Kommuneprosjektet Lokal forankring av reindriften i kommunene i Troms. Matti Eira

Transkript

1 Kommuneprosjektet Lokal forankring av reindriften i kommunene i Troms Matti Eira

2 Vil si litt om - Verdien av reindrift Økonomisk, økologisk og kulturelt - Generelt om reindrift og arealutfordringer - Kommuneprosjektet Lokal forankring av reindrifta i kommunene i Troms - Distriktsplaner i reindrifta

3 «Reindrifta setter en stopper for annen industri og hindrer utvikling» NRK «Reinsdyr kan stoppe gruvedrift til 40 milliarder.» Nettavisen «Reineiere mistenkt for å gjemme bort opptil 2000 rein før opptelling» TV «Det er fortsatt for mye rein på vidda» NRK Finnmark «Reinen har spist trærne opp. Det synes vi er ganske fortvilende.» Nordlys HVA MED DET POSITIVE?

4 ØKONOMISK Kortreist mat, verdiskapning og sysselsetting

5 ØKOLOGISK Utmarksbeiting hindrer gjengroing Bildene er tatt på Seiland. Området til høyre er utilgjengelig for beitedyr.

6 ØKOLOGISK Bevarer det biologiske mangfold Polarsoleie Småjonsokblom Fjellvalmue Sandfiol

7 KULTURELT Reindrift er en samisk kulturbærer

8 Reindrift og arealutfordringer Reindrift er en arealintensiv næring Tap av beitearealer er uttrykt blant mange som den største utfordringen reindrifta har i Norge De vanligste arealutfordringene for reindrifta: -Hyttebygging m/ tilhørende infrastruktur -Kraftutbygging (vann, vind o.l.) -Mineralvirksomhet -Landbruksveier -Friluftsliv, ferdsel, annen bruk -Motorferdsel Reinen unnviker de områdene produksjonstap Hvordan gripe fatt i disse utfordringene? I Troms fylke Kommuneprosjektet

9 Reindrift og plansaker Reindriftas interesser skal ivaretas i planleggingen av planmyndighet jf. pbl. Arealdelen til kommuneplanen er bestemmende for arealbruk og derfor viktig Regional reindriftsplan Troms fylke holder på utarbeide Kan føre til Interkommunale planer Kommunene samarbeider Tilfredsstillende konsekvensutredninger Forutsigbarhet: Forholde seg til arealdelen, unngå/begrense bruk av dispensasjoner Reindrifta skal få mulighet til å uttale seg i saker som berører dem Må se på summen av tiltak i et større område

10 Lovverk, planverktøy og medvirkning Reindriftsloven, plan- og bygningsloven og temaveileder «Reindrift og planlegging» Rett saksbehandling Utvikle gode kart Planverk: Kommuneplan og utfyllende distriktsplaner er sentrale Tidlig medvirkning, aktiv medvirkning og dialog Både næring og myndighet har begge et ansvar for styring og forvaltning, MEN reindriftsnæringa er underlegen i forhold til ressurser kommuneprosjektet Bedre beslutningsgrunnlag for beslutningstakere

11 Pilotprosjekt Kommuneprosjektet Prosjektet varer ut I samarbeid med Målselv kommune. I hovedsak avgrenset til 3 norske reinbeitedistrikt, Hjerttind/Fagerfjell, Mauken og Nord Senja/Dividalen. I samarbeid med Troms Reindriftssamers fylkeslag. 7 referansekommuner; Bardu, Sørreisa, Lenvik, Balsfjord, Tromsø, Dyrøy, Salangen. Kartlegge behov for både offentlig forvaltning og næring i forhold til å ivareta reindriftas interesser. Fokus på informasjon, veiledning og medvirkning. Tradisjonell kunnskap innhentes

12 Effektmål Kommuneprosjektet skal skape god dialog, samhandling og samspill mellom offentlig forvaltning og næring for å ivareta reindriftas interesser i forvaltninga, spesielt arealinteresser, og for å effektivisere forvaltningen Kommuneprosjektet skal bidra til å skape bedre forutsigbarhet ift. areal- og plansaker slik at reindriftsnæringa også kan utvikle seg

13 Kommunikasjon, saklig debatt, faktagrunnlag og kunnskap er nøkkelen til god dialog og sameksistens! Kommuneprosjektet kan føre til: Mindre kostnader, konfliktløsning og skaper relasjoner og legitimitet mellom aktørene Å åpne opp for innflytelse til brukerne, gjennom dialog og samhandling. Forvaltningen blir mer effektiv og konflikter løses tidlig i prosessene Å skape arenaer hvor aktører og reindrift kan møtes for diskusjon og dialog, hvor alle er likestilte

14 Samarbeid nasjonalt og regionalt Nasjonalt Reindriftsavtalepartene «Selvstyreprosjektet»: Mandat: «Vurdere tiltak som kan styrke reindriftens dialog med og påvirkning overfor kommunene.» Regionalt Regional reindriftsplan for Troms fylke Lokalt Kommuneprosjektet I samarbeid med UiT Samisk senter. Masteroppgave om distriktsplan.

15 Tiltak gjennom kommuneprosjektet Tilby kurspakker (arealvern og offentlig forvaltning o.l.) Arrangere felles samlinger med myndighet og næring når det gjelder arealutfordringer mtp. årlige møter jf. «Dialogprosjektet» i Sør-Trøndelag Arrangere møter/miniseminarer med kommuner og distrikter Gjennomgang av distriktsplanene Utarbeide/tilrettelegge for veiledninger, maler, rammeverktøy o.l. Forskjellige behovstiltak etter innspill fra næring og myndighet Rapportering

16 Status så langt Oppstartsmøter med kommuner og distrikt Næringa mangler ressurser og kapasitet Kommunene mangler informasjon, kunnskap, kontaktpunkter rammeverktøy Hyttebygging er største utfordringa Kommunene ønsker gradering av beiteområder, mer informasjon og kunnskap, mer samarbeid og samspill, mere kontaktpunkter, bedre føringer i kartmateriale Kommunene kjenner ikke til distriktsplanene, MEN har et sterkt ønske om å få gode distriktsplaner.

17 Distriktsplaner Reindriftslovens 62 Distriktsplaner: «Distriktsstyret skal utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planlegging.» Skal inneholde: - Flyttemønstre - Beiteoversikt (årstidsbeiter, kalvingsland o.l.) - Oversikt over nødvendige fremkost- og transportmidler - Oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art - Eventuell inndeling i beitesoner

18 Distriktsplaner Formålet med distriktsplanen er å synliggjøre reindriften og de særlige hensyn som gjør seg gjeldende. Informasjon for planmyndigheter. Redskap for planlegging Fylkesmannen skal bidra til at reinbeitedistriktene har utarbeidet distriktsplaner som et viktig grunnlag for kommunale og fylkeskommunale planleggingsprosesser. Kommune, fylkeskommune og fylkesmann bør orienteres om planarbeidet og skal gjøres kjent med hovedinnholdet i planen før den vedtas. De, samt nabodistrikter, skal få tilsendt vedtatt plan. Forvaltningen har utarbeidet to veiledninger. Reindriftsforvaltningen i 1999 og Fylkesmannen i Nordland etter den nye reindriftsloven.

19 Mine erfaringer og betraktninger hittil med distriktsplaner Uoversiktlig for både næring, kommune og reindriftsforvaltning Manglende oppfølgning Næringa mangler ressurser Gamle, utdaterte distriktsplaner. Lite utfyllende. Kommunene har sterkt ønske om å få gode distriktsplaner, og å gi innspill til utarbeidelsen av distriktsplaner Mangelfulle kontaktpunkter legge inn i distriktsplan om kommunikasjon og samhandling? Store muligheter. Næringa står fritt i å utforme en distriktsplan. Distriktsplaner = nøkkelen? Generell veiledningsmateriale om reindrift for kommuner

20 Veien videre «Offentlig forvaltning må bistå og hjelpe distriktene med å utarbeide gode distriktsplaner, og næringa må se nødvendigheten av å ha gode distriktsplaner. Å ha gode prosesser med distriktsplaner kan bidra til arbeidet med bruksregler blir lettere, og at vi får bedre bruksregler.» Inge Even Danielsen, Utarbeide mal/veiledning for distriktsplan Lage infohefte om reindrift for kommuner? Reindrifta i samspill med kommuner utarbeider funksjonelle distriktsplaner Ønsker innspill til videre arbeid!

21 Veien videre «Offentlig forvaltning må bistå og hjelpe distriktene med å utarbeide gode distriktsplaner, og næringa må se nødvendigheten av å ha gode distriktsplaner. Å ha gode prosesser med distriktsplaner kan bidra til arbeidet med bruksregler blir lettere, og at vi får bedre bruksregler.» Inge Even Danielsen, Utarbeide mal/veiledning for distriktsplan Lage infohefte om reindrift for kommuner? I samråd med distrikt og kommuner utarbeide funksjonelle distriktsplaner Ønsker å få innspill til arbeidet!