Jordskifteretten Private veger

Transkript

1 Jordskifteretten Private veger Trond Ivar Tømmervold Jordskifterettsleder Glåmdal jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Tlf Epost: 1

2 Disposisjon Domstolene i Norge Administrativ plassering Jordskifterettene i Hedmark og Oppland Private veger, noen tall Kort om jordskifteloven Private veger 2

3 Domstolene i Norge Domstolloven 1, de alminnelige domstolene: Høyesterett lagmannsrettene tingrettene Domstolloven 2, særdomstolene: jordskifterettene 3

4 Administrativt Jordskifteloven: Landbruks- og matdepartementet Budsjett: Justis- og beredskapsdepartementet Administrativ overbygging: Domstoladministrasjonen i Trondheim, siden

5 Jordskifterettene i Oppland Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Lillehammer (Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, og Nord-Fron) Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Lillehammer (Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner og Jevnaker) Valdres jordskifterett, Fagernes (Etnedal, Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre) 5

6 Jordskifterettene i Hedmark Glåmdal jordskifterett, Kongsvinger (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal og Nord- Odal) Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett, Hamar (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Ringsaker og Stange) Nord-Østerdal jordskifterett, Tynset (Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal) Landskonsulentene (GIS og skog) 6

7 Private veger, noen tall I rapport nr. 4/2016 fra Fylkesmannen i Hedmark om "Tilstandsregistrering skogsbilveger i Hedmark 2015" finner vi disse tallene om vegnettet i Hedmark i 2015: Vegkategori Kilometer Prosent Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Skogsbilveger Andre private veger Sum Totalt km (75 %) private veger i Hedmark. I Norge er det totalt km skogsbilveg. 7

8 Private veger vanlige utfordringer: Tvist om vegrett Flere bruker vegen Uenighet om standard og vedlikehold Hvor mye skal den enkelte betale Mangler ofte styringsverktøy for veglag Noen brukere vil ikke betale Noen sperrer vegen 8

9 Veglova kapittel sju, om private veger 53: Eiendomsinngrep 54: Plikt til å delta i vedlikeholdet i den private vegen 55: Veglag, og bestemmelser om dette 56: Bompenger 9

10 LOV av 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) I kraft fra 1. januar "Gamal vin på ny flaske" 10

11 Jordskiftelova Kapittel 1: Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald og sakstilknytning Kapittel 2: Jordskifterettane Kapittel 3: Jordskifte (rettsendrende saker) Kapittel 4: Rettsutgreiing og grensefastsetjing og anna (rettsfastsettende saker) Kapittel 5: Skjønn og andre avgjerder etter andre lover (skjønn) Kapittel 6: Reglar om saksbehandling Kapittel 7: Sakskostnader og gebyr Kapittel 8: Rettsmiddel med vidare Kapittel 9: Ymse reglar 11

12 Kapittel 1: Formål, verkeområde, definisjonar, saksinnhald og sakstilknytning 1-1 Formål Tilrettelegge for en effektiv utnytting av fast eiendom og tilhørende ressurser. 1-2 Virkeområde Loven gjelder for fast eiendom og rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø i hele landet om ikke anna er fastsett i denne eller andre lover. 12

13 Kapittel 4: Rettsutgreiing og grensefastsetting (rettsfastsettende saker) 4-1 Rettsutgreiing Fastsetting av innholdet i rettigheter og eiendomsforhold som egen sak. Parallell kompetanse med tingretten. Eks: Hvilke eiendommer har vegrett/bruksrett i privat veg? Svært få vegretter er avtalt skriftlig. Dom, med vurdering av bevis og domsslutning. 13

14 Kapittel 3: Jordskifte (rettsendrende saker) Vilkår 3-2 Minst en eiendom eller bruksrett må være vanskelig å bruke "på tenleg måte etter tida og tilhøva" Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett. 14

15 15

16 Kapittel 3: Jordskifte (rettsendrende saker) Virkemiddel vedr. private veger: 3-8 Regler om sambruk mellom eiendommer (bruksordning) Nye regler eller endre eksisterende. 3-9 Pålegg om felles tiltak og felles investeringer. Innpåkjøp i eksisterende veg (Rt s. 595). 16

17 Oppgradering (rødt) Regler for gjennomføring og fordeling av kostnader etter nytte. 17

18 , Kvilavegen i Stange Bruksordning, felles atkomst til to boligeiendommer 18

19 , Kvilavegen i Stange Følgende regler gjelder: Midten av den felles atkomstvegen skal gå tilnærmet i grensa mellom eiendommene. Vegen søkes utbedret slik at midten av vegen danner det høyeste punktet i bredderetningen. For å få til dette må vegen høvles og/eller gruses opp. Nærmere om utførelsen blir bestemt i samråd med innleid entreprenør som skal gjøre jobben. Når midten av vegen danner det høyeste punktet i vegen, bør dette medvirke til bedret drenering, slik at en unngår utvasking på den ene sida av vegen. Eier av gnr. 16/163 får ansvaret med å få overstående utført. Dersom partene ønsker å etablere fysisk skille mellom eiendommene (lengst øst, ovenfor den felles atkomstvegen) kan de i fellesskap bygge gjerde eller plante en hekk. Utgifter knyttet til det ovenstående, samt løpende årlige utgifter, herunder kostnader knyttet til snøbrøyting, skal deles likt på partene, slik at eierne av gnr. 16/127 og gnr. 16/163 betaler halvparten hver. Eierne av eiendommene skal søke å unngå å parkere i den felles atkomstvegen. Ved behov for slik parkering, skal den andre parten forespørres. Støttemur på hhv. gnr. 16/127 og gnr. 16/163 kan fortsatt stå der de står i dag. Bestemmelsene gitt her kan endres dersom partene er enige om det, men tidligst tre år etter at jordskiftesaken er rettskraftig. 19

20 Kapittel 3: Jordskifte (rettsendrende saker) Virkemiddel vedr. private veger (forts.) 3-10 Stifting av lag og fastsetting av vedtekter. Endre lag og vedtekter. Må se i sammenheng med bruksordning ( 3-8) og sams tiltak ( 3-9). Veglag med vedtekter og andelsfordeling. Retter og plikter. Obligatorisk medlemskap. Følger eiendommen. Organisasjonsform: Tingsrettslig sameie Legge til rette for registrering i Brønnøysundregistrene. Komplisert med andelsfordeling i kombinerte veger. 20

21 , Kolomovegene Bruksordning veg. Kolomoen i Stange kommune. Etablering av nytt veglag fra fire eksisterende. Mer enn 25 km veg, med flere utkjøringsalternativ. 4 vegkasser med svært ulik størrelse. Sørlivegen "brøt opp" eksisterende vegsystem for 20 år siden. 21

22 VEDTEKTER FOR SAMEIET KOLOMOVEGENE (totalt 7 sider) 1. VEGEN Sameiet Kolomovegene, heretter kalt veglaget, omfatter deler av det private vegnettet på Kolomoen i Stange kommune. Vegene som inngår er i noen sammenhenger kalt Maurdalsvegen, E7, Skjærbekkvegen og vegene i Prestmarka. De aktuelle vegene er vist på kart som følger bilagt vedtektene. 2. FORMÅL OG ANSVAR ( ) Laget er et eierlag og har delt, ubegrenset ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 3 (proratarisk ansvar), jf. jordskifteloven. 34 b. 3. MEDEIERE Følgende eiendommer er medeiere i vegen med slike andeler ( ) Andels% Nytt veglag Eiendom Andels% Nytt veglag Part GNR BNR NAVN Alhaug Kristoffer 0, Bryhni Lars 1, Bryhni Lars 0,9 2,0 ( ) Vedum Trygve Magnus Slagsvold 0,6 2, Vold Karoline Finstad 1, Vold Karoline Finstad 1,1 2,3 100,0 Eierandelen følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne ( ) 22

23 4. ANDRE BRUKERE AV VEGEN 6. ÅRSMØTE 7. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 8. STYRET 10. GRUNN TIL VEGEN 11. VEGAVGIFT (BOM-, SESONG- OG TILKNYTNINGSAVGIFT) 12. BRUK AV VEGEN 13. ANSVAR FOR SKADER 14. OVER - OG UNDERSKUDD 15. INVESTERINGER/VEDLIKEHOLD 16. UTMELDING Det er ikke lov til å melde seg ut av laget. 17. ENDRINGER 23

24 Kapittel 5, Skjønn I jordskifteloven betyr "skjønn" avgjørelser til fastsetting av pengevederlag Utgangspunkt i andre lover, eks. vegloven 53 i kapittel sju om private veger: "Jordskifteretten kan gjere vedtak om eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, her òg gangstig, kløvveg og liknande, mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn skade. På same måte og vilkår kan jordskifteretten òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der." Jordskifteretten har eksklusiv kompetanse til skjønn etter vegloven kapittel sju. 24

25 Kapittel 5, Skjønn, nærmere om innpåkjøp Erstatning for innpåkjøp skal utmåles ut fra en forholdsmessig andel av utgifter til anlegg av vegen (overskjønn Gulating lagmannsrett 20. januar 2017). Vi antar at dette også gjelder ved innpåkjøp etter reglene i jordskifteloven 3-8 og 3-9 om bruksordning og felles tiltak 25

26 Kapittel 5, Skjønn, omskiping og avskiping av servitutter (eks. vegrett) Servituttlova 18: "Jordskifteretten tek avgjerder etter 5 til 7 " 5: Omskiping (flytte) (veg)retten 7: Avskiping (avvikle) (veg)retten 26

27 Servituttlova 5, omskiping av vegrett Svært praktisk bestemmelse Flytte veger gjennom gardstun, bratte veger osv. 5: "Er ingen avgjerande grunn i mot det, kan kvar av partane krevja å få bruken flytt eller nærare fastlagd, eller rettshøvet omskipa på annan måte, når han ber kostnaden sjølv, og den nye skipnaden er minst like god for motparten som den tidlegare. Er det klårt at omskipinga vert til vinning for båe partar, kan kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar. Utan at partane er samde, kan omskiping etter denne paragrafen ikkje gå så langt at retten vert av eit anna slag enn før." 27

28 Samrådingsplikt 3-17.Føresegner og løyve Jordskifteløysinga skal ikkje vere i strid med bindande offentlege føresegner om arealbruk. Nødvendige offentlege løyve skal liggje føre når jordskifteretten tek avgjerd om den endelege jordskifteløysinga. Jordskifteretten tar privatrettslige avgjørelser. Jordskifteretten kan ikke overstyre offentligrettslige avgjørelser. 28

29 Rettskraft og tvangskraft Alle avgjørelser i jordskifteretten har rettskraft og tvangskraft etter at de er rettskraftige. Dom i rettsfastsettende saker Jordskifteavgjørelse i rettsendrende saker Skjønn i skjønnssaker Tinglysing og matrikkelføring 29

30 Litteratur Jordskifteloven på Lovdata ( 30