Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA
|
|
- Bjarne Tor-Erik Haraldsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Dagsorden: Organisering Forskningsspørsmål Merking og oppfølging Foreløpige resultater Pågående og framtidige aktiviteter Ytterligere merking? Dyreposisjoner på nett Oppsummering 1
2 Organisering Initiativtaker og prosjekteier: Kommunene i Hallingdal og Valdres samt prosjektet Vilt og trafikk Hallingdal Prosjektgjennomføring: NINA (prosjektleder: Erling J. Solberg) Styringsgruppe: Representanter fra involverte kommuner (4), Jernbaneverket (1) og Oppland og Buskerud fylkeskommune (2) Formann: Paul Ole Kleven (ValHal, Hallingdal) Sekretær: Jørn Magne Forland (Gol kommune) Finanisering: Involverte kommuner, Jernbaneverket, Miljødirektoratet, Buskerud og Oppland fylkeskommuner, Vilt og Trafikk Hallingdal og Hallingdal skogeierlag Forskningsspørsmål: Elgens trekk og trekkatferd Bevegelsesmønster i løpet av døgnet og året Bevegelser på tvers av forvatningsenheter Utstrekningen av leveområder Arealbruk Atferd i forhold til menneskelig infrastruktur 2
3 Forskningsspørsmål: Kalvingstidspunkt Kalveproduksjon Kalvedødelighet i løpet av sommeren jakta vinteren Voksendødelighet Forskningsspørsmål: Kondisjonsutvikling Slaktevekter og alder Produksjonspotensial og brunsttidspunkt Eggstokker fra eldre kyr Kalibrering av sett elg-data Sett merka-elg 3
4 Studieområde med planlagte merkelokaliteter Studiekommuner: Hol, Ål, Gol, Nes, Flå, Hemsedal, Sør Aurdal, Vestre Slidre, Vang og Nord Aurdal Merkekommuner: Hol, Ål, Gol, Nes og Sør Aurdal 5 merkelokaliteter Elgmerkingen i 2014 Feltansvarlig: Christer Rolandsen, NINA Merkeperiode 12/2 11/3, 2014 Vanskelige merkeforhold Tett skog, bratt Lite elg i flere merkeområder To merkeperioder Februar, mars Uforutsette hendelser: Kansellerering av helikopter Vanskelig værforhold Hallingdølen 4
5 Elgmerkingen i elg merket Ingen tap 5 fra bakken, 28 fra helikopter 7 ved rundball 10 okser, 23 kyr 6 åringsdyr (1 kvige), 27 eldre dyr (5 okser) Anslått gjennomsnittsalder: Kyr: 4,9 Okser: 2,7 Kontakt med alle dyr Radiomerking med GPS loggere Kyr: VHF/GPS/SMS En posisjon hver 1 3. time Rapporterer til NINA etter hver 5. posisjon Krever GSM dekning Drop off Okser: VHF/GPS/Satellitt En posisjon hver 13. time Rapporterer til NINA etter hver posisjon Krever ingen GSM dekning Ingen drop off 5
6 Fordeling av merkadyr pr. kommune: Planlagt antall Planlagt merket 35 elg 5 lokaliteter Gjennomført merking 33 elg 5 lokaliteter Merkeposisjoner: Planlagt merket 35 elg 5 lokaliteter Gjennomført merking 33 elg 5 lokaliteter 6
7 Oppfølging av merkaelg Oppfølging via GPS/SMS/satelitt: Loggefrekvens kyr: hver time til 1. juli, deretter hver 3. time Loggefrekvens okser: hver 13. time fast Alle posisjoner presenteres i Dyreposisjoner på nett Innsynsbegrensning under kalving og jakt Kalving og jakt 10 dager Ellers, 3 dager Superbrukere (direkte innsyn) Resultater: Trekkavstand og retning 1. april 1. mai 1. juni 7
8 Resultater: Trekkavstand og retning 1. april 1. mai 1. juni Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Resultater: Trekkavstand og retning 1. april 1. mai 1. juni Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) 8
9 Resultater: Trekkavstand og retning Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) Resultater: Trekkavstand og retning Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) Hovedsaklig trekk mot nord og vest 9
10 Resultater: Trekkavstand og retning Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) Hovedsaklig trekk mot nord og vest Alle dyr fortsatt innenfor studiekommunene Resultater: Trekkavstand og retning Antall merket Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) Hovedsaklig trekk mot nord og vest Alle dyr fortsatt innenfor studiekommunene 10
11 Resultater: Trekkavstand og retning Start av trekk i løpet av april, avslutning i mai 22 individer har trekt > 5 km fra merkeposisjon Okser: 6 av 10 (60 %) Kyr: 16 av 23 (70 %) Trekkdistanse Okser: 24 km (max: 40) Kyr: 18 km (max: 42) Hovedsaklig trekk mot nord og vest Alle dyr fortsatt innenfor studiekommunene Ingen effekt av fôringsplass Resultater: Hjemmeområdestørrelse Mars Stor variasjon i størrelsen av hjemmeområdet mellom individer Og i løpet av perioden mars-mai Faktisk variasjon Estimeringsmetoder Mai 11
12 Resultater: Hjemmeområdestørrelse Stor variasjon i størrelsen av hjemmeområdet mellom individer Og i løpet av perioden mars-mai Faktisk variasjon Estimeringsmetoder Oksene benytter større områder enn kyr Ikke signifikant Resultater: Hjemmeområdestørrelse Stor variasjon i størrelsen av hjemmeområdet mellom individer Og i løpet av perioden mars-mai Faktisk variasjon Estimeringsmetoder Oksene benytter større områder enn kyr Ikke signifikant Elg merket på foringsplass benytter mindre områder Ikke signifikant 12
13 Resultater: Eggstokkanalyser Data fra totalt 22 elgkyr 5 åringskyr, 16 eldre kyr, én med ukjent alder Prøver fra 6 kyr var feilkappet Prøver fra en åringsku opplagt feil (cr = 2, ca = 3, pcl = 1) Fire kyr hadde hatt eggløsning (ingen tvillingegg) 2 av 5 åringskyr 1 av 9 eldre kyr 1 med ukjent alderskategori 2 av 9 eldre kyr hadde hatt kalv inneværende år 1 med enkeltkalv, 1 med tvillingkalv Resultater: Eggstokkanalyser Blandet erfaring etter forsøksperioden: Mye feilkapp (ikke helt uvanlig) Forveksling av prøver eller feilregistrering av alder Lav andel kalveproduserende kyr Lav produktivitet - neppe Feilkobling - neppe Feil alder - neppe Jaktseleksjon - trolig Yngre kyr felles med større sannsynlighet Kobling mot aldersdata? Samme kjevelapp for alder- og eggstokkanalyser Kun åringskyr? Erfaringer lokalt 13
14 Pågående aktivitet: Kalvesjekk i juni 2014: Sjekke kyr for kalving i løpet av juni 7 peilesett fordelt i områder med merka kyr Naturlig dødelighet Én ku død under kalving 30 m Vurdering av kalvingstidspunkt basert på bevegelsesmønster Aktivitet i nær framtid Kalvesjekk i september Rekruttering og sommerdødelighet Jakta 2014 (instruksjon utsendt): Oppfordring om å spare merkadyr under jakta Innsamling av eggstokker Åringsdyr? Kjevelapper Registrering av merkaelgobservasjoner Innsamling av data fra skutt merkaelg 14
15 Elg og trafikk vinteren 2014/15 Bevegelser i forhold til vei og jernbane Atferd i forhold til veg/jernbane Atferd i forhold til etablerte tiltak Elg og trafikk vinteren 2014/15 Bevegelser i forhold til vei og jernbane Atferd i forhold til veg/jernbane Atferd i forhold til etablerte tiltak Lokalisering av tiltak Fôringsplasser Hvor, når, hvor mye? Kryssingsfrekvens 15
16 Merking 2015? Avhengig av friske midler Inkludere nye områder? Bakkemerking på utvalgte steder Aktiv fôring Ideelle betingelser Lave kostnader? Vurdering til høsten Bruken av Dyreposisjoner på nett Krever registrering Tidsforsinket innsyn Superbruker 16
17 Oppsummering I alt 33 elg merket i Gol, Ål, Nes, Hol og Sør Aurdal Alle elg har siden sendt posisjoner Én merka elgku død under kalving Stor andel trekkende individer (60 70 %) Moderate trekkavstander (18 24 km i snitt) Hovedsaklig trekk mot nord og vest Pågående registrering av kalveproduksjon, overlevelse og områdebruk Jegerne oppfordres til å ikke felle merka elg Mer intensive studier av områdebruk i forhold til trafikk neste vinter Mulig merking av ytterligere elg i 2015 Takk for oppmerksomheten! 17
Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål
Til vald, jaktfelt og elgjegere Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 22.05.2014 Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål I forbindelse med prosjektet Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal)
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerNyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Sl tt t j i 2010 Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring Leveområdestørrelser
DetaljerSlaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg
Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering Hva er
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER 213 Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug MATERIALE Steinkjer 213 Det er i alt mottatt og behandlet materiale fra 853 elger
DetaljerInnsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2010 Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug MATERIALE Snåsa 2010 1. Det er i alt mottatt og behandlet materiale fra 331 elg og 13
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerVilt og trafikk Hallingdal. Handlingsplan 2014 2016
Vilt og trafikk Hallingdal Handlingsplan 2014 2016 Innhold Innledning... 3 Forum... 3 Koordineringsgruppe... 3 Målsetting... 4 Vilttrekk og påkjørsler... 4 Registrering av påkjørsler... 7 GPS-prosjekt
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
Detaljer«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerVilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur
Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med
DetaljerHjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerVILT OG TRAFIKK HALLINGDAL
2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent
DetaljerOvervåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA
Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
DetaljerStatus for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerKartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud
Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Vest-Viken vannregion Bildeoversikt HALLINGDAL vannområde August 2011 Flå Fv211 6697768 510447 60,61 45,46
DetaljerHjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk
Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark
DetaljerRettet avskytning er det rett avskytning?
Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:
DetaljerNyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerBestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen
Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i
DetaljerSØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort
SØRHJORT Notat, 27.01.2016 Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerVilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø
Vilt i veien GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Bakgrunn I Norge blir det påkjørt mellom 5000-7000 elg, rein, hjort
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
Detaljersett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive
DetaljerVurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.
Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere
DetaljerMiljødirektoratets vurdering
Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar 2022. Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke
DetaljerElg og hjort i Agder. v / Morten Meland
Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:
DetaljerNyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar 2012
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar 2012 Dette nyhetsbrevet gir en kort og uformell oppdatering på deler av aktiviteten gjennomført i regi av Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008-2013. For
DetaljerMerkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no
Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerEndringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen
Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-
DetaljerOvervåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE. Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER 2008 Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade,
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
Detaljerfordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerSørhjort GPS-merking av hjort i Agder og Telemark
Sørhjort GPS-merking av hjort i Agder og Telemark Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn 2012 Antall felte dyr i Agder og Telemark Større GPS-merkeprosjekter
Detaljersett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden
DetaljerFaun rapport 026-2010
Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved
DetaljerJakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt
Ordforklaringer Jakttider på klövvilt i Norge Öster-Malma. november 6 Erik Lund Norsk Okse Tiur Hjort Svensk Tjur Tjäder Kronvilt Arter Foto: Egill Danielsen Foto: Olav Strand Foto: Terje Kolaas Foto:
DetaljerEndringer i instruksen for sett dyrregistrering. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen
Endringer i instruksen for sett dyrregistrering fra og med høsten 2018 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett
DetaljerDenne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
DetaljerGrane kommune
sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært
DetaljerBærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling Naturmangfoldloven Hva er god viltforvaltning? 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
DetaljerÅrsrapport fra NINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i Morten Heim Erling J. Solberg Bernt-Erik Sæther
132 Årsrapport fra NINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2005 Morten Heim Erling J. Solberg Bernt-Erik Sæther NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk
DetaljerAldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur
Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion
DetaljerKartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
Detaljersett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as
sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å
Detaljersett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er
DetaljerIngen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?
Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som
DetaljerMerkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal) og øvre Hallingdal
Prosjektskisse Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal) og øvre Hallingdal Erling J. Solberg, Christer M. Rolandsen & Morten Heim (NINA) Bakgrunn: Elgen er den økonomisk viktigste viltressursen
DetaljerNyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009
Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har
DetaljerHva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal
Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER 25 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade,
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerSett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?
Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg
DetaljerÅrsrapport fra NINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i Morten Heim Erling J. Solberg Bernt-Erik Sæther
12 Årsrapport fra NINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2004 Morten Heim Erling J. Solberg Bernt-Erik Sæther NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk
DetaljerMøtebok Levanger Viltnemnd
Møtebok Levanger Viltnemnd Dato: 15.03.04 Kl: 1300-15.30 Sted: Rådhuset, rom 1068 Til stede på møtet: Henrik Alstad, leder Eva S. Brøndbo, medlem Torbjørn Sirum, nestleder Øystein Skei, medlem Elin Hjemaas,
DetaljerElgjakt og arbeidet med bestandsplan
Elgjakt og arbeidet med bestandsplan 2019-2021 Årsmøte Indre Grunneierlag 13. april 2019 Kai Mathisen (62.911 da) (104.402 da) 32.413 da) bestandsplanområde (Areal 199.706 da) Storvald (104.402 da) Indre
DetaljerEtablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad
Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet sevne til hjort Thomas Strømseth 3 km Sesongtrekk = trekk
DetaljerSett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?
Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer
DetaljerElgrapport for Oppdal kommune
Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerØstskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen
Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade og
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
Detaljersett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as
sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å
DetaljerElgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013
Statusrapport mai 2009 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013 - Etterundersøkelse
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
Detaljersett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært
DetaljerFaktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei.
M3 Faktaark for elg 2012 (Vegårshei viltlag) Faktaarket er laget med hovedvekt på forhold som gjelder for Aust-Agder og Vegårshei. Beiter og ernæring: Sommerbeite: Gjennomførte kartlegginger av elgens
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerElg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)
Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerElgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer
Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 10. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 28 vald
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER 24 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug Gjennomsnittshøyde på elgbeite i Kvam Kvam 3 25 2 5 5 Furu Bjørk Vier Osp Rogn Selje
DetaljerBESTANDSVURDERING AV ELG OG
Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.
DetaljerNINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet
332 NINAs elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2007 Årsrapport Erling J. Solberg Morten Heim Bernt-Erik Sæther NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk
Detaljersett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as
sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering
Detaljer