NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 1

Transkript

1 NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2012 Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 1

2 IDÉ- OG VERDIGRUNNLAG Jordskifteretten skal være uavhengig. Den skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Jordskifteretten skal til enhver tid ha høy tillitt i samfunnet. SAKSARBEIDET Det ble avsluttet 32 saker i Dette er litt flere enn året før. Det er kommet inn 31 nye saker. De avslutta sakene har fordelt seg slik på forskjellige sakstyper: Omarrondering 14 saker Bruksordning/fellestiltak 9 saker Rettsfastsetting 8 saker Skjønn 1 sak mange parter og store arealer. Det ser også ut som det kommer inn flere saker som gjelder private veier. Her kan det handle om å slå sammen flere private veier, det kan være fastsettelse av andeler og det kan være etablering av nye veilag. Kontoret har fortsatt for lang ventetid for nye saker. Det er et overordnet mål å få ned ventetiden. For å avbøte noen av disse problemene, blir saker satt bort til dommere i andre jordskiftesokn og det blir foretatt prioritering etter aktualitet. Fordeling av sakene på kommuner Som vi ser av diagrammet er det desidert flest saker i Tynset og Rendalen. Det kan virke som det blir flest saker i de kommunene som kjenner godt til jordskifte fra før. Kontoret har de siste årene fått avsluttet mange av de aller eldste sakene, men det gjenstår fortsatt et par saker i tillegg til skytefeltsaken (Regionfelt Østlandet), som er fra Denne saken går nå mot slutten. 3 av sakene venter på beslutninger i høyere rettsinstans og 5 saker behandles av dommer fra annen jordskifterett. Noen tall fra statistikken for 2012: Antall målt grensepkt: Antall km merket grense 182 Antall parter 617 Areal bruksordning (km2) 1323 Antall rettsfastsettende vedtak 275 Saksbehandlingstid (år) 1,4 Regionfelt Østlandet Gråfjellet Dette er et såkalt tiltaksjordskifte, som ble startet i Hoveddelen av saken ble avsluttet vinteren I tillegg er det avsluttet 30 delsaker, og to store delsaker er fremdeles under arbeid. Dette gjelder vegorganisering for ca km private veger, og avmerking av grenser, rydding i servitutter og diverse hjemmelsoverføringer. Noen tall som viser omfanget av saken: Saksdokumentene i saken utgjør i alt ca. 400 permer. Saken omfatter i alt ca. 300 eiendommer i 5 ulike kommuner: Åmot, Rendalen, Elverum, Trysil og Kongsvinger. Tallet på teiger er redusert med ca Det blir i alt merket og innmålt knapt 500 km. grenser. Total utmålt erstatning utgjer 46,6 mill. kr., og det er krevd inn vel 37 mill. kr. i sideutgifter hittil. Domstolen har også under arbeid flere større saker med rettsutgreiing og bruksordning i både skogen og fjellet. Dette er saker med Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 2

3 NÆRMERE OM NOEN SAKER Jaktorganisering i Åmot Som følge av den omfattende omarronderingen i Skytefeltsaken var det nødvendig med en gjennomgang av organiseringen av jakt/fangst. Det er etablert 8 grunneier-/utmarks-/vilt-lag. I Åmot er det fastsatt vedtekter for alt areal øst for Glomma, mens det i Rendalen er fastsatt vedtekter for Andrå og Sjøli. (Stort sett for alle eiendommer under gnr 1, 2, 3 og 4). Det er fastsatt en nedre grense for pliktig medlemskap. Denne er satt til 20 dekar tellende areal. Det er foretatt beregning av hva som er tellende areal for den enkelte eier på grunnlag av arealressurskartene (gårdskart). Totalt er det gitt vedtekter for 1323 km2 med 320 parter. Følgende lag er etablert; Andrå Viltlag, Sjøli Viltlag, Løsset Utmarkslag, Deset-Osen Viltlag, Åmøtet Grunneierlag, Søndre Kjølen Grunneierlag og Osen Grunneierlag. Tiltaksjordskifte ved Grindegga i Alvdal I sak krevde vegvesenet tiltaksjordskifte i samband med utbygging av ny kryssløsning på RV3 i Alvdal. Det skulle bygges nye adkomstveier til Alvdal sentrum, til Grindegga og noen bolighus. Alvdal kommune og vegvesenet bidro med erstatningsarealer for de som måtte avstå grunn til prosjektet. Jordskifteretten gjennomførte først et jordskifte, slik at de berørte grunneiere i hovedsak fikk erstatning i form av dyrket mark. Deretter holdt jordskifteretten skjønn for å fastsette eventuelle erstatninger ut over det som ble erstattet gjennom jordskiftet. For de private veiene fastsatte jordskifteretten bruksordningsregler og vedtekter for veien. Børsjøen I sak krevde fiskerettighetshavere bruksordning for Børsjøene og rett til å bruke eksisterende vei inn til Børsjøene. Bakgrunnen var at fylkesmannen hadde avslått søknad om fortsatt å få kjøre på gamle kjørespor til innsjøen, med henvisning til eksisterende vei. Det var tvist om fremmingsspørsmålet i og med at den ene parten hevdet at jordskifteretten ikke hadde myndighet til å gi veirett i dette tilfellet. Retten fremmet saken og fastsatte en pris for innpåkjøp i veien. Jordskifteretten fastsatte videre andeler i veien og etablerte et veilag med vedtekter. Det ble til slutt fastsatt en bruksordning for fiske i Børsjøene og det ble etablert et fiskelag med vedtekter. Kværnbakken I sak krevde en gårdeier i Tynset sentrum sak for å få klarlagt sin rett til adkomst til eiendommen og få lagd en bruksordning for det området veien gikk gjennom. I første møte ble partene forlikte om veiretten og jordskifteretten fattet et rettsfastsettende vedtak hvor veiretten ble definert. Det ble deretter utarbeidet en midlertidig bruksordning for parkerings- og veiområde som betjente flere bedrifter. Etter at ordningen hadde fungert en stund ble den tatt opp på nytt og det ble vedtatt en permanent ordning. Lillebekkmoen Saken ( ) omhandler eksisterende landbrukseiendom, med bl.a. gårdstun og noe dyrkamark beliggende inntil sentrumsområdene på Tynset. Etter forutgående jordog konsesjonsbehandling i kommunen, har eieren av Lillebekkmoen, sammen med kjøperen, krevd sak ved jordskifteretten. Gjennom saken har dagens eier av Lillebekkmoen fått fradelt et areal med påstående gårdsbebyggelse til boligformål, i tillegg til et areal med påstående seterbebyggelse på Hugudalsvangen til fritidsformål. Resten av landbrukseiendommen, med sine 11 jord- og skogbruksteiger, er solgt til eier av nabobruk i drift. Under saken har jordskifteretten også foretatt opprydding i matrikulære forhold (rettigheter m.v.), i tillegg til at landbruksarealene med 11 forskjellige matrikkelbetegnelser er sammenslått til ett felles gbnr. Til slutt ble den sammenslåtte landbruksdelen overdratt til den nye eieren. Fallrettigheter i Riva I sak krevde Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) rettsutgreiing, som medeier av fallrettighetene i Riva. Bakgrunnen for saken var at NØK og 7 andre fallrettshavere i Riva (grunneiere i Tylldalen), over tid ikke hadde greid å komme frem til enighet om bl.a. fordelingen av fallrettighetene. Etter et par meklingsrunder inngikk partene rettsforlik. Rettsforliket gikk bl.a. ut på å fastslå rettsforholdene i vassdraget med hensyn på fallrettigheter. Dette sammenholdt med NØK sitt tidligere kjøp av Tylldalen Kraftlag på tallet, med fallrettigheter hvor omfanget i utgangspunktet var omdiskutert mellom partene. På dette grunnlag ble partene enige om fordelingen av fallrettighetene knyttet til et foreliggende prosjekt om nytt kraftverk. Rettsforliket omfattet også bestemmelser ved eventuelle mindre endringer/justeringer i forhold til det aktuelle utbyggingsprosjektet. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 3

4 ANSATTE Nord-Østerdal jordskifterett har 8 ansatte. I 2012 gikk tidligere jordskifterettsleder Ivar Sund av med pensjon. Sund har ledet jordskiftedomstolen fra den ble etablert i 1986 og fram Fra 2008 til 2012 var Sund jordskiftedommer. Følgende personer jobber for jordskifteretten: Jordskifterettsleder Magnar Often Jordskiftedommer Harry E. Tjernstad Jordskiftedommer Anton D. Solberg Overingeniør Jan Roger Olsson Overingeniør Tove Mette Tveråen Overingeniør Torger Høsøien Førstekonsulent Oddny Røe Pedersen Førstekonsulent Milly Sæther SERVICE OG INFORMASJON Det er en målsetting å heve servicenivået ved å redusere ventetida for nye saker. Informasjon om jordskifteretten og om pågående og avsluttede saker finnes på internett, på Gjennom bruk av moderne kart- og oppmålingsteknologi kan retten i større grad enn tidligere gjøre markarbeidet fortløpende. Nord-Østerdal jordskiftrett er godt utrustet på den tekniske siden. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 4

5 JORDSKIFTERETTEN en problemløser Jordskifteretten er en særdomstol som har som oppgave å løse problemer knyttet til arealbruk. Gjennom en sak for jordskifteretten kan du for eksempel få fastlagt grenser, bytta om på areal og bruksretter, fastsatt regler for bruk eller få klarlagt og fastlagt eiendoms- og rettsforhold. Jordskifteretten har kompetanse til å dømme i en rekke ulike tvistespørsmål knyttet til fast eiendom. Jordskifteretten har også kompetanse til å holde flere former for rettslige skjønn. Jordskifteretten utfører grensemerking, kartlegging og tinglysing av de forholdene som blir avklart i saken. Jordskifteretten tilbyr med andre ord en totalpakke som løser problem eiere har med bruken av eiendommene sine. Samtidig sikres resultatet med dokumentasjon for ettertida. Jordskifte, fellestiltak, gi regler for sambruk Grensegang og Rettsutgreiing Deling, avløsing av bruksretter Saksgangen i en jordskiftesak: Krav om sak Saksforberedelse Rettsmøte med fremmingsvedtak Dom dersom det er tvist Skifteplan Avmerking innmåling Avslutning Sluttresultatet blir: Merka grenser Rettsbok med beskrivelse av eiendommer, retter og grenser Eiendomskart Tinglyste dokument KRAV om jordskiftesak Både grunneier og den som har en varig bruksrett kan kreve sak for jordskifteretten. Offentlige myndigheter kan også kreve sak for jordskifteretten på bestemte vilkår. Krav om jordskiftesak skal sendes jordskifteretten. Det er et eget skjema som brukes for å kreve sak. Dette kan du få tilsendt frå jordskifteretten, eller du kan hente det på internett, på der du også kan finne mer omfattende orientering om jordskifte. Ta gjerne kontakt med jordskifteretten om mer informasjon. Jordskifteretten vil også gi deg hjelp og veiledning dersom du vurderer å kreve jordskiftesak. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 5

6 KOSTNADER med jordskiftesak Pr er det følgende gebyr for jordskiftesaker: Registreringsgebyr: kr 4300 Partsgebyr kr 1548 Grensegebyr kr 1720 pr. påbegynt 0,5 km grenselengde. Dersom jordskifteretten blir satt med to meddommere, kommer godtgjøring til dem i tillegg, med ca. kr pr. møtedag. Videre kan det bli utgifter til grensemerking og målehjelp. Disse kostnadene skal etter jordskifteloven fordeles på partene etter den nytten de har av saken. Kostnader til grensegang i skog kan dekkes av skogeiers skogfondkonto. NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT Nord-Østerdal jordskiftrett sitt sokn dekker følgende kommuner: Os kommune Alvdal kommune Tolga kommune Folldal kommune Tynset kommune Rendalen kommune Engerdal kommune Stor-Elvdal kommune Jordskiftretten holder til i 4. etasje i Tynset rådhus, og har følgende adresse og telefonnummer: Nord-Østerdal jordskifterett Rådhuset 2500 Tynset Telefon: Telefaks: E-post: nord-osterdal.jordskifterett@domstol.no Hjemmeside: Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge 6