Informasjon fra Jervprosjektet

Transkript

1 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1414/ /RoA/AL Trondheim Informasjon fra Jervprosjektet I dette infobrevet kan du finne stoff om sau og jerv i Knutshø - avgang av merkede jerver sommeren 2003 og resultater vedrørende GPS-sendere på jerv. Generelt om info fra jervprosjektet Infobrev fra prosjektet sendes ut etter adresseliste og omfatter 275 personer og/eller institusjoner. Hensikten er at flest mulig interesserte skal få informasjon fra prosjektet. Mange mottar infobrevet som pdf-fil via e-post. For å lese pdf- format trengs et program som heter Acrobat Reader. Dette programmet kan lastes gratis ned via nettadressen: Dersom det er personer som mottar dette infobrevet som ikke ønsker det, eller som i stedet ønsker det tilsendt pr. e-post, vennligst gi beskjed om dette. Gi også beskjed om personer eller institusjoner som ønsker å motta informasjonen, men som ikke gjør det pr. i dag. Informasjonsavdelingen ved NINA vil sende ut dette infobrevet til media etter at dere har mottatt det. NINA - Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: NINA Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: NINA Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: Telefax: NINA Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Et institutt i Miljøalliansen as NINA Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: Telefax:

2 Oppfølging av merkede jerver i Sør-Norge Av 18 jerver som ble radiomerket eller ID-merket våren 2003 er det registrert en avgang på 5 dyr (4 valper og ei voksen tispe). To valper ble skutt på skadefellingstillatelser gitt av forvaltningen, en i Knutshø og en i Dindalen/Åmotsdalen. Dette skjedde i august og skjedde i områder med registrert sauetap med jerv som skadevolder. I tillegg ble en merket valp avlivet av Statens Naturoppsyn (SNO) i Ringebu kommune i begynnelsen av august. Denne hadde satt hodet fast i en rusten blikkboks og kunne således verken se eller ta til seg føde. Valpen hadde ikke radiosender. Ei voksen tispe og den ene av hennes 3 valper ble funnet døde i Gråfjellet i august. Restene ble obdusert ved Veterinærinstituttet i Trondheim som konkluderte med at de mest sannsynlig ble drept av større hundedyr/ulv. Radiomerkede ulver var i området i aktuelt tidspunkt og det er sannsynlig at de ble drept av ulv. En av de to gjenværende valpene har radiosender og denne er bekreftet i live etter mora ble funnet død. De tre gjenværende jervvalpene som har radiosendere er planlagt remerket med nye sendere i løpet av vinteren. Det er planlagt å remerke jerv i forbindelse med annen merkeaktivitet i vinter. GPS-sendere på jerv Av fem GPS sendere brukt på jerv i sommer har vi funnet fire. Det er lagt ned stor innsats for å finne den femte senderen, men hittil er den ikke lokalisert. De fire senderne som vi har fått tilbake har alle gitt gode data fra perioden de hang på jervene. Imidlertid har ingen av senderne holdt i så mange dager som de skulle i henhold til produsentens spesifikasjoner. Alle var programmert til å henge på jervene fram til 1. oktober. En holdt i kun 3 uker (Knutshø), en til begynnelsen av juli (Gråfjellet), en til slutten av juli (Raumundfjellet) og en til slutten av august (Dindalen). I følge produsenten er årsaken til at senderne har falt av for tidlig dårlige batterier kombinert med for mange posisjons-nedlastninger hvert døgn. Vi arbeider med å få løst disse tekniske problemene før kommende sesong. Etter planen skal GPS-senderne settes på jerv i igjen i løpet av vinteren og våren. Dette vil enten skje i forbindelse med merking av nye individer eller remerking av individer som allerede er radiomerket med implanterte VHFsendere. Områdebruken til de merkede jervene Prosjektet har basert hovedtyngden av datainnsamlingen på jervens bevegelser ved å bruke data fra GPS-sendere. Ut i fra disse er det utarbeidet kart som viser områdebruken til de 4

3 individene der vi har fått tilbake GPS-sendere (figur 1, 2, 3 og 4). Data fra ei jervtispe merket i Lesja i 2002 er også med i oversikten (figur 5). Bakkepeiling av VHF sendere har i liten grad blitt utført, med unntak av i Knutshø hvor data fra VHF-peilingene har bidratt betydelig til å kartlegge jervenes områdebruk (figur 2). Figur 1. Områdebruken til ei voksen tispe med en valp i Raumundfjellet (GPS data fra ) Total områdebruk var 212 km² og berørte Rendalen, Engerdal, Trysil og Åmot kommune.

4 Figur 2. Områdebruken til voksen tispe med to valper i Knutshø (GPS data fra og VHF peiledata for perioden frem til ). Total områdebruk var 502 km² og berørte Folldal og Oppdal kommune.

5 Figur 3. Områdebruken til voksen tispe med tre valper i Gråfjellet (GPS-data fra til ). Total områdebruk var 162 km² og berørte Åmot og Rendalen kommune.

6 Figur 4. Områdebruken til voksen tispe med to valper i Dindalen (GPS-data fra til ). Total områdebruk var 288 km² og berørte Oppdal og Sunndal kommune.

7 Figur 5. Områdebruken til voksen tispe med en valp i Lesja/Dovre (GPS-data fra ). Total områdebruk var 775 km² og berørte Lesja, Sunndal, Oppdal og Dovre kommune. Jerv-sau i Knutshø De radiomerkede jervene i Knutshøområdet ble tett oppfulgt, men fordi GPS-senderen falt av for tidlig ble datamengden mindre enn ønsket. Det viste seg også at Knutshø-jervene brukte et vesentlig større område enn antatt. Den store områdebruken medførte at jervene også var i andre sauebeiteområder enn det ene hvor vi benyttet dødsvarselsendere på lam. Tapstallene på lam i beiteområdet med dødsvarselsendere var høye (11,4%), men det ble funnet forholdsvis få kadaver ved hjelp av dødsvarselsenderne. Tapstallene på lam i tilgrensende områder var også høye (6,1 29,2%) (tapstall fra organisert beitebruk i Folldal kommune).

8 To skadefellingstillatelser ble gitt i Knutshø. I området Høggia ble det den skutt en voksen hann. Denne jerven som var umerket ble avlivet mens den jagde lam. I et tilgrensende beiteområde (Kakkeldalen) ble den ene av de to radiomerkede valpene i området avlivet den Denne jerven oppholdt seg ved et lammekadaver og fellingen var uavhengig av radiopeilinger. Ingen jerver ble felt i beiteområdet med dødsvarselsendere på lam. Datainnsamlingen omkring adferd og beitepreferanser hos sauene i området gikk som planlagt. De to hovedfagsstudentene fra Norges Landbrukshøgskole som er knyttet til disse delmålene skal ferdigstille rapportene i løpet av våren Jerv-sau i Dindalen - Åmotsdalen I Dindalen-Åmotsdalen var det ingen spesiell oppfølging av verken sau eller merkede jerver i løpet av beitesesongen. Tilsyn, kadaverfunn og kadaverdokumentasjon foregikk via lokalkontakter og SNO. Den ynglende tispa i Dindalen ble merket i vår og fikk da en GPSsender. Denne senderen fungerte lengst av alle innsamlede GPS-senderene og har derfor gitt den beste informasjonen på områdebruk om sommeren. Tispa benyttet et område nord og vest for Åmotsdalen og mot Reppdalen/Åmotan i vest (figur 4). Den ynglende tispa i Åmotsdalen ble ikke merket. På bakgrunn av sporregistreringer sist vinter/vår og kunnskap om jervenes områdebruk som ble samlet i det tidligere Høgfjellsøkologiprosjektet ( ) er det antatt at denne familiegruppa brukte området sør og øst for Åmotsdalen, med Drivdalen og Stroplsjødalen som sannsynlige grenser mot øst og sør. I området mellom Dindalen og Åmotsdalen ble det registrert store tap til jerv. En skadefellingstillatelse resulterte i at hannvalpen fra Dindalen (kun ID-merket) ble felt. Vi har utført noen foreløpige analyser av den merkede Dindalstispa sine bevegelser (GPSposisjoner) før og samtidig med funn av jervdrepte lam i området. GPS-posisjonene viser at leveområdet overlapper med det samme området som det ble funnet drepte lam (dokumenterte og antatt drept av jerv, figur 6). Et eksempel på jervens bevegelser i forhold til dato for når sau/lam ble drept er vist i figur 7. Resultatet viser at aktiviteten til jervtispa kan knyttes opp mot funn av flere av de drepte lammene. Til sammen ble det funnet 21 sau/lam (antatt og dokumentert) drept av jerv den tida jervtispa hadde GPS-senderen på, men dato for når lammene ble drept er kun oppgitt for 3 av kadavrene (figur 7). Ved å sjekke jervens bevegelser (avstand fra kadaver) mot dagen før og dagen oppgitt som dødsdato, ser vi at samtlige av de 3 kadavrene var innenfor området tispa brukte denne tida. Det er derimot ikke mulig å si med

9 sikkerhet om tispa har vært alene, om valpene har vært sammen med henne, eller om også andre jerver har vært i området det aktuelle tidsrommet. Begge deler er imidlertid sannsynlig. Hannvalpen som ble avlivet på skadefellingstillatelse ble felt tett ved et kadaver (figur 7). Samtidig er det normalt at unger fra tidligere kull og voksne hanner i perioder opptrer innom det samme området som tisper med årsunger. De 18 andre kadaverfunnene i området (dokumentert og antatt drept av jerv) er ikke oppgitt med dødsdato. Tispas bevegelser i forhold til disse er derfor usikker. En enkel analyse av tispas bevegelser de to dagene forut for og samme dag som kadaver er funnet viser at hennes bevegelser kan knyttes til flere av kadavrene. Dette forutsetter imidlertid at de er drept innenfor denne tredagers perioden, hvilket er usikkert. Sammenfallet i tid og rom mellom tispa (og sannsynligvis også valpene) sine bevegelser og jervdrepte lam er likevel påfallende og viser at denne jerven ikke kan utelukkes som en vesentlig i tapsfaktor i dette området. Figur 6. Den radiomerkede tispa sin bruk av området mellom Dindalen og Åmotsdalen etter den da de fleste kadavrene (dokumenterte og antatt drept av jerv) ble registrert i området (noen få tidligere). (gule) angir GPS-posisjoner til den merkede tispa i tidsrommet. (lyse røde og mørke røde med prikk) angir posisjonene til registrerte kadavre.

10 Figur 7. angir kadaver drept (antatt og dokumentert drept av jerv) den (oppgitt dødsdato). angir peileposisjonene til jerven samme dato med klokkeslett for posisjonen i GMT-tid (for rett lokal tid, trekk fra 2 timer fra angitt tid). angir hvor hannvalpen ble skutt den Videre informasjon fra prosjektet Du finner kopier av alle infobrev, publikasjoner og andre resultater fra jervprosjektet på (se forskning på jerv). Nettsiden gir en direkte og lettere tilgang til den samme informasjonen. Ha en riktig god jul og et godt nytt år! Arild Landa / Prosjektleder Roy Andersen / Feltkoordinator Roel May / Stipendiat Jiska van Dijk / Stipendiat