Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2015/ M-NA Saksbehandler: Christian Hillmann Direktetelefon: Dato: Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Vi viser til søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk fra Søndre Akershus Sau og Geit, samt tilsvarende søknad om skadefellingstillatelse fra Mari Ringnes. Begge søknadene er datert 20. juli Fylkesmannen i Oslo og Akershus avslår søknadene dat. 20. juli 2015 om skadefellingstillatelse på ulv i Østmarka. Bakgrunn Natt til 5. juli ble en besetning med ti kopplam meldt tatt av ulv på et inngjerdet innmarksbeite ved Kirkebygda i Enebakk kommune. Undersøkelse fra Statens naturoppsyn viste at åtte kopplam ble drept og to lam er borte. Gjerdet var ikke satt opp i henhold til godkjent standard for rovviltavvisende gjerde og det var ikke søkt Fylkesmannen om tilskudd til oppsetting av et slikt gjerde. Det var strømførende tråder på gjerdet, topp og bunntråd, men undersøkelse Fylkesmannen har gjort viser at dette gjerdet ikke tilfredsstiller kravene for å kunne defineres som et rovviltavvisende gjerde. Videre ble mer enn 30 sauer og lam av en besetning på 36 dyr tatt natt til 19. juli på Kjepperud gård i Ytre Enebakk. Den siste besetningen gikk i et område hvor det var oppsatt rovviltavvisende gjerde. Dette gjerdet ble godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus med visse merknader i 2014 iht. standard for oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder. Fylkesmannen har etter ulveangrepet gjort en foreløpig vurdering av gjerdet med tanke på å finne ut hvordan ulven har kommet innenfor gjerdet. Foreløpig konklusjon er at det er funnet to steder langs gjerdet hvor det er sportegn som tyder på at ulven kan ha kommet innenfor gjerdet. Det ene stedet var det gravd under gjerdet. Her lå nederste strømtråd over 30 cm bakken etter at det var gravd. Det andre stedet hvor det var avsatt spor var langs en grøft/bekk.

2 Her var det satt opp en sløyfe med strømførende tråd i bunn av grøften, men sporfunn viste at ett stort hundedyr hadde kommet seg inn her. Fylkesmannen vil på det nåværende tidspunkt ikke trekke ytterligere konklusjoner om gjerdets tilstand, eller om det var strøm på gjerdet og eventuell strømspenning på det tidspunkt når angrepet fant sted. For å få en skikkelig gjennomgang av gjerdet så vil Fylkesmannen be om en uhildet vurdering av gjerdet og dets tilstand i løpet av kort tid. Begge besetningene ligger innenfor området som benyttes av det som trolig er en familiegruppe i Østmarka. Hele Østmarka ligger i forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen). Ulv i Østmarka Høsten 2011 kom det som da trolig var en enslig hannulv til Østmarka. DNA undersøkelser viste at han var fødd i Dals-Ed/Halden reviret i 2008 eller 2009 og at han trolig i mai 2012 vandret ut av Østmarka og nordover mot Nordmøre og senere Trøndelag. Høsten 2012 kom kullbror til denne ulven til Østmarka og hit kom også ei tispe fødd 2010 i Riala reviret nord for Stockholm. Disse fikk et kull på trolig 3 valper våren De siste DNA registreringene av tispa er fra høsten Våren 2014 ble det ikke født valper i Østmarka. Frem til februar 2015 er det dokumentert gjennom DNA at hannen har vært i Østmarka sammen med to av valpene fra 2013 (en hann og en hunn). Våren 2015 er det ved bruk av viltkamera dokumentert to ulver i Østmarka, og det kan se ut som den ene har vært drektig. Fylkesmannen har ikke kjennskap til om det har kommet inn ei ny tispe, eller om paret består av far og datter fra kullet i 2013 noe som i enkelte tilfeller kan skje. Dette siden de siste DNA prøvene analysert fra Østmarka ble samlet i februar Ulvevalper fødes normalt i månedsskiftet april/mai. Etter at ulv etablerte seg i Østmarka, har de beitebrukerne som tidligere hadde husdyr på utmarksbeite, nå sluttet å benytte Østmarka til beite. Det er for øvrig et stort engasjement i befolkningen knyttet til forekomsten av ulv i Østmarka. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd bokstav b. jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 8, jf. også 4 første ledd bokstav d. og 9. Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) skal sammen med region 5 (Hedmark) ha tre årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Den todelte målsettingen som

3 formålsparagrafen i rovviltforskriften setter, er søkt oppnådd gjennom forvaltningsplanen for rovvilt i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold), jf 6. Her er det definert hvor hhv. beitedyr og rovvilt har prioritet. Rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet den 25. mars 2015 en betinget skadefellingskvote på fem ulver, gjeldende fra 1. juni 2015 til 15. februar Søknader om skadefelling behandles av Fylkesmannen innenfor den rammen som er satt av Rovviltnemnda og evt. Miljødirektoratet, jf. rovviltforskriften 9 første ledd. Føringene i forvaltningsplanen for rovvilt tillegges vekt, og felling kan bare gjennomføres om det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Bestemmelsens andre ledd bokstav a) til d) slår fast at det skal tas særlig hensyn til: områdets betydning som beitemark, skadenes omfang og utvikling, potensialet for fremtidige skader og muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. En skadefellingstillatelse skal være rettet mot bestemte skadegjørende individ og vedtaket skal være begrenset til tid, rom og antall dyr. Etter naturmangfoldlovens 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Bestandssituasjonen for ulv De siste opplysningene om bestandssituasjonen for ulv per dags dato er rapporten fra Rovdata mfl.: «Bestandsovervåking av ulv vinteren ». I 2014 ble det født valpekull i to helnorske revir, samt fem kull i grenserevir og 39 kull i helsvenske revir. Dermed ble Stortingets bestandsmål om tre årlige ulvekull i helnorske revir innenfor forvaltningsområdet for ulv ikke nådd for første gang på fem år. Det er foreløpig usikkert hvor mange valpekull som er født i Skandinavia i De fleste kullene blir først påvist når sporsnø legger seg på bakken. Fylkesmannens vurdering Hele Østmarka ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen), og her skal ulven ha et strengt vern. Det vil si at det skal være en høy terskel for å innvilge skadefelling jf. utredning om lovgrunnlaget nevnt over. Østmarka ligger også i «forvaltningsområde 2.» som i Rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) sin forvaltningsplan er utpekt som et område hvor rovvilt har prioritet. Statsråden i Klima og Miljøverndepartementet har i brev datert 12. mars 2015, presisert overfor forvaltningen at det skal praktiseres et tydeligere skille mellom soner hvor rovdyr og hvor beitedyr blir prioritert. Dette innebærer at i områder der beitedyr er prioritert, så skal en arbeide for å lykkes bedre ved gjennomføring av felling når fellingstillatelse er gitt. I prioriterte yngleområder for rovvilt skal terskelen for å tillate uttak av rovdyr være tilsvarende høy, og beitenæringen og andre interesser skal i slike områder tilpasse seg rovdyrenes tilstedeværelse. Bestandsmålet på tre årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv ble ikke nådd i I 2013 var ynglingen i Østmarka en av tre ynglinger innenfor «ulvesonen» og

4 dette medførte at bestandsmålet på landsbasis ble nådd dette året. På nåværende tidspunkt er eventuelle ynglinger innenfor ulvesonen ikke kjent siden man som regel må ha sporsnø for å dokumentere yngling. Fylkesmannen må likevel vektlegge muligheten for at bestandsmålet kan nås for 2015 i sin vurdering av eventuell skadefelling i Østmarka. Etter en helhetsvurdering ut ifra momenter knyttet til ulvesonen, bestandsstatus og usikkerhet om bestandsmålet nås for 2015, finner Fylkesmannen i Oslo og Akershus at søknadene om skadefellingstillatelse på ulv i Østmarka må avslås. Fylkesmannen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at vi har anmodet de øvrige husdyreierne som har dyr på inngjerdet innmark i området om nå å gå over gjerdene og å påse at eventuelle feil og mangler rettes. Man forsøker også å samle inn prøver av avføring eller annet organisk materiale for å slå fast hvilke ulver som er skadegjører. Konklusjon Fylkesmannen avslår søknadene dat. 20. juli 2015 om skadefellingstillatelse på ulv i Østmarka. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd bokstav b), jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), 9, jf. 1, 8 og 13. Fylkesmannen viser til at vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av , 28. Klagefristen er tre 3 uker. Eventuell klage på vedtaket skal stiles til Miljødirektoratet, men sendes via Fylkesmannen. Med hilsen Are Hedén Miljøvernsjef Christian Hillmann rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Adressater: Mari Ringnes, maringnes@gmail.com Søndre Akershus Sau og Geit ved Jon Skretting, Jon.Skretting@ge.com Kopi til: Miljødirektoratet Statens Naturoppsyn Enebakk kommune postmottak@mildir.no Jan.wilberg@mildir.no postmottak@enebakk.kommune.no

5 Rovviltnemnda i region 4.