Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Nord Tjøtta N-8860 Tjøtta Tel.: (+47) Tittel/Title: Sluttrapport fra utprøvingsforsøket med GPS/GSM-klaver på reinsimler i Saltfjellet reinbeitedistrikt Forfatter(e)/Author(s): Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 6(93) Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Nordland Kontaktperson/Contact person: Stikkord/Keywords: Reindrift, radiobjeller, utprøving, forebyggende tiltak Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmark Sammendrag: Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsmnettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelsesprisen og høye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.

4 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Feltopplegg Resultater og diskusjon Konklusjon og tilrådning

5 Sammendrag Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Etter et år var fortsatt 88 % av Vechtronichssenderne operative, mens kun 50 % av Telesporsenderne var operative etter 6 måneders drift. Dersom det ikke er gsm-dekning i det aktuelle området, lagres dataene i radiobjellene. Disse overføres til serveren når senderen kommer inn i et område med gsm- dekning et av de påfølgende døgnene. Det er stor forskjell på gsm-dekningen innenfor de ulike sesongbeitene til Saltfjellet reinbeitedistrikt. Rapporteringen av gps-posisjon varierer fra hver dag gjennom en hel måned til kun to rapporteringer i løpet av en hel måned. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. Det har i løpet av prosjektperioden ikke vært mulig å påvise at reinsimler med radiobjeller har blitt tatt av rovvilt ved hjelp av alarmfunksjonen. Dette kan bl.a. skyldes at dekningsgraden av radiobjeller var meget lav innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt (50 radiobjeller i en reinflokk på ca dyr). Erfaringer fra tilsvarende forsøk i sauebesetninger i Trøndelag viser at en bør ha radiobjeller på flest mulig av dyrene for å øke muligheten til å dokumentere tap til rovvilt. Ved hjelp av radiobjellene får reineierne større oversikt over hvor reinen befinner seg i beitene. Tilsynet av reinsdyra vil dermed bli mer effektivt og reineierne kan hindre at enkelte småflokker beveger seg bort fra hovedflokken og dermed blir mer utsatt for rovviltangrep. Når reineieren vet hvor reinen befinner seg kan han patruljere rundt flokken for å holde rovvilt unna, i stedet for å bruke tid på å få oversikt over hvor reinen befinner seg i terrenget. Gjennom informasjon fra radiobjellene kan reineierne også iverksette ekstraordinært tilsyn dersom dyra viser avvikende adferd på grunn av nærvær av rovvilt. Radiobjellene gir reineierne god og dokumenterbar informasjon om reinens arealbruk gjennom driftsåret. Denne informasjonen kan brukes i tilfeller der det planlegges tekniske inngrep i beiteområdene. På grunn av den høye anskaffelsesprisen og høye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Selv om driftssikkerheten er lavere, vil en oppnå størst dekning av reinsdyr med operative sendere dersom en kjøper og drifter Telesporsendere for et gitt beløp sammenlignet med Vechtronichssendere. Dersom målet er å ha radiobjeller på flest mulig reinsdyr i flokken og økonomien er begrensende, vil sannsynligvis Telesporsenderne være et riktig valg. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår. Gjennom denne prøveperioden utstyres simler med radiobjeller. Når prøveperioden er over analyseres gsm-loggen. Dersom loggen viser at gsm-dekningen er for dårlig vil ikke bruk av radiobjeller kunne anbefales som forebyggende tiltak. Det kan gjøres unntak og anbefale bruk av radiobjeller dersom gsm-dekningen er god i deler av beiteområdet (f.eks på høst- og vinterbeitene) dersom en av erfaring vet at tapene til rovvilt et betydelige i denne perioden. I slike reinbeitedistrikt kan radiobjellene programmeres til å redusere rapporteringsfrekvensen når reinflokken flyttes til sesongbeiter med dårlig gsm-dekning. 3

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn De siste årene har mange sauebesetninger rundt om i Norge tatt i bruk GPS/GSM-klaver (elektroniske radiobjeller). De elektroniske radiobjellene består av to hovedenheter GPRSklave beregnet for mordyret og en sentralt plassert dataserver. Mordyrenheten som består av GPS-mottaker, radiosender med antenne og batteripakke fastsetter dyrets posisjon og sender posisjonen gjennom mobilnettet direkte til serveren dersom området har mobildekning. Denne informasjonen er tilgjengelig for bruker via internett. Gjennom innlogging til eget definert område på internett kan en se på nedlastbare kart hvor det enkelte dyr som bærer en operativ radiobjelle befinner seg. Hovedformålet med disse radiobjellene er å få økt informasjon om arealbruken til beitedyra og dermed forenkle og bedre tilsynet med sau og rein på beite. Det har etter hvert også blitt stor interesse innen reindriftsnæringa for å ta i bruk dette systemet. Det er skapt store forventninger til at radiobjellene skal kunne effektivisere beitedrifta, særlig med hensyn til samling, tilsyn og rask registrering av uro i flokken. Indirekte vil dette kunne redusere tap til rovvilt ved at forebyggende tiltak (f.eks. ekstra tilsyn, kantgjeting og flytting av dyr) kan settes inn på et tidlig tidspunkt. En forventer også at en lettere kan gjenfinne og dokumentere at rein er tatt av rovvilt, ved at en vet hvor siste kjente posisjon til dyret var. Eventuelle kadaversøk kan dermed bli mer målrettet og med økte muligheter for å dokumentere dødsårsak. Radiobjellene er kostbare i anskaffelse (fra kr til ,-) og på grunn av den høye prisen har reineierne i liten grad funnet det økonomisk forsvarlig å gå til anskaffelse av dette utstyret. I tillegg er usikkerhet rundt batterikapasitet og GSM-dekningen faktorer som har gjort at reineierne har vært usikker på om anskaffelse av radiobjeller vil være økonomisk forsvarlig. Det har ikke vært utført sammenlignende forsøk der radiobjeller fra ulike produsenter har vært utprøvd i den samme reinflokken på samme tid. Viktige spørsmål som var ønsket avklart, for å få et økt beslutningsgrunnlag for å vurdere eventuell anskaffelse av radiobjellene, var om det er store forskjeller i driftssikkerhet (holdbarhet, kvalitet og batterikapasitet) mellom de ulike produkttypene. Med bakgrunn i dette gjennomførte Bioforsk Nord Tjøtta forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember Forsøket er finansiert med midler fra ordningen med forebyggende tiltaksmidler. 4

7 2. Feltopplegg Forsøket med utprøving av radibjeller er gjennomført i samarbeid med Saltfjellet reinbeitedistrikt. Reinsimler tilhørende dette distriktet har vært benyttet i utprøvingen. De første 15 simlene ble utstyrt med radiobjeller av merket Telespor i begynnelsen av mai Det var i april 2009 sendt inn 25 Telesporsendere av eldre modell for oppgradering til en nyere og mer driftssikker modell. På grunn av forsinkelser hos Telespor, ble ikke disse senderne tilgjengelige før høsten I forbindelse med reinbeitedistriktets samling av reinflokken før jul 2009 ble ytterligere 20 simler utstyrt med sendere av merket Telespor. Under samling av reinflokken for kalvemerking i juli 2009 ble 24 simler utstyrt med sendere av merket Vechtronichs. Forsøket var planlagt å vare fram til sommeren 2010 for å kunne vurdere kvaliteten på og nytten av senderne gjennom et helt driftsår. På grunn av forsinkelsene i oppstarten av prosjektet (sen levering av radiobjeller) fortsatte registreringsperioden utover høsten 2010 (så lenge det var batteri igjen i senderne). I tillegg til datalogg over sms-rapportering fra radiobjellene, har reineierne ført loggbok over tiltak gjennomført som følge av informasjon fra radiobjellene. 5

8 3. Resultater og diskusjon Driftssikkerhet ved radiobjellene En av Telesporsenderne sluttet å sende umiddelbart (figur 1), en annen sluttet å sende etter 20 dagers drift, mens det ved fire andre sendere oppsto feil med gps-funksjonen i løpet av den første forsøksperioden. Disse radiobjellene koblet seg opp mot serveren, men sendte ikke info om gps-posisjonen. Høsten 2009 rapporterte 53 % av Telesporsenderne som var satt i drift i mai samme år posisjoner tilfredsstillende. Tilsvarende var 47 % av Telesporsenderne som var satt i drift i desember 2009 operativ i juli 2010, mens kun 24 % fortsatt sendte posisjoner i oktober I de fleste av disse var batteriene tappet tom for støm. Figur 1. Andel (%) av Telespor- og Vechtronichssenderne som fungerte med økende driftstid. Vechtronichssenderne var betydelig mer driftssikre. Den første senderen sluttet å sende etter en månds drift (figur 1). Etter to måneders drift sluttet den neste senderen å rapportere posisjonene. Etter et års drift rapporterte fortsatt 88 % av Vechtronichssenderne reinsimlenes posisjoner. Etter 14 måneders drift sluttet en stor andel av disse senderne å rapportere gps-posisjonene til reinsimlene. Dette skyltes at batteriene som var garantert ett års driftstid begynte å gå tomme for strøm. Det er forbundet en viss usikkerhet ved disse tallene. Dersom reinsimlene blir tatt av rovdyr/ omkommer av sykdom eller ulykker i områder uten gsm-dekning vil ikke alarmfunksjonen i radiobjellene fungere. Tilsvarende dersom bjellene faller av reinsimlene i områder uten gsm-dekning. Det kan også hende at reinsimler med radiobjeller som har sluttet å sende ikke har vært innenfor samlegjerdet etter at senderne ble satt på simlene. Selv med denne usikkerheten er Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre (signifikante forskjeller) sammenlignet med Telesporsenderne. 6

9 GSM-dekning Radiobjellene er programmert til å registrere gps-posisjon fire ganger i døgnet. For at batteriene skal var lengst mulig, kobler bjellene seg opp mot serveren via gsm-nettet en gang pr døgn. Dersom det ikke er gsm-dekning i det aktuelle området, lagres dataene i radiobjellene. Disse overføres til serveren når senderen kommer inn i et område med gsmdekning et av de påfølgende døgnene. Det er stor forskjell på gsm-dekningen innenfor de ulike sesongbeitene til Saltfjellet reinbeitedistrikt. Rapporteringen av gps-posisjon varierer fra hver dag gjennom en hel måned til kun to rapporteringer i løpet av en hel måned. I figur 2 er gjennomsnttlig daglig rapportering av gps-posisjon oppgitt i prosent av totalt antall dager i måneden (for å kunne sammenligne måneder med forskjellig antall dager). Figur 2. Gjennomsnttlig daglig rapportering av gps-posisjon (oppkobling via gsm-nettet) oppgitt i prosent av totalt antall dager i måneden for Telespor- og Vechtronichssenderne. Som det går fram av figur 2 er det gjennomsnittlig betydelig høyere andel rapporteringer fra høst- og vinterbeitene sammenlignet med vår og sommerbeitene til Saltfjellet reinbeitedistrikt. I hele perioden oktober til mars sendte radiobjellene posisjonsrapporter over 70 % av dagene i hver av disse månedene. Det var en tendens til at Vechtronichssenderne rapporterte noe oftere enn Telesporsenderne. På grunn av at reinsimlene var spredt tilfeldig rundt i beiteområdene og enkelte dyr oppholdt seg i lengre perioder i områder uten gsm-dekning, kan en ikke med sikkerhet fastslå at det er forskjeller mellom de to ulike radiobjellenes evne til å koble seg opp mot gsm-nettet. Det er helt tydelig at det er dårlig gsm-dekning i store deler av kalvingsområdet til Saltfjellet reinbeitedistrikt, da radiobjellene kun koblet seg opp mot gsm-nettet og rapporterte gps-posisjon i rundt 20 % av dagene (figur 2). I figur 3 presenteres kopi av kart som viser tydelig at det er store deler av beiteområdet der gsm-dekningen er for dårlig til at radiobjellene kan rapportere gps-posisjonen (gule rundinger). 7

10 Figur 1. Kart som viser virkelig gsm-dekning innenfor deler av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Blått viser når det er tilstrekkelig dekning til å sende sms, gult når dekningen der for dårlig. Alarmfunksjon Både Telespor- og Vechtronickssenderne har alarmfunksjon som sender en alarm pr sms til forhåndsbestemte telefonnummer og e-postadresser når senderen har ligget i ro tre sammenhengende timer. Forutsetningen for at denne funksjonen skal fungere er at det er gsm-dekning i det aktuelle området. Erfaringer (både fra dette prosjektet og i sauebesetninger i Trøndelag) har vist at det er lurt å vente i tre timer til for å se om det kommer en ny alarm før en igangsetter tiltak for å dra ut i terrenget for å se til den aktuelle reinen. Dersom det kommer en ny alarm fra den samme posisjonen, må en oppsøke det aktuelle stedet. Dersom den nye alarmen kommer fra en annen posisjon minst 100 meter unna første alarmposisjon er sannsynligheten stor for at det er falsk alarm. En av telesporsenderne fikk feil med denne alarmfunksjonen og sendte alarmer til stadighet. Det var mulighet å gå inn på serveren og slå av denne alarmen for den aktuelle radiobjellen. Det har i løpet av prosjektperioden ikke vært mulig å påvise at reinsimler med radiobjeller har blitt tatt av rovvilt ved hjelp av alarmfunksjonen. Dette kan bl.a. skyldes at dekningsgraden av radiobjeller var meget lav innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt (50 radiobjeller i en reinflokk på ca dyr). Erfaringer fra tilsvarende forsøk i sauebesetninger i Trøndelag viser at en bør ha radiobjeller på flest mulig av dyrene for å øke muligheten til å dokumentere tap til rovvilt. Tekniske løsninger/brukervennlighet Brukerterskelen for kartløsningen til Telesporsenderne rapporterte reineierne som betydelig lavere enn Vechtronickssenderne. Etter innlogging på eget område for Telesporsenderne kommer en umiddelbart inn på en oversiktsside der en via et klikk får opp et oversiktskart som viser siste posisjon for samtlige sendere. Via kartet kan en velge enkeltdyr og få fram historikk over bl.a. arealbruk, tidspunkt for posisjonsrapportering etc. Reineierne rapporterte det også som positivt at en enkelt kan endre registreringshyppighet på Telesporsenerne (fra hver time til en gang pr uke) fra egen PC. Dermed kan en redusere rapporteringshyppigheten i perioder når reinflokken er rolig for å øke levetiden på 8

11 batteriene. For å åpne kartet som viser posisjonene til Vechtronickssenderne må en gjennom flere utvalgsprosedyrer i skjermbildet før kartet vises. Reineierne rappporterte også at det var lettere (mer logisk) å finne informasjon via kartet til Telespor, sammenlignet med kartløsningen som følger med Vechtronickssenderne. For begge systemene er det mulig å få frem oversikter over arealbruken til dyra gjennom beiteperioden. Reindriftsutøvernes erfaringer Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. Fordeler med bruk av radiobjellene er blant annet: Ved at en kan følge med deler av reinflokken fra egen stue spares tid og ressurser på å lete etter reinen fordi man kan kjøre direkte til flokken. Redusert behov for tilsyn når reinen er rolig i beiteområdet. Dette gir positive tilleggseffekter som Redusert barmarkskjøring og terrengslitasje Redusert snøskuterkjøring Redusert bensinforbruk Redusert slitasje på kroppen Redusert behov for helikopterbruk ved samling/flytting Gjennom informasjon fra radiobjellene kan reineierne også iverksette ekstraordinært tilsyn dersom dyra viser avvikende adferd. I forsøk med radiobjeller har reineiere skremt vekk jerv som forstyrret (fulgte etter) reinflokken etter at de oppdaget via pc-en at reinen raskt forfyttet seg oppover i terrenget uten at dette kunne forklares med beiteforflytning. I utgangspunktet hadde ikke reineieren planer om å føre tilsyn med reinflokken på det aktuelle tidspunktet. Samling av flokken er mer effektiv fordi en finner lettere småflokker i ytterkanten av de ulike beiteområdene gjennom driftsåret. Gjennom bruk av radiobjeller har en mulighet til å stoppe reinen når en ser at den nærmer seg farlige beiteområder (jernbane, trafikkerte veier, stup, områder med usikker is eller dårlige snøforhold). Erfaringer fra vinteren 2009/10 viste at selv om en flyttet reinen unna jernbanelinja på Saltfjellet, trakk reinen raskt tilbake til området etter at reineierne hadde forlatt flokken. Figur 4 viser hvordan en av reinsimlene holdt seg i området rundt E6 og jernbanen på Saltfjellet i perioden januar-april 2010, mens den trakk østover i distriktet i vår- og sommerperioden Radibjeller som forebyggende tiltak Bruk av radiobjeller som forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt kan ha en viss effekt ved at reineierne får større oversikt over hvor reinen befinner seg i beitene. Tilsynet av reinsdyra vil dermed bli mer effektivt og reineierne kan hindre at enkelte småflokker beveger seg bort fra hovedflokken og dermed blir mer utsatt for rovviltangrep. Når reineieren vet hvor reinen befinner seg kan han patruljere rundt flokken for å holde eventuelle rovvilt unna, i stedet for å bruke tid på å få oversikt over hvor reinen befinner seg i terrenget. Plutselig og uventet aktivitet /forflytninger av reinflokken kan være tegn på at det er rovvilt i nærheten. Ved slik aktivitet kan reineierne iverksette økt tilsyn for å forsøke å redusere faren for angrep fra rovvilt. Alarmer fra radiobjellene via sms når dyret ikke har beveget seg på minst tre timer, kan bidra til å øke dokumentasjonsgraden av tap av rein til rovvilt. Forutsetningen er at det er høy gsm-dekning i beiteområdet og at en stor del av reinflokken er utstyrt med radiobjeller. 9

12 Figur 4. Bevegelsen til reinsimle med radiobjelle på Saltfjellet i perioden januar-august Andre driftsmessige fordeler med radiobjellene er at det er lettere å finne igjen viktige dyr (f.eks lederrein som en ønsker at skal gå fremst i reinflokken under flytting, eller kjørerein som går fritt på beite i reinflokken når den ikke er i bruk). I løpet av prosjektperioden blandet en av simlene seg inn i en svensk reinflokk. Dette hadde ikke reineierne vært klar over uten informasjonen fra radiobjellene. Anskaffelses- og driftskostnader Vechtronichssenderne er kostbare i anskaffelse. Stykkprisen på de aktuelle senderne var ca kr ,- per stk. Til sammenligning kostet Telesporsenderne ca kr 2.000,- per stk. Vechtronichssenderne er betydelig mer driftssikre enn Telesporsenderne. Det er kun nødvendig å skifte batterier en gang i året. I tillegg kan disse senderne (mot pristillegg) leveres med batterier som har enda lengre levetid (2 år og lengre). I tillegg var de årlige driftskostnadenen ved Vechtronichssenderne betydelig høyere enn Telesporsenderne (ca. kr mot kr 450,-) selv om en regner med at det må skiftes batterier to ganger per år i Telesporsenderne. Ved sammenligning mellom de to senderne må en ta med kostnader og arbeidet med å ta fast reinen for å bytte batteri to til fire ganger så ofte på Telesporsenderne sammenlignet med Vechtronichssenderne (avhengig av valgt batteritype på Vechtronichssenderne). 10

13 4. Konklusjon og tilrådning Vechtronichssenderne er betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Etter et år var fortsatt 88 % av Vechtronichssenderne operative, mens kun 50 % av Telesporsenderne var operative etter 6 måneders drift. Vechtronichssenderne kan også utsyres med batterier som har flere års levetid, mens det må byttes batterier på Telesporsenderne minst to ganger per år. På grunn av den høye anskaffelsesprisen og høye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Selv om driftssikkerheten er lavere, vil en oppnå størst dekning av reinsdyr med operative sendere dersom en kjøper og drifter Telesporsendere for et gitt beløp sammenlignet med Vechtronichssendere. Dersom målet er å ha radiobjeller på flest mulig reinsdyr i flokken og økonomien er begrensende, vil sannsynligvis Telesporsenderne være et riktig valg. Stor brukervennlighet på kartfunksjonen når en logger seg inn på Telespor sine nettsider er også argument for Telesporsenderne, samtidig som det også er positivt at en enkelt kan endre registreringshyppighet på Telesporsenerne (fra hver time til en gang pr uke) fra egen PC. Dersom en har spesielt verdifulle dyr (kjørerein, lederdyr, viktige avlsdyr) som en ønsker å ha best mulig oversikt over hvor befinner seg, kan det være aktuelt å utstyre disse med Vechtronichssendere. Det er ikke dokumentert at rovdyr har tatt rein med radiobjeller i områder med tilfredsstillende gsm-dekning der alarmfunksjonen har blitt aktivert. I tillegg var dekningsgraden av radiobjeller meget lav innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt (50 radiobjeller i en reinflokk på ca dyr). Erfaringer fra tilsvarende forsøk i sauebesetninger i Trøndelag viser at en bør ha radiobjeller på flest mulig av dyrene for å øke muligheten til å dokumentere tap til rovvilt. Reinbeitedistriktet mener likevel at radiobjellene har en positiv effekt fordi en bruker mindre tid på å finne reinen ute i terrenget, og dermed kan bruke denne frigjorte tiden til å ha tilsyn med flokken. Radiobjellene kan i mange tilfeller gi oversikt over småflokker i utkanten av hovedflokken. Reineierne kan dermed oppsøke disse og drive disse tilbake til hovedflokken. Slike små reinflokker i utkanten av hovedflokken er ofte utsatt for angrep av rovvilt. Dermed kan informasjonen fra radiobjellene har tapsforebyggende effekt uten at det lar seg dokumentere. Radiobjellene gir reineierne god og dokumenterbar informasjon om reinens arealbruk gjennom driftsåret. Denne informasjonen kan brukes i tilfeller der det planlegges tekniske inngrep i beiteområdene. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Forsøket i Saltfjellet reinbeitedistrikt viste at daglig rapportering (på månedsbasis) varierte fra 17 til 71 % mellom beiteområder med henholdsvis dårlig og god gsm-dekning. I det mest ekstreme tilfellet var en av reinsimlene kun innenfor et område med gsm-dekning to ganger i løpet av en måned. I slike områder har radiobjellene ingen nytteverdi. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår. Gjennom denne prøveperioden utstyres simler med radiobjeller. Når prøveperioden er over analyseres gsm-loggen. Dersom loggen viser at gsm-dekningen er for dårlig vil ikke bruk av radiobjeller kunne anbefales som 11

14 forebyggende tiltak. Det kan gjøres unntak og anbefale bruk av radiobjeller dersom gsmdekningen er god i deler av beiteområdet (f.eks på høst- og vinterbeitene) dersom en av erfaring vet at tapene til rovvilt et betydelige i denne perioden. I slike reinbeitedistrikt kan radiobjellene programmeres til å redusere rapporteringsfrekvensen når reinflokken flyttes til sesongbeiter med dårlig gsm-dekning. 12