Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Transkript

1 Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge Norsk institutt for naturforskning () starter i år et nytt 5-åring forskningsprosjekt på jerv. I forbindelse med prosjektet vil det bli økt aktivitet i Sør-Norge. I dette skrivet vil vi orientere om hvor vi planlegger aktivitet, hva prosjektet ønsker å gjøre og hvordan dette er tenkt utført i Om prosjektet Hovedmålet til prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av den økologiske rollen jerven har og dens evne til å tilpasse seg endringer økosystemet. Prosjektet vil løses via to integrerte hoveddeler som igjen er oppdelt i ulike delmål. Hoveddelene er: I. Jervens krav til leveområder og følsomhet for forstyrrelser Jerven sin utbredelse i Skandinavia er begrenset til nordlige og sentrale områder og er kategorisert som en sårbar art, men enkelte delbestander er truet. På grunn av deres krav til habitat og den kontinuerlige økningen av menneskelig aktivitet i villmarksområdene, kan det være vanskelig å finne egnede områder hvor det ikke er, eller vil bli konflikter. II. Jervens predasjon og samspill med andre store rovdyr Jerven er avhengig av flere ulike byttedyr og ikke minst rester fra de andre store rovdyrenes jakt. Hvordan jerven samspiller med de andre rovdyrene (særlig gaupe og ulv) er lite undersøkt og krever videre studier. Jerven er kjent for å holde til i utilgjengelige områder med lite menneskelig påvirkning. Vår kunnskap om jervens spesifikke krav til sine leveområder og dens tilpasningsdyktighet til endringer i miljøet er dårlig dokumentert. Dette krever samtidig kunnskap om endringer i bestanden, konflikter med tamrein og husdyrhold og betydningen av bruk og forvaltning av dette skye og kontroversielle rovdyret. - Norsk institutt for naturforskning Hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: Telefax: Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Et institutt i Miljøalliansen as Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: Telefax:

2 Ved å illustrere mulighetene for samspill mellom de store rovdyrene og jervens krav til leveområder og følsomhet overfor forstyrrelser der en samtidig tar hensyn til tapsproblematikken kan en dermed oppnå en helhetlig forvaltning av jerven i det naturlige miljøet. Av de store rovdyrene er det jerven som står bak de største erstatningsutbetalinger på tamrein og sau. Prosjektet vil derfor fortsatt ha fokus på skadeproblematikken hvor hovedvekten i første omgang vil bli å finne ut betydningen av sau for jervens ynglesuksess. Den sørnorske bestanden av jerv er hittil regnet som isolert fra den sammenhengende bestanden av jerv i øst og nordover langs grensefjella mellom Norge og Sverige. Prosjektet vil derfor se på graden av utveksling (utvandring) av individer mellom bestandene og generelle egenskaper som reproduksjonssuksess og alder for første yngling hos den sør-norske bestanden. Det er knyttet to stipendiater opp mot prosjektet som også er en viktig strategisk og rekrutteringssatsning i. Prosjektets hovedfinansiering er fra Direktoratet for naturforvaltning og Norges Forskningsråd (Programmet Landskap i endring for ). For mer detaljert beskrivelse av prosjektet og delmål i prosjektet, vennligst ta kontakt med Roy Andersen eller Arild Landa. Aktivitetsområde Jerven er utbredt over en større del av Sør-Norge, men med tanke på praktisk oppfølging er det nødvendig å avgrense områdene hvor vi skal gjennomføre undersøkelsene. De mest aktuelle områdene er i de østlige deler av Sør-Norge med hovedavgrensning ved E6 i vest. I tillegg vil deler av Snøhettaområdet være aktuelt. Innenfor dette området har vi gjort prioriteringer ut i fra de ulike delmålene i prosjektet. Det vil bli fokusert på områdene øst for Glomma, helst i tilknytning til områder med ulv. Videre arbeid med jerv-sau konflikten i 2003 er mest aktuelt i Snøhetta der vi våren 2002 merket en familiegruppe jerv. Men det er også aktuelt å jobbe i andre områder med jerv-sau konflikt. Særlig i områder med konflikter med sau er det viktig for prosjektet å på forhand ha god kontakt med berørte parter for å diskutere aktuelle spørsmål som det nødvendigvis vil være når det er aktuelt å merke jerv i et område.

3 Vi ser det som viktig å ha en åpen dialog med ulike interesser for å avklare eventuelle spørsmål til prosjektet. Merking av jerv Tillatelse til å merke jerv er gitt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og fra Forsøksdyrutvalget (FDU). Det er gitt tillatelse til å merke 9 voksne og 5 valper i Sør-Norge. Videre er det nødvendig å innhente grunneiernes tillatelse og dette er noe som vi vil søke løst fortløpende og etter behov i tiden som kommer. Ved fangst vil prosjektet bruke båsfeller til å fange jerv i de østlige områdene i år og i tillegg er det planlagt fangst i forbindelse med ynglinger samt ved eventuelle tilfeldige muligheter. Båsfeller blir plassert ut på ulike steder og dersom det blir jevnlig aktivitet av jerv på slike feller vil de bli armert for fangst senere på sesongen. Oppfølgingen av disse fellene vil skje med hjelp av lokalt engasjert personell. Vi jobber for tida med å finne egnede steder for utplassering av slike feller. I forbindelse yngling vil prosjektet forsøke å merke voksne og valper. Disse blir fanget på dagleier etter de har flyttet fra primærhiene, oftest i begynnelsen av mai. Hiene blir lokalisert i forbindelse med yngleregistrering av jerv som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr. Selve registreringen gjøres av Statens Naturoppsyn (SNO). Det er fra prosjektets side ikke lagt opp til at radiomerkede dyr skal ha noen spesiell fredningsstatus. Forvaltning av jerv vil således foregå som normalt uavhengig av om det er merkede dyr i området eller ikke. Radiosendere Dyrene vil få implant radiosendere og disse sendere skal brukes til å kunne lokalisere dyrene til bestemte tider. Vil hjelp av disse sendere vil det være mulig å følge dyrene i opptil 10 år fremover, men de vil ikke gi mye data på dyrenes bevegelse. Til finskala undersøkelse av dyrenes bevegelse skal det brukes halsband med GPS-sendere. Disse sendere gir mye data, opptil 8-10 posisjoner om dagen, men har foreløpig kun en begrenset levetid på ca. 5 måneder. På grunn av dette er prosjektet avhengig av å gjenfange dyrene for å montere nye GPS-sendere. Dette vil utføres etter behov. Bruk av dødsvarselsendere For å jobbe videre med problematikken omkring hvilke individer eller kategorier av jerv som forårsaker skadene på sau og betydningen av sau for

4 jervens ynglesuksess skal prosjektet også i år bruke dødsvarselsendere på lam. Dette vil skje i et område med radiomerket jerv. Per dato ser vi det som aktuelt å jobbe videre i samme området (Dovre/Lesja) som vi utførte undersøkelser i fjor. Men det vil i så tilfelle være aktuelt å justereområdet ut i fra erfaringer med jervens områdebruk og hvor flest lam ble funnet drept av jerv. Bruk av snøskuter Prosjektet disponerer en snøskuter som brukes i forbindelse med arbeid på prosjektet. I forbindelse med vitenskapelig undersøkelser er det i motorferdselloven gitt anledning til å benytte snøskuter, men dette betinger også grunneierens tillatelse samt tillatelse fra kommunen i de tilfeller der det er vedtatt kommunale forskrifter som regulerer ferdsel med snøskuter. Bruk av snøskuter i prosjektet skal begrenses til det som er strengt nødvendig og det er først og fremst ved forsøk på merking i forbindelse med yngling at det er aktuelt for prosjektet å bruke snøskuter. Dette skjer i begynnelsen av mai og det vil kun være snakk og å transportere personell og utstyr inn til aktuelle områder i fjellet. Videre bruk av snøskuter vil holdes på et svært beskjedent nivå (for eksempel transport/flytting av båsfeller og annet utstyr). All bruk av snøskuter skal foregå så skånsomt som mulig med særlig vekt på minst mulig forstyrrelse av annet dyreliv. Bruk av helikopter Til gjenfangst har det vist seg at bruk av helikopter er det mest effektive og det er primært i forbindelse med dette at prosjektet ønsker å bruke helikopter. Videre kan det under spesielle omstendigheter være aktuelt å bruke helikopter til å transportere folk og utstyr inn i terrenget i forbindelse med merking dersom snøforholdene gjør annet transport umulig. Hvor og når dette kan skje er på vanskelig å forutse. I 2003 er det aktuelt å bruke helikopter til å gjenfange de jervene vi fanget og merket i Snøhetta i fjor. Hvor dette vil være aktuelt er avhengig av hvor dyrene befinner seg på det aktuelle tidspunktet. Siden prosjektet jobber i et stort geografisk område er det også nødvendig å innhente tillatelser i store deler av området selv om det viser etter hvert at kun få steder blir aktuelle. Dette gjelder så vel bruk av helikopter som bruk av snøskuter. Oppfølging På grunn av begrensede ressurser i prosjektet er det nødvendig å bruke studenter og frivillige ved gjennomføring av en del av det feltintensive arbeidet på prosjektet. Et eksempel på dette er oppfølging av dødsvarselsendere. For øvrig vil prosjektet engasjere lokalt personell til noe

5 arbeid der dette er naturlig. Et eksempel på dette vil være oppfølging av båsfeller i forbindelse med fangst. Samarbeid Prosjektet samarbeider med flere pågående prosjekter i regionen og relevante prosjekter andre steder. SKANDULV og Gaupeprosjektet er slike prosjekter og videre er det samarbeid med Universitetet i Uppsala i forbindelse med genetikk på jerv og med det svenske jervprosjektet om aktuelle felles problemstillinger. Videre vil prosjektet samarbeide med andre lokale prosjekter (for eksempel Spekedalsprosjektet) der dette er naturlig. Videre informasjon Prosjektet jobber med å få fortløpende informasjon om prosjektet tilgjengelig på internett ( Det vil etter hvert bli mulig å finne linker til relevant informasjon om prosjektet på disse sidene. For øvrig vil vi svare på henvendelserog eventuelt kunne stille til møter (og annet) for å gi utdypende informasjon om det arbeidet som er utført og som planlegges. Kontaktpersoner: Navn Stilling E-post Kontortelefon Mobiltelefon Arild Landa Prosjektleder arild.landa@nina.no Roy Andersen Feltansvarlig roy.andersen@nina.no Roel May PhD stipendiat roel.may@nina.no Jiska van Dijk PhD Stipendiat jiska.van.dijk@nina.no