Radiobjølleprosjektet, Oppland Sau og Geit

Transkript

1 Radiobjølleprosjektet, Oppland Sau og Geit

2 Beiteseminar Gjøvik Radiobjelleprosjektet i Oppland: 1. Hva har vi lært og 2. Hvilke muligheter gir bruk av elektronisk overvåking for saueholdet framover. Pål Kjorstad - Radiobjelleprosjektet Sidsel Røhnebæk Fylkesmannen i Oppland

3 1. Hva har vi lært: A. På organisasjonsnivå: a) Utviklingsarbeid: Er tidkrevende og veien blir til mens vi går. b) Egne erfaringer: Viktig at vi i Oppland skaffer egne erfaringer og er aktive deltakere i nasjonalt utviklingsarbeid c) Økonomi: Radiobjellene er kostbare, derfor avhengig av offentlig støtte, og pris pr. enhet må ned.

4 B. På besetningsnivå: a) Mange opplevde en del stress, særlig i starten av beitesesongen, med falske alarmer og tilsyn, hvor alt var greit. b) Mange områder er uten mobildekning c) Tilsyn og sanking blir mer effektiv d) Spennende teknologi som har stort potensiale og de aller fleste vil gjerne fortsette i dette utviklingsprosjektet. e) Ikke reduserte tap nå, mye å lære

5 Bakgrunn og formål Vinter 2009/10: - OSG etablerer 3-årig radiobjelleprosjekt - Rovviltnemnda i Oppland løyver midler. - Elektronisk overvåking, et av satsingsområdene både til nasjonalt beiteprosjekt og beitebruksprosjektet i Oppland Formål: Utprøving av radiobjeller som et forebyggende tiltak mot rovviltskader

6

7 Deltakere og utvelgelse 2010: 400 bjeller- utvalgte pilotbesetninger med rovviltproblem og datainteresse 2011: Søknad til OSG 15.febr. Stor interesse, flere avslag søkere og antall bjeller OSG og FM fordelte 1200 bjeller og 100 lammenoder til 71 besetninger i 33 beitelag i 18 kommuner 2012: 133 besetninger i 57 beitelag i 22 kommuner

8 Kriterier for deltakelse: Rovvilt- og tapsproblemer, interesse for prosjektet, datakunnskaper/vil lære Ønsker: Viktig med deltakelse over hele fylket, derfor mange deltakere med relativt få bjeller pr. besetning. Trenger mange personer med kompetanse når prosjektet utvides. Organisasjon med regionansvarlige? Erfaringer: Nasjonalt siste nytt fra Trøndelag forskning og utvikling

9 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Hvordan oppfattes nytten av radiobjellene? Saueeierne er overveiende positive og de er tålmodig! Det har vært mange tekniske utfordringer Opplæring har fungert greit de fleste steder Mange mener at dyrevelferden bedres kraftig, en del mener tap reduseres.

10 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Effekter av radiobjellene: Direkte effekter: For de dyra som har radiobjelle Indirekte effekter: For hele besetningen/flokken Direkte/ indirekte effekter: Direkte/ indirekte effekter: Direkte/ indirekte effekter:

11 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Direkte effekter, gjenfinning og tapsårsak I 2011:Omtrent like høy tapsprosent med og uten bjelle. 2010: Noe lavere med bjelle, men små tall. Liten direkte effekt på tapsreduksjon Økt gjenfinning med radiobjeller Tall fra 2011 modererer funn fra 2010 om økt gjenfinning, men samme tendens: Klar direkte effekt på gjenfinning I 2011: Noe høyere andel gjenfunne dyr med radiobjelle får fastslått dødsårsak enn uten. En viss direkte effekt på fastslåing av dødsårsak

12 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Indirekte effekter Effekter for hele flokken/besetningen Vanskelig å måle hva skal en sammenligne med? Samme besetning året før? Tap varierer naturlig mellom år. Nabobesetninger uten bjeller? Geografiske forhold er sjelden helt like. De med store tap prioriteres ved tildeling (skjevt utvalg) Våre data er basert på erfaringer/vurderinger fra brukerne og fra Fylkesmennene

13 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Hvorfor er ikke direkte effekter 100 %? Mobildekning for dårlig (32 prosent) Teknisk trøbbel, feilalarmer, ustabilt (23-27 prosent) Gjenfinning/finne dødsårsak er av og til krevende til tross for posisjon: Vanskelig, utilgjengelig terreng (går for lang tid) Dødsårsak ikke åpenbar (ingen ytre tegn etc.) Rovdyr som hamstrer/gjemmer maten (og bjella)

14 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Dekningsgrad viktig Respondentene i undersøkelsen har radiobjeller på gjennomsnittlig prosent av dyrene sine Vurderer det slik at de skulle hatt cirka 50 prosent dekning (gjennomsnitt) Stor variasjon i hvor lav andel en mener gir nytte og effekter. Metodisk vanskelig spørsmål (strategiske svar, alltid best med 100 prosent osv )

15 Nord-Trøndelag forskning og utvikling Rovdyrtrykk og dekningsgrad: NB: Dette er basert på små tall (N=9-30) for de med beiteområder med svært store rovdyrproblemer (tap over 15 prosent).

16 FKT-tiltak i beiteområder Farer Drømmer Rovvilt fritt Skadefelling Sein slepping Meire rovvilt Ingen slepping Vokterhund Flytte sau Bestandsregistrering Gjerding Elektronisk overvåking Tilsyn/gjeting SMSvarsling Kadaverhund Tidleg sanking

17 Radiobjølla

18 GPRS-Terminalen Radiobjella Ytre mål: Bredde: Dybde: Høyde: Vekt: 10,5 cm 7,9 cm 2,9 cm (2,2 cm på midten) 220 g. inkludert batteri Alarmfunksjon GPRS Terminalen er utstyrt med 3 alarmfunksjoner: - Om et individ ikke har beveget seg de siste 3 timene. - Om individet ikke har beveget seg mer enn 10 meter fra forrige rapportering. - Om serveren ikke har mottatt data fra terminalen de siste 48 timene. Batterilevetid Det benyttes 2 stk litiums 3.6V AA batterier som har en forventet levetid ved normal bruk på 5 måneder. Normalbruk vil si 1 til 4 rapporteringer i døgnet. De fleste kundene våre har rapporteringsintervall på 1 til 2 ganger i døgnet for så å øke intervallet ved sanking. Alarmfunksjonen fungerer uavhengig av rapporteringsintervallet. Rapporteringsintervall Fra hvert 5. døgn til hvert 5. minutt.

19 På fint: GPRS/GSM Terminalen GSM: Globalt system for mobilkommunikasjon, som sender radiosignaler i UHF-bandet.(82-85% av mobiltrafikk) GPRS: General Packet Radio Service mobilsystem lansert i Norge i Standard for trådløs dataoverføring med mobilkommunikasjon over GSM mobiltelefonnettet Telespor OVIS GSM sporingsenhet- småfe modell GSM terminal Radiobjella Radiobjella mottar GPS posisjon fra satellitter og sender den inn via mobilnettet (GSM/GPRS) til serveren vår. Serveren sender informasjonen videre til kundens brukerportal. Om det oppstår en unormal situasjon sendes en alarmmelding til serveren.

20 Skjematisk oversikt

21 Telespor A/S Stifta 2004, eigarar Telenor og Nortura m/49 % kvar. Ca radiobjøller i Norge pr

22 Satsing og fokus Volum 2014 (% av potensiale) Storfe/rein Norge Rein Nordkalotten Sau og eller storfe utenfor Norden Etablering i 1-2 land til -Tyskland/Sveits/Østr. -Frankrike -Irland/Storbritt (4%) Sau Norge (20%) SMS-alarm UHF-enhet for lam Geofencing, analyse m.m. Puls-/temperaturmåler

23 Utvikling i Oppland: Oppland Fram til 2009: ubetydeleg nokre få private 2010: : : 2000

24 På innmarksbeite Radiobjølleprosjektet, Oppland Sau og Geit

25 På utmarksbeite i skog og fjell

26 Men med radiobjølla

27 Posisjon der!!

28 Utstyret må virka!! Radiobjølla er under optimale forhold svært nyttig og er eit unikt verktøy for beitebrukar. Men den må virka og fungera da den er kostbar. Kostnad: Innkjøp: 1500 kr. 5 år 300kr/år. Årlege utgifter 200 kr/dyr. DVS. Kr. 500,- pr. år viste t.d. at legeringsvalget i batterilokket var svært uheldig fleire enheter mista kontakt. Heldigvis var 2010 enheten ok. Men det viktigaste er god mobildekning.

29 Dekningskart Vestkjølen Sør-Fron / Ramshytta Ringebu

30 Mobildekning :51 Ingen kontakt siste 1 dag 12 timer (3 rapporteringsperioder) Vis i kart Svært avhengig eller heilt avhengig av mobildekning. Fåe/ingen sendinger. Ved sjukdom, ulykkeeller død: Tap av både sau og radiobjølle. Kostbart og irriterande. Enkelte sluttar. Kva kan vi gjera for at vi likevel kan nytta utstyret? Påvirka at Telenor bygger ut nettverket vi treng. Beiteområdet har ofte områder med dekning. Plassera saltingsplassar i slike områder. Hyppigare sendingsintervall. 3-4 pr. døgn for aktuelle søyer i perioder. Test eige beiteområde med eigen mobil.

31 Kartutsnitt Buskapsutsnitt, siste posisjonar Fast bakgrunnskart andre: via Led- Sau Enkeltdyr, alle posisjonar lagra, kart over sesongen ev. kva tidsintervall som er ønska Gul farge - Ok, raud farge div. alarmer Kva har vi lært av å følgja dyra våre?

32 Buskapsoversikt

33 Saltstein

34 Jerveangrep

35 2/6-2011

36 4/6-2011

37 6/6-2011

38 10/6-2011

39 Søye teke av bjørn Slepping - drept Detaljer GPS/Kadaverflytting

40 1073-sesong stedegen

41 sesong vidløftaug

42 8157 og /6 2011

43 8157 og /6-2011

44 8157 og 9164 sesong 2011 Radiobjølleprosjektet, Oppland Sau og Geit

45 Auglestad mor:80786-dotter 90092, sesong 2011

46 Auglestad mor dotter sesong 2011

47 Alarmer erfaringer-handling Bevegelsealarmer: Ingen kontakt siste 3 rapporteringsperioder, mobildekking (når ny rapport kjem er loggen inkludert) Flytta seg mindre enn 25m sidan førre rapportering. Sjekke data sporingslogg/stad. Ingen bevegelse siste 3 timer. Sjekke terreng, ope for årstid, døgntidsrom. Bjørnefrykt ut vente 3 t. Andre: Låg batterispenning, feil eller mange oppdateringer Div.knytta til lammenode Alarmer på fyrste sida på Telespor. Eventuelt på SMS. Oppdateringstidspunkt: synkronisert i utgangspunktet, kapasitet på server i enkeltperioder på døgnet gjorde at sendetidspunkta vart flytta.

48 Erfaringar Tilsyn, kombinert m/vanleg tilsyn Sanking, ekstraordinært eller vanleg Dokumentasjon beitested - tid, tap - sjukdom - rovvilt, rovvilt søknad felling, dokumentasjon rovvilterstatning. Mykje større kvalitet på tilsynet meire tid oppdagar meire meire stress. Helsedokumentasjon Rovviltforvaltning Større sjanse for tilskot v/organiserte tiltak Positivitet i næringa

49 Positive hendingar der radiobjølla gjorde utslaget. Søye m/mastitt oppdaga, heim til behandling Søye funne død, lamma teke heim 2 lam borte, funne med sporloggen til mora Søye (r) på viåtta, teke heim Søye (r) funne drept av bjørn løyve felling Tilsyn og sanking kunne styres meire målretta Dersom vi hadde hatt god mobildekning og radiobjøller på alle, så..