifteretten hadde fra før, men det er også noen endringer. Blant annet er jordskifteoverretten slått sammen med lagmannsretten, slik at lagmannsretten skal behandle alle anker over avgjørelser truffet i jordskifteretten. Arbeidet i 2016 I perioden har Nord-Gudbrandsdal jordskifterett blitt administrert sammen med Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, med kontorsted Lillehammer. Slik vil det bli også i Det er derfor utarbeidet felles årsmelding for de to jordskifterettene. Jordskifteretten avsluttet 56 saker i Av disse var 46 i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal, 9 i Nord-Gudbrandsdal og 1 i annet sokn. Jordskifteretten fikk inn 52 nye saker i 2016, av disse er 40 i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal og 12 i Nord-Gudbrandsdal. To av sakene i Nord- Gudbrandsdal er i Sør-Fron kommune. Sakstilgangen i Vestoppland og Sør- Gudbrandsdal har vært stigende siden 2013, og var i 2015 den desidert høyeste en har hatt noen gang. Sakstilgangen i 2016 er lavere, men på nivå med 2011 og Sakstilgangen i Nord-Gudbrandsdal hadde en topp i

3 2014, men har ellers vært stabil de siste årene. Ved årsskiftet har domstolen 95 foreliggende saker, 69 i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal og 26 i Nord- Gudbrandsdal. Jordskifteretten har et svært variert sakstilfang der alle sakstyper etter jordskifteloven er representert. Det er svært mange parter i flere av sakene. Arbeidssituasjonen for de ansatte er presset. Det var mange foreliggende saker ved årsskiftet 2015/2016. Det har vært, og er fortsatt noe ventetid. Ved årsskiftet 2016/2017 har vi litt færre foreliggende saker. Jordskifteretten har fortsatt mål om å ta saker opp til behandling uten lang ventetid. Kommunevis fordeling av saker Kommune Slutta saker 2016 (2015) Nye saker 2016 Foreliggende saker Lillehammer 4 (1) 3 3 Gjøvik 4 (5) 3 4 Sør-Fron 1 (5) 4 11 Ringebu 10 (7) 7 9 Øyer 1 (8) 2 2 Gausdal 1 (3) 3 6 Østre Toten 2 (3) 2 6 Vestre Toten 4 (1) 3 2 Nordre Land 2 (1) 3 6 Søndre Land 1 (2) 0 3 Gran 9 (8) 7 12 Lunner 2 (3) 3 3 Jevnaker 5 (2) 0 3 Sum 46 (50) Skjåk 0 (0) 1 5 Lom 1 (0) 1 2 Vågå 0 (3) 4 Lesja 0 (1) 1 2 Dovre 0 (1) 1 1 Sel 2 (2) 5 6 Nord-Fron 3 (5) 1 6 Sør-Fron 3 (0) 2 0 Sum Andre sokn Sum

4 Måltall Noen sentrale måltall fra statistikken for slutta saker 2016: Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal Slutta saker 46 Merka grenser, km 130 Antall parter i sakene 374 Innmålte grensepunkt 1385 Rettstvister avgjort 25 Areal i skiftefelt, daa 4736 Rettsfastsettende vedtak/dom uten tvist 656 Stifta lag 7 Behandla private veger, km 11,8 Gebyrinntekter, kr Nord-Gudbrandsdal Slutta saker 9 Merka grenser, km 64,7 Antall parter i sakene 81 Innmålte grensepunkt 109 Rettstvister avgjort 54 Areal i skiftefelt, daa 0 Rettsfastsettende vedtak/dom uten tvist 336 Stifta lag 0 Behandla private veger, km 0 Gebyrinntekter, kr Sum for de to jordskifterettene Slutta saker 56 Merka grenser, km 194 Antall parter i sakene 455 Innmålte grensepunkt 1494 Rettstvister avgjort 27 Areal i skiftefelt, daa 4736 Rettsfastsettende vedtak/dom uten tvist 585 Stifta lag 7 Behandla private veger, km 11,8 Gebyrinntekter, kr

5 Noen av sakene som er slutta i 2016 I sak Bjonskog almenning gjennomførte jordskifteretten ombytting av grunn mellom de to skogeiendommene Bjonskog almenning DA og Brandbu og Tingelstad almenning i Gran kommune. Bjonskog almenning hadde 12 små og mellomstore skogteiger som lå som øyer inne i Brandbu og Tingelstad almenning. De avga disse teigene til Brandbu og Tingelstad almenning (BTA) og mottok fra BTA et sammenhengende areal med tilsvarende bruksverdi inntil en annen større teig de eier fra før. Se kart under. I alt 2316 daa skog skiftet eier. Jordskifteretten verdsatte skogen, trakk opp ny grense mellom partene og gjennomførte jordskiftet ellers med hensyn til bruk av veger mv. Jordskifteretten sørger også for matrikkelføring med ajourføring av det digitale eiendomskartverket og tinglysing. Saken startet og ble avsluttet Sak Lauvlia II var en fortsettelse av sak Lauvlia. Sakene er et eksempel på såkalt urbant jordskifte. To grunneiere bygger ut boligfeltet Lauvlia i Gran. Saken startet med grensegang mot en nabo og avklaring av en felles gjensidig beiterett med en annen naboeiendom. Det ble inngått rettsforlik om beiteretten. Jordskifteretten satte ut grenser for boligtomtene i henhold til reguleringsplanen for Lauvlia og holdt oppmålingsforretninger. Det ble så opprettet såkalte jordsameier for fellesarealene (veger, lekeplasser og friområder), der alle boligtomtene eier en ideell andel hver. Videre stiftet jordskifteretten et huseierlag som får ansvaret for å drifte vegene og fellesarealene. Der to eller flere grunneiere skal bygge ut et bolig- eller hytteområde, kan urbant jordskifte være et aktuelt virkemiddel. Vegsaker for jordskifteretten Jordskifteretten har svært mange saker for private veger, der oppdraget er å fastsette vedtekter og andelsfordeling. Dette gir mulighet til å registrere laget i Brønnøysundregisteret, noe som er nødvendig blant annet for å kunne søke om naturskadeerstatning. I disse sakene fastsetter jordskifteretten andelsfordeling. Der det er aktuelt, vil vegstyret få tilsendt regneark med andelsfordeling slik at de selv kan utføre ajourføring mv.

6 Krav om sak for jordskifteretten Både grunneier, fester og den som har rettighet i fast eiendom kan kreve sak for jordskifteretten. Offentlige myndigheter kan også sette fram krav om sak for jordskifteretten på nærmere bestemte vilkår. Krav om jordskiftesak skal sendes til jordskifteretten, Elvegata 19, 2609 Lillehammer. Kravet skal være skriftlig. Det er utarbeidet et eget skjema som fyller vilkårene til krav om sak, og det anbefales å bruke dette skjemaet. Dette kan en få tilsendt fra jordskifteretten, eller en kan hente det på internett, Der kan en også kan finne mer omfattende orientering om jordskifte. Ta gjerne kontakt med jordskifteretten om du ønsker mer informasjon. Hva koster en sak for jordskifteretten? Pr er det følgende gebyr for jordskiftesaker: Registreringsgebyr: kr Partsgebyr: kr pr. part Grenselengdegebyr: kr pr. påbegynt 0,5 km grenselengde. Pris pr. grensemerke kr. 75 Dersom jordskifteretten blir satt med meddommere, kommer godtgjøring til disse i tillegg. Kostnadene med saken skal etter jordskifteloven fordeles på partene etter den nytten de har av saken. Utgifter til sakkyndig hjelp, f.eks. advokatbistand, blir avgjort etter reglene i tvisteloven.

7 Distrikt og bemanning Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett omfatter alle kommunene i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett omfatter alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Soknet til de to jordskifterettene er Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner, Jevnaker, Skjåk, Lom, Vågå, Lesja, Dovre, Sel og Nord-Fron. Jordskifteretten har kontor i Elvegata 19, Lillehammer. Jordskifteretten har egen hjemmeside med informasjon om jordskifteretten som du finner på De ansatte i jordskifteretten er: Kjetil Brandsar jordskiftedommer Erland Dysthe overingeniør Merethe Ekerhaugen saksbehandler Johan Enger jordskiftedommer, konst. jordskifterettsleder fra Turid Gai jordskiftedommer Steinar Gurigard overingeniør Knut Iverstuen overingeniør Inger Jørstad overingeniør Rune Krok jordskiftedommer Odd Einar Larsen jordskiftedommer Mona Rindal saksbehandler Britt Rusten jordskifterettsleder fra Lisa Rønningen saksbehandler Edith Smith saksbehandler, vikar, sluttet Ranveig Øverby saksbehandler Ivar Øygard jordskifterettsleder, pensjonert fra Jordskifteretten er inne i et generasjonsskifte. Tidligere jordskifterettsleder Ivar Øygard gikk av med pensjon i I 2017 vil også Johan Enger og Odd Einar Larsen gå av med pensjon. Rune Krok ble tilsatt som jordskiftedommer fra Det er også lyst ut en stilling som konstituert jordskiftedommer.

8 Sak 7/2015 Bjonskog almenning Jordskiftedomstolen - en problemløser for alle som eier en bit av Norge