Rovviltseminar, Alta Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Transkript

1 Rovviltseminar, Alta Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark

2 Landbruks- og Matdepartementet Reindriftsseksjon i Alta Reindriftssjefen RF Øst-Finnmark Reindriftsagronomen RF Vest-Finnmark Reindriftsagronomen RF Troms Reindriftsagronomen RF Nordland Reindriftsagronomen RF Nord-Tr.lag Reindriftsagronomen RF Sør-Tr.lag/Hedm. Reindriftsagronomen 2

3 Styrer i reindrifta Landbruks- og matdepartementet Reindriftsstyret Områdestyret i Øst-Finnmark Områdestyret i Vest-Finnmark Områdestyret i Troms Områdestyret i Nordland Områdestyret i Nord-Tr.lag Områdestyret i Sør-Tr.lag/Hedm. 11 distrikter 29 distrikter 19 distrikter 12 distrikter 6 distrikter 5 distrikter 3

4 Bærekraftig reindrift overordnede mål: Økologisk: reintall i forhold til arealer, forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. Tap av arealer til: diverse utbygginger, offentlige som private og til ROVDYR hvem skal tilpasse? Kan reindriften verne sine beitearealer, slik at de kan ha et reintall som bidrar til at næringen er økonomisk bærekraftig?? Økonomisk: forutsetter at det stilles krav om produktivitet, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntjeningsevne. Kulturelt: forutsetter at reindriftspolitikken ses i en samepolitisk sammenheng. Sikring av næringens materielle grunnlag blir i en slik sammenheng en nødvendig del av en kulturell bærekraft. Dette er reindriftspolitiske målsetninger, som Stortinget har vedtatt, jf St.meld. Nr 28 ( ). Sp 4

5 Tema for dagen Konfliktdempende og forebyggende tiltak Erfaringer og utfordringer De konfliktdempende og forebyggende tiltakene som iverksettes er regi av midler søkt fra Fylkesmennene. Søknad om rovdyrerstatning for tap av rein til fredet rovdyr: presiserer - Reindriftsforvaltning gir heller ikke reindriftsfaglige vurderinger i forbindelse med søknad om rovdyr erstatninger som behandles av Fylkesmannen. I vedtaksbrevet som reineiere mottar står det at RF har gitt reindriftsfaglige vurderinger. Det er feil, for vi gir kun fakta opplysninger, men ikke forhold til rovvilt. Reinere bruker å ringe oss å spørre om hvilke vurderinger RF har gitt. 5

6 Oppgitte tall fra reineiere til fredet ROVVILT Melding om reindrift leveres til de lokale reindriftsforvaltningene: Siidaandelsledere leverer årlig melding om reindrift i henhold til reindriftsloven frist 10. april Søknad om erstatning for rein drept av fredet rovvilt: leveres samtidig med Melding om reindrift. RF sender søknadene videre til Fylkesmannen som den rette instans, uten bearbeidelse av tall. 6

7 ROVVILTTAP klart største andel av totaltapene oppgitt av reindriftsnæringen Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for rovvilttap, er at REIN er det eneste beitedyret som finner sin næring i utmark hele året. Dette innebærer at driftsformen i seg selv gir en økt tapsrisiko, og det gjør reindriftsnæringen spesielt sårbar ved økning av rovviltstammen. Tiltakene er ofte kostnadskrevende, og de kommer ofte i konflikt med reindriftens tradisjonelle driftsmåter Utdrag fra: Totalregnskap for reindriftsnæringen økonomisk utvalg, desember

8 Konfliktdempendetiltak Tilleggsfóring dette for å holde flokken mer samlet, forskning viser at strø rein er mer utsatt for rovdyr en rein i flokker Større slakteuttak ta ut tapsutsatte dyr. Reinkalver er den mest utsatt av alle. Ha en velordnet reindrift dyr i godt hold/dyr som har god kondisjon har best overlevelses evne MEN, rovdyr tar også voksen rein som er i godt hold Flytting av flokken til mindre utsatte beiteområder I Finnmark er det ikke arealer nok til dette formålet. Uaktuelt tiltak Dersom man flytter til andre områder, da kan man komme i konflikt med andre siidaer/grupper det er nå slik at de fleste har «fått tildelt de ulike årstidsbeiter», jfr distriktenes bruksregler som skal være i henhold til reindriftslovens 57. 8

9 Konfliktforebyggende tiltak Kalving i gjerdeinnhegning: Forskningen, gjort i flokken til Alf Johansen i Njeaiddán siida i Porsanger kommune viser at kalver født prosenter er høy, 96%, MEN hva når han slipper flokken ut i det fri JO, rovdyrene finnes utenfor gjerdesystemet og da begynner tapene også. Erfaring: Mens reinflokken er i gjerdet er rovdyrene herjende i nabo flokker. Gjerde inn hele flokker: i Finnmark er arealene vide, dette blir for kostbar Påsmøre dyrene med tjære, brenning av gummi, dette er tiltak enkelte har prøvd Ekstra vakthold i forbindelse med kalving Reineiere har mulighet til å skaffe til seg dokumentasjoner på at kongeørn/havørn tar nyfødte kalver 9

10 Reinbeitedistrikt 16 stor distrikt i Øst- Finnmark - utfordring De har tatt rovdyr problematikken på alvor og søkte om midler fra FM til et prosjekt. Prosjektets formål: Heve kompetanse og informasjon til reineiere for bedre rapportering/dokumentasjon Organisering: Styringsgruppe (distriktsstyre), prosjektgruppe: 3-5 personer, Referanse: Alle vintersiidaer/sommersiida RF vet pr tid ikke om status i prosjektet. Midler ble det innvilget. Dette prosjektet ble presentert i Karasjok den hvor blant annet Lars Bendik Austmo og Erlend Vinje var tilstede. 10

11 Erfaringer og utfordringer Eventuell flytting av flokker, dette medfører flere rein på mindre beitearealer, som igjen medfører større beitepress mindre arealer kan få rein på innmark, som igjen skaper konflikter med samfunnet for øvrig. Uttak av svake dyr - et eksempel er RBD i Sør-Varanger, Reintallet var halvert i driftsåret 2010/11-resultat i dag er at det finnes så å si ikke rovdyr i området. Sommerbeitedistrikter som brukes både til helårsbeite er særlig utsatt for rovdyr, i Øst-Finnmark er det distriktene 14, 14A og en siida i distrikt 16. Med låste beiter og mye rovdyr skaper problemer og usikkerhet for næringen. 11

12 Rapportering fra Troms reinbeiteområde I de ytre områdene er det Tjeldøya rbd. som er mest plaget av Gaupe. De har felt 2 gauper, men det er fortsatt 2-3 Gauper igjen på øya. Dette er ett lite og svært avgrenset distrikt, og dermed blir konsekvensene store Det rapporteres også om en del ørne-skader i området. I «inngangsporten» til Tjeldøya rbd. ligger Grovfjord rbd. De har hatt fellingstillatelse på to jerv, uten at disse har blitt tatt ut. Det rapporteres om mange kadaverfunn. I de indre områder, Gielas, og grensetraktene mot Sverige, er det slik det har vært tidligere år, mye både Gaup og Jerv. De finner daglig kadaver. Spesielt mye tap rund juletider. Det var så ille at de måtte sette reinen i gjerde for å ha kontroll med flokken for å avgrense rovdyrtapet. Litt av problematikken i dette området er at de grenser opp mot ett svært rovilt-tett område i Sverige. I Mauken rbd. Har de den samme problematikken. Mye Jerv og Gaupe. De finner daglig kadaver. De har ikke klart å felle gaupe denne sesongen pga. mye vind og dårlige sporingsforhold. Dårlige beiter og spredning, samt mye rovvilt gjør utfordringene stor for distriktet. Som de karakteriserer det selv; uholdbare forhold, det må gjøres noe med det I Helligskogen rbd. rapporteres det om daglige kadaverfunn. Både gaupe og Jerv. Situasjonen er ille, og som i grensetraktene ellers, svært utsatt. SNO har vært inne og dokumentert kadaverfunn. 12

13 Gaupe og jerv Mange av de forebyggende tiltakene som er brukt i regionen er rettet mot jerv. Jerv har vært en stor skadevolder, særlig når det gjelder sau. Derimot er gaupe trolig et større problem enn jerv når det gjelder tap av rein. Forskningsprosjektet Scandlynx publiserte i Vil vise noen avisinnlegg: Skjøt gaupe som hadde drept 13 rein på få uker i Nordland, NRK-nyhter-distrikt-Nordland

14 Salču siida, Karasjok Denne siidaen har tapt enda flere dyr (ca 15 dyr) nå i uke i tillegg til de 30 Jerven tok 30 reinsdyr, i Karasjok nyheter fra nrk-nyheter-distrikt-troms/finnmark,

15 Nrk-nyheter-distrikt-Troms/Finnark En gaupe slaktet ned 25 rein i løpet av 24 timer i Porsanger. Reineier Per Inge Johansen har sett seg nødt til å gjete flokken døgnet rundt x Tidligere har det vært sjelden at reindriftsnæringen har mistet så mange dyr på et døgn, slik vi ser i disse nyhetsklippene i begynnelsen av

16 Første gaupe drept i Báisduottar i Utsjok kommune STUORRA BUSSÁ: Aki Nuorgam muitala báhčima erenoamáš vásáhussan, go lei vuosttaš geardi go son bážii boraspire ja logai ožžon vuoitodovddu go albbas, mii lea dagahan ollu vahágiid sin bálgosii, viimmat gahčai.priváhta govva, Ávvir det fortelles at det er 1. gang distriktet har søkt om felling av gaupe etter at den hadde drept en10-talls rein. 16

17 Eksempel: Produksjon i Øst-Finnmark 7 årsperiode År 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 Slakteuttak/% Polm/Varanger Karasjok % % % % % % % % % % % % % % % % % % Andel kalveslakt 70% 58% 58% 63% 64% 65% Polm/Varanger Karasjok 77% 52% 73% 47% 72% 46% 78% 50% 79% 50% 75% 55% 17

18 Dette var Kadavere registrert i Sør-Varanger driftsåret 2005/06 - minimalt med registrerte rovdyr drept rein i Sør-Varanger området på midten av 1990-tallet. - En driftsenhet da i medio 1990 hadde 0 NULL tap. hva med tall for driftsåret 12/13?? 18

19 469 Registreringer fra Rovbase fra region 8, Finnmark 19

20 250 registreringer fra Rovbasen, Troms 20

21 215 registreringer i Nordland 21

22 212 registreringer - region Midt 22

23 13 registreringer, 11 til ulv - Hedemark 23

24 Utfordring Regstreringer i Rovbasen - Dok tap - Antatt tap - Tap som er usikre Kartutsnittene viser at ganske mange av tapene skjer i grenseområdene mellom Norge/Finland og Norge/Sverige. 24

25 Anárjoga albmot meahci/ Anarjohka nasjonalpark I Anarjohka Nasjonalpark har det de seneste år vært et økende problem at jerv som pulserer mellom Finland og Norge tar store mengder rein. En av siidaene på Norsk side, Bongo-siida i D40, har måttet gi opp å benytte seg av områdene i Skiehčanávzi området. Dette er vinterbeiter som benyttes på høst-vinteren og så lenge det ikke er mye snø. Bongo-siidan anslår at disse områdene utgjør opp mot 50% av vinterbeiten. Bongo-siiden har vært i kontakt med Fylkesmannen, skrevet brev, men ikke fått svar enda. Fylkesmannen har muntlig foreslått at siidaen flytter til andre vinterbeiter, problemet er bare at det ikke er ledige vinterbeiter, hverken i Vest eller Øst-Finnmark. Med hjelp av gode nabo-siidaer har man likevel klart seg, men dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Bongo-siidan har fått konfliktforebyggende midler til ekstra gjetning, men å gjete en reinflokk inn i områder hvor rovviltet har 100% kontroll, lar seg ikke gjøre. Det er ikke mulig å presse en reinflokk inn i en jerveflokk. Reinen blir svært urolig, og viser tydelig tegn på at det er rovvilt i området. Resultatet er at reinen ikke utnytter beitene, og jages fram og tilbake av både gjeterne og jerven. På vinterbeiteområde skal reinen unngå unødig stress for å unngå abortering, kalvingen skjer i mai måned. Problemet i Anarjohka Nasjonalpark (mellom Skiehčanávzi Anárávzi) bør være kjent for både SNO på norsk side og Meahcehalddahus på finsk side, og er heller ikke ukjent for Fylkesmannen. Det er dokumenter at det kan være opptil 4 jerv som opererer i dette område. Nabo-siidaen på finsk side har dokumentert over 150 rovdyrdrept så langt. 25

26 Rovdyrforvaltning i nasjonalparker er ikke imponert over Fylkesmannen når det gjelder rovdyrforvaltningen i nasjonalparken. Det kan ikke være slik at den jerven som oppholder seg i nasjonalparken ikke inngår i tallmaterialet som man opererer med når man snakker om rovdyrforvaltning. Da blir dette feil, og man kan ikke snakke om en helhetlig forvaltning. 26

27 Noen utfordringer i forhold til rovvilt Fra reindriftens side: - Få opp dokumentasjonsgraden - Uttak av tapsutsatte dyr - Tålegrensen i reindriften i enkelte områder er nådd? - Enkelte distrikter i Troms/Nordland har fått redusert omsetning for MVA fra kr til kr 30000,-. Dette er en kortsiktig «nød løsning» Fra rovviltforvaltningens side: - Nøyaktige og reelle bestandstall for artene slik at de fastsatte bestandsmål kan følges opp 27

28 Avslutningsvis: Den økende rovvilt bestanden medfører til at reindriftsnæringen vil få mindre beitearealer og dette medfører igjen til at reintallet må ned, dette på bekostning av rovvilt det er for drøyt for næringens sin del. DVS at den største utfordringen for reindriftsnæringene er den økende rovdyrbestanden - i tillegg kommer de grense overskridende rovdyrene som det ble sagt av Lars Bendik Austmo at disse grenseoverskridende rovdyr er ikke tatt med i betraktning når bestandsmålene ble fastsatt. Fremtidens rovviltforvaltningen må legge til rette for å opprettholde en bærekraftig reindrift basert på næringens driftsmåter. Jfr Totalregnskap for reindrift - Økonomisk utvalg 2009, kap 6.3, 28

29 Giitu/Takk Giittán beroštumis Takker for oppmerksomheten 29