Styringsgruppa per :

Transkript

1

2 Styringsgruppa per : Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk Sidsel Røhnebæk, FM Landbruk Harald Klæbo, FM Miljø Pål Kjorstad, Oppland Sau og Geit

3 Beitenæringa i Oppland På utmarksbeite søyer og lam storfe tamrein geiter hester Største utmarksfylket! 125 beitelag!

4 Utfordringer i beitenæringa: Færre produsenter Større besetninger Flere deltidsbønder Mindre miljø Større krav til dokumentasjon Større behov for tilsyn Norge trenger mer kjøtt Økt gjengroing i utmark God dyrevelferd naturlig adferd

5 Prosjektets delmål: 1) Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling for beitebrukerne 2) Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark 3) Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd ved beitebruk i utmark 4) Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og kulturlandskap

6 Prosjektets agenda Elektronisk overvåkning Planverk for beitenæringen Gjerdeprosesser Beiteressurskartlegging Organisering av beitelag

7 Elektronisk overvåkning RADIOBJELLER Bjelle (220 g) på nakken, satellitt/mobilnett/dataserver/sms-pc 2010: 400 stk, 2011: 1200 stk 2012: 2000 stk 131 besetninger 56 beitelag 22 kommuner Oppland Sau og Geit har opprettet Oppland Radiobjøllelag 200,- per bjelle gjennomsnitt 15 bjeller/besetning Fordeler: - Økt gjenfinning av kadaver - Finner syke dyr raskere - Oversikt over beitemønster - Varsel om rovdyr - Mer effektivt tilsyn - Lettere og mer kvalitativt sanking - «Hadde man bare hatt bjøller på alle så» - MOTIVASJON!

8 Der bjølla gjorde utslaget: Søye m/mastitt oppdaga heim til behandling Søye funnet død lamma tatt med heim 2 lam borte funnet med sporloggen til mora Søye «på bærtur» tatt med heim Søye funnet drept av bjørn løyve felling

9 MERKEAVLESERE 28 avlesere (pris: , ,- drift/år) 4 beitelag (kommuner: Ringebu, Gjøvik, Lunner/Jevnaker, Søndre Land) RFID-øremerker 35/50 cm, èn om gangen Oppland radiobjøllelag overtar eierskap 2013 Fordeler: -Lett å flytte dyr (ved rovvilt etc) -Effektivisert tilsyn -Slipper ekstra utstyr på sauen -Alle dyr registreres -Følge med på lam og mor -Brukes som sankefelle; tidsbesparende -Rimelig løsning -Mindre problem med dekning -MOTIVASJON!

10 Utfordringer: Dekning ny teknologi utvikles Datakunnskaper Det tekniske utstyret Kostnad - Nytte

11 Planverk som angår beitebruk Tiltaksplan For beitelaget internt for å effektivisere tids- og ressursbruk Opplysninger om beitelaget: antall dyr, slipp-/sankedato, liste over tiltak, kart over beiteområdet, organisering av tilsyn Beredskapsplan Plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser i løpet av beitesesongen Utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune Et praktisk verktøy! Hver beitebruker bør ha et eksemplar hjemme og bør ligge på kommunens nettside!

12 Beitebruksplan På et mer overordnet nivå Utarbeides av kommunen Verktøy for kommunen og politikere for å fatte vedtak med langsiktighet og forutsigbarhet» et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk!! Bør være en kommunedelplan med en arealdel som vedtas av kommunestyret rulleres Hvilket kulturlandskap skal tas vare på? Og hvilken «årgang»? Turistkommuner hvor skal hyttefelt kontra beiteområder prioriteres?

13 Gjerdekonflikter mange berørte parter Som regel mange grunneiere Grunneiere med beitedyr Grunneiere uten beitedyr Bolighuseiere De som ferdes i utmark

14 1) Gjerdeloven: Jordeier er ansvarlig og har rett og plikt til å verne sin eiendom mot inntrenging av husdyr utenfra, med gjerde 2) Vokterloven Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera Gjerdeplikt Beiterett

15 Prosjektet har vært inne i 3 gjerdeprosesser i perioden: Fåberg østside Vingnes Biristrand

16 Erfaringer fra prosesser Bruk vett og ikke juss! Ha god tid tidlig i prosessen la ting modnes! Skriftlige avtaler med grunneier på min 10 år! Ha god dialog tidlig i prosessen med andre interessenter: - Skogbruk - Jegere - Friluftsliv/skiløyper/gjerdeklyv Kart over alle gjerder tiltaksplan i beitelaget Ferister i kommunale og fylkesveger fastsette ansvar

17 Gjerdelag ofte god løsning! Et gjerdelag har som formål å etablere og vedlikeholde gjerde. Alle grunneiere medlemmer. Forening med egne vedtekter organisert under beitelag. Gjerdelaget har avtale med hver grunneier på min 10 år.

18 Beiteressurskartlegging Oversikt over kapasitet og kvalitet Utvikling av gjengroing Fakta for Oppland: -Antall dyr 2011: saueenheter -Antatt kapasitet: saueenheter Kan bruke 20 % mer enn i dag -Verdi på det nyttbare beitet: 150 mill. kr!! Norsk institutt for Skog og Landskap 2000 km² over skoggrensen mellom Gudbrandsdalen og Valdres 13 beitelag 8 kommuner Rapporten kommer i løpet av våren 2013

19 Hva er et beitelag? En forening/samvirkeforetak med mål å drive best mulig forvaltning av et beiteområde Organisert beitebruk med flere fordeler: -Flere hender: mer rasjonell drift (tilsyn/vedlikehold) -Samarbeid om fellestiltak i området: sankekveer, gjerder etc -Minsker konfliktnivå saker kan løses på tidlig tidspunkt -Utgifter deles på flere (utstyr, gjeter etc) -Felles slipp og sanking -Samhold og støtte -Motivasjon og arbeidsglede

20 Et beitelag kan søke tilskudd til: Sperregjerder Ferister Bruer (for føring av beitedyr) Gjeterhytter Sanke- og skilleanlegg Anlegg/rydding/utbedring av drifteveier Saltsteinautomater Transportprammer Sankefeller Elektronisk overvåkingsutstyr

21

22 ORGANISERING AV BEITELAG 125 beitelag: fra medlemmer sauelag storfelag kombinerte lag 98 % av all sau 40 % av alt storfe Strukturdebatt høsten 2012: - Samvirkeloven trer i kraft 1. januar BA oppløses - Beitelag må bli forening eller SA

23 Paraplymodell (Lesja): - 8 beitelag gått sammen til Lesja Beitesamlag - Overordnet styre - 10 % sekretærstilling: søknader, lønnsarbeid etc - Koordinerende organ i beitenæringen - Høringsorgan i arealrelaterte plansaker i kommunen - Samarbeidsorgan for kommune, fjellstyre, SNO, Fylkesmannen og organisert beitebruk

24 Avløserlagmodell (Lom og Vågå): - Beitelag registreres som kunder - Gjetere tilsatte i avløserlaget - Alle utgifter føres gjennom laget - Avløserlaget søker tilskudd - Avløserlaget blir teknisk sett beitelaget og de «gamle» beitelagene består som sankelag Avløserlag Regnskapskontor

25 Fordeler ved større struktur Profesjonell og effektiv administrasjon Frigjørelse av tid og ressurser praktiske gjøremål Færre som må verves Bedre kommunikasjon til kommune, fylke, faglag, fjellstyre mm Samarbeid om fellestiltak Rimeligere

26 Noen erfaringer fra Beitebruksprosjektet Behovet for en faginstans rettet mot beitenæringen er stor: 38 møter med kommuner og beitelag fortsatt flere henvendelser -Informasjonsarbeid -Erfaringsutveksling -Veiledning i gjerdeprosjekter -Pådriver i planprosesser Oppland har en aktiv og dyktig beitenæring som er i stadig fornyelse, samtidig som tradisjoner holdes i hevd Beitelag som fungerer er limet i beitebruken! Derfor er det viktig å stimulere til beitelagsvirksomhet og samarbeid, både økonomisk og organisatorisk! Færre brukere, større besetninger, manglende gjerdehold, større krav til dokumentasjon, rovviltsituasjon-arealbruk Tilskudd til investeringstiltak i beiteområder og RMP er svært viktige! Gjerdelov og vokterlov bør revideres!

27 Måloppnåelse for beitebruksprosjektet i Oppland D 1) Driftsvilkår som bidrar til bedre livskvalitet og positiv utvikling Flere brukere som har planlagt å slutte fortsetter pga økt motivasjon gjennom elektronisk overvåkning og bedret samarbeid innad i beitelaget Tiltaksplaner i beitelag har gitt mer rasjonell drift Radiobjeller/merkeavlesere har gitt større effektivitet i tilsyn og sanking noe som har frigitt tid til vedlikehold/andre oppgaver i beiteområdet Langvarige gjerdekonflikter har blitt løst gjør hverdagen som beitebruker bedre

28 2) Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi Prosjektet har ikke hatt tilgang til data som slakteresultat og økonomi på besetningsnivå Bruk av elektronisk overvåkning, effektivisering av beitelagets struktur og satsing på fellestiltak i beiteområdet gir et godt grunnlag for å bedre den enkelte beitebrukers resultater

29 3) Mindre rovdyrskader og økt dyrevelferd Den elektroniske overvåkningen har gitt et bedre og mer målrettet tilsyn Gjennom varslingsfunksjoner har syke dyr og dyr som har sittet fast i gjerder og lignende blitt funnet Sporlogger har bidratt til å finne lam som har blitt borte fra mor, og dyr som har gått i trafikkfarlige områder har blitt oppdaget Radiobjeller og merkeavlesere har også bidratt til å forebygge rovdyrskader, bl.a. gjennom å avdekke uro i flokkene Kadaver har blitt funnet ferske gjennom disse verktøyene, noe som har kunnet gi rask fellingstillatelse i de tilfeller der årsaken er rovvilt Overvåking av beitedyr gjør tiltak som tidlig nedsanking og flytting av dyr lettere, noe som kan begrense antall skader ved ev. rovviltangrep

30 4) Større effekter av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder/kulturlandskap Prosjektet har i mindre grad jobbet aktivt med dette punktet: - Problemstillinger som næringen selv ønsket å oppnå resultater på (styrket overvåking, organisering av beitelag, gjerding) ble prioritert - Økt beiting i visse områder ville innebære en viss forskyving av dagens beitebruk, men det var ikke helt uproblematisk ut fra gjeldende beiterettigheter Beiteressurskartleggingen utført sommeren 2012 faller inn under dette punktet og resultatene fra dette vil gi en bedre kunnskap om beitets kvalitet og kapasitet etc Aktiv bruk av tiltaksplaner vil kunne bidra gjennom f.eks målrettet gjerding og beiteforbedringstiltak

31 Takk for oppmerksomheten!