Nordreisa kommune Utvikling

Transkript

1 Nordreisa kommune Utvikling Troms Fylkeskommune Postboks TROMSØ Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar): Løpenr. Arkivkode Dato 13/ / /2016 V INNSPILL TIL REGIONAL PLAN FOR REINDRIFT, NORDREISA KOMMUNE Saksopplysninger I brev av inviterer Fylkesmannen i Troms om innspill til regional reindriftsplan for Troms. Nordreisa kommune vil her komme med innspill til denne. Nordreisa som reindriftskommune er den kommunen i Troms med klart størst antall rein på beite eller på vandring til sommerbeite, høst og vinterbeite. Kommunen med sin reindrift-sentrale beliggenhet, har i perioden april/mai til september/oktober høyere innbyggertall på grunn av reindrifts-næringen. I Vest-Finnmark reinbeitedistrikt (det største reinbeitedistriktet i Norge) har 6 av 13 reinbeitedistrikt sitt sommerbeite i Nordreisa. Dette omfattet i 2016 vel reinsdyr og vel 300 personer tilknyttet reindriftsnæringen. Nordreisa har et stort ansvar som vertskommune både historisk, kulturelt, næringsmessig og som tjenesteyter overfor reindrifta generelt og reindriftsfamiliene som bor i kommunen store deler av året. Det er for Nordreisa kommune viktig å ha en god dialog til reindriftsnæringen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174, N Storslett Sentrum 17 Telefaks: Org.nr: E-post: Internett: postmottak@nordreisa.kommune.no

2 Side 2 av 2 Innspill Innføring i reindrifta Reindrifta er en næring som er spesiell særlig med tanke på at den er sterkt kulturelt betinget. Reindrifta er samtidig arealkrevende og den generelle viten om næringa er mange ganger mangelfull. Planen bør gi en innføring i reindrifta som næring og kultur. Planen bør videre gi en innføring i næringens behov og særordninger. Landbruk og reindrifta Reindrift, jordbruk og skogbruk er arealkrevende og har mye de samme problemstillingene med tanke på å bli berørt av arealinngrep fra samfunnet for øvrig og igjennom egne inngrep/bruk. Reindrift og jordbruk har felles utfordringer med tanke på tap av beitedyr til rovvilt og arealinngrep med tap av beiter. De to næringene har i tillegg en del motsetninger der samme areal er i bruk av partene. For jordbruket sin del grunner konflikter i rein på innmark og reingjerder som er til hinder for beite. Smitteoverføring av parasitter fra rein til geit kan i enkelte områder være et stort problem. Parasittsmitte skjer ved at rein beiter i områder der geit har beite. Dette besetninger med redusert dyrehelse, dårligere avl og dertil økonomiske tap. Faglig begrunnede driftsplaner i reindrifta, som også er basert på viten om jord- og skogbruk, vil kunne hjelpe til med å forhindre motsetninger. Planen bør være et verktøy for å bedre kommunikasjonen og for å fremme effektiv arealplanlegging ved å gi strategier og krav i forhold til disse næringene. Reindrifta bør igjennom sine driftsplaner innbefatte interessene til jord- og skogbruket i noe større grad. Planen bør spesielt stimulere til felles initiativ når det gjelder tap til rovvilt og smitteoverføring. Utfordringer som følge av fylkesgrenser Nordreisa kommune er i en spesiell stilling der reindriftsnæringen er organisert til Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette medfører i praksis at forvaltning og beslutninger i næringen også skjer i Finnmark. Fra 1. januar 2014 er områdestyrets myndighet overført til fylkesmannen. Som kjent er de tidligere områdekontorene organisert under fylkesmennene i de 5 nordligste fylkene. Fylkesmannen i Finnmark er derfor en part som vi kommuniserer med i enkelte saker. Eksempler på saker som Fylkesmannen i Finnmark vil kunne bli berørt av er areal- og plansaker, rovvilt, høringer og tillegg annen saksbehandling. Vi velger å tro at dette har samme aktualitet også i Sør-Troms, med tanke på grense mot Nordland fylke. Det er derfor på dette grunnlaget viktig at planen ivaretar de hensyn som forvaltningen står overfor ved å måtte forholde seg til forvaltningsorgan i to fylker. Utfordringer ved medvirkning og deltakelse i forvaltnings- og politiske beslutninger

3 Side 3 av 3 Reindrifta har sitt «reindriftshjul» med sine forskjellige aktiviteter fordelt utover året. Noen av disse er for næringen travle intensive perioder der deltakelse og medvirkning kan være utfordrende begge veier. Eksempelvis vår- og høstflytting er ekstra arbeidsintensive. Når det gjelder forvaltningssaker er det ikke så lett å tilpasse seg dette, men kanskje i politiske saker vil det være enklere å styre aktiviteten til mer rolige perioder for reindrifta. For å oppnå god medvirkning og deltakelse bør forvaltnings- og politiske beslutninger forsøkes tilpasset utenom reindriftas intensive perioder. Utfordringer i henhold til brudd på beitetidsbestemmelser De senere år har det vært til dels mye rein som har oppholdt seg i enkelte sommerbeiteområder. Dette skaper en rekke utfordringer for reindrifta, men også for annen beitenæring, økologi og andres bruk av områdene. Når rein oppholder seg i områder der fastsatte beitetider ikke gir mulighet for det, særlig ut mot kysten vinterstid, kan reinen møte en rekke tilleggs utfordringer for overlevelse og reproduksjon. Disse områdene er ofte ikke gunstige vinterbeiter siden de er følsomme for overbeiting, snøforhold, rovdyr, snøskred m.m. Rein i slike områder vil derfor på grunn av ugunstige faktorer kunne ha dårligere kondisjon enn normalt for tradisjonelle vinterbeiteområder. En svært viktig tilleggsfaktor er at rein i disse områdene kan skape gunstige vilkår for rovvilt med økt rovvilt populasjon som resultat. Dette kan igjen gi videre konsekvens for annen beitenæring, som kan få større tap som følge av dette. Problematikken rundt beiting på ulovlig område, herunder brudd på beitetids bestemmelser bør derfor inngå i planen Viktigheten av faglige beslutningsgrunnlag. Reindrifta er en arealkrevende næring, med et eget lovverk som skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Dette innebærer blant annet rettigheter og plikter (lov om reindrift, kapittel 1. Innledende bestemmelser). Det ligger en del forvaltningsmessige utfordringer i ulike tolkninger av rettigheter, særordninger for næringen og motstridende interesser. Disse utfordringene kan videre føre til verdi- og interessekonflikter. Det er en selvfølge at reindriftsutøvernes rettigheter som part i en sak ivaretas gjennom f.eks. den kommunale saksbehandlingen. Det er også en selvfølge at andre parter, lokale forhold og kunnskap og rettigheter blir ivaretatt. Kommunene og andre aktører innehar ofte stor kunnskap i saker. Disse er eksempelvis hensyntatt i eksempelvis planarbeid og i annen generell viten. Grunnet reindriftens særegenhet i forvaltningen er det viktig at reindriftsplanen er med på å tilstrebe at beslutningsgrunnlag i vedtak bygger på god faglig begrunnelse. Generelle beslutningsgrunnlag bør gis mindre vekt i planen og ellers. Dette for at planer som berører flere interesser blir best mulig ivaretatt i den retning samfunnet og parter ønsker.

4 Side 4 av 4 Rovvilt og reindrift Stortinget har gjennom rovviltmelding (revisjon av 2004) og rovviltforliket 2011 søkt å komme fram til en avveining mellom hensynet til både rovvilt og beiteinteresser. I rovviltutsatte områder innebærer forliket et todelt mål der rovvilt og beitenæring skal ivaretas. Beitenæringen i Troms, og landet for øvrig, har siden 90-tallet opplevd sterk økning av rovvilt med påfølgende uforholdsmessig høye tap av dyr på (utmarks)beite. Denne utviklingen har påvirket næringen svært negativt. Planen må være et verktøy for oppfølging av vedtatte politikk og instruks. Friluftsliv i reinbeiteområder Tradisjonell friluftsliv gir ikke så ofte utfordringer for reindriftsnæringen, men enkelte ganger kan det oppstå interesse motsetninger. Eksempel på konflikter kan være menneskelig aktivitet i reindriftens særverdiområder, da særlig kalvings områder om våren. Hyttebygging, I tillegg til hyttebygging og arealinngrep kan dette generere økt ferdsel, som igjen gir kan være uheldig for reindrift. Motorisert ferdsel på vinteren med snøscooter i godkjente løypenett er en svært vanlig og utbredt form for friluftsliv i Nord-Troms. Dette er godt regulert og gir sjelden utfordringer for næringen. Løypenett har også vist seg å kunne være positiv for reindrifta. Eksempelvis i Nord-Troms har det vært ønske om at enkelte løyper stenger for ferdsel senere enn vanlig, og dermed at ferdselen bidrar til å holde reinflokker fra forskjellige distrikter mere adskilt, også i kalvingsperioden. Dermed en mere rasjonell drift. Planen bør være et verktøy for gode prosesser rundt friluftslivet og reindrifta. Verde-systemet Verde-relasjonen er en institusjonalisert tjeneste- og vareutveksling mellom flyttsamer og fastboende, organisert på familiebasis. Den fastboende (ved kysten eller i innlandet) omtales som flyttsamens verde. Den fastboende har tradisjonelt bistått med husrom og transporttjenester, mens flyttsamen kunne bidra med kjøtt eller passe den fastboendes rein. I dag er lever verde-ordningen videre med litt annen innhold som er tilpasset nåtid. Verde-systemet er en svært viktig kulturbærer og knutepunkt mellom reindrift, sjøsamisk kultur og befolkningen for øvrig. Planen bør være et viktig verktøy for å bevare denne tradisjonen inn i fremtiden. Med vennlig hilsen Kyrre Pedersen Jordbrukssjef Dette dokumentet er produsert elektronisk, og har derfor ingen signatur.

5 Side 5 av 5