Reindriftsforvaltningen som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer

Transkript

1 som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer Direktoratet for naturforvaltning Jan-Yngvar Kiel

2 LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD) REINDRIFTSSTYRET REINDRIFTSFORVALTNINGEN (Alta) Områdestyret - Øst-Finnmark (Karasjok) Områdestyret - Vest-Finnmark (Kautokeino) Områdestyret - Troms (Andselv) Områdestyret - Nordland (Fauske) Områdestyret - Nord-Trøndelag (Snåsa) Områdestyret - Sør- Trøndelag og Hedmark (Røros) DISTRIKTSSTYRENE (10) DISTRIKTSSTYRENE (28) DISTRIKTSSTYRENE (14) DISTRIKTSSTYRENE (12) DISTRIKTSSTYRENE (6) DISTRIKTSSTYRENE (4) TROLLHEIMEN TAMREINLAGA (4) siida (driftsgruppe) (19s - 51v) siida (driftsgruppe) (36s - 53v) siidaene (driftsgruppe) (14s - 14v) siida/sijte (driftsgruppe) (16s - 18v) siida/sijte (driftsgruppe) (10s - 10v) siida/sijte (driftsgruppe) (4s - 4v) Siidaandeler (181) Siidaandeler (216) Siidaandeler (46) Siidaandeler (44) Siidaandeler (38) Siidaandeler (30)

3 - Statens spesifikke forvaltningsorgan i saker som angår reindrift - Underlagt Landbruks- og matdepartementet (LMD) - Legge til rette for at målene i reindrifts- politikken nås - Stortingsmelding nr. 28 ( ) - Årlige Stortingsproposisjoner i fm. Reindriftsavtalen - Forvalte Reindriftsloven og virkemiddelordninger over Reindriftsavtalen - Sekretariat for Områdestyrene/Reindriftsstyret, merkenemndene/ klagenemnda

4 Forvaltningens grunnlag De sentrale «stolpene» i norsk reindriftsforvaltning : 1. Reindriftsloven av 2007 Økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft Økt indre selvstyre i reindriftsnæringen 2. Reindriftsavtalen Årlig avtale mellom NRL og Staten Næringsavtale 3. St.meldinger og årlige prop. om reindrift, tildelingsbrev

5 LMD har for tida 6 resultatområder/ satsningsområder for : Ressursforvaltning Arealforvaltning Reindriftsbasert næringsutvikling Tilskuddsforvaltning Samhandling - Informasjon Internadministrasjon

6 Innenfor forvaltningsområdet har vi 4 ulike former for tamreindrift: - Ordinær samisk reindrift: Tradisjonell samisk reindrift innafor det samiske reinbeiteområdet - Konsesjonsavhengig samisk reindrift: Sørsamisk reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet (Trollheimen med egen særlov, ca rein) - Konsesjonsavhengig ikke-samisk reindrift: Tamreindrift som drives av bygdefolk i Sør-Norge (4 tamreinlag, ca rein) - Konsesjonsavhengig reindrift uten merkeplikt: Rendalen renselskap (ca rein)

7 Reindrifta i Norge: 40 % av Norges landareal benyttes til reinbeite (80% fra Finnmark t.o.m. Sør-Trøndelag / Hedmark) 557 siidaandeler (+tamreinlagene) 85 reinbeitedistrikter tamrein på beite Totalt slaktekvantum: tonn

8 Reindrifta er ei svært arealkrevende næring. Driftsmønster og beitebruk kan og vil variere fra år til år. - Reinens biologi, selektiv beiter - Behov for beite 12 mnd i året - Er avhengig av å ha tilgang på alle typer beiter (1 reindriftsår = 8 årstider) - Ulike arealer benyttes til ulike årstider, lange flytteruter, krysser ofte flere kommuner og fylkesgrenser Arealutfordringer!! Arealbruken styres av mange faktorer: - Klima, berggrunn, topografi, tilgjengelige beitevekster, rovdyr, inngrep og menneskelig aktivitet mm.

9 Arealutfordringer Reindriftsloven (Lov av 15. juni 2007 nr 40 om reindrift) 1: Formålsbestemmelse: - Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene som reindriftens viktigste ressursgrunnlag - Ansvaret påhviler både utøvere, øvrige rettighetshavere og myndighetene 7: Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteland - Kongen kan kreve avstått til Staten grunn og rettigheter.. ( ), når dette finnes nødvendig av hensynet til reindriften i det samiske reinbeiteområdet ( )

10 Arealutfordringer Reindriftsloven (Lov av 15. juni 2007 nr 40 om reindrift) 22: Vern av flyttleier - Rett til fritt og uhindret å drive og forflytte rein mellom beiteområder, og etter tradisjonelle flyttleier (+ oppsamlingsområder) - Forbud mot stenging av flyttleier må evt godkjennes av Kongen (LMD) mot at alternativ flyttlei åpnes» Felleslappeloven 1883, 5: Ved rydning, dyrkning eller indhegning av jord maa lapperne ikke berøves saadanne gamle reinveier, som fremdeles er dem fornødne. Er saadanne veier allerede paa ommeldte maate blit stængt, skal de ved offentlig foranstaltning igjen aapnes for lapperne. 63: Løsning av flerbrukskonflikter (privatrettslig) - Områdestyret kan nedlegge midlertidig forbud mot gjennomføring av et tiltak, inntil det er inngått avtale mellom partene eller jordskifteretten har behandlet saken

11 Arealutfordringer Reindriftsloven (Lov av 15. juni 2007 nr 40 om reindrift) 65: Om ferdsel i reindriftsområder - Den som ferdes i reindriftsområder plikter til å vise hensyn og opptre med varsomhet. Særlig hensyn skal vises i fm. brunsttid, kalving, merking, slakting og skilling.

12 Arealutfordringer De vanligste arealutfordringene for reindrifta: - Fritidsbebyggelse m/ tilhørende infrastruktur - Kraftutbygginger - Landbruksveier - Nydyrking og beitegjerder i utmark - Friluftsliv, ferdsel, annen bruk - Områdevern - Motorferdsel - Gruvedrift I tillegg kommer utfordringer knyttet til bl.a. rovdyr og radioaktivitet 1

13 Arealutfordringer Fritidsbebyggelse Hvem er på besøk hos hvem? Arealutfordringer for reindrifta Camilla Knutsen

14 Kraftledning Tydal Järpstrømmen Arealutfordringer Kraftutbygginger

15 Arealutfordringer. Effekter av arealinngrep 1. Lokale direkte effekter (enkeltdyr) = Fysisk tap av landareal, stress- og/ eller fluktreaksjon pga. menneskelig og/ eller motorisert ferdsel 2. Indirekte regionale effekter (hele flokker) = Kontinuerlige forstyrrelser og permanente inngrep som kan gi langvarige unnvikelseseffekter, samt fysiske barrierer som kan endre flytte- og beitemønster 3. Kumulative konsekvenser (langsiktig) = de samlede, langsiktige effektene av utbygging, bl.a. 1. Tap av bæreevne (plass til færre rein) 2. Økte tap til rovdyr (pga dårligere kondisjon) 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom ikke reintallet reduseres i takt med tap av beiteland 4. Dominoeffekter = Effektene som arealinngrep fører til mellom direkte berørt part og nabosiidaer endret bruk av arealer, konfliktskapende

16 Arealutfordringer, - eksempel Fritidsbebyggelse Redusert bruk av 4-10 km sone fra hyttefelt Variasjon av adferd avhenger av type dyr (Vistnes og Nellemann 2001)

17 Arealutfordringer, eksempel 2 Fritidsbebyggelse Økt beitepress på områder lenger unna inngrepene dårligere bæreevne (Vistnes m.fl. 2004)

18 Arealutfordringer, eksempel 2 Fritidsbebyggelse Økt beitepress på områder lenger unna inngrepene dårligere bæreevne (Vistnes m.fl. 2004)

19 Arealutfordringer Generelt : Områdestyrene har innsigelses-/klagerett etter PBL Utfordring : - Dispensasjoner - Reguleringsplaner i strid med kommuneplanens arealdel - Mangel på/ for dårlig KU Kommuneplanen med arealdelen er blitt til gjennom en omfattende prosess Omforent dokument

20 Arealutfordringer Oppsummering og mulige løsninger: Reindriftas arealinteresser må ivaretas i arealdelen til kommuneplanen (LN(R)F-områder, hensynssoner) Tett medvirkning i planforløpet er viktig Gode planprosesser Tilfredsstillende KU Regionale planer, interkommunale planer Forutsigbarhet: Forholde seg til arealdelen, unngå/begrense bruk av dispensasjoner Reindriftsnæringa må få muligheten til å uttale seg/ få tilsendt vedtak for evt. påklaging i alle saker som berører dem (jf. Forvaltningslovens 28)

21 Arealutfordringer Oppsummering og mulige løsninger: Kanalisering av ferdsel i form av merkede stier, ferdselsårer og løypeplaner som utarbeides i tett samarbeid med reinbeitedistriktene Må se på summen av tiltakene innenfor det enkelte reinbeitedistrikt: Virkningene er mer enn bare summen av enkelttiltakene Tiltak må ses samlet og over kommune, fylkes og riks grenser (Jf. forskrift om KU, vedlegg III)

22 Arealutfordringer Oppsummering og mulige løsninger: Dialogprosjekt, jf. dialogprosjektet Felles politikk for fjellområdene Mål: Skape en felles forståelse og plattform på tvers av kommunegrensene Ulike instanser med felles mål må samarbeide tettere

23 Muligheten for å kunne drive reindrift er en forutsetning for å kunne holde liv i den samiske kulturen

24 Arealutfordringer Oppsummering og mulige løsninger: Kunnskap demper konflikter Arealutfordringer for reindrifta Camilla Knutsen