Forslag til forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, med kommentarer

Transkript

1 Forslag til forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, med kommentarer Kap.1 Formål og definisjoner 1 Formål Formålet med denne forskriften er å erstatte reindriftens tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Forskriften skal også medvirke til å redusere tap av tamrein og sikre likebehandling mellom distrikter. Erstatningsvurderingene skal være basert på rovviltfaglig og reindriftsfaglig kunnskap, og bygge på de nasjonale overvåkingsprogrammene for rovvilt og tamrein. 2 Definisjoner I denne forskriften menes med følgende begreper: a. Rovvilt: Gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. b. Tap av rein til rovvilt: Tamrein som blir drept eller skadet av rovvilt. c. Påvist rovvilttap: rein som er gjenfunnet, og etter undersøkelse av Statens naturoppsyn er antatt eller dokumentert tapt til rovvilt. d. Beregning av tap: Beregning av antall kalv og voksen rein som anses tapt til gaupe og jerv i reinbeiteområdet, antall kalv og voksen rein som anses tapt til brunbjørn i reinbeitedistriktet, og antall kalv og voksen rein som anses tapt til kongeørn i siidaandelen. For tamreinlag beregnes tapene for hvert reinbeitelag. e. Fordeling av tap: Fordeling av beregnet tap til gaupe og jerv i reinbeiteområdet, og beregnet tap til bjørn i reinbeitedistriktet, på de enkelte siidaandeler. f. Erstatning for tap: Dekning av direkte økonomisk tap som følge av tap av rein til rovvilt. g. Følgekostnader: Andre tap og ulemper enn direkte økonomisk tap, som står i årsakssammenheng med tap av rein til rovvilt. h. Siidaandel: Siidaandel slik dette er definert i reindriftsloven. i. Tamreinlag: Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. j. Reinbeitedistrikt: Samiske reinbeitedistrikter slik disse er inndelt etter reindriftsloven 6, og i medhold av Trollheimenloven. k. Reinbeiteområde: Regionalt reinbeiteområde som er åpnet for reindrift etter reindriftsloven 5. Sonene Polmak/Varanger, Karasjok østre og Karasjok vestre i Øst-Finnmark og sonene Kautokeino østre, Kautokeino midtre og Kautokeino vestre i Vest-Finnmark regnes i 1

2 forskriften som egne reinbeiteområder, slik disse er definert i reindriftens arealbrukskart fra Landbruksdirektoratet. For tamreinlag menes lagets beiteområde. l. Predasjonsrate: Kunnskapsbasert beregning av antall rein som tas av hver rovviltart. Kan angis særskilt for kalv og voksen rein, og for hvert kjønn hos rovvilt. m. Kalvingsland: Kalvings- og tidlig vårland slik dette er definert i reindriftens arealbrukskart fra Landbruksdirektoratet. n. Kalv: Kalv av rein frem til 1. april året etter fødsel. o. Erstatningsmyndigheten: Fylkesmannen er erstatningsmyndighet i første instans og Miljødirektoratet er erstatningsmyndighet ved klagebehandling. Kap.2 Vilkår for erstatning 3 Hvem som har krav på erstatning Siidaandelen og tamreinlaget har rett til erstatning for tap og følgekostnader når rein tapes til rovvilt. Det ytes likevel ikke erstatning når: a) reindriften utøves av Rendalen Renselskap, b) leder av siidaandel ikke har fast bopel i Norge, eller c) skadelidte er staten eller når staten har den overveiende økonomiske interesse. 4 Vilkår for erstatning Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning: a) siidaandelen eller tamreinlaget har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko, b) reindriften er utøvd i samsvar med reindriftsloven, dyrevelferdloven og forskrifter vedtatt i medhold av disse, c) skade som oppdages og antas forårsaket av ulv skal straks meldes til Statens naturoppsyn, d) avtalte forebyggende tiltak med økonomisk støtte fra det offentlige er iverksatt og tilstrekkelig utført, og e) siidaandelen eller tamreinlaget har fremmet krav om erstatning innen fristen, og gitt riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet. Erstatningsmyndigheten kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i bokstav d og e. 2

3 5 Særlige vilkår Erstatningsmyndigheten kan i særlige tilfeller sette andre vilkår for utbetaling av erstatning. Kap.3 Krav om erstatning 6 Krav om erstatning for rovvilttap Krav om erstatning fremmes sammen med melding om reindrift til Landbruksdirektoratet innen den frist som er fastsatt i medhold av reindriftsloven. Det skal i meldingen gis riktige og nødvendige opplysninger for å underbygge kravet om erstatning, herunder om beitet avviker fra driftsplanen og om eventuelle tilsyn eller pålegg fra Mattilsynet. Erstatningsmyndigheten kan kreve opplysninger ut over det som fremgår av melding om reindrift. 7 Tilleggsopplysninger ved krav om erstatning for rein tapt til ulv Ved krav om erstatning for rein tapt til ulv må det i tillegg gis opplysninger om taps- og skadeomfang, og øvrige opplysninger som kan belyse hvorvidt ulv er tapsårsak. Kap.4 Beregning og fordeling av tap til rovvilt 8 Beregning av antall rein tapt til rovvilt Fylkesmannen fastsetter et beregnet tap, som tilsvarer antall rein som anses tapt til rovvilt etter bestemmelsene i Beregnet tap skal spesifisere antall kalv og antall voksen rein som beregnes tapt til hver rovviltart. 9 Beregning av tap til jerv Fylkesmannen fastsetter antall kalv og antall voksen rein som anses tapt til jerv i hvert reinbeiteområde. Tapet beregnes på grunnlag av fastsatt predasjonsrate og bestandsstørrelse av jerv i reinbeiteområdet. Bestandsstørrelse av jerv følger av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Predasjonsraten på kalv er satt til 169 kalv per familiegruppe per år for Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder. Predasjonsraten på kalv er satt til 84 kalv per familiegruppe per år fra Troms reinbeiteområde og sørover. Predasjonsraten på voksen rein er satt til 56 rein per familiegruppe per år for hele landet. 3

4 10 Beregning av tap til gaupe Fylkesmannen fastsetter antall kalv og antall voksen rein som anses tapt til gaupe i hvert reinbeiteområde. Tapet beregnes på grunnlag av fastsatt predasjonsrate og bestandsstørrelse av gaupe i reinbeiteområdet. Bestandsstørrelse av gaupe følger av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Predasjonsraten på kalv er satt til 100 kalv per familiegruppe per år for Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder, Troms reinbeiteområde og Nordland reinbeiteområde. Predasjonsraten på kalv er satt til 56 kalv per familiegruppe per år fra Nord-Trøndelag reinbeiteområde og sørover. Predasjonsraten på voksen rein er satt til 64 rein per familiegruppe per år for Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder, Troms reinbeiteområde og Nordland reinbeiteområde. Predasjonsraten på voksen rein er satt til 55 rein per familiegruppe per år fra Nord-Trøndelag reinbeiteområde og sørover. 11 Beregning av rein tapt til brunbjørn Fylkesmannen fastsetter antall kalv og antall voksen rein som anses tapt til brunbjørn i hvert reinbeitedistrikt. Tapet beregnes på grunnlag av antall bjørner påvist ved DNA-analyse fra bjørn innenfor kalvingsland i reinbeitedistriktet, og fastsatt predasjonsrate. For tamreinlag gjøres tilsvarende beregning innen lagets beiteområde. For binner er predasjonsraten satt til 14,1 kalv per år og 0,4 voksen rein per år. For hannbjørner er predasjonsraten satt til 6,7 kalv per år og 0,6 voksen rein per år. 12 Beregning av rein tapt til kongeørn Fylkesmannen fastsetter antall kalv og antall voksen rein som anses tapt til kongeørn i hver siidaandel og hvert tamreinlag. Antallet fødte kalver fastsettes etter modellen for beregning av kalvetilgang i Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein. Tapet beregnes til 3,5 % av antallet kalv og 0,1 % av antallet voksne rein i siidaandelen og tamreinlaget. 13 Fordeling av beregnet tap på siidaandeler Fylkesmannen fordeler beregnet tap av rein til gaupe, jerv og brunbjørn til siidaandel. Ved fordelingen skal fylkesmannen blant annet vektlegge kunnskap om reinens årstidsbeiter og områdebruk, kunnskap om områder med risiko for tap til rovvilt, og lokalisering av rovvilt siste reindriftsår, påvist gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. 4

5 Kap.5 Erstatning for påvist rovvilttap 14 Erstatning for rein tapt til ulv Rein anses tapt til ulv når reinen er gjenfunnet og undersøkelse foretatt av Staten naturoppsyn påviser at dyret er tapt til ulv. Rein anses også tapt til ulv når det er påvist minst ett tap til ulv i reinbeitedistriktet i løpet av reindriftsåret, og øvrige omstendigheter viser en sannsynlighetsovervekt for at flere rein er tapt til ulv utover det som er påvist. 15 Erstatning for ekstraordinært rovvilttap Ut over beregnet tap til gaupe, jerv, brunbjørn eller kongeørn anses rein tapt, ved ekstraordinært rovvilttap, når a) Reinen er påvist tapt til rovvilt, b) Minst 20 rein er gjenfunnet og påvist tapt til samme rovviltart, c) Det påviste tapet har skjedd innenfor et avgrenset areal på 1 kvadratkilometer, og d) Det påviste tapet har skjedd innenfor et tidsrom på maksimalt 7 dager. Kap.6 Beregning av erstatningens størrelse 16 Erstatning for tap av enkeltdyr Erstatning for rein som anses tapt til rovvilt ytes etter sats for kalv og voksen rein fastsatt årlig av Miljødirektoratet. Sats for reinbeitedistriktet og tamreinlaget fastsettes på bakgrunn av slaktevekter og nettopris ved levering til slakteri, som fremgår av Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein. I tillegg ytes erstatning for tapte tilskudd etter reindriftsavtalen. 17 Erstatning for følgekostnader knyttet til tap av voksen rein I tillegg til erstatning for tap av enkeltdyr ytes erstatning for følgekostnader knyttet til tap av voksne dyr. Følgekostnadene skal dekke verdien av fremtidig tapt produksjon. 5

6 Følgekostnadene for tapt produksjon baseres på beregninger i Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein, av levedyktige kalver, slaktevekter de tre siste årene, fordelingen av simler og bukker, pris på slakt og produksjonstilskudd. 18 Erstatning for dokumenterte følgekostnader I tillegg til erstatning etter 16 og 17 kan det ytes erstatning for dokumenterte utgifter i forbindelse med skadedokumentasjon for tap til ulv eller ekstraordinært tap, eller ved tap av kjørerein. 19 Avkorting av erstatning Dersom vilkår etter 4 eller 5 ikke er oppfylt, skal erstatningen avkortes eller bortfalle. Kap.7 Utbetaling av erstatning 20 Mottaker av erstatning i siidaandel Erstatning utbetales til siidaandelens leder, som fordeler utbetalt erstatning til de reineiere i siidaandelen som har lidt tap. 21 Erstatning for tapt rein med ukjent eier Dersom det ved utbetaling av erstatning etter 14 og 15, ikke er kjent hvem som er eier av rein som er påvist tapt, utbetales erstatning til reindriftsfondet i det reinbeitedistriktet reinen ble funnet. 22 Frist for utbetaling av erstatning Erstatningen skal så vidt mulig utbetales innen 1. juli. 23 Krav om tilbakebetaling Dersom noen har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan Miljødirektoratet kreve at beløpet betales tilbake. Miljødirektoratet kan også kreve utbetalt erstatning tilbake dersom søker har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra myndighetenes side og søker burde ha forstått dette. 6

7 Kap.8 Avsluttende bestemmelser 24 Klageadgang Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet etter forvaltningslovens regler. 25 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. april

8 Kommentarer til de enkelte bestemmelser Kommentar til 1: Naturmangfoldloven 19 slår fast at når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, skal staten yte full erstatning for tapet og følgekostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Siden det ikke er mulig å fastslå det faktiske tapet til rovvilt, beregnes tapet på bakgrunn av best mulig tilgjengelig kunnskap. Innhenting av kunnskap er en kontinuerlig prosess, og erstatningsordningen skal være dynamisk. Ny forskningsbasert kunnskap om tap av tamrein til rovvilt skal fortløpende innarbeides i erstatningsordningen. Kunnskap om forekomst og bestandsstørrelse av rovvilt leveres av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Kunnskap om produksjon og tap i reindriften i Norge leveres av Nasjonalt overvåkingsprogram for tamrein. Kommentar til 2 bokstav d: I erstatningsordningen skilles det kun mellom kalv og voksen rein, uavhengig av kjønn. De fleste dyrene i en reinflokk utgjøres av kalv og simler, og det er også disse kategoriene av dyr som er mest utsatt for tap til rovvilt. Ved beregning av erstatningssatsene tas det hensyn til kjønnsfordeling for voksen rein. Kommentar til 2 bokstav l: Kunnskap om predasjonsratene er fremskaffet gjennom forskning over mange år i Norge, Sverige og Finland. Forskningen er finansiert av myndighetene i landene, som trenger kunnskapen i den kunnskapsbaserte forvaltningen av rein og rovvilt. Kommentar til 4 bokstav a: Erstatningsutmålingen skal ses i sammenheng med de forebyggende tiltak som iverksettes. Det er de skadetilfellene som en ikke klarer å unngå, som skal dekkes gjennom erstatningsordningen. Spørsmålet om reduksjon eller bortfall i erstatningen etter forskriften 4 bokstav a vil bero på en bred vurdering der spørsmålet om hva som vil være relevante handlingsalternativer for å forebygge tap må vurderes opp mot de verdier som står på spill og den foreliggende risiko. Høyesterett har i dom avsagt 10. oktober 2012 redegjort nærmere for hva som ligger i dyreeiers plikt til å handle aktsomt og gjøre det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap. Saken gjaldt den tilsvarende bestemmelsen for erstatning for husdyr tapt på beite, men dommen har relevans ved tolking av reineiers aktsomhetsplikt for å unngå tap. Ved fylkesmannens avgjørelse av om erstatningen helt eller delvis skal falle bort, skal det legges opp til en bred vurdering hvor alle tilgjengelige virkemidler kan trekkes inn, forutsatt at det er rimelig å kreve at den næringsdrivende benytter disse. Her vil ingen virkemiddel etter sin art være utelukket. Retten til erstatning bygger på den forutsetning at dyreeier selv har et ansvar for å ta nødvendige initiativ for å iverksette relevante forebyggende tiltak, det vil si en slags tilpasningsplikt. 8

9 Dyr på beite må være friske. Det er større risiko for å tape syke dyr på beite enn friske. Reduseres dyrenes kondisjon, øker dette risikoen for at dyret enten blir drept av rovvilt eller tapes av andre årsaker. Reineier har selvstendig ansvar for å følge opp en akutt situasjon, herunder på eget initiativ å oppsøke aktuelle tiltak og mulige støtteordninger. Dette omfatter alle tiltak som kan redusere tap av rein på beite uansett tapsårsak. Det er naturlig at reineier selv søker råd og/eller faglig assistanse for å løse problemer som oppstår. Kommentarer til 5 I enkelttilfeller vil erstatningsmyndigheten kunne tilstå erstatning til tross for at det foreligger en betydelig usikkerhet omkring eksempelvis utøvelse av dyrehold eller om årsakene til tapet. I slike tilfeller kan erstatningsmyndigheten fastsette særlige vilkår ved tilståelse av erstatning. Forholdene må være av en slik karakter at de krever avklaring for å kunne tilkjenne erstatning ved eventuelle framtidige søknader. Det presiseres at slike vilkår kun kan gis i tilfeller der det faktisk ytes hel eller delvis erstatning. Det er ikke adgang til å fastsette vilkår overfor en siidaandel som får avslag på sin søknad om erstatning. Også klageinstansen kan fastsette vilkår i tråd med denne bestemmelsen, selv om ikke slike er gitt av førsteinstansen. Kommentar til 7 Ved mistanke om at rein er drept av ulv må erstatningsmyndigheten foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt ulv er tapsårsak. For at erstatningsmyndigheten skal få best mulig grunnlag for denne vurderingen må reineier gi alle relevante opplysninger som kan belyse skadesituasjonen. Dette omfatter opplysninger om taps- og skadeomfang, i tillegg til observasjoner av ulv eller spor etter ulv, og opplysninger om hvor og når kadaver er funnet. Kommentar til 8-10 Ved beregning av tap til gaupe og jerv tas utgangspunkt i bestandsstørrelse av disse artene slik dette følger av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. For begge artene foretas beregningen basert på de tre siste års verifiserte ynglinger. Geografisk lokalisering av siste års ynglinger tillegges stor vekt i vurderingene av hvor tap antas å ha oppstått. En familiegruppe av gaupe består av minst to dyr, mordyr og minst en unge, og innebærer et behov for mer mat enn hvis bare ett dyr. Det samme er tilfelle for en familiegruppe av jerv, og det er også slik at hi-plassen tiltrekker seg flere jerver som også kan ta rein. Unger regnes som voksne fra de forlater mora. Predasjon fra unger er derfor regnet inn i predasjonsratene for voksne. Forskning viser at det kan variere betydelig mellom år hvor stor andel av de voksne hunndyrene som lykkes med å få fram avkom, samtidig som antallet voksne individer i bestanden kan være konstant. For å unngå å under- eller overestimere bestandens størrelse benyttes derfor data på ynglinger over tre år for jerv og gaupe. 9

10 Predasjonsraten er beregnet per år per familiegruppe. En familiegruppe av jerv tilsvarer totalt 6 dyr i bestanden. En familiegruppe av gaupe tilsvarer totalt 4 dyr i bestanden. Rovdata har ansvaret for drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og for å levere årlige rapporter over bestandsstørrelse og forekomst av rovviltartene. Disse rapportene er autorisert beslutningsgrunnlag for rovviltartenes bestandsstatus. Beregning av hvor mange rein som anses tapt til den enkelte rovviltart gjøres ved å gange bestandsstørrelsen med predasjonsraten. Dette innebærer ikke noen skjønnsutøvelse hos fylkesmannen, og er ikke et enkeltvedtak som kan påklages selvstendig. Kommentar til 11 Det er primært kalv som tapes til bjørn. Tapet av voksen rein skjer sporadisk og i et betydelig mindre omfang. Både tap av kalv og voksne er knyttet til kalvingsperioden. Beregningene av tap av kalv og voksne gjøres med grunnlag i antall individer og kjønn på bjørn påvist innenfor definert kalvingsland gjeldene reindriftsår. DNA analyser av innsamlet biologisk materiale fra bjørn innenfor kalvingsland er grunnlaget for beregningen av tap av kalv og voksne til bjørn. Dersom samme bjørn blir påvist innenfor flere kalvingsland i løpet av samme reindriftsår, må predasjonen for det individet fordeles mellom distriktene. Tidsperioden for innsamlet biologisk materiale fra bjørn er gjeldende reindriftsår, og avgrensingen av kalvingsland er definert i reindriftens arealbrukskart fra Landbruksdirektoratet. For tamreinlag beregnes tapet for tamreinlagets beiteområde, på bakgrunn av antall bjørner påvist ved DNA-analyse fra bjørn innenfor tamreinlagets kalvingsland. Kommentar til 12: Tap av rein til kongeørn er primært knyttet til tap av kalv i kalvingsperioden. Tapet av voksen rein skjer sporadisk og i et betydelig mindre omfang enn for kalv. I dag er det fast forekomst av kongeørn i alle områder med tamreindrift i Norge, og dette legges til grunn for erstatningsberegningene. Dersom kongeørnas bestandssituasjon og utbredelse endres i fremtiden, må dette hensyntas i fremtidige beregninger av erstatning. Kunnskapen om tap av kalv til kongeørn som legges til grunn i beregningene av erstatning er hentet fra studier i Finland, da det er begrenset med slik kunnskap fra Norge. Studiene viser stor variasjon i hvor stor grad kongeørn tar kalv. Det er likevel benyttet en fast prosentsats for beregning av slikt tap i denne forskriften. Kalvetilgang hos rein beregnes med grunnlag i opplysninger fra melding om reindrift om flokkstruktur og drektighet basert på slaktevekter hos kalv, og forskningsbasert kunnskap om dødelighet av kalv rett etter fødsel som er uavhengig av rovvilt. Beregningsmodellen som benyttes kalles Norgesmodellen, og er basert på reindriftsdata fra alle reindriftsområdene i Norge. Fast prosentsats for beregning av antall voksen rein tapt til kongeørn er fastsatt med grunnlag i historisk kunnskap om skadedokumentasjon og erstatning av voksen rein til kongeørn. Beregnet tap avrundes til nærmeste hele dyr. 10

11 Kommentar til 13 Før fordeling avrundes beregnet tap til nærmeste hele dyr. Kommentar til 14 Stortinget har vedtatt at det ikke er mål om fast etablering av ulv i områder med samisk tamreindrift. Ulveskade på rein oppstår med ujevne mellomrom og i de fleste tilfeller er det unge ulver på vandring som kommer inn i områder med rein og gjør skade. Det er ikke mulig å forutsi når ulveskader på rein vil oppstå, og heller ikke hvor mye skade som vil skje hvis ett eller flere individer kommer inn i område med rein. Rein som er gjenfunnet og undersøkt av SNO erstattes fullt ut dersom det tapte dyret er påvist tapt til ulv. For dyr som ikke er gjenfunnet, og for dyr som er gjenfunnet uten at SNO har kunnet påvise at de er tapt til ulv, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om ulv er tapsårsak. Det må i slike tilfeller foretas en totalvurdering av alle omstendigheter som kan belyse hvorvidt øvrige dyr er tapt til ulv. Dersom det etter en samlet vurdering er sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyret er tapt til ulv, ytes erstatning. Kommentar til 15: Ekstraordinære rovvilttap kan oppstå i spesielle situasjoner, for eksempel i tilfeller med klimatiske forhold som gir rovdyret fortrinn som reinen ikke har. Et eksempel på en slik situasjon kan være at reinen ligger nede i en snøstorm, og at jerv tar flere rein i samme område på kort tid. Slike tapssituasjoner er ekstraordinære og uforutsigbare, og kommer i tillegg til de tap som er beregnet etter kapittel 4. Predasjonsratene som benyttes er fremskaffet gjennom forskningsprosjekter som har pågått over flere år, men det er ikke avdekket hendelser gjennom forskningsprosjektene hvor et stort antall rein er drept på et lite område på kort tid. Hendelser med ekstraordinære tap som definert i denne bestemmelsen er dermed ikke inkludert i predasjonsratene som benyttes for artene. Den skadedato som fastsettes av SNO ved undersøkelse av kadaver legges til grunn ved vurdering av bokstav d), også om skadedato er angitt som usikker. Alle vilkår i bokstavene a d må være oppfylt, og alle påvisninger må være til samme rovviltart. Kommentar til 18: Dersom det oppstår tapssituasjon med ulv, eller en ekstraordinær hendelse, etter forskriftens kapittel 5, kan det søkes om erstatning for dokumenterte følgekostnader. Dette kan være utgifter til bruk av snøskuter i forbindelse med dokumentasjon av kadaver, eller annet nødvendig merarbeid knyttet slike situasjoner. Ved tap av kjørerein vil det være grunnlag for å kreve erstattet det merarbeid som er investert i den tapte reinen, for opptrening av en ny rein. 11

12 Kommentar til 19: Det er en grunnleggende forutsetning for retten til erstatning at reindriften er i samsvar med gjeldende regelverk. Avkortingens størrelse må vurderes ut fra hvor alvorlige lovbrudd som avdekkes. Ved alvorlige brudd bør erstatningen bortfalle i sin helhet. Også brudd som er egnet til å skjule andre overtredelser bør medføre vesentlig avkorting. Kommentar til 20: Det er en forutsetning at leder av siidaandel fordeler utbetalt erstatning til de reineiere i siidaandelen som har lidt tap. Den interne fordelingen er et privatrettslig forhold, og reguleres ikke nærmere av forskriften. Kommentar til 21: Midlene tilfaller reindriftsfondet iht. reindriftsloven 47. Kommentar til 22: Reindriftsåret varer fra 1. april til 31. mars. Søknader om erstatning bør derfor behandles så snart som mulig for å unngå at det går uforholdsmessig lang tid fra tap skjer til erstatning utbetales. Erstatningsutbetalingene bør som hovedregel foreligge før 1. juli. Vest- og Øst-Finnmark reinbeiteområder har vesentlig flere potensielle søkere enn øvrige områder. Det har vært vanskelig å gjennomføre erstatningsoppgjøret til 1. juli for disse. Inntil videre vil det være behov for en utvidet frist for utbetaling til siidaandelene i Finnmark. Fristen for Finnmark settes derfor til 15. august. Målet er imidlertid at utbetalingene etterhvert skal skje innen 1. juli også i dette området. En forutsetning for overholdelse av fristen er at krav om erstatning er fremmet til rett tid. 12