Informasjon fra Jervprosjektet

Transkript

1 Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/ /RoA/AL Trondheim Informasjon fra Jervprosjektet Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av første halvår i år start et nytt femårig prosjekt. Hovedaktiviteten er lagt til Sør-Norge, men enkelte delmål (jerv-tamrein) vil løses i Nord-Norge. Dette infobrevet beskriver aktiviteten i det nye prosjektet. Prosjektet fikk en flott oppstart med mange nymerkinger i vår. Generelt om info fra jervprosjektet Infobrev fra prosjektet sendes ut etter adresseliste og omfatter 275 personer og/eller institusjoner. Hensikten er at flest mulig interesserte skal få informasjon fra prosjektet. Flere av dere mottar infobrevet som pdf-fil via e-post For å lese pdf- format trengs et program som heter Acrobat Reader. Dette programmet kan lastes gratis ned via nettadressen: Dersom det er personer som mottar dette infobrevet som ikke ønsker det tilsendt eller som i stedet ønsker det tilsendt pr. e-post, vennligst gi beskjed om dette. Gi også beskjed om personer eller institusjoner som ønsker å motta informasjonen, men som ikke gjør det pr. i dag. Informasjonsavdelingen ved vil sende ut dette infobrevet til media etter at dere har mottatt det. Norsk institutt for naturforskning hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: IMS 4308 SANDNES Telefon: Telefax: Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Postboks 1066 Skurva 2605 Lillehammer Telefon: Telefax: NIKU Fellesadministrasjon Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax:

2 2 Jerven- og en verden i forandring Hovedmålet til det nye prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av den økologiske rollen til jerven og dens evne til å tilpasse seg endringer økosystemet. Hovedfokus er på jervens krav til leveområder og samspillet mellom jerven og de andre store rovdyrene. Jerven er kjent for å holde til i utilgjengelige områder med lite menneskelig påvirkning. Vår kunnskap om jervens spesifikke krav til sine leveområder og dens tilpasningsdyktighet til endringer i miljøet er dårlig dokumentert. Dette krever samtidig kunnskap om endringer i bestanden, konflikter med tamrein og husdyrhold og betydningen av bruk og forvaltning av dette skye og kontroversielle rovdyret. I Jervens krav til leveområder og følsomhet for forstyrrelser Jerven sin utbredelse i Skandinavia er begrenset til nordlige og sentrale områder og er kategorisert som en sårbar art, men enkelte delbestander er truet. På grunn av jervens krav til leveområdenes kvaliteter og økt menneskelig aktivitet og bruk av villmarksområdene, kan det være vanskelig å finne egnede områder hvor det ikke er, eller vil bli konflikter. II Jervens fangst av byttedyr og samspillet med andre store rovdyr Jerven er avhengig av flere ulike byttedyr og det er mange eksempler på at den utnytter rester fra de andre store rovdyrenes jakt. Betydningen av store rovdyr som gaupe og ulv for jervens overlevelse og framgang skal belyses bedre. Ved å illustrere mulighetene for samspill mellom de store rovdyrene og jervens krav til leveområder og følsomhet overfor forstyrrelser der en samtidig tar hensyn til tapsproblematikken kan en dermed oppnå en helhetlig forvaltning av jerven i det naturlige miljøet. Av de store rovdyrene er det jerven som står bak de største erstatningsutbetalinger på tamrein og sau. Prosjektet vil derfor fortsatt ha fokus på skadeproblematikken hvor hovedvekten i første omgang vil bli å finne ut betydningen av sau for jervens ynglesuksess. Den sørnorske bestanden av jerv er hittil regnet som isolert fra den sammenhengende bestanden av jerv i øst og nordover langs grensefjella mellom Norge og Sverige. Prosjektet vil derfor se på graden av utveksling (utvandring) av individer mellom bestandene og generelle egenskaper som reproduksjonssuksess og alder for første yngling i den sør-norske bestanden.

3 3 Det er knyttet to stipendiater opp mot prosjektet som også er en viktig strategisk- og rekrutteringssatsning i. Prosjektets hovedfinansiering er fra Direktoratet for naturforvaltning og Norges Forskningsråd (Programmet Landskap i endring for ). Jiska van Dijk og Roel May med en jervtispe i som ble radiomerket i april. Fangst og merking av jerv i Sør-Norge Av hensyn til logistikk og oppfølging av merkede dyr er det ønskelig å konsentrere fangst og nymerking i størst mulig grad. Prosjektet har derfor definert området øst for E6, dog inkludert Snøhetta, som yttergrense for det området vi ønsker å merke jerv. Innenfor dette området er Hedmark fylke hovedsatsingsområdet. I forkant av merkesesongen ble det sendt ut informasjon om prosjektet til kommunene, fylkene, veterinærmyndigheter, politimyndigheter, fjellstyrer, grunneierforeninger, større grunneiere m.fl. Mye av informasjonen ble sendt ut sammen med ulike søknader (motorferdsel, tillatelser i forhold til verneområder m.m.) og varsling av aktuelle myndigheter (politi, veterinær m.fl.). Vi håper å få adresselista for denne typen informasjon mer komplett etter hvert. Det er i forbindelse med oppstarten av prosjektet avholdt flere lokale informasjonsmøter. Prosjektet ble positivt mottatt. Arbeidet med å fange og merke jerv tok til ei uke etter påske. I den forbindelse hadde prosjektet forløpende kontakt og samarbeid med bestandsregistreringspersonell i de aktuelle

4 4 merkeområdene. Dette gjorde det mulig for oss å konsentrere innsatsen om å fange og merke dyr. I løpet av 2 uker lyktes prosjektet å fange 17 jerver i forbindelse med yngling. Samtlige av disse (tisper og valper), ble fanget på dagleier etter de hadde forlatt primærhiet. Av disse 17 ble 10 dyr radiomerket. I tillegg ble 1 hannjerv radiomerket etter å ha blitt fanget i ei båsfelle. De 7 jervene som ikke ble radiomerket var samtlige valper og det ble kun tatt vevsprøver fra disse. Dette for å kunne følge dyrene passivt ved DNA-analyser av ekskrementer av jerv som årlig blir samlet inn i Sør-Norge. Seks familiegrupper ble fanget i henholdsvis Rendalen, Åmot, Stor-Elvdal, Dovre og 2 i Oppdal (se figur 1). De merkede jervene er i høyst ulike områder. Både med sau på beite, uten sau på beite, med tamrein i området, med ulv i området m.m. Det er tatt vevsprøver av alle dyr som er fanget. Når det gjelder de dyrene med radiosendere har samtlige av disse fått VHF implant sendere. De voksne individene har sendere med en levetid på over 6 år. For å oppnå dette er senderne programmert til å sende signaler kun i ulike perioder og disse senderne er beregnet til bruk for å kunne lokalisere dyrene i enkelte perioder og brukes i liten grad til den aktive oppfølgingen. På valpene derimot må fremdeles denne typen sendere brukes aktivt i forbindelse med oppfølgingen. Samtlige voksne tisper fikk halsband monterte GPSsendere. Det er ved hjelp av GPS-sendere att prosjektet satser på å få inn mest informasjon. Disse registrerer dyrenes posisjon opptil 7 ganger i døgnet men har en teoretisk varighet på 5 måneder da disse automatisk faller av. Merking av jerv er kontroversielt og vi har derfor begrenset antall individer som skal radiomerkes. Videre er det stilt strenge krav til de halsband monterte GPSsendere som vi bruker og kommer til å bruke. Senderne skal bl.a. falle av automatisk etter et forhandsprogrammert antall dager. Dessverre viser det seg at teknikken enda ikke er helt pålitelig. Nylig registrerte vi at to GPS senderene er falt av. I øyeblikket skjer oppfølgning av de andre tre tispene da vi forventer at senderne på disse også kan ha falt av. Innsamlede GPS sendere vil bli innsendt for tapping av data og justering. Uansett, vil det forhåpentligvis være mye verdifull informasjon om jervenes bevegelser de drygt to månedene senderne har hengt på jervene. Det vil også vurderes om det er mulig å sette på igjen GPS sendere i løpet av sommeren tidlig høst. Prioriterte områder vil i så fall være Knutshø og Gråfjellet.

5 5 Figur 1. Oversikt over hvor jervene ble radiomerket våren Dødsvarselsendere på sau i Knutshø (Folldal og Oppdal) I Knutshø, der ei tispe og hennes 2 valper ble merket, går det et stort antall sau på beite om sommeren. Tapene i området som skyldes jerv har de siste årene vært høye. Etter jervene ble merket i området ble, det holdt et møte mellom prosjektet og berørte sankelag i området fra både Oppdal og Folldal for å orientere om merkingen og diskutere mulighetene om å kunne bruke dødsvarselsendere på et utvalg lam i området. Dette møtet dannet grunnlaget for prosjektets videre arbeid i området.

6 6 Ved å følge både radiomerket jerv og sau med dødsvarselsendere i området jobber vi videre med spørsmålsstillingen omkring om enkelte kategorier jerv (alder og kjønn) forårsaker de største skadene på sau. Ved å knytte data fra funn av kadaver opp mot jervens aktivitet. I tillegg vil DNAanalyser av ekskrementer funnet i tilknytning til jervdrepte kadaver kunne fortelle om også andre jerver har vært involvert i tapene. Vel 200 lam er blitt utstyrt med dødsvarselsendere i området. Disse er blitt fordelt mellom 4 besetninger derav 2 i Oppdal og 2 i Folldal. Resultatene fra i sommer vil bli sammenholdt med resultatene fra tilsvarende arbeid i Dovre/Lesja i fjor og flere sesonger i Troms tidligere år. Det utføres samtidig registreringer omkring adferd og områdebruken til sau i området. Til hjelp i dette arbeidet brukes det 18 vanlige radiosendere fordelt på søyer som bruker området. To Ås studenter (Norges Landbruks Høyskole) utfører dette arbeidet som hovedfagsoppgaver. I tillegg er saueeiere og personell fra prosjektet med i overvåkningen av sauene. Et viktig ledd i arbeidet er formidling av informasjon til alle de som er involvert i prosjektet. I den forbindelse kommer prosjektet til først og fremst å ha fortløpende kontakt berørte saueiere utover i sesongen. Videre vil vi legge fersk informasjon fra prosjektet på nett minst en gang i uka. Særlig gjelder dette intensivarbeidet som utføres i Knutshø. Inngangen til disse sidene finner interesserte på Jerv i ulveområder Ei av familiegruppene med jerv som ble merket, befinner seg innenfor reviret til den såkalte Gråfjellsflokken. I dette området er flere individer i ulveflokken utstyrt med GPS-sendere. Et av delmålene i det nye prosjektet er nettopp samspillet med andre store rovdyr. I dette området har vi nå en unik sjanse til å følge jerven og registrere dens aktiviteter i forhold aktiviteten til ulvene i området. Særlig interessant er dette da det verken finnes sau eller tamrein i området. Derimot er det rester etter ulvedrepte byttedyr som jerven kan potensielt utnytte. Dette vil prosjektet se nærmere på ved sammenligning av peiledata fra både ulv og jerv i området samt oppfølging av jervene i felt. En student fra Høyskolen i Hedmark, avd. Evenstad, er tilknyttet prosjektet denne sommeren. Delmålet løses i et samarbeid med den pågående forskningen på ulv i området og er beregnet å vare ut prosjektperioden.

7 7 Oppfølgingen av de radiomerkede jervene i Troms Flere og flere av de radiomerkede jervene i Troms vandrer ut av prosjektområdet. Dette gjør oppfølgingen vanskelig. Av de dyrene som fortsatt følges ble et individ fulgt fra fødsel gjenfanget i vår for å bytte radiosender. De merkede dyrene i området følges forløpende av lokalt engasjert personell. Prosjektet har ambisjoner om å fortsatt ha et fåtall individer merket i et konsentrert område i Troms. Dette for å få data til å sammenligne de ulike områdene. Særlig gjelder dette samspill med andre rovdyr, men også områdebruk som for tiden virker til å være betydelig større i Sør-Norge enn tilsvarende i Troms og Sarek. Prosjektet har også ambisjoner om å utvide arbeidet i nord med å merke noen individer jerv i Finnmark for å knytte dette til arbeidet som utføres på tapsproblematikken på tamrein i området. Foreløpig har vi ikke finansiering til å gjennomføre dette. Jerv i nye rovvilt meldingen I forbindelse med kommende Stortingsmeldingen om store rovdyr har sammen med en rekke samarbeidspartnere utført en omfattende analyse og rapporteringsarbeid som er sammenfattet i hele 14 forskjellige utredninger. Spesifikt for jerv er det utført Levedyktighetsanalyser ( Fagrapport 62), Effekt av uttak av jerv og gaupe i reduserte tap av sau og tamrein i Troms; Tap til jerv; Betydning av familiegrupper og effekten av uttak (begge disse finnes i Fagrapport 66), og Potensielle leveområder for store rovdyr i Skandinavia: GIS-analyser på et økoregionalt nivå ( Fagrapport 64). Samtlige utredninger kan finnes på nettadressen: Videre informasjon fra prosjektet Du finner kopier av alle infobrev, publikasjoner og andre resultater fra jervprosjektet på (se forskning på jerv). Nettsiden som gir en direkte og lettere tilgang til den samme informasjonen. Ha en fortsatt god sommer med hilsen Arild Landa Prosjektleder Roy Andersen Feltkoordinator