Forskning på kongeørn som predator på beitedyr. Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA

Transkript

1 Forskning på kongeørn som predator på beitedyr Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA

2 Kongeørnovervåkingen er organisert i to hovedbolker: Kartlegging av nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet - ekstensiv del årlig hekkeovervåking av arten i tolv utvalgte områder - intensiv del

3 Ekstensiv overvåking: 1260 territorier med ca 2900 ulike reirplasser kartlagt

4

5 Vellykka hekkinger stk stk stk

6 Intensivområde Antal vellykka Antal ungar Ungar per terr Antal vellykka Antal ungar Ungar per terr Antal vellykka Antal ungar Ungar per terr Lund 6 6 0, , ,40 Solhomfjell 2 2 0, , ,33 Møsvatn 1 1 0, , ,87 Voss 2 3 0, , ,27 Gutulia 1 1 0, , ,40 Åmotsdalen 1 1 0, , ,20 Aure ,20 Børgefjell 1 1 0, , ,47 Fauske 3 3 0, , ,60 Dividalen 3 4 0, , ,73 Ringvassøy 0 0 0, , ,40 Finnmarksv , , ,40 Sum Gjennomsnitt 0,16 0,39 0,44

7

8 Innst. 335 S ( ) «Komiteen ber om at prosjektet på Fosen og i Troms videreføres. Dette for å sikre mer kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr». Innst. 335 S ( )

9 Kongeørn Prosjekt Rissa Midt-Norge prosjektet på kongeørn som tapsårsak for sau og lam Audun Stien, Knut Langeland og Torkild Tveraa, NINA Inger Hansen, NIBIO

10 Bakgrunn - Detaljstudier av lammetap til kongeørn viser generelt lave tap (0-3 %) - Økende trend i erstatningsutbetalingene for kongeørntap - Grunn til å tro at kongeørnbestanden er relativt stabil på nasjonalt nivå Erstattet tap til kongeørn

11 Bakgrunn - Næringa på Fosen rapporterte om store lammetap (20-30 %) - Kongeørn antatt å være den viktigste skadevolderen - Få lammekadaver funnet -> usikkerhet knyttet til tapsårsak - Behov for å avklare hva som forårsaker de store tapene Data fra Organisert beitebruk

12 Metode - Radiomerking av lam i 4 besetninger - 3 typer radiosendere med mortalitetsvarsling: satellittbaserte, mobiltelefonbaserte og VHF-baserte - Søk etter kadaver daglig gjennom beitesesongen, med fokus på radiomerka lam - SNO ved rovviltkontaktene vurderte rovviltskade - Obduksjon ved Veterinærinstituttet av kadaver som var i tilstrekkelig god stand, oftest kadaver uten tegn på rovvilt

13 Studieområde og besetninger Rødsjø beiteområde

14 Tap totalt Lam sluppet 2014 Lam Tapt 2014 Lam sluppet 2015 Lam Tapt 2015 % tap 2014 Merket Totalt % tap 2015

15 Tapsårsaker blant radiomerkede lam Dødsårsak Kongeørn 25 % (15) 22 % (24) Fredet rovvilt 2 % (1) 1 % (1) Hund 0 % (0) 1 % (1) Ikke rovvilt 20 % (12) 32 % (34) Ulykke 10 % (6) 9 % (10) Ukjent 44 % (27) 35 % (37) Totalt 100 % (61) 100 % (107)

16 Konklusjon - Kongeørn klart viktigste rovvilt, høye tap - Stor andel av tapte lam er ikke drept av rovvilt - Det synes å være ett sykdomsproblem i beiteområdet - Alveld, mage/tarmparasitter og lungebetennelse viktigste sykdommer

17 Diskusjon, 3 mulige hypoteser: Uavhengige effekter av sykdom/ulykker og predasjon Kongeørn - Bestand (unge vs territorielle)? - Havørn (kadaverkonkurranse, predasjon)?

18 Mulige hypoteser: Kongeørn predasjon påvirker tap til sykdom/ulykker Kongeørn - ulykke - Skremmes utfor skrenter og ut i vann - Avhengig av lokale topografiske forhold Kongeørn - sykdom - Forandret beiteadferd - Redusert vekst/kondisjon økt mottagelighet - Tap av mor-lam kontakt

19 Mulige hypoteser: Sykdom påvirker tap til kongeørn (og ulykker) Sykdom - ulykke - Svake dyr økt ulykkesfrekvens Sykdom - predasjon - Svake dyr økt predasjon - Havørn?

20 Veien videre For å skille mellom de forskjellige årsak-virkning hypotesene må man enten: - Følge over tid; tapsnivå, sykdomssituasjon og kongeørnbestand + dødsårsaker i ett eller flere områder. - Studiet må pågå over lang tid eller ha en romlig utstrekning som gir tilstrekkelig variasjon i sykdomssituasjon og kongeørnbestand til at effektene av den ene kan skilles fra effekten av den andre. - Gjøre eksperimenter der man manipulerer sykdomssituasjon og/eller kongeørnpredasjon over en mer avgrenset tidsperiode

21 Veien videre - Radiomerke kongeørn i området - Intensivere overvåkingen av kongeørn i området - Alle døde lam undersøkes av veterinær - Langsiktighet finnes ingen snarveier!

22 Kongeørn og rein i Troms Må bygge på tidligere kunnskap Må ha solid forankring i næringen

23 Kongeørn og rein i Troms Tidligere resultater: Rovdyr viktigste tapsårsak Gaupe viktigste rovdyr (Data fra Hjerttind reinbeitedistrikt, Landa m. fl. 2001)

24 Tap Kongeørn og rein i Troms Utfordringer Endringer i tapsmønster over tid Studiedesign må fange opp tap før «normal» merking (Kalving i gjerde, redusert tap til ørn?)..kalving....merking Slakting April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars

25 Kongeørn og rein i Troms Videre prosess: I samarbeid med næringen og i dialog med rovviltnemnda og FM finne fram til best egnede studieområde Utarbeidelse av prosjektplan Langsiktighet finnes ingen snarveier!

26 Prop. 1 S ( ) «Samla sett er posten auka med 16 mill. kroner. Det er lagt inn auka midlar til forvaltning av nasjonalparkar, til oppfølging av naturmangfaldmeldinga (Meld. St. 14 ( ) og ulvemeldinga Meld. St. 21 ( )), samt oppfølging av Stortingts vedtak om kongeørn». Prop. 1 S ( )

27