Beitebruksplan for Os kommune. Rune Granås

Transkript

1 Beitebruksplan for Os kommune Rune Granås

2 Innhold 1. Forord Bakgrunn for arbeidet / målsetninger Gjennomføring av arbeidet / planprosessen Bruken av utmarka a. Historisk utvikling av bruken av utmarka b. Naturgrunnlaget, utmarkas betydning for Os c. Klimatiske forhold d. Beiteretten / organisering av beitet 6 4. e. Vurdering av beitekapasiteten / potensialet e.a. Tufsingdal grunneierlag e.b. Narbuvoll grunneierlag e.c. Narjordet østre grunneierlag e.d. Narjordet vestre grunneierlag e.e. Nøra østre grunneierlag e.f. Nøra vestre grunneierlag e.g. Os-Elvlia grunneierlag e.h. Østgård utmarkslag e.i. Vangrøfta utmarkslag e.j. Dalsbygda hjemmehavnelag e.k. Åslia-Storbekkdalen e.l. Rabblia-Storvollia e.m. Kjurrudalen havnelag e.n. Kløftåsen, Falken, Masturkåsa havnelag e.o. Såttåhaugen.. 19 Oppsummering av kapasitet Andre forhold av betydning for plana a. Gjengroing og beiteutvikling over tid b. Hensyn til rein og elg c. Rovdyr d. Tekniske inngrep e. Verneområder Tiltaksdel a. Sperregjerner b. Storfeinngjerdinger c. Rydding av beiteområder i utmarka d. Ta inn besetninger fra andre områder Handlingsplan Beredskapsplan ansvar b. Oversikt over beredskapsareal Litteratur Vedlegg: Havnelagsinndeling.. 32 Beitebrukskart

3 1. Forord Os kommune vedtok i 2011 strategisk næringsplan for I denne er det valgt ut 5 satsningsområder. Der det ene området er landbruk. Hovedmålet er at omsetningen innen landbruk skal øke med 20% og inntjeningen øke med 30% innen Flest mulig av dagens driftsenheter skal bevares. Delmål i strategien er bl.a å øke bruken av utmarka med 2000 sauer og etablere 2 fellesbeiter for storfe ( ungdyr/ammeku inngjerdinger ). Den aktive seterdrifta skal opprettholdes, dvs ca 40 setre med melkeproduksjon. Innenfor et annet satsningsområde, «opplevelsesnæring og turisme», er det forventet at Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene i Vangrøftdalen Kjurrudalen får en større betydning framover. Vangrøftdalen Kjurrudalen har også status som utvalgt kulturlandskap, der det er fokus på å bevare det tradisjonelle jordbruks- og beiteprega kulturlandskapet. På bakgrunn av dette ble i 2012 besluttet å utarbeide egen beitebruksplan for kommunen. Denne skal da ligge til grunn for valg og beslutninger for både kommuneforvaltningen og beitenæringa. Strategisk næringsplan er lagt opp som ei temaplan i det kommunale plansystemet. «Beitebruksplan » defineres også som temaplan, med rullering hvert 4. år. Handlingsdelen i beitebruksplana bør rulleres hvert år. 2. Bakgrunn for arbeidet / målsetninger. Målsetningen med beitebruksplan er å dokumentere beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapningen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Beitebruksplana har 3 hovedformål; 1. Dokumentere omfang og verdi av beitinga i dag 2. Sikre at beitenæringa har tilgang på areal og ressurser i framtida 3. Komme med tiltak som styrker beitebruken og reduserer konflikter. 3. Gjennomføring av arbeidet planprosessen Arbeidet med beitebruksplana er politisk forankret med formannskap som styringsgruppe. For å sikre næringsmessig forankring i beitenæringa er det etablert ei prosjektgruppe ( beiteutvalg ) som representerer beitebrukere i de ulike områdene av kommunen. Det er gjennomført arbeidsmøter med alle havnelagene i to omganger i forbindelse med planarbeidet. 2

4 Utkast til plan ble lagt fram for styringsgruppa den 12. april. Endelig utkast sendt på høring 10.des Vedtatt i kommunestyret den 6.mars Bruken av utmarka. Bruken av utmarksressursene har siden de første bosetningene i Os vært sentrale for overlevelse i området. I dag er det dekar dyrket mark i kommunen fordelt på 131 gårdsbruk, det gir i gjennomsnitt 249 dekar. Av 83 bruk med storfe bruker 76 utmarksbeite. 58 bruk med sau og 5 bruk med geiter benytter alle utmarksbeite. Dersom vi forutsetter at tilveksten på sauen er 20 kg i utmarksbeiteprioden, tilsvarer det 10 kg på slaktevekta. Det slippes 6115 lam på beite, som gir en årlig produksjon på 61 tonn lammekjøtt til en verdi av 2,5 mill kr. I tillegg kommer utmarksbeite tilskudd på 1,1 mill kr. For 645 ungdyr av storfe kan vi regne en tilvekst på 750 gram / dag på beite. Med 6 uker på beite gir det en produksjon på 21 tonn storfekjøtt, til en verdi av 0,7 mill kr. I Os var det i tappepunkter for melk på setrene. Det ble inntransportert liter melk. Bruker vi en melkepris på kr 4,- gir det en verdi av melka på nokså nøyaktig 3 mill kr. Regner vi at halvparten er produsert på utmarksbeite og resten på innmark i seterområdene, slik at 1,5 mill kr kommer fra utmarka. For storfe er det et utmarksbeitetilskudd på 0,6 mill kr. I tillegg kommer distriktstilskudd og produksjonstilskudd, som er pristilskudd for levert kjøtt, som vi ikke klarer å tallfeste nøyaktig. Vi kan i allefall hevde at verdien av produkt fra utmarka i Os dreier seg om rundt 7 mill kr årlig. a. Historisk utvikling i bruken av utmarka. Etableringen av Røros Kobberverk i 1644 har hatt avgjørende betydning for utviklingen av landbruket i Os kommune. Før 1650 var det gammel bosetning i Os, Dalsbygda og et par gårder nederst i Nørdalen. Områdene østover mot Narjordet ble bosatt av kølkjørere / kølbrennere når Rørosverket bygde smeltehytta ved Nøra i 1652 ( denne var i drift fram til 1672 ). I 1713 ble det fast bosetting i Tufsingdalen, da det ble etablert gruvedrift. Circumferensen ble etablert i en sirkel av 4 gamle mil ( ca 45 km ) rundt Storwartzgruva, for å sikre tilgang til tømmer, ved og kull til gruvedrifta.. Innenfor denne radien hadde gårdbrukerne en plikt til å levere skogsvirke til Rørosverket. De fikk også kjøring av køl til verket for betaling, som ga verdifull inntekt til små gårdsbruk. 3

5 Utover 1800-tallet fikk gruvedrifta mindre betydning for bøndene og flere ble heltidsbrukere. I Dalsbygda tok kølleveransene slutt på 1820/30 tallet og bøndene startet oppdyrking av jord. Gårder med mer hensiktsmessig størrelse på bygningene ( ikke bare en masse små hus ) ble bygd fra 1850 og utover, omtrent slik gårdene framstår i dag selvfølgelig modernisert og utvidet, men tunløsningen er fra den tid. Husdyrhold ble mer vanlig og seterdrift med beiting og tilliggende slåtter ble de mest verdifulle aktiva gårdene hadde. I stedet for køl til Røros ble det vanlig å selge smør og ost til Trondheim og Christiania. Allerede før 1900 ble det dannet smørlag i grendene i Os. I Såttåhaugen ble det etablert meieri allerede i 1858, for produksjon av ost og smør. Meieriet var i drift fram til 1920 årene, da nytt meieri i Os ble bygd. Til produksjonen på meieriet ble det brukt rundt potter melk årlig ca liter. Verdien av dette ut fra dagens kroneverdi var ca ,- kr. Setersesongen i 1858 varte ca 2 mnd, fra 6. juli til 3. september, med 44 kyr til å produsere melka. Det gir en dagsproduksjon på 17 liter / ku. Dalsbygda meieri ble etablert i 1916 men var ikke i drift på sommeren. Fram til 1935 foregikk all foredling av melk på setrene. Fra 1935 ble det helårsdrift på meieriet. Mye, godt og saftig beite i utmarka var og er fortsatt årsaken til såpass bra utbytte av husdyrholdet. Det ble utviklet et vekselbruk mellom beite og slått i ulike områder. Bakgrunnen for dette er at områdene skulle «ta seg igjen» etter bruk, særlig beitinga. Der det ble høstet ene året ble det beitet året etter og viseversa i det andre området. Graset ble lagret i engeløene og kjørt ned til gården på sledeføre på høsten / vinteren. Dette vekselbruket førte til at enkelte gårdsbruk hadde opptil 6 setrer vårseter, sommerseter og høstseter i to områder. Det mest normale er 3-4 setre. Det mest kjente er nok dette vekselbruksystemet mellom Kjurrudalen og Vangrøftdalen, men det var seterdrift i alle dalområdene i Os. I 1890 var det 50 setre i Kjurrudalen, i 1945 var dette redusert til 38 og i 1989 var det 10 setre igjen. Storskiftekommisjonen fra 1948 gikk inn for maks 2 setre pr gårdsbruk. Sim eksempel var det I Vangrøftdalen 117 registrerte slåtter i 1943/44 og hver av disse hadde minst ett og ofte to hus ( slåttbu / løer ) I 1980 omfatter både Vangrøftdalen og Kjurrudalen 38 slåttbuer og 99 løer. Man vet med sikkerhet at antallet slåtter var betydelig høyere på starten av 1900-tallet. Utover 1900-tallet utviklet det seg til at en stadig større del av avlingen ble tatt på dyrkamark og innmarkshøyet ble viktigere enn skogshøyet. Etter 1920 gikk seterbruket dramatisk tilbake, fordi utmarksslåttene ble mindre viktig. Denne utviklinga har fortsatt og mellom 1945 og 1993 ble dyrkingsarealet nesten fordoblet. Fjellsending av sauen var omkring St. Hans, for kua noe seinere når beitet hadde kommet skikkelig. Da var det et par ukers beiting på vårsetra før de rundt midten av juli flyttet til sommersetra. Ofte ble melkekyrne flyttet hjem etter beitinga på sommersetra. Sinkyr og ungdyr ble flyttet til høstsetra, der de var til langt ut i september. 4

6 b. Naturgrunnlaget, utmarkas betydning for Os Områdene øst / sør for Glomma ( Hummelfjell ) ligger på nokså næringsrik berggrunn, som kan sammenlignes med Trondheimsfeltet. I sørligste delene ( fra Narbuvoll ) kommer vi inn på sparagmitt området, som omfatter store deler av Østerdalen. Dette er næringsfattig tungt nedbrytbar sandstein. Innslag av Løsmassene er hovedsakelig bresjø- eller breelvavsetninger. I de skrinneste områdene er 83% betraktet som mindre godt beite og bare 17% betraktes som godt og svært godt beite. Der vi kommer innenfor området som grenser mot Hummelfjellet er det en større andel godt og svært godt beite. På vestsiden ( nordsiden ) av Glomma ligger alt arealet innenfor Tronheimsfeltet og domineres av fylitt og glimmerskifer. Dette er i motsetning til andre siden av Glomma næringsrike og lett nedbrytbare bergarter, som gir god plantenæring. Lausmassene på østsiden domineres hovedsakelig av et tykt morenelag. I dalbunnene er det breelvavsetninger. Løsmassene består av nokså finkornet materiale, som er grunnlaget for myrdannelser, særlig i fjellet. Der det er god vanntilgang gir det grunnlag for god plantevekst. Under tregrensa betraktes 99% av arealet i dette området som godt og svært godt beite. Over tregrensa er tilsvarende tall 68%, slik at i sum blir det 77% godt og svært godt beite. Gjengrådd slåtteeng ved Snudda. Arealet ble maskinelt rydda i

7 c. Klimatiske forhold. Det foreligger noe varierende klimadata for Os. Sannsynligvis er nedbørsforholdene slik at det kommer noe mer nedbør i vestlige områder enn østover i kommunen. På grunn av at «trønderværet» slår inn i de nordvestlige distriktene. Data som Skog og landskap bruker i rapportene er gjengitt nedenfor. Nedenfor er det lagt inn normaltall for temperatur og nedbør i perioden Dette er 30 års normalen som brukes nå. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År -11,8-10,2-5,6-0,5 5,8 10,3 11,6 10,5 6,1 1,7-5,5-9,7 0, Denne målestasjonen på Os har middelnedbør på 475 mm pr år, hvorav 272 mm kommer i vekstsesongen. Dvs at ca 60% av nedbøren kommer i løpet av sommermånedene. Det er også en målestasjon på Midtdal i Tufsingdalen. Vi tar med klimadata for Røros, for temperaturmålingene sin skyld. TUFSINGDALEN mai juni juli aug sept sum NEDBØR NEDBØR NORMAL NEDBØR (61-90) Årsnedbør i 2011: 794mm. Årsnormal: 590 mm, 135 % av årsnormal. RØROS mai juni juli aug sept sum TEMP. 10 3,9 8,5 13,4 11,4 5, TEMP. 11 6,5 11,7 13,1 11,4 8, NORMAL TEMP. ( ) 5,6 10,1 11,4 10,4 6, NEDBØR NEDBØR NORMAL NEDBØR ( ) Årsnedbør i 2011: 776 mm. Årsnormal 504, 154 % prosent av årsnormal. På de to andre målestasjonene er det en litt mindre andel av nedbøren som kommer på sommeren, ca halvparten kommer i de 5 sommermånedene (mai sept ). Stasjonen på Røros har også temperatur og varmesum i vekstsesongen. d. Beiteretten / organisering av beitet. Diskusjon omkring eiendomsforholdene i Dalsbygda har foregått i minst 80 år. Dersom det hadde vært enighet om eiendomsforholdene ville sannsynligvis flere av de gamle slåtteengene vært oppdyrka. Det har også vært planer om felles ungdyrbeiter allerede tidlig på 80-tallet. Som nevnt tidligere var det retten til beiting og utmarksslåtter som var det mest verdifulle på gårdsbrukene. Eiendomsretten til arealene var av mindre betydning. I 1750 var enda bare 6

8 halvparten av bøndene i Dalsbygda selveiere. På ett vis kan det sammenlignes med dagens situasjon der nesten 50% av jorda som drives er leiejord. Bruksretten til utmarka og retten til utmarksslått var fordelt mellom gårdene. På slutten av 1800-tallet startet Høyfjellskommisjonen sitt arbeide, som etter anke fra staten ble vedtatt av Storskiftekommisjonen i 1948, og gjort gjeldende fra I perioden Storskiftekommisjonen arbeidet ble det slutt på vekselbruket ( slik det er beskrevet i kap 4.a ) og utmarksslåttene ble avløst med beiteretter i utmarka. Om retten til utmarksslåtter ble omgjort til eiendomsretter for de aktuelle slåtteengene er noe uklart. Flere steder ble utmarksslåtten bygslet, de gårdsbruk som hadde bygslinga fikk eiendomsretten til arealet. Det er delte meninger om dette i realiteten ble gjort, fordi det fysiske oppgjøret betalinga for dette, i mange tilfeller aldri ble effektuert. Den praktiske bruken, eller disponeringen av arealet synes i mange tilfeller å være det samme som før Storskiftet at arealene ligger i sameie mellom gårdene i beiteområdene. At Os-eiendommer fikk rettigheter i Såttåhaugen kan ha sammenheng med dette: I utgangspunktet hadde disse gårdene seterrett i Nørdalen. Rørosverket ødela disse områdene og Osgårdene bygslet da seterretter og slåttemarker i Dalsbygda. Dette ble i storskiftet gjort til eiendomsrett for Såttåhaugen. I Storskifte deles Os inn i 17 havnetrakter, med egne havnelag, som er beskrevet nedenfor (kap 5.). Storskiftekommisjonen utarbeidet også vedtekter/retningslinjer for de fleste havnelagene. Denne utskiftinga av beiteretter og skogutskifting har ført til det som kalles kløyvd eiendomsrett dvs noen gårdsbruk kan ha slåtteretten, mens andre har beiterett, grunneierrett, skogsrett osv. I dag er bruken av storfebeite noenlunde organisert etter den havnelagstrukturen Storskifte la opp til. Når det gjelder saueholdet er det organisert i 4 større beiteområder. Dette er hovedsakelig av praktiske årsaker, da organisering i beitelag utløser tilskudd til drift av beitelagene og etter søknad kan beitelagene få tilskudd til investeringer i fellestiltak, som sankeanlegg, ferister o.l.. 7

9 De 4 områdene for organisert beitebruk for sau i dag er følgende; Os Sauehamnelag SA består av dyreeiere i Os, som slipper sauen i Tverrfjellet i Dalsbygda. 7 aktive sauebruk. Dalsbygda Beitelag (forening). Tidligere Dalsbygda Sams Sauesanking, består av saueeiere i Dalsbygda. Dette dekker Vangrøftdalen, Kjurrudalen, Dalbusjøen, Berg og Setersjøen. 31 aktive sauebruk. Området er delt inn i soner, der hver sone er en delvis selvstendig enhet. Hummelfjell beitelag (forening) dekker områdene utenfor Dalsbygda på vestsiden av Glomma og vestsiden av Hummelfjellet. Tidligere Gammelvollia sausankelag og Elvelien hamnelag. 7 aktive sauebruk. Nørdalen sankelag (forening) dekker Narjordet østre og Narjordet vestre grunneierlag, og Narbuvoll grunneierlag. Avgrenset fra Bredalslibrua og opp dalen på begge sider. 10 aktive sauebruk. Dalsbygda sams sauesanking har fra 2013 skiftet navn til Dalsbygda beitelag. Dette er ikke registrert i kartverk enda. 8

10 Antall sau sluppet på utmarksbeite, gjennom organisert beitebruk. År Os Sauhamnelag Dalsbygda beitelag Hummelfjell sausankelag Elvlien hamnelag Nørdalen sankelag Sum for Os Årene med høyeste sauetall i hvert område er markert med gult og årene med laveste dyretall er markert med rødt. Hummelfjell sausankelag har ikke levert oppgave for Etter 1995 gikk Elvelia hamnelag inn som en del av Hummelfjell sausankelag. 9

11 Tall fra SLF viser antall sau det er søkt tilskudd for, i forhold til hvor stor andelen gjennom organisert beitebruk er. År Registrert sluppet sau Gjennom org Andel org beitebruk beitebruk ,0 % ,8 % ,0 % ,8 % ,5 % ,3 % Dersom sauetallet i Hummelfjell sausankelag er noenlunde det samme som foregående år blir andelen gjennom organisert beitebruk i 2012 og %. Vi ser det er en betydelig andel av sauen som er inne i systemet for organisert beitebruk. Det er bare 3 besetninger i Såttåhaugen og ei besetning i Åsan som ikke er med i ordningen. I 1980 ble det for første gang sluppet sau i Hummelfjell og Nørdalen innen systemet for organisert beitebruk, om det tidligere har vært sluppet enkeltbesetninger i områdene er nokså sikkert. Det er fortsatt noen få enkeltbesetninger ( 5 besetninger ) som ikke er inne i organisert beitebruk. Det er færre besetninger, men størrelsen øker. Bare fra 2000 til 2012 er antall sauebruk i Os redusert fra 80 til 59 ( 26 % nedgang ) Gjennomsnittsstørrelsen på besetningene har i samme periode økt fra 40 til 56 vinterfôra sauer. For storfe har vi ikke samme oversikten, gjennom organisert beitebruk, som for sau, men har gjennom søknader om produksjonstillegg oversikt over antall storfe som slippes på utmarksbeite. År Registrerte kyr på utm. beite Totalt antall kyr Andel på utm. beite Ungdyr på utm.beite Andel på utm. beite % % % % % % % % % % Antall kyr i kommunen har gått noe ned de senere årene. Fortsatt er det over halvparten av kyrne i Os som er på utmarksbeite på sommeren. Det er naturlig at det blir færre ungdyr ettersom okser ikke kan slippes. Det slippes også 520 geiter på utmark i 2012 ( 484 i 2010 ) og 7 hester i 2012 ( 10 i 2010 ) på utmarksbeite. Tilskudd til dyr på utmarksbeite utgjorde i ,7 mill kr for Os kommune. Hovedsanking av sau er siste helga før 10.september. 10

12 e. Vurdering av beitekapasiteten / potensialet. Skog og Landskap har de siste årene drevet vegetasjonskartlegging og beiteregistrering i Dalsbygda, Hummelfjell og Nørdalen. Av relevante beiteområder er det nå bare Nøra østre, Narjordet østre og områdene rundt Siksjøen og Korssjøen og videre sørover til Midtdal i Tufsingdalen som ikke er kartlagt. Dette er planlagt kartlagt i De rettslige forhold omkring beiterettighetene i Os er beskrevet i pkt d i dette kapitelet. Vi forutsetter at beitet ligger i sameie mellom gårdeiere i de enkelte områdene. Beitekapasiteten er vurdert ut fra fôropptak for sau og storfe med ca 100 dagers beitesesong. Sau tar opp 1 fôrenhet / dyr / dag og storfe 5 fôrenheter / dyr / dag. Beitekapasitet etter skog og landskap sine kartlegginger Fôropptak pr dag Beitekvalitet Dyr pr km Dekar pr dyr 1,0 f.e (sau) 5,0 f.e. (storfe) Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite Mindre godt beite Godt beite Svært godt beite Storskiftekommisjonen opp til en deling i 17 havneområder i Os kommune, da er det ikke tatt med områdene lengst sørøst i kommunen. De to første områdene under er ikke nevnt i storskiftet av en eller annen grunn. Det har vært noen grensejusteringer underveis også fylkesgrensa er flytta noen ganger. Det er også ett område i storskiftet ( Galåen ) som nå ligger i Røros kommune. Med de sammenslåinger som har vært er det nå 15 områder vi beskriver. I dag er det grunneierlag eller utmarkslag som i stor grad er en administrativ overbygning over havnelagene. Beitekvalitet og potensialet er beskrevet under hvert av de 15 områdene. Kapasiteten er oppgitt både i saueenheter og storfeenheter, innenfor det spekteret som tabellen over viser til. Avgrensningene til havnelagene er inntegnet i kartene. Kartgrunnlaget er beregnet av Skog og landskap på bestilling av prosjektet. Det gir et noenlunde godt bilde på områdeinndelingen. Dette kan likevel ikke brukes som juridisk bindende dokumentasjon. Da må man forholde seg til Tolga Storskifte fra

13 12

14 a. Tufsingdalen. Det beites både på Tufsingdal vestre grunneierlag, staten (Os fjellstyre) og noen private områder. Beiteområdet lengst øst og sør i Os på østsiden av Glomma ligger på sparagmittområdet, som gir det dårligste beitet i Os. Unntaket er et kalkbelte som ligger i Siksjølia og gir et veldig frodig og godt beite. Området er ikke vegetasjonskartlagt. I området ligger ei gammel fellesseter for geit, fra 60-tallet. Arealet er totalt 311 km2. Nyttbart beiteareal er ca 210 km2. ut fra ei skjønnsmessig vurdering ut fra bergrunn og vegetasjonskartlegging fra Rendalen, utgjør svært godt beite ca 5%, godt beite 30% og mindre godt beite 65%. Det er beitekapasitet til saueenheter eller storfe. I dag er det 380 sau og 352 geiter i dette området. Så er det en sauebesetning fra Tufsingdalen som beiter i Sålekinna ca 35 sauer. b. Narbuvoll. Ligger nordøst og øst for Hummelfjellet, så vidt innenfor Trondheimsfeltet. Nedre del av området omtrent 1/3 ligger på de mest næringsrike områdene og 2/3 høyere opp og inne på et mindre næringsrikt område. Arealet er vegetasjonskartlagt sammen med Hummelfjell.. Arealet er totalt 77,3km2. Nyttbart beite er 82,30 km2. Omkring 15% svært godt beite, 25% godt beite og 60% mindre godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes ei sauebesetning på 75 dyr i dette området. c. Narjordet vestre grunneierlag. Avgrenses av Bredalslibrua til Sjurskletten i nord. Storhåen til Veslegråhøgda i sør og Hummelfjell sameie (Hummelfjellet) i vest. Det er betydelig innslag av gode beiteområder ned mot dalbunnen og i bekkedaler. Hellingen fra flatfjellet er også frodig og gir betydelig beite over skoggrensa. Det er store arealer med lavdekke og store myrområder, som er mindre egnet til beite, men inneholder mye gras. Totalt er arealet 52,9,0 km2, det nyttbare arealet er 48,5 km2. 24% er svært godt beite, 32% er godt beite og 44% er mindre godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes 415 sau og 42 ammegeiter i dette området. d. Narjordet østre grunneierlag. Området er ikke vegetasjonskartlagt, dette er ett av de områdene som skal tas i Det sentrale beiteområdet er mellom Nøra og Korssjøen ( mot trøndelagsgrensa ) og mot Nøra østre i nord, mot Storsletthøgda og sørover mot «langhafella» ved Storhåen. Området mellom Rødbekken og Bredalslia fungerer som felles beiteareal for Nøra østre og Narjordet østre. Bergrunn- og fuktighetsforhold er omtrent de samme som på Narjordet vestre. Dette området er 34,9 km2 og 31,6 km2 betraktes som nyttbart beite, der 15% er svært godt beite, 60% godt beite og 25% er mindre godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes 914 sau i dette området. 13

15 14

16 e. Nøra Østre grunneierlag. Området er avgrenset av Røbekken i øst og går mot Fv. 30 i vest. Nøra avgrenser i sør og kommunegrensa mot Røros i nord. Området blir vegetasjonskartlagt i Bergrunnsforholdene og fuktighetsforholdene er omtrent de samme som på vestsiden av Nøra. Det er noe fattigere berggrunn enn lenger sør. Totalt er arealet 36,6 km2, der 31,3 km2 kan betraktes som nyttbart til beite. 15% er svært godt beite, 65% godt beite og 20% er mindre godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag er det inngjerding for storfe med okse i tillegg til Rødalen fellesseter med ca 55 kyr. Det er 222 sau på utmarksbeite i området. f. Nøra Vestre grunneierlag. Dekker området mellom Narjordet og Sjurskletten / Bredalsbrua. Med Nøra som avgrensning i nord og snaufjellet i sør. Området strekker seg fra 750 m.o.h til ca 1200 og ligger i forlengelsen nordvestover av Narjordet vestre. Totalt er arealet 30 km2, av dette er det 28,3 km2 som kan betraktes som nyttbart beite. Områdene rundt Hummelfjellet i dette høydelaget er nokså likt i forhold til beitekvalitet. 20% er svært godt beite, 60% godt beite og 20% er mindre godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes det 389 sau i dette området, det er aktiv setring på Bekkvollen med 32 storfe. g. Os-Elvelia grunneierlag. Dekker områdene Elvelia - 40,7 km2, Os-Åsan 22,6 km2, Gammelvollia 30,1 km2, og Os hjemmehavnelag ( i Såttåhaugen) - Området mellom Dalsbygda og Glomma, nord og sør for Vangrøfta og sørlige deler av Hummelfjellet. Arealet er 93,4 km2 og består hovedsakelig av blåbærskog i lavereliggende terreng og lavheier i høyereliggende terreng. 83,6 km2 betraktes som nyttbart beite. Av dette er 15% er svært godt beite, 65% godt beite og 20% er mindre godt beite. Det er beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes det 1068 sau og 138 storfe i dette området. Sammen med deler av Østgård utmarkslag er dette er et av områdene som er svært aktuell for storfeinngjerding. Området er 25 km2 og er kvalitetsmessig betraktet som godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. Det slippes i dag ca 400 sau i dette området og aktiv setring på ei seter og 3 med sinkyr / ungdyr, med dyra på innmark eller inngjerdet utmark. 15

17 h. Hummelfjell sameie Er et sameieområde av grunneier i Tolga og Os. Det berører grunneierlagene; Os-Elvlia, Nøra vest og Narjordet vest. Andelene disse har i sameiet er skissert i kartet, derfor er ikke dette betraktet som eget område i beregningene i. Østgård utmarkslag. Dekker områdene Østgårdsåsene ( Dalsbygd-Åsan ) 23,7 km2, Setersjøen 15,8 km2 og Østgård havnelag 15,6 km2. Til sammen 55,1 km2, av dette er 36,3 km2 nyttbart beite. Det er relativt mye myr i dette området, som ikke betraktes som nyttbart beite. Ei skjønnsmessig vurdering gir 20% er svært godt beite, 75% godt beite og 5% er mindre godt beite. Beitekapasitet for sau, eller storfe. I dag slippes det 438 sau, 46 geiter og 110 storfe i dette området. 16

18 17

19 j. Vangrøfta grunneierlag ( Berg havnelag ) Det sørvestligste området i Dalsbygda, mellom Rabblia-Storvollia og Os Åsan. Grenser i vest til kommunegrensa mot Tolga. Området er 44,9 km2, det er enkelte store myrområder og fattige rismyrergjør at nyttbart areal er 37,3 km2. Nørdervollia og Djupsjølia er derimot noe av de bedre beiteområdene. Totalt gir det 20% svært godt beite, 65% godt beite og 15% mindre godt beite. Beitekapasitet for sau, eller storfe. I dag slippes det 516 sau og 122 storfe i dette området. k. Dalsbygda hjemmehavnelag Dekker områdene sentralt i Dalsbygda. Grenser i nord mot Kjurrudalen og i øst mot Sætersjøvola. I vest mot Berg og i sør mot Elvelia. Området er 27,6 km2. Relativt mye av arealet er dyrka mark og inngjerda områder rundt gårdsbrukene. Det er også noen store myrområder, slik at nyttbart beite er 16,5 km2. Ei skjønnsmessig vurdering gir 15% er svært godt beite, 85% godt beite. Beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes det 571 sau og 11 storfe i dette området. l. Åslia Storbekkdalen Området ligger sentralt i Dalsbygda mellom Vangrøftdalen og Kjurrudalen. Det er hovedsakelig høyereliggende areal, men Åslia og området langs Storbekkdalen er frodig. Området er 11,9 km2, hele 11,0 km2 betraktes som nyttbart beite. Omkring 25-30% er svært godt beite, 70-75% er godt beite. Åslifjellet fordeles med 1/3 på dette området og 1/3 på hver av områdene Kjurrudalen og Falken saueenheter på hvert område. Det er da beitekapasitet for sau eller storfe. I dag slippes det 1016 sau og 199 storfe i dette området. m. Rabblia Storvollia havnelag Denne vestvendte lisiden preges av noe mindre vatn enn andre deler av området og blåbærbjørkeskogen dominerer. Grasmyrer i lisidene gir bedre storfebeite enn saubeite. Området er preget av lavt beitetrykk over lang tid. Hovedsakelig betraktes området som svært godt beite. Totalarealet er 64,1 km2, nyttbart beiteareal er 59,2 km2. Omkring 55% er svært godt beite, 20% godt beite og 25% mindre godt beite. Beitekapasiteten er saueenheter eller storfe. I dag slippes det 18 sau og 239 storfe i dette området. 31 storfe på inngjerda område på Lersletta. 18

20 n. Kjurrudalen havnelag Ligger nord for Dalsbygda, med Hanksjøen sentralt i området. Avgrensningene er kommunegrensa mot Røros i øst, avsmalning mot Holtålen i nord, tregrensa mot Åslifjellet i vest og Dalsbygda Vangrøfta i sør. Arealet er 47,8 km2. Det er mye jordbruksareal og mange setervoller i området. Det består av mye småmyrer og store områder med fjellbjørkeskog. Området bærer preg av gjengroing og at det er lavt beitetrykk. Nyttbart beiteareal er 39,6 km2. Omkring 35% er svært godt beite, 45% godt beite og 20% mindre godt beite. Beitekapasiteten er saueenheter eller storfe, pluss 1120 saueenheter fra Åslifjellet. I dag slippes 158 storfe og 495 sau på utmark i dette området. 170 storfe på inngjerda områder ( Kjurrudalen fellesseter og Langryåsen fellerseter). o. Kløftåsen, Falken, Mastukåsa havnelag Elveslettene er noe preget av gjengroing, de frodigste områdene preges først, men viser tydelig spor etter tidligere slåtter og betydelig beiting. Lengre oppi dalsidene er gjengroinga mindre utpreget, med en åpen tresetting, som preges av beitebruk. Vegetasjonen domineres av engbjørkeskog, som gir et svært godt beite og noe blåbærbjørkeskog, særlig mot Åslifjellet. Arealet er 57,3 km2, av dette regnes 51,3 som nyttbart beite. Dalbusjøen ligger da inne i dette arealet. Omkring 60% er svært godt beite og 40% er mindre godt beite. Beitekapasiteten er saueenheter eller storfe, pluss 1120 saueenheter fra Åslifjellet. I dag slippes det 313 storfe og 1153 sau i dette området. p. Såttåhaugen grunneielag Det innerste området i Vangrøftdalen, dekker området mellom Buhogna og Tverrfjellet og ned til der Tverrelvbekken renner sammen med Snudda. Arealet er 53,6 km2. Nyttbart beite er 47,9 km2. Omkring 75% svært godt beite og 25% mindre godt beite. Beitekapasiteten er saueenheter eller storfe. I dag slippes det 70 storfe, 80 ammegeiter og 707 sau i dette området. Sau fra Os sauehamnelag leier beite i Tverrfjellet ( Rabblia-Storvollia og Såttåhaugen). Det slippes i dag 1049 sau i Tverrfjellet. 19

21 Tabellen nedenfor viser ei oppsummering av beitekapasiteten for utmarksbeitene ( se kap 4e. s.11 ). Alle tall er omregnet til saueenheter. Beiteområde Beite-potensiale Dagens bruk «ledig beitekapasitet» Tufsingdalen Narbuvoll Narjordet østre gr.eierlag Narjordet vestre gr.eierlag Nøra østre grunneierlag Nøra vestre grunneierlag Os - Elvlia grunneierlag Østgård utmarkslag Vangrøfta utmarkslag Dalsbygda hjemmehavnelag Åslia Storbekkdalen Rabblia Storvollia Kjurrudalen havnelag Kløftåsen, Falken, Mastukåsen havnelag Såttåhaugen gr.eierlag Tverrfjellet 1049 Sum Oversikten viser at det er en beitekapasitet på ca saueenheter og at bare en tredjedel ca er utnyttet. Det er områdene øst for Glomma som har størst uutnyttet potensiale. Tverrfjellet kommer i tillegg til de andre områdene, det omfatter leid beite i deler av Rabblia- Storvollia og Såttåhaugen. Legger vi til besetningene i Tverrfjellet vil «ledig kapasitet» i Såttåhaugen og Rabblia Storvollia bli redusert med ca 500 i hvert område. 5. Andre forhold av betydning for plana Nedenfor er det gitt en oversikt og noen kommentarer over «eksterne forhold» - som beitenæringa sjøl ikke rår over, som kan ha betydning for beitebruken og utnyttelsen av utmarksressursene i Os. a. Gjengrong og beiteutvikling over tid Den oversikten som er gitt i forhold til beitepotensiale er ut fra vegetasjonstyper og markvegetasjon. Dersom gjengroinga har kommet langt vil det ikke være mulig med så stort beiteopptak de første årene, men det er et potensiale som vil kunne utnyttes gjennom skjøtselstiltak. Ved rydding vil det være viktig å vurdere tilstanden på jordbunnsforholdene. Dersom det er tørre områder kan hard rydding føre til større fordamping og enda tørrere areal. Motsatt kan hard rydding på fuktige områder føre til forsumping. I flere (de fleste) av områdene er det stedvis betydelig gjengroing, som må ryddes for å øke beitekapasiteten. Dette er trevirke som kan leveres som biovirke, da får en også fjernet kvisten 20

22 fra arealene og det kan nyttes som beites umiddelbart. Det ble i perioden gitt tilskudd pr / kbm flis til slik hogst. Fra 2014 er dette tilskuddet fjernet. Prisen for flisa er ca 70,- kr/kbm for leveranser som biovirke. b. Hensynet til rein og elg Det har vært arbeidet med forvaltningsplan for villreinen i Forollhogna de siste par årene. «Regional plan for Forollhogna villreinområde» ble godkjent av miljøverndepartementet den Forvaltning av villreinen i Norge er blitt veldig viktig i senere år, da Norge har igjen det siste av Europas villrein. Forholdene til villreinen er derfor viktig å ta hensyn til når det skal gjøres tiltak i leveområdet. I vernebestemmelsene til Forollhogna nasjonalpark og omkringliggende landskapsvernområder er hensynet til vilreinene tatt inn i formålet med vernet. I forhold til beiting er reinen tilpasset et liv i høgfjellet og setter store krav til sommerbeitet. Vinterbeitet er bare vedlikeholdsfôring, og dyra tærer derfor på den opplagsnæringa de har fått i seg om sommeren. Næringsrike plantedeler som knopper, skudd og blad er populær reinsmat om sommeren. På sensommeren og høsten søker de mot snøleier, der de finner ferske skudd av gras og urter. Myrer og kratt er også populært på denne tida. Om vinteren beiter reinen stort sett på forskjellige lavarter som den graver fram fra snøen på snaufjellet. Det regnes at en rein trenger omtrent 125 dekar beiteland pr år. Dersom en trekker inn alle reinens krav til et område gjennom året, regnes det at en rein trenger ca 1,7-2,0 km2 i løpet av et år. Når det gjelder elgens beitevaner skiller de seg fra husdyra ved at den hovedsakelig beiter på trær, busker og kratt. Om sommeren går den ofte og risper i seg lauv, men den kan også ete bærlyng, gras og en del vassplanter. Om vinteren eter den mye skudd og kvist av lauvtre, einer og furu. En voksen elg kan ete 25 kg fôr på en dag om sommeren, og kg skudd og greiner om vinteren. Elg vil ikke konkurrere noe særlig med bufe på utmarksbeite. Tamreindrift har vært en kilde til konflikt øst i Os når reinen kommer inn på innmarka. Det gjelder særlig høst og vår, når reinen flytter seg mellom sommer- og vinterbeiteområdene. Konflikten ligger først og fremst i at det kan komme nokså store flokker med rein inn på dyrkamark. Verst er det når det enten er nylig tilsådd eller er for fuktig til å tåle mye tråkk. På nylig gjenlagt areal kan dette føre til redusert etablering av enga. På høsten kan vannet bli stående i sporene og fryse til is. Det medfører at graset går ut i søkkene som kløvene lager. Det er også en viss fare for at reinen kan ta vårbeitet fra sauen. Det er enighet om å etablere et sperregjerde fra Siksjølia, rundt Fjellvang, fra Fjellvang til Bakkan, videre utover mot skytebanen. Dette har til hensikt å holde reinen øst for dyrkaområdene. Skal sperregjerdet ha noen hensikt må det kvalitetssikres at det fungerer etter 21

23 intensjonene. Det skal være nokså klar ansvarsfordeling for at gjerdet fungerer etter hensikten. Poenget er at alle må kunne stole på at en slik innretning fungerer. For det aktuelle gjerdet ligger ansvar for oppsetting og vedlikehold hos reineierne og gårdbrukerne i området skal se til at gjerdet fungerer. Det har også vært et problem at det kommer rein fra Røros-området over Rugeldalen til villreinområdene i Kjurrudalen. I Rugeldalen er det vedtatt å sette opp et sperregjerde, som enda ikke er iverksatt. c. Rovdyr. I forhold til sonering av rovdyr er Os øst for Glomma i blå sone, hvor det skal forvaltes både rovdyr og beitedyr. Os vest for Glomma er i grønn sone prioritert beiteområde. I forslag til ny «Forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark» forvaltningsplan er det foreslått at hele Os skal bli grønn sone ( endelig vedtatt 10.jan 2014 ). Rovdyr har generelt vært et mindre problem i Os enn kommunene lenger sør i Hedmark (region 5) og kommunene i Sør-Trøndelag (region 6), tidligere år. Dette har de siste årene økt betydelig, hos de som søkte erstatning i 2012 var det 5,3 % tap (da er ikke tallene fra Hummelfjell sausankelag med). Lammetapene ligger på ca 11%. Det er hovedsakelig jerv som er skadegjøreren. Vi ser en utvikling i tapstallene fra rundt 2% på 70 og 80 tallet til rundt 4% på 90-tallet, rundt 6% på 2000 tallet og 7-8 % de siste årene. År om annet har det vært store tap i enkelte beiteområder, men vi ser en klar tendens til økende tapstall i hele kommunen. Det er ingen endringer i området som skulle tilsi denne økningen, verken andre, farligere områder som er tatt i bruk eller endring i flora, med giftige planter. Vi kan derfor anta at økningen i tapstall har sin årsak i økte rovdyrbestander. Utover Narjordet har man hatt besøk av både bjørn, ulv og gaupe. Sannsynligvis er dette de områdene som får ta «støyten» først med økende rovdyrbestand. Nå er det uttalt fra myndighetene at jervebestanden i Forollhogna-området skal reduseres på Trøndelagssiden. Det er i alle fall ønskelig med en «harmonisering» av rovdyrforvaltningen i disse fylkene dette er ikke noe som er vedtatt enda. Dette vil sannsynligvis ha positive effekter på tapstallene og gi næringa et løft i forhold til å nå målsetningen om økning med 2000 sau på beite. Nedenfor er tapstallene gjengitt siden organisert beitebruk ble innført i Største tapstall i hvert område er markert med rødt og minste tapstall med gult. 22

24 Tapstall for sau på utmarksbeite. År Os Sauhamnelag Dalsbygda sausankelag Hummelfjell sausankelag Elvlien hamnelag Nørdalen sankelag Gj.snitt Os ,6 1,8 4,0 2, ,8 1,6 2,4 2, ,3 1,4 3,5 1, ,8 1,7 3,9 2, ,5 2,2 2,0 2, ,0 1,6 2,6 1, ,3 1,8 4,1 2, ,2 1,9 1,8 1, ,2 1,9 3,5 2, ,3 1,9 2,6 3,1 5,8 2, ,8 1,8 2,1 3,6 3,6 2, ,3 1,5 0,8 1,8 3,6 1, ,2 2,0 2,2 1,5 3,4 2, ,0 2,4 2,9 2,9 3,7 2, ,9 1,9 1,8 1,7 4,1 2, ,3 3,1 4,1 5,4 5,9 3, ,7 3,1 3,6 5,2 4,6 3, ,7 3,3 4,1 2,6 8,1 4, ,9 2,3 2,5 3,2 4,7 2, ,0 2,7 2,1 3,5 2,8 2, ,4 3,1 2,8 3,2 3,7 3, ,9 3,2 3,4 9,5 4,8 3, ,2 3,5 3,6 0,9 2,6 2, ,5 4,8 3,3 3,9 4,8 4, ,2 5,5 3,4 3,6 4,6 4, ,0 4,8 3,8 4,7 4, ,7 5,8 4,2 4,0 4, ,3 4,8 6,3 5,3 4, ,7 4,7 8,4 5,2 5, ,8 12,4 6,0 6,6 8, ,9 5,1 8,2 6,2 5, ,5 6,1 8,8 15,6 8, ,2 7,0 5,3 5,7 5, ,8 5,3 5,2 5,5 4, ,8 6,0 5,8 8,0 5, ,9 6,3 7,0 7,9 6, ,4 6,6 8,7 8,3 7, ,1 7,1 8,8 6,8 7, ,5 6,9 11,4 8,2 7, ,6 7,0 12,2 9,8 8, ,8 7,2 9,6 4,9 7, ,5 6,0 4,8 5, ,6 5,7 7,7 5,8 23

25 d. Tekniske inngrep I Os er det ett stort hyttefelt, som ligger i Hummelfjellet, her er det også alpinanlegg. At nedfartene i anlegget brukes til beite vil være en fordel i forhold til å holde vegetasjonen nede. Det er mer viktig å holde sauen utenfor hytteområdet. Det er ikke tillatt med egne inngjerdinger rundt hver enkelt hytte, slik at sperregjerder for å holde sauen unna området vil være hensiktsmessig. Det er et mindre hyttefelt ved Kroktjønna i Langsåsen. Det er også et nokså stort hyttefelt i Åslia. I Jakobsåsen ved Setersjøen, i Molia og på Kvilvangen ved Siksjøen, og på østsiden av Narsjøen er det etablerte hyttefelt, som er viktige å ta hensyn til ved en evt. utvidelse av beitebruken i områdene. Ellers i kommunen er det stort sett spredt fritidsbebyggelse. I praksis er det mange tidligere setrer som i praksis er fritidseiendommer. Konflikten i forhold til fritidsbebyggelse synes å være minimal. Alle seterområdene har veiforbindelse, slik at behov for veiutbygging er ikke til stede. Det er også diverse sperregjerder som er etablert allerede. Det er flere østover i kommunen, mot bebyggelsen i Dalsbygda og i Kjurrudalen og Vangrøftdalen for sauedrift. e. Verneområder / interesser Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde ( daa ) ble opprettet ved kongelig resolusjon den 21. des Der formålet er «å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». For å opprettholde kulturlandskapet i landskapsvernområdet er det avgjørende at aktiv jordbruksdrift fortsetter. Forollhogna Nasjonalpark. I området sentralt i Forollhogna ble fra samme dato opprettet som norges 19. nasjonalpark ( daa daa i Os). I tillegg er det flere andre områder som er vernet som naturreservater. I forhold til eventuelle dyrkingsplaner er det viktig å være klar over disse. Storfloen, naturreservat 7. desember 2001, daa. Bjøreggene naturreservat, opprettet 22. desember 1989, 298 daa Kvernlia naturreservat, opprettet 2. september 2005, daa Lille Korssjøen naturreservat, opprettet 4. desember 1992, daa Storflotjønna naturreservat, opprettet 7. desember 2001, daa Tufsingdalseskeren naturreservat, opprettet 22. desember 1989, 746 daa Tufsingdeltaet naturreservat, opprettet 18. desember 1981, daa dekar av arealet er underlagt vern i en eller annen form. Totalt areal i Os er dekar. Vernet utgjør 29,6 % av arealet. 24

26 På Såttåhaugen og i Nordrevollia drives det seterturisme og servering av seterkost. På Utistuvollen drives det servering av seterkost utvalgte helger på sommeren. Det er nødvendig å ta hensyn til turismesatsing med tanke på utvidelse av beitebruken og samtidig viktig at de som ønsker å komme i gang med slik virksomhet tar hensyn til beitebruken i området. Dette er tilbud til både bygdefolk og turister, og kan gi god ekstrainntekt for de som har kapasitet til slik virksomhet. 6. Tiltaksdel a. Sperregjerder. Det er i dag flere eksisterende sperregjerder som er i drift og fungerer godt, men det finnes også rester etter gamle sperregjerder som ikke fungerer. Det er uttrykt en generell skepsis til å gjerde mye i utmarka. Denne skepsisen kommer også fram i Forvaltningsplan for villreinen i Forollhogna. Det kan likevel være hensiktsmessig at det settes opp sperregjerder i enkelte områder. Dersom det er aktuelt å flytte fremmede besetninger til Os vil nok behovet tvinge seg fram, for å holde sauen innenfor et avgrenset areal, se pkt.6.d. Sperregjerder kan brukes i sambeiting med andre dyregrupper og etter hvert også dele inn dyregrupper, for å hindre sammenblanding av f.eks ungdyr og sinkyr. Sperregerder / inngjerdinger over et vist omfang må omsøkes etter plan- og bygningsloven. b. Storfeinngjerdinger. I mange år har det vært på tale med egne inngjerdinger for storfe, slik det også kommer fram av næringsplana. Enten for kastrater, kviger, sinkyr eller ammekyr. Slike dyr på utmarksbeite sammen med melkekyr kan gi problemer med suging eller at ungdyr / ammekyr blir med kubesetningen til melking. De områdene som peker seg ut er Os Åsan / Østgård sammen med eventuell saueinngjerding. I Tufsingdal vil det også være god plass til en storfeinngjerding. I Narjordet vestre har det også vært luftet tanker om storfeinngjerding. Det er også skissert et mulig areal ved Nordre Hanksjøen. c. Rydding av beiteområder i utmark. For å øke beitekvaliteten i sentrale beiteområder og styre beitinga mere er det stor interesse for å rydde gamle slåtteenger. Dette vil være viktige tiltak i forhold til kulturlandskapsskjøtsel og vil hindre gjengroing. Slike tiltak vil være viktig framover, men det må avklares med nasjonalparkforvaltningen, innenfor nasjonalpark og landskapsvernområder. Utenfor disse områdene er det kommunen som er beslutningsmyndighet. 25

27 I forhold til kulturlandskap og for å hindre vandring på dyrene kan det være en fordel å rydde areal nærmest mulig setervollene. d. Ta inn besetninger fra andre områder. Med bakgrunn i at det kom en konkret forespørsel om å ta imot besetninger fra områder lenger sør i fylket, på grunn av rovdyrbelastningen, ble det vurdert / diskutert med Kjurrudalen og Os Åsan i møte den «Ledig kapasitet» i disse områdene er henholdsvis 1200 og 1500 saueenheter. I utgangspunktet var det størst mulighet for å få til en løsning for dette i Os Åsan / Dalsbygd Åsan, her er det mindre konflikt med aktiv setring. Dessuten kan det da kombineres med storfeinngjerding. Med fullstendig inngjerding av et slikt område vil det bli ca 21 km med gjerde. Kostnaden vil bli rundt 1,2 mill kr. Dette ble for kostbart for fylkesmannen i Hedmark og prosjektet er derfor skrinlagt inntil videre. For 2013 blir det ikke aktuelt å ta inn fremmede besetninger i noen områder i Os. I slike saker er det viktig at alle beiterettighetshavere og grunneiere har akseptert tiltaket. 7. Handlingsplan Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging i Tufsingdalen og Narjordet ,- kr Kartlegging av vegetasjon og beitekvalitet i Kommunen / SMIL-midler Skog og landskap Tufsingdalen grunneierlag Narjordet østre Narjordet vestre Narjordet vestre Nøra østre beitelag Os-Elvelia grunneierlag Os-Elvelia grunneierlag Storfeinngjerding Høgåsen Sperregjerde langs riksveien mellom Os og Narbuvoll 2 inngjerdinger på Narjordet vestre Sperregjerde mot Nøra vestre. Noe nytt og noe vedlikehold Vedlikehold av natursti Sperregjerder og ferister i Hummelfjell Gjerde mot jernbanen løpende området Inngjerding for storfe. For bedre kontroll med dyrene Vil hindre at sauen trekker ned mot veien Sikre høst og vårbeite for sau. Fellesområde for kviger. Hindre sau og storfe å trekke både inn og ut av områdene. Attraksjon for lokalmiljøet Mot hyttefelt og Hummelvoll. Skille beitedyr fra jernbane FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder NSB 26

28 Rabblia- Storvollia Østgård grunneierlag Østgård Utmarkslag Ferister ved bruer over mot østsiden Sperregjerde Dalsbygda - Østgård Rydding av beiteområder Sperregjerde mot Vangrøfta ved Nonsåsen / Gruvåsen Hindrer dyrene i å vandre til andre områder Mot bebyggelse og mellom Sætersjøen og Sætersjøvola Hindre gjengroing og øke beitekvalitet Sikrer at beitedyrene holder seg i området Pilegrimsleden løpende Sikre fri ferdsel og framkommelighet FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Tiltak i beiteområder Os-Elvelia grunneierlag Kløftåsen, Falken Mastukåsa havnelag Dalsbygda hjemmehavnelag Såttåhaugen grunneierlag Kommunen Kommunen Storfeinngjerding Os Åsan / Dalsbygd Åsan (Østgård) Rydding av gjengrodde beiteområder Rydding av beiteområder mot dyrkamarka Vedlikehold av kultursti ved Såttåhaugen Rovdyr-spørsmål Uttak av skadegjørere Organisering av brukere som ikke er medlemmer av Vangrøfta Utmarkslag / Dalsbygda hjemmehavnelag Os-Elvelia grunneierlag / 2015 Ca 1,2 mill kr *) Øke produksjon av storfekjøtt Øke beitekvalitet på utvalgte slåtteenger Øke beitekvalitet og åpner landskapet Årlig Pr dekar Vedlikehold av kultur-landskap løpende Sikre trygge beiteområder 2013 Bedre utnyttelse av beiteområder og rasjonelt tilsyn beitelag *) Det er avsatt ,- i SMIL-midler for 2013 til avtaleutkast og trasèvalg og midler gjennom «tiltak i beiteområder», tidligere «organisert beitebruk». Kommunen / SMIL FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA / Nasjonalparkforvaltningen NLR FMLA / Nasjonalparkforvaltningen FMLA / Tiltak i beiteområder FMLA Beitelag I kolonnen til høyre er det ført opp aktuell medfinansiering av tiltakene kommunale SMILmidler, FMLA sine utvalgte kulturlandskapsmidler eller midler for tiltak i beiteområder. Det er ikke utarbeidet prosjektbeskrivelser eller detaljert kostnadsoverslag for tiltakene. Det må gjøres etter hvert som tiltakene realitetsbehandles. For alle tiltak knytta til rydding, gjerding og andre fysiske tiltak må alle rettighetshavere akseptere tiltaket. 27

29 Eksempel på ryddetiltak Gammelt slåtteeng på vestsiden av Tverrelva like ved veikrysset til Mastukåsa Maskinelt rydda areal ved Tverrelvbrua, pussa med agregat på gravemaskin i juli Samme arealet som øverste bildet 8 uker etter ryddinga. Ser ut til å bli et glimrende beite kommende år 28

30 8. Beredskapsplaner Noe av det som står i kommentarfeltet er eksempler på hva som kan være med i ei slik plan. TILTAK KOMMENTAR ANSVAR FRIST Gjerder, samlekveer Bygningsmasse i beiteområdet Andre kjente faremomenter (eks. alveld, påkjørsler, blauthull, myrer o.l.) Kartlegging av beredskapsarealer se pkt 8b Rovvilt omfattende / akutte rovdyrangrep Båndtvangs-bestemmelser Helsetilstand hos beitedyr ved vårslipp Hver enkelt gjerdeeier sjekker egne gjerder årlig Beitelag har årlige sjekkrunder på sperregjerder Vedlikehold / restaurering / sikring. Kulturlandskapstiltak Søknadspliktig. Offentlig medfinansiering Problemet er størst utover mot Narjordet. Rutiner ved varsling til beitelagsleder, lensmann eller kommunen Alle beitelag bør ha en «plan B» dersom dyr må akutt sankes. Skadefelling. Sanking og flytting til beredskapsareal. Problem med frislipp av hund i utmarka. Oppfordring til varsling Kontroll at helsetilstand og alder på lam gjør at de kan slipper i utmark. Enkeltbrukere Beitelag Den enkelte eier Beitelag Årlig SMILmidler 1.april Beitelag 2014 LK Beitelag Beitelag Dyreeier 2014 Årlig Årlig 29

31 Sanking Mobilisering av dyreeiere og gjetere Beitelag Årlig når sanken skal gjennomføres Tilsyn Gjeter daglig tilsyn Beitelag Årlig Bruker ukentlig tilsyn Tilsyn må dokumenteres Info til allmennheten Plakatermed info om varsling på flere Beitelag 2014 Varsling språk, ved innfallsportene til beiteområdene bl.a om laushunder og kadaverfunn Transport av beitedyr Driving av dyrene Dyreeier Årlig Egen transport eller bruk av dyrebil. Radioaktivitet, smittsomme Bruk av beredskapsareal Komm sjukdommer, Rovdyrangrep beitelag Flom, oversvømmelse Evakuering av sau fra fjøs eller innmark. Komm. beitelag Opprettelse av beiteutvalg Opprettes i forb.med beitebruksplan. LK Høst 2012 Tufsingdalen Avtaler angående reinsgjerde må gjennomgås. Reinsgjerder som må sjekkes og vedlikeholdes. Grunneiere Reineiere 2013 Årlig b. Oversikt over beredskapsareal Beiteområde Beredskapsområde Areal ( dekar ) Tufsingdalen Narbuvoll Narjordet østre Narjordet vestre Nøra østre Planlegger egen inngjerding for å sikre beite vår og høst. Kan brukes som beredskapsareal Noe inngjerdet utmark og egen innmark, på 2-3 områder Nøra vestre Elvlia Hummelfjell Inngjerdet areal nord for Hølbekken Os Åsan Østgård Berg Dalsbygda hjemmehavnelag Egen innmark Egen innmark Egen innmark 30

32 Åslia Storbekkdalen Rabblia Storvollia Kjurrudalen Kløftåsen, Falken, Mastukåsen Såttåhaugen Egen innmark Egen innmark Egen innmark Egen innmark Egen innmark De områdene som ligger innen Dalsbygda beitelag er inndelt i soner, der hver enkelt sone har et selvstendig ansvar i forhold til sank og beredskap, som ikke framgår av denne oversikten. 9. Litteratur. Grut, Helge og Rundfloen, Lars Ole. Eiendoms- og bruksrettsforhold i deler av Os kommune. Ås-NLH Tolga Storskifte. Den endelig ordning for Os herred, fra 4.april Spangen, Amund. Seterliv og byggeskikk. Bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i N-Ø Os, Ingulf. Såttåhaugen setermeieri. NILF-rapport Verdiskapning i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Skog og landskap 11 / Vegetasjon og beite i Vangrøftdalen, Kjurrudalen og kringliggande fjellområde. Skog og landskap 19 / Vegetasjon og beite kring Dalsbygda og Os. NIJOS-rapport 7/2005. Vegetasjon og beite kring Håmmålsfjellet. SLF. Statistikk for produksjonstillegg. 31

33 VEDLEGG 32

34 Alle beitekart finnes i skog og landskap sin database kilden. 33

35 34