Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Transkript

1 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år ble prosjektet utvidet til også å omfatte tilgrensende deler av Oppland (Rovviltregion 3). Hovedmålet er å evaluere metodikken brukt til beregning av antall gauper i regionen. I tillegg studeres gaupas påvirkning på hjortevilt og sauenæring. I sommer følger vi seks gauper med GPS-sendere, og nedenfor er en kort og uformell oppsummering av noen resultat så langt. Prosjektet skal etter planen avsluttes i Evaluering av gaupeovervåkingen Et av målene med forskningsprosjektet er å evaluere dagens overvåkingssystem ved å følge forflytningen til voksne hunngauper med GPS-halsband. Data på forflytning hos voksne hunngauper i regionen vil, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av metodikken benyttet til beregning av antall familiegrupper av gaupe. Videre ønsker vi å få tall på hvor ofte de merkede hunngauper med unger blir oppdaget av overvåkingssystemet vi har i dag. Vi har så langt tall på arealbruken til åtte voksne hunngauper og ti voksne hanngauper (fulgt mer enn 6 mnd) i rovviltregion 2. Noen av hunngaupene i nordlige deler av Buskerud har benyttet overraskende små leveområder. Det er imidlertid stor variasjon. Hunngaupene har benyttet revir fra 313 til 1224 km 2 (gjennomsnitt 550 km 2 ). I gjennomsnitt benytter hunngaupene i regionen litt større leveområder sammenliknet med områdene hunngauper benytter i Akershus og Østfold, og mindre leveområder enn hunngauper i Østerdalen benytter. Hanngaupene Østafjells har benyttet revir fra 444 til 1371 km 2 (gjennomsnitt 926 km 2 ). Det ser ut til at lokale folk i regionen er svært flinke til melde inn observasjoner av familiegrupper til Statens naturoppsyn (SNO). Så langt er samtlige merkede familiegrupper (8) fulgt i region 2 blitt meldt inn til SNO ved flere anledninger i løpet av vinteren (oktober til februar). Vinteren merket vi fem hanngauper og en hunngaupe i regionen. Kartene nedenfor viser hvor de seks gaupene har oppholdt seg fra de ble merket i vinter og fram til 10. august. Alle kan følge gaupene på nettsiden Hunngauper i yngletiden er unntatt. Rådyr, sau og hjort på menyen Østafjells Mange er opptatt av hvordan gaupa påvirker lokale rådyrbestander, og Scandlynx har tidligere studert gaupas effekt på rådyr i Hedmark, Akershus og Østfold ( ). I disse områdene så at vi at effekten av gaupe på rådyrbestander bl.a. varierte med tettheten av rådyr. I de snørike områdene i Østerdalen tok gaupa ut nesten hele tilveksten i rådyrbestanden, mens under 10 % av rådyra blir drept av gaupe årlig i kulturlandskapet i Akershus og Østfold. I de store dalførene i Buskerud og Telemark jakter gaupa rådyr i et landskap med større tettheter av alternative byttedyr som hjort og sau. Et mål med dette studiet er å forstå hva dette betyr for gaupas effekt på lokale rådyrbestander. Det er gammelt nytt at gaupa spiser sau når de er fritt tilgjengelige det er imidlertid stor uenighet om antallet som blir drept. Sjøl om husdyr generelt er enkle å drepe, kan drapsprosessen sammenlignes med prosessen der naturlige byttedyr drepes. Et av målene med studiet er å få mer kunnskap om økologien bak gaupas predasjon på sau. Vi kan nå på en unik måte tallfeste hvilke gauper som tar mest sau, og eventuelle landskapsrelaterte faktorer som påvirker sauenes risiko for å bli drept av gaupe. Dette er kunnskap vi kan benytte til å vurdere hvordan dagens kompensasjonssystem og konfliktreduserende tiltak fungerer. Mens studiet pågår vil vi også kunne hjelpe mange saueiere med å dokumentere tap som kan brukes i søknader om rovviltkompensasjon. I flere perioder årlig programmeres derfor senderne til gaupene intensivt så vi kan beregne hvor ofte gaupene dreper rådyr, hjort og sau. Arbeidet med søk etter byttedyr i GPS-posisjonene blir gjort av studenter, prosjektpersonell og lokale hjelpemannskap. Utenom disse intensivperiodene tar senderne kun en GPS-posisjon i døgnet. Så langt har vi fulgt 23 ulike gauper intensivt i til sammen 3485 døgn. Vi har funnet 483 byttedyr i GPS punktene til gaupene, fordelt på 200 rådyr, 137 sauer, 56 harer, 34 hjort, 29 skogsfugl, 20 elger, 3 rever, 3 andre fugl og 1 bever. Med denne metodikken finner vi det aller meste av de store byttedyrene gaupene dreper, men ikke alt småvilt. Drapstakten på rådyr varierer mye innenfor studieområdet. Hanngaupene har drept fra 0 til 22 rådyr per 100 døgn om sommeren, og fra 0 til 20 rådyr per 100 døgn om vinteren. Tilsvarende varierer drapstakten til hunngauper fra 0 til 11 rådyr drept per 100 døgn sommerstid og fra 4 til 20 rådyr drept per 100 døgn vinterstid. Sau synes å være det viktigste byttedyret for gaupene i de mer marginale rådyrområdene i nordlige og vestlige deler av studieområdet på sommerstid. Så langt har hanngaupene en drapstakt på sau som tilsvarer fra 0 til 50 lam drept per 100 døgn, mens hunngaupene har drept fra 0 til 14 sau per 100 døgn. Vinterstid har hjort og elgkadaver, i tillegg til rådyr, dominert menyen særlig hos hanngaupene i disse områdene. De fire hanngaupene vi har fulgt i Hallingdal har faktisk i snitt drept nesten like mye hjort (1 hjort per 20 døgn) som rådyr (1 rådyr per 17 døgn) på vinterstid. De fleste hjortene drept av gaupa er kalv og åringer, men vi har også funnet enkelte voksne hjort drept av gaupe. Gaupene vi har fulgt i de mer rådyr-rike deler lenger sør i studieområdet har i mye større grad rådyr som viktigste byttedyr gjennom hele året. I Hallingdal dreper hanngaupene like mye hjort som rådyr på vinterstid. Her har hanngaupa M263 som drept et GPS-merket rådyr i Gol. Foto Harry Granli

2 I sommer gjennomfører vi to intensivperioder på tre uker, der studenter og lokale folk samler inn data på alle byttedyr drept av gaupene. I disse periodene tar halsbandet 19 GPS-posisjoner i døgnet. Vi understreker at SNO umiddelbart blir varslet om alle sauer og lam funnet av prosjektet. SNO varsler eiere av lammene. Tabellen nedenfor viser hva vi fant i den første intensivperioden i juni (foreløpige tall). Sommerens siste intensivperiode gjennomføres fra 9. til 31. august. Tabellen viser byttedyr funnet i en 3 ukers intensivperiode i juni Vi understreker at dette er foreløpige tall. IDNR Kjønn Rådyr Hjort Sau Elg Småvilt M263 Hann F264 Hunn M271 Hann M272 Hann M273 Hann M275 Hann Hva er SCANDLYNX? Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, SCANDLYNX, koordinerer all forskning på gaupe i Skandinavia. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Grimsö forskningsstasjon (Sveriges lantbruksuniversitet SLU) utgjør kjernen i SCANDLYNX. Men vi samarbeider med en rekke forskningsinstitusjoner. Scandlynx er et forskningsprosjekt, og vi jobber på oppdrag for forvaltningen med å studere effekten av ulike forvaltningstiltak. Det er derfor svært viktig at de merkede gaupene behandles som andre gauper. Prosjektet driver i dag forskning i fire områder i Skandinavia. Sarek nasjonalpark, Troms og Finnmark, Østafjells og i Götaland (Se kart). De viktigste problemstillingene er i dag knyttet til studier av gaupas predasjon på tamrein og sau, overvåkingsmetodikken, gaupas interaksjoner med jerv, effekten av gaupe på hjorteviltet, gaupas bestandsdynamikk, og gaupas spredning og kolonisering av Götaland. Gaupene følges på Prosjektet Østafjells er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norges Forskningsråd, Rovviltnemnda i region 2 og 3, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Telemark, Flå kommune, Gol kommune, Hjartdal kommune, Nes Kommune, Nore- og Uvdal Kommune, Rollag Kommune, Sauherad Kommune, Tinn Kommune og Ål kommune. Det ligger mye innsats bak byttedyrundersøkelsene, som utføres av lokale feltarbeidere og studenter. Bildet viser Dag Utklev på tokt i Numedal. Foto Tom I. Stepien Forflytning til sau, hjort og rådyr med GPS sendere I Hallingdal er 31 rådyr ( ) og 20 hjort (2009) merket med GPS-sendere kommunene Gol, Ål og Hol. I tillegg ble tre hjort merket i Modum vinteren Detaljerte kart over forflytningene så langt finnes på nettsiden Sommeren 2010 følger vi i tillegg 60 sau med GPS-sendere i Hallingdal. Forskningen på sau, rådyr og hjort med GPS-sendere skjer i samarbeid med Bioforsk og Universitetet i Oslo.Hjortedelen er en del av prosjektet "Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge" ledet av Universitetet i Oslo. Sammenholdt med data på forflytning hos gauper med GPS-sendere fra det samme området vil vi bl.a. kunne identifisere landskapsrelaterte faktorer som påvirker de ulike dyrenes risiko for å bli drept av gaupe, og bidra til å styrke utviklingen av lokal forvaltning av denne type ressurser. Forskningen organiseres gjennom det såkalte Kombinasjonsprosjektet Østafjells. Kombinasjonsprosjektet har en styringsgruppe bestående representanter fra beitenæringa v/buskerud Bondelag, Bioforsk, Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet og Telespor. Scandlynx koordinerer forskning på gaupe i Skandinavia. Siden starten har vi har fulgt snaut 400 gauper i Skandinavia med ulike typer GPS- eller radiosendere. Røde prikker viser hvor gaupene er merket. Kontakt SCANDLYNX Thomas Holm Strømseth (Feltansvarlig) Mobil: (+47) E-post: thomas.stromseth@hihm.no John Odden (Daglig leder) Tel: (+47) Mobil: (+47) E-post: john.odden@nina.no Kjartan Sjulstad (lokalkontakt Vestfold/Buskerud/Telemark) Mobil: (+47) E-post: k@sjulstad.no Ole Knut Steinset (lokalkontakt Oppland) Mobil: (+47) E-post: ole.knut.steinset@fjellstyrene.no Se ellers vår hjemmeside:

3 Hanngaupa M263 ble merket i Gol, , og har fram til nå vært innom kommunene Hol, Ål, Gol og Nes i Buskerud Hunngaupa F264 ble merket i Nore- og Uvdal i Buskerud Kartet viser forflytningene fram til F264 fikk 2 unger i vår.

4 Kartet viser forflytningene til hanngaupa M271 fra til Gaupa har vært innom kommunene Nore- og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg i Buskerud. Hanngaupa M272 har siden 9.3. vært innom kommunene Notodden, Bø, Hjartdal, Seljord og Kviteseid i Telemark.

5 Den unge hanngaupa M273 har siden vært innom kommunene Flå, Nes, Gol, Ål og Hemsedal i Buskerud, samt kommunene Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal i Oppland.

6 Kartet viser forflytningene til hanngaupa M275 i perioden til Gaupa har så langt vært innom kommunene Flå, Krødsherad, Ringerike, Sigdal, Modum og Flesberg i Buskerud.