ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Stortingsmelding nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur/innst. S. nr. 174 ( ) Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren Oppdragsrapport nr Høgskolen i Hedmark (ettersendt) Sak 10/2010 (Lisensfelling 2010/2011) Forvaltningsplan for gaupe, bjørn, jerv, ulv og kongeørn i region 2 Brev av 26. oktober 2010 fra Aust-Agder Sau og Geit om lisensfelling på ulv i Aust- Agder Sekretariatet anbefaler at det åpnes for lisensfelling på ulv med en kvote på ett dyr i deler av region 2, begrenset til sju kommuner i Aust-Agder og tre i Telemark. Lisensfelling begrunnes i betydelige tap gjennom årets beitesesong, fare for framtidige skader og indikasjon på stasjonær forekomst av ulv i et avgrenset geografisk område sør i regionen. Saksopplysninger Under behandlingen av St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur ble det vedtatt at bestandsmålsettingen for ulv skal være tre årlige ynglinger innenfor ulvesonen. Forvaltningen av ulv skal skje gjennom et samarbeid mellom rovviltregion 4 (Østfold, Akershus og Oslo) og region 5 (Hedmark). Det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 10, jamfør 1 og 3. retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Videre gir rovviltforskriften 7 generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnda, herunder om myndighet til å fatte vedtak. 8 setter krav til kunnskapsgrunnlaget. Oversikten over den norsk/svenske ulvebestanden er svært god og felling vil neppe være i strid med nasjonale bestandsmål for ulv. Det er likevel en risiko for at det kan bli tatt ut innvandrende ulv fra den finskrussiske bestanden, individer som vil kunne hatt en ønsket genetisk virkning på bestanden. 9 føre- var-prinsippet skal anvendes. En DNA-prøve fra regionen er testet positivt på ulv, og den har ikke finskrussisk opprinnelse. Kvoten er foreslått satt til ett dyr, selv om det er mulig at det til sammen er to dyr i Agder-fylka. Sjansen for å ta ut et verdifullt genetisk individ vurderes som liten.

2 Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Side 2 av 5 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Fellingsvedtaket er vurdert i sammenheng med en samla belastning på ulv. 11 og 12 er mindre aktuelle i denne sammenhengen, eller er inkludert i de ordningene som er etablert for utøvelse av jakt og felling. For ytterlige redegjørelse om hjemmelsgrunnlag, vedtaksmyndighet og vurderinger av prinsippene i naturmangfoldloven, viser vi til saksframlegget i sak 10/2010 (Lisensfelling 2010/2011). Her er det også nærmere redegjort for hva lisensfelling er og om lisensfelling i forvaltningsplanen. Rovviltnemnda har tidligere behandlet lisensfelling av ulv i 2010/2011, jamfør sak 10/2010. Følgende vedtak ble gjort med relevans til lisensfelling på ulv: 1. Rovviltnemnda åpner ikke for lisensfelling av jerv eller ulv i 2010/ Dersom nye opplysninger tilsier det vil nemnda vurdere åpning og kvote på et seinere tidspunkt. 4. Med utgangspunkt i situasjonen ved vedtakstidspunktet (20. august) åpnet ikke Rovviltnemnda for lisensfelling på ulv. Det var på det tidspunktet påvist ett skadetilfelle av ulv i Telemark og tolv i Aust-Agder. Forsøk på skadefelling var da iverksatt av Fylkesmannen i Aust-Agder. Tillatelsen har blitt forlenget og utvidet med grunnlag i skadeutviklingen, seinest 30. august gjeldende ut september. Det er ikke blitt felt ulv, og ny forlengelse er avslått (30. september 2010). Avslaget er begrunnet i avsluttet beitesesong (mindre skadepotensial) og fravær av skader og observasjoner de siste ukene. Per i dag er det påvist i alt 18 skadetilfeller av ulv (32 inkl. usikre tilfeller) i Aust-Agder (17) og Telemark (1) (perioden 19. juni til 3. september). Ulv har gjennom hele sommeren og høsten opptrådt i begge Agderfylkene, dvs. både i Rovviltregion 1 og 2. I Vest-Agder er det per i dag påvist 39 skadetilfeller (48 inkl. usikre tilfeller), hvorav de siste 30. oktober (Hægebostad). Kartet viser (figur 1) fordelingen av disse. Det er en viss usikkerhet om det er mer enn en ulv, men registreringer kan tyde på at så er tilfelle. Det er så langt samlet og DNA-analysert tre ulike biologiske prøver. En prøve fra Åmli (funnet i august) var positiv på ulv. Dette var en hannulv med sørskandinaviske gener. Ytterligere to prøver fra samtidig sporing på to ulike lokaliteter i oktober (Bygland i Aust- Agder og Høversland i Vest-Agder) er sendt inn for analyse.

3 Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Side 3 av 5 Figur 1. Påviste (dokumenterte og antatte) ulveskader i Rovviltregion 1 og 2 i Kilde: Rovbasen ( ) Aust-Agder Sau og Geit ber i brev til Rovviltnemnda i region 2 om at det åpnes for lisensfelling i 2010/2011. Vi er kjent med at det innen landbruksnæringen i de to Agderfylkene er uenighet om lisensfelling som virkemiddel. Det er tidligere åpnet for lisensfelling av ulv i region 2 (Direktoratet for naturforvaltning i 2007 og Rovviltnemnda i 2007/2008). Begge gangene var grunnlaget aktivitet av ulv over lengre tid og med formål om å hindre framtidige skader på bufe. Ingen dyr ble imidlertid felt. Lisenfellingsperioden utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er 1. oktober til og med 31. mars. Sekretariatets vurdering Ulv er gjennom året registrert i alle fire fylker i regionen, sist i Aust-Agder (oktober). I samme periode er ulv også registrert i Vest-Agder i rovviltregion 1. Inneværende sesong har Rovviltnemnda fastsatt en kvote på én ulv for betinget skadefelling i regionen (sak 8/2010). Fylkesmannen i Aust-Agder har iverksatt fellingstillatelse og fornyet denne ved flere anledninger uten resultat. Årets skadeomfang er betydelig og ulveaktivitet er registrert gjennom hele sesongen, seinest sist i oktober. Områdebruken er relativ vid og omfatter flere kommuner i begge Agderfylkene. Likevel synes aktiviteten i perioden juni oktober å være klart geografisk avgrenset og tenderer til å være en stasjonær atferd. Eventuelle sporinger på snø vil bedre kunne avklare statusen ut over vinteren. Ut fra ulvens områdebruk mener sekretariatet at en eventuell åpning for lisensfelling må samordnes mellom region 1 og region 2. Selv om det mulig at det kan være mer enn en ulv, er det fortsatt usikkerhet om dette. En eventuell kvote bør derfor være begrenset til ett dyr. I forvaltningsplanen for rovvilt er det i kapittelet om strategier og tiltak ved forvaltning av ulv (kapittel 6.6) påpekt at dersom det foreligger indikasjoner om at et individ er en innvandrer fra finskrussisk bestand og anses å ha

4 Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Side 4 av 5 betydning for den sørskandinaviske bestanden, skal terskelen for felling være høy. Individet som er identifisert har ikke slik opprinnelse. Det kan imidlertid ikke utelukkes at eventuelt andre individer er finskrussiske innvandrere (to prøver er i dag inne til identifikasjon). Av hensyn til bestandssituasjonen for ulv og den genetiske variasjonen i bestanden, mener sekretariatet at kvoten bør begrenses til ett dyr. Perioden for lisensfelling av ulv varer ut mars. Det innebærer at lisensfelling av ulv går parallelt med hjorteviltjakt (rådyr til 23. desember) og i sin helhet samtidig med kvotejakt på gaupe. Perioden for skadefelling varer til 15. februar. Slik situasjonen var i midten av august anså sekretariatet at det var lite aktuelt med kvote for lisensfelling av ulv i regionen. Imidlertid ble det presisert at dersom ulv etablerte seg utover høsten, burde Rovviltnemnda vurdere dette på nytt. Tapssituasjonen eskalerte i Agderfylkene ut over høsten. Forekomsten av ulv i områdene fram til i dag indikerer mer stasjonær opptreden. Sekretariatet mener derfor at forutsetningene for å åpne for lisensfelling er tilstede. Skadefelling er i utgangspunktet et virkemiddel mer direkte målrettet mot en pågående, akutt skadesituasjon der skadepotensialet er betydelig. Med mindre det oppstår en spesiell situasjon, anses skadefelling mindre aktuell på denne tid av året. Lisensfellingsperioden for ulv er også av lenger varighet ut over vinteren enn virketida for betinget skadefelling, og vil kunne få en symbioseeffekt i tilknytning til kvotejakt på gaupe. Lisensfelling som virkemiddel er likevel ikke entydig ønsket, verken i region 1 eller 2. Andre næringsorganisasjoner gir uttrykk for at skadefelling er et riktigere og mer effektivt virkemiddel, særlig nå som elgjakta er over og det etter hvert er mulig å lokalisere ulv på sporsnø. Lisensfelling krever grunneiers tillatelse, og vil være vanskelig å organisere nå. I Aust-Agder er det dessuten organisert et regionalt skadefellingslag som har erfaring med fellingsforsøk på ulv. Sekretariatet viser likevel til lisensfelling som det viktigste bestandsregulerende virkemiddelet i nasjonal rovviltpolitikk. Skadefellingstillatelsen Fylkesmannen i Aust-Agder har gitt i 2010 har omfattet kommunene Evje og Hornes, Iveland, Birkenes, Bygland, Froland og Åmli. Ut fra erfaringer med ulvens områdebruk, og for å sikre et helhetlig funksjonelt fellingsområde, anbefaler sekretariatet at også Valle kommune i Aust-Agder og Fyresdal, Nissedal og Drangedal kommuner i Telemark inngår i et fellingsområde. For at lisensfellingsområdet skal bli hensiktsmessig ut fra ulvens aktivitetsområde per i dag, forutsetter sekretariatet at det åpnes for tilsvarende i region 1 og at vurderingene og konklusjonene (vedtakene) samordnes. Det innebærer også at kvoten i regionene ses i sammenheng. Hver nemnd fatter selvstendig vedtak for sin region, også om kvote. Sekretariatet mener derfor det må settes vilkår om at felling i region 1 også belastes egen kvote.

5 Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Side 5 av 5 Sekretariatets forslag til vedtak Rovviltnemnda har etter 4, 7 og 10 i rovviltforskriften myndighet til å fastsette lisensfelling på ulv i region 2. Det vises til naturmangfoldloven 18. retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det vises her til saksframlegg fra sekretariatet. Rovviltnemnda åpner for lisensfelling på ulv i 2010/2011 og vedtar en kvote på en 1 ulv i region 2 Sør-Norge avgrenset til kommunene Evje og Hornes, Iveland, Birkenes, Bygland, Froland, Åmli og Valle i Aust-Agder fylke og Fyresdal, Nissedal og Drangedal i Telemark fylke. Vedtaket er en samordning med tilsvarende vedtak om lisensfelling i tilgrensende områder i region 1 Vestlandet. Kvotene anses felles og eventuell felling i region 1 belastes kvoten for region 2. Av hensyn til bestandssituasjonen for ulv og den genetiske variasjonen i bestanden, bør det sikres at det ikke felles et individ som stammer fra den finskrussiske bestanden. DNAmateriale må samles og raskt analyseres. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda har etter 4, 7 og 10 i rovviltforskriften myndighet til å fastsette lisensfelling på ulv i region 2. Det vises til naturmangfoldloven 18. retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det vises her til saksframlegg fra sekretariatet. Rovviltnemnda åpner for lisensfelling på ulv i 2010/2011 og vedtar en kvote på en 1 ulv i region 2 Sør-Norge avgrenset til kommunene Evje og Hornes, Iveland, Birkenes, Bygland, Froland, Åmli og Valle i Aust-Agder fylke og Fyresdal, Nissedal og Drangedal i Telemark fylke. Vedtaket er en samordning med tilsvarende vedtak om lisensfelling i tilgrensende områder i region 1 Vestlandet. Kvotene anses felles og eventuell felling i region 1 belastes kvoten for region 2. Av hensyn til bestandssituasjonen for ulv og den genetiske variasjonen i bestanden, bør det sikres at det ikke felles et individ som stammer fra den finskrussiske bestanden. DNA- materiale må samles og raskt analyseres.