Meld. St. 9 (11-12) Velkommen til bords!

Transkript

1 Endringer i reindriften tar vi nok hensyn til dyrene? Sunna Marie Pentha, seniorrådgiver 13 desember 2012 Meld. St. 9 (11-12) Velkommen til bords! Endringer i reindriften - tar vi hensyn til dyrene? Må ses i lys av reindriftspolitikken presentert i meldingen Kap 7 Reindriftsnæringen Reindrift er samisk næring og kultur Utvikling av næringen Skal fremme en næringsvirksomhet basert på reindriftens eksisterende ressurser Fortsatt mål om bærekraftig reindrift 2 1

2 Regjeringen vil (bl.a): Bygge reindriftspolitikken på en målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft Sikre en bærekraftig reindrift gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I områder med for høyt reintall må reintallet reduseres Sørge for at reindriftsavtalen støtter opp om en velordnet næringsvirksomhet i tråd med reindriftsloven av 2007 Arbeide for en bedre sikring av reindriftens arealer 3 Regjeringen vil (fortsatt): Forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og andre samfunnsinteresser Invitere næringen til samarbeid om reiselivsbasert næringsvirksomhet og program for bl.a. læringsog omsorgsbaserte tjenester Bidra til en stabil markedssituasjon Forenkle og effektivisere reindriftsforvaltningen 4 2

3 Reindriften - matprodusent og kulturbærer Reindrift er en god måte å produsere mat i fjell og utmarksområder i Norge, året rundt Reinkjøtt er sunt, smakfullt og bidrar til matmangfoldet En viktig næring i mange samiske områder, og er arena for bevaring og utvikling av samisk språk, håndverk og naturkunnskap Reindriften kan bidra med ulike tjenester som samfunnet etterspør i dag 5 Forsterke næringsaspektet Reindriften er i en heldig posisjon med stor tilgang på nye utøvere. Næringen kan selv bidra gjennom god intern regulering av reintall og andeler. Viktig at de som skal ha reindrift som hovedvirksomhet har et inntektsgrunnlag. Forsterke innretningen av reindriftsavtalens virkemidler til de som har reindrift som hovedvirksomhet 6 3

4 Beiter og dyr grunnlaget for næringen Årstidsbeitene er en forutsetning for driften Klima, rovvilt, sykdom og tetthet av rein påvirker produksjonen og tap i reindriften Reindriften kan langt på vei selv sørge for en god produksjon og god dyrevelferd gjennom en riktig tilpasning av reintallet bruksregler Rovviltforliket av 2011 gir rammer for rovviltforvaltningen Plan- og byggningsloven det viktigste verktøyet for en bedre sikring av reindriftens arealer 7 Reindriftsloven av 2007 Det viktigste verktøyet vi har for å få en bærekraftig reindrift Bruksreglene skal bidra til en økologisk bærekraftig forvaltning av distriktenes beiteressurser Fastsettelse av reintall er en sentral regel for å sikre en bærekraftig bruk av beiteressursene Reintall skal utarbeides av siidaene og godkjennes av Reindriftstyret 8 4

5 Prosess med godkjenning av reintall Reell etterprøving/faglig vurdering i Reindriftsstyret I 60 står det at: det skal gjøres nærmere rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet Hvordan komme frem til et reintall som kan vurderes objektivt? En gruppe med representanter fra næring, forskning og myndigheter utarbeidet kriterier for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall i Økologisk bærekraft Gruppen la til grunn at reindrift baseres på biologisk produksjon, og at det er en gjensidig påvirkning mellom rein, beiter og andre dyr. Gruppens definisjon av økologisk bærekraftig reindrift: 1. Har en beitebruk som ikke forringer beiteressursene, eller mangfoldet av dyr og planter i de ulike årstidsbeitene. 2. Bidrar til god dyrevelferd, og gir tilgang på slaktedyr av god kvalitet 10 5

6 Hvordan måle økologisk bærekraft? Gruppen drøftet følgende: Beitene er utgangspunktet, men har i dag ikke tilstrekkelig med data til å fastslå eksakt mål på beitegrunnlaget. Indirekte kriterier basert på dyrets kondisjon, som igjen gjenspeiler ressurssituasjonen på beitene. Også andre ytre faktorer påvirker dyrets kondisjon: klima, rovvilt, forstyrrelser Så hva endte man opp med? 11 Valg av kriterier for økologisk bærekraft Gruppen valgte kriterier knyttet til kondisjon fordi det er avgjørende både for overlevelse og kalvetilgang - og god dyrevelferd og slaktekvalitet - og produksjon og lønnsomhet Slaktevekter Kjøttproduksjon Kalveprosent variasjon Har et godt datagrunnlag for de siste 10 årene ressursregnskapet til Reindriftsforvaltningen 12 6

7 Valg av normer Det finnes en nedre vektgrense for hva som kan kalles en god rein, et minimumskrav til produksjon og en øvre grense for normal variasjon i kalveprosent Gjennomsnittlige slaktevekter for -kalv; kg -varit; kg -simler over 2 år; kg Gjennomsnittlig kjøttavkastning; 8-9 kg per rein i vårflokk Variasjon i kalveprosent om høsten; %. 13 Normene som lyssignal 5 års perioden som skal legges til grunn synliggjør både status og utviklingen i distriktet Normene kan brukes som et lyssignal: Under norm ikke bærekraftig - rødt lys I normintervallet på grensen bærekraftig gult lys Over norm bærekraftig grønt lys Utvikling like så: En negativ utvikling til under norm ikke bærekraftig En positiv utvikling til over norm - bærekraftig 14 7

8 God produksjon, kjøttkvalitet og dyrevelferd Forskning av produksjonsdata fra Finnmark de siste 10 årene viser at kalv bør veie over 20 kg for å sikre overlevelse, og simler bør veie over 29 kg for å få en levedyktig kalv. Har noen år med slike vekter i begynnelsen av tallet i Vest-Finnmark, men det skyldes lave reintall etter krisevintrene på slutten av tallet. Således er det grunn til å styre reintallet heller mot bunnene enn mot toppene for å komme på og over norm slik gruppen bak kriteriene anbefalte. 15 8