HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Transkript

1 HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

2 INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

3 FAKTAGRUNNLAG HJORTEVILTBESTANDENE Stor-Elvdal kommune er en av de kommunene hvor det felles mest elg, avskytningen har ligget på mellom ca elg pr år de siste 20 årene (figur 1). Dette utgjør en verdi på ca. 3-5 mill kr. årlig, minus kostnader i form av skogskader og utgifter til fôring (figur 2). Beregninger fra Storaas et al. (2015) innen Stor- Elvdal Grunneierforening viser en tilnærmet halvering av elgbestanden fra (figur 3). Sett og skutt elg pr. jegerdag i Stor-Elvdal har hatt en nedgang hvor indeksen sett elg har 29 % nedgang fra 2005 til 2015 (figur 4). Slaktevekter i Stor-Elvdal Grunneierforening de siste 15 årene viser en svak nedadgående trend for voksne dyr, mens kalvevektene har vært relativt stabile (figur 5). For perioden har produktiviteten for elg i Stor-Elvdal hatt en negativ trend (figur 6). Kjønnsraten for elgbestanden i Stor-Elvdal er relativt stabil med en topp i 2014 med 2,05 ku pr. okse, hvor uttaket i samme periode er stabilt med en liten økning i antall hanndyr i 2014 og 2015 (figur 7). Samtidig har det vært en økning i hjorteavskytningen da hjorten har økt sitt utbredelsesområde. Fra å være fraværende for 20 år siden ligger den nåværende avskytningen på dyr i året (figur 1). Det er trolig at vi vil få en økt tetthet av hjort i årene som kommer. Rådyravskytningen varierer mellom år. Stor-Elvdal er et marginalt område for rådyr, og bestanden påvirkes sterkt av vinterlengde, snødybde og predasjon fra gaupe. Skutt elg og hjort i Stor-Elvdal / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Figur 1. Felt elg (blå linje, venstre akse) og hjort (oransje linje, høyre akse) i Stor-Elvdal kommune fra jaktåret 1986/87 til 2014/15. Data fra 2

4 Figur 2. Beregnet inntekt fra elgjakt, samt kostnader og inntekter fra fôring i Stor-Elvdal, (fra Milner et al. 2012). Figur 3. Beregnet høstbestand i Stor-Elvdal Grunneierforening perioden (fra Storaas et al. 2015). 3

5 Sett og skutt pr jegerdag 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0, Sett elg pr. jegerdag Skutt pr jegerdag Figur 4. Sett og skutt elg i Stor-Elvdal i perioden (Hekne 2016). Skutt elg er ganget med 10 slik at sammenhengen mellom sett og skutt kan vises i samme figur. 250 Slaktevekt skutte dyr SEG Kalv Ungdyr Ku Okse Figur 5. Gjennomsnittlige slaktevekter (kg) skutte dyr i Stor-Elvdal grunneierforening (SEG). 4

6 Produktivitet 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0, Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku Ku med kalv av alle kyr/100 Linear (Sett kalv pr. kalvku) Figur 6. Sett kalv pr ku, kalv pr kalvku og andelen ku med kalv av alle observerte kyr for Stor-Elvdal i perioden (Hekne 2016). Kjønnsrate 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Sett ku pr. okse Hanndyr i uttaket Figur 7. Antall observerte kuer pr. observerte okse og andel hanndyr i uttaket (Hekne 2016). 5

7 AREALBRUK Elgforvaltning i Stor-Elvdal er utfordrende da man har både trekk mellom sommer og vinterområder og deler av kommunen er innenfor dokumentert ulverevir. Milner et al. (2012) definerte at ca. halvparten av GPS merkede elger i Stor-Elvdal var trekkende, med en trekkavstand på 17 km i snitt. Videre krysset både stasjonære og trekkende elger forvaltningsgrenser gjennom året, og dette kan gi en skjev fordeling av økonomien mellom grunneierne. Gjennom å følge hvor de merkede elgene beveger seg mellom høstområder og vinterområder kan man danne seg et bilde av trekkmøstrene i Stor-Elvdal (figur 8). Koppang utmarksområde er et viktig vinterbeiteområde, som mottar elg fra alle de andre utmarksområdene, Atnosen og Trønnes-Westgaard er også områder som mottar en god del elg fra omkringliggende utmarksområder. Figur 8. Trekkmønstre innad i deler av Stor-Elvdal kommune. Kakediagrammene viser merkede elger på høsten og de ulike «kakestykkene» viser hvor stor andel av disse som overvintret i de ulike utmarksområdene, eller i Rendalen kommune (fra Milner et al. 2012). 6

8 Ut fra de GPS merkede elgene beregnet Milner et al. (2012) kost nytte ratio mellom ulike utmarksområder ved å dele antall GPS punkter på høsten (jakttid) med antall punkter om vinteren (med potensiell skogskader på furuforyngelser) (figur 9). Figur 9. Kostnad og nytte av elg, definert som antall GPS punkter om høsten delt på antall punkter om vinteren. Varme farger viser områder med større kost enn nytte, gul farge er nøytralt mens grønne farger viser områder med høyere nytte enn kost (Upublisert kart med data fra Milner et al. 2012). 7

9 Hver ulveflokk forsyner seg med rundt 115 elger årlig (Storaas et al. 2008). Deler av Stor-Elvdal kommune (øst for Glomma sør for Rv 30) er utenfor dagens ulvesone, men innenfor et etablert ulverevir (Julussareviret). Dette er områder hvor elgbestanden reduseres som følge av predasjon fra ulv. I tillegg vil områder utenfor revirgrensene påvirkes i den grad det er ulv i disse områdene over lengre tid. SKOGSKADER I kommunens retningslinjer fra 2007 har forvaltningen et mål om at «Beitetrykket på skog ikke skal overstige 40 % av årlig kvistproduksjon for elgens beiteplanter innenfor vinterbeiteområdet». Gjennomsnittlig stemmer dette for furu (Figur 10 a), men det er klart at det er enkelte områder i kommunen som i flere tiår har ligget over denne grensa. Det som imidlertid er mer interessant i skogbrukssammenheng er hvor mange uskadede trær man har da beiteprosenten kan være så høy den vil så lenge man har et høyt nok antall uskadede trær som kan bli framtidig skog. I så måte er antall toppskudd interessant som et mål for fremtidig skogproduksjon da det har direkte innvirkning på både kvalitet og tidsmessig utvikling av skogen. For Stor-Elvdal har andelen beitede toppskudd på furu ligget i overkant av 50 % (Figur 10 b). I 2015 gjennomførte SEG en beitetaksering som visker en kraftig nedgang fra 2010 til 2015 (figur 11). Figur 10. a) Gjennomsnittlig beitepress på furu i ulike avstander fra foringsplasser. B) Gjennomsnittlig toppskuddbeitet på furu i ulike avstander fra foringsplasser. (Mathisen et al. 2014) Figur 11. Gjennomsnittlig beiteprosent for SEG på furu 2010 og (Streitlien 2015) 8

10 TRAFIKKPÅKJØRSLER Trafikkpåkjørsler varierer stort mellom år (figur 12), og selv om trafikkmengden (antall passeringer pr tidsenhet) er mye lavere på jernbane, står denne for et overveiende flertall av påkjørslene. I prosjektet «elgtrafikk i Stor-Elvdal » fant man at det blir påkjørt 2,5 ganger flere elg på jernbanen sammenlignet med veien, på tross av at daglig trafikk er hhv 12 tog og 2000 biler (Storaas et al. 2005). Antall påkjørsler på vei i løpet av et år bestemmes ut fra bestandsstørrelse og vinterlengde (Storaas et al. 2005, Sivertsen et al. 2010). På jernbane derimot ser det ut til at vinterlengde og snømengde er viktigere enn bestandsstørrelse (Storaas et al. 2005). Både på vei og jernbane skjer de fleste av påkjørslene i vintermånedene. Enkelte områder i kommunen peker seg ut som spesielt utsatte når det gjelder påkjørsler på jernbane (figur 13). På vei peker området rundt Strand kirke, Imsroa, og strekningen Øverengsmoen Atna seg ut som spesielt utsatte (kartdata fra Trafikkdrept hjortevilt Elg - Bil Hjort-Bil Rådyr- Bil Elg- Tog Hjort- Tog Rådyr- Tog Figur 12. Hjortevilt drept i trafikk fra etter art og hhv. Bil (heltrukne linjer ) og tog (stiplede linjer). Data fra påkjørsler på jernbanen i Stor-Elvdal kommune perioden (fra Storaas et al. 2005). Figur 13. Totalantall 9