Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref Andre Sagmo MOT:" 9e SA ~l»{i.w.\ 30JAN2025 j _.Art *g~~ ~~~- i RlssA.K _7MMi_i{-JE ng av erstatmng for sau drept av fredet rowllt Andre Sagmo - Rissa kommune Vi viser til din søknad om erstatning for sau drept av fredet rovvilt for året Fylkesmannen fattet vedtak om erstatning av 4 sauer og 12 lam i besetningen, bergent erstatningsbeløp var kr ,-. I telefonsamtale fra deg til oss har du oppgitt at tapstallene som er lagt til grunn ved behandlingen av søknaden om erstatning er feil. Du opplyste at riktig tapstall for besetningen skulle være 6 sauer og 8 lam, ikke 12 sauer og 22 lam som var oppgitt i din søknad om erstatning. Vi har med bakgrunn i informsjonen om korrigering av tapstall stoppet utbetalingen av erstatning i medhold av vårt vedtak datert Fylkesmannen vil med dette fatte nytt korrigert vedtak om erstatning for sau drept av fredet rovvilt for din besetning. Foretaket har organisasjonsnummer Vedtak Vi viser til melding om at feil tapstall for beitesesongen 2014 er lagt til grunn ved behandling av din søknad om erstatning for sau drept av fredet rovvilt Det blir ikke utbetalt erstatning i medhold av vårt vedtak Vedtaket fattet annuleres. Fylkesmannen fatter med dette nytt korrigert vedtak om erstatning for sau drept av fredet rowilt 2014 for besetningen. Fylkesmannen har _ funnet å erstatte 2 sauer og 2 lam som sannsynlig drept av fredet rovvilt i besetningen. Dette med hjemmel i 8 i forskrift 30. mai 2014 nr. 677 om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Lovgrunnlaget Søknaden er behandlet etter Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 19 og 77, jf. forskrift 30. mai 2014 nr. 677 om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Hele forskriften med retningslinjer kan søkes frem på med søkeordene <<erstatning>>og <<husdyr>>. l. -ééffeeaä Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Bakgrunn Opplysninger gitt i korrigert søknad, kunnskap om rovviltforekomst i området, samt opplysninger om drepte dyr i besetningen og nærliggende områder er lagt til grunn ved behandling av søknaden. Antall dyr i besetningen, totalt tap, antall dyr omsøkt som drept av fredet rovvilt, normaltapsprosenter og beregnet antall dyr i normaltapet frem går av følgende tabell; 96 i ,50 4,00 1,44 5,16 Begrunnelse for vedtaket I deler av beitelaget er det beitesesongen 2014 satt i gang en forskningsstudie forå forbedre kunnskapen om tap av sau og lam i området. Dette da det har vært knyttet stor usikkerhet til årsakenetil de store tapene i området. Lammetapet i beitelaget har over år vært høyt. Av en foreløpig rapport fra prosjektet fremgår det at 51 lam med radiomerker er tapt. Av disse er 15 lam drept av kongeørn, 1 lam drept av fredet rovvilt, 9 lam døde av sykdom, 6 lam døde av ulykke og 1 lam dødt av ukjent årsak men der fredet rovvilt er utelukket. For de siste 19 er dødsårsaken ukjent. S 6 Rovvilttap påvist ved undersøke/se av aienfunnet dvr Det er ikke påvist tap til fredet rovvilt i besetningen som kan erstattes med hjemmel i 6. Fylkesmannen kan erstatte dyr etter skjønn jf. 7 eller 8. Før erstatning etter slik skjønnsvurdering finner sted skal det gjøres fradrag for normaltap jf. 9. Normaltapet i besetningen er beregnet til 1 sau og 5 lam. Gjenværende tap etter fradrag for dyr erstattet med hjemmel i 6 og normaltap er 5 sauer og 3 lam. 6 7 Rovvi/ttap sannsvn/iaaiort ved oppfv//e/se av faste kriterier Fylkesmannen har i det følgende gjort en vurdering av om tapet over normaltap kan erstattes med hjemmel i 7. I følge forskriften skal vi i denne sammenheng anse hele beiteområdet som en enhet. En naturlig avgrensing for beiteområde er områdene til beitebrukere i Rissa beitelag. 7a «Beiteområdet har fast bestand av rovvilt». Gaupebestanden i Sør-Trøndelag har vært nedadgående de siste årene. Det ble ikke påvist yngling av gaupe i Fosen sist vinter. Vi anser det ikke å være en fast bestand (reproduserende bestand) av gaupe i Rissa beitelag sine beiteområder i Det er fast bestand av kongeørn i store deler av landet, noe som også er tilfelle i beiteområdenetil Rissabeitelag. Følgendefremgår dog av retningslinjenetil forskriften;

3 3 «Kongeørn har vid utbredelse og finnes over store deler av landet. Fast bestand av kongeørn i et beiteområde er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kriteriene i bokstav a i de tilfeller der hvor vurderinger etter bokstav b og c indikerer en eller flere andre skadevo/dere.» Vi må altså vurdere 7 b og 7 c før vi kan konkludere i forhold til 7 a. 7 b «Det er påvist regelmessig rovviltskade på husdyri beiteområdeti beitesesongen». Det er i løpet av beitesesongen 2014 påvist (dokumentert eller antatt) i alt 13 skader av kongeørn, 1 skade av fredet rovvilt og 1 skade av gaupe i besetninger i beitelaget. Kongeørnskadene har en vid spredning i tid, med første skade 1. juni og siste påviste skade 13. september. Den rommelige spredningen av de påviste skadene er noe mindre. Det er ett fåtall brukere som har registrert de fleste skadene. Vi finner likevel undre noe tvil at 7 b er oppfylt, ved at det er registrer regelmessige skader av kongeørn i beitelaget beitesesongen c «Tapsbi/det er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster vo/dt av tilstedeværende rovviltart». Det er store variasjoner i <<tapsprofilene>>for tapene mellom besetningene i beitelaget. Tapene varierer mellom 6,20 % og 32,7 % for lam og mellom 0 % og 11,4 % for sau. Ved tap til kongeørn er det sjelden med tap av voksne dyr. Ved tap til gaupe følger det av retningslinjene til forskriften at fordelingen av tap mellom voksne sauer og lam sjelden er høyere enn forholdet 1:5. Det er også kjent at sykdommer er registrert i beiteområdet i 2014, som også har tapsprofiler som er forenelige med store tap av lam. De relativt store tapene av sau i noen av besetningene i beitelaget er ikke sammenfallende med kunnskap om skademønster hos kongeørn og gaupe. Dette kombinert med usikkerheten i forhold til oppfyllelsen av 7 a og 7 b gjør at vi ikke finnerå behandle sakene i beitlaget etter 7. Når tap over normaltap ikke kan erstattes med hjemmel i 7 skal tapet vurderes opp mot Rovvi/ttap sannsvn/iddiort ved øvrige omstendigheter. Det er krav om at det skal gjøres en brei vurdering av tilgjengelig informasjon i saker der erstatning vurderes etter 8. Vi har av den grunn i forbindelse med behandlingen av saken gitt Mattilsynet og Rissa kommune anledning til å gi oss informasjon som de måtte ha om tap av sau på beite i Rissa generelt og i din besetning spesielt. Vi har mottatt tilbakemeldinger fra både Mattilsynet og kommunen. De har ikke gitt oss data som tilsier at vi bør kunne forvente betydelig økt tap av sau og lam i besetningeneller beiteområdettil årsaker som faller inn under normaltapsbegrepet. Innenfor Rissa beitelag er det beitesesongen 2014 samlet søkt om erstatning for 23 sauer og 226 lam som drept av fredet rovvilt. Det er innrapportert i alt 45 kadaver av sau og lam til Statens naturoppsyn (SNO) i Rissa kommune i 2014, som er rapportert i rovbase. Av disse ble 12 påvist (dokumentert eller antatt) drept av fredet rovvilt, 11 lam drept av kongeørn og 1 lam drept av gaupe. Det er i tillegg påvist 2 lam drept av kongeørn og 1 lam drept av fredet rovvilt i Åfjord kommune der dyreeier er fra Rissa beitelag. Det er sommeren 2014 påvist at okongeørn er en vesentlig skadevolder i områdene til beitelaget. Det er pavist at 13 lam er drept av kongeørn i beitelaget inneværende sesong. I tillegg er det for to kadaver av lam i beitelaget satt

4 4 konklusjon kongeørn, usikker, av Statens naturoppsyn. Samtidig følger det av retningslinjene til erstatningsforskriften at vi skal gå ut fra at tap til kongeørn i hovedsak skjer tidlig i beitesesongen på lam under kg. Samt at det ikke bør erstattes voksne dyr til kongeørn med mindre de er påvist drept av kongeørn. De siste tiårene har gaupe vært ansett for å være den rovviltarten som har forvoldt mest skade på sau og lam i Fosen. Gaupebestanden i Sør-Trøndelag har vært begrenset de siste årene. Det ble ikke påvist yngling av gaupe i Fosen sist vinter. Det er påvist en skade av gaupe i beitelaget i løpet av beitesesongen Vi ser det som sannsynlig at gaupe kan ha forvoldt skade på sau og lam utover den skaden som er påvist. Det er ikke gjort registreringer av jerv, ulv eller bjørn i kommunen eller tilstøtende områder de siste årene. Vi anser det som lite sannsynlig at artene bjørn, ulv eller jerv har forvoldt skade på sau i Rissa i Etter vår vurdering bidrar kunnskapene om kjent rovviltforekomst og påviste tap til kongeørn og gaupe i retning av å skulle gi erstatning med hjemmel i 8. Det fremgår dog av føringer til forskriften at voksen sau ikke skal erstattes som sannsynlig drept av kongeørn. Også ved tap til gaupe er det normalt en stor overvekt av tap av lam i forhold til voksen sau. I forhold til andre mulige årsaker til tap er vi kjent med fra beiteprosjektet i Møre og Romsdalat tap til sykdommersom alveld og flåttbårne sykdommer, kan forårsakestore tap. Det er kjent at skogflått er utbredt langs kysten opp til Nordland fylke. Det er videre kjent at sykdommen alveld er utbredt i beiteområdenepå Fosen.Det er påvist alveld hos lam i beitelaget i 2014 og det er også påvist tap av lam til andre sykdommer. Vi kan av den grunn ikke utelukke at s kdommene som har vist seg å medføre store tap i Møre og Romsdal ogsa kan være medvirkende i å forårsake store tap i sauebesetningene i Sør-Trøndelag fylke. Av kadavrene innrapportert til SNO i 2014 ble i alt 10 påvist døde av andre årsaker enn fredet rovvilt; 3 lam ulykke og 7 lam ikke rovvilt. De siste 21 av de 45 innrapporterte kadavrene fikk konklusjon ukjent, usikker fra Statens naturoppsyn. Av sjukdomsdata som er rapportert i husdyrkontrollen på nasjonalt nivå for perioden er verdiene stabile siste fireårs periode foruten for <<parasittære sjukdommer, unntatt koksidier» hos sau der det er rapportert en fallende trend og for <<parasittære sjukdommer p. g.a. koksidier o./.» for lam der det er en noe økende trend. Mattilsynet har beskrevet en bekymring for at snyltere som rundorm og koksidier kan medføre økte tap på beite i fremtiden, men har ikke datagrunnlag for å si at dette er tilfelle per i dag. Ulykker, hund og rødrev er også potensielle årsaker til forhøyet tap. I søknadene om erstatning for sau drept av fredet rovvilt fra beitebrukere i beitelaget er det i noen oppgitt data om kjent tap til andre årsaker enn fredet rovvilt. Samlet utgjør disse oppgitte tapene 23 dyr; 7 sauer og 7 lam døde av ulykke, 3 sauer og 5 lam døde av sykdom og 1 lam drept av hund. Det kan være

5 5 noen tilfeller av overlapp mot dataene om tap til andre årsaker i rovbase, men de fleste er ulike dyr. De dataene vi har om tap i beitelaget viser ett komplekst bilde. Det er påvist mange lam drept av kongeørn, men samtidig også mange sauer og lam som er døde av sykdommer og ulykker. Fylkesmannen skal gi erstatning for de dyr som det er sannsynlighetsovervekt for at er drept av fredet rovvilt, verken mer eller mindre. Med det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er oppgaven særdeles krevende. Det er en rekke faktorer som kan medfører tap av sau og lam i utmark, og tapsbildet i beiteområdet er komplekst. Fylkesmannen har sett på samlet tap i kommunen i 2014, den informasjonen vi har om tap av sau og lam, og etter en samlet vurdering funnet å erstatte 2 av de tapte sauene og 70 % av de tapte lammene over normaltap som sannsynlig drept av fredet rovvilt med hjemmel i 8. Dette innebærer at 2 sauer og 2 lam i din besetning erstattes som sannsynlig drept av fredet rovvilt med hjemmel i 8 Beregning av erstatningsbeløp Samlet erstatningsbeløputbetales på bakgrunn av årlig sats for grunnverdi fastsatt av Miljødirektoratet, og eventuelle tillegg (livdyrtillegg lam, redusert fremtidig produksjon, redusert avlsframgang, økt arbeidsomfang og andre kostnader), jf. forskrift 30. mai 2014 nr til 13. Tabellen nedenfor viser erstatningen fordelt på de enkelte elementer: rerunnverdlifåøyer I åi i kr 1976,00 Grunnverdilam kr 2 390,00 Livdyrtillegg lam kr 239,00 Redusert fremtidig produksjon kr 2 612,00 Redusert avlsframgang kr 750,00 Produksjon/avløsertilskudd sau kr 2 620,00 Produksjonstillegg lam kr 940,00 Økt arbeidsomfang kr 1 913,00 Andre følgekostnader kr 957,00 Sum erstatning kr ,00 - tidligere utbetait kr 0,00 _=Til u:i i iing;; _ - kr 14397,00 Erstatningen vil bli utbetalt til din konto med det første. Vilkår for erstatning Vi viser til 4 i erstatningsforskriften. Det er i den nye forskriften satt noen nye krav til dokumentasjon og merking utover det som var gjeldende i tidligere forskrift om erstatning. Vi ber alle dyreeiere om å sette seg inn i de nye kravene. Det følger av retningslinjene til forskriftens 4 at dyreeiere som mottar erstatning inneværende år, skal kodemerke alle søyer med hensyn til lammetall neste beitesesong. Der ikke andre fargekoder allerede er etablert vil vi anbefale at en da benytter fargekodene slik de er anbefalt av NSG; 0 lam - rød, 1 lam -

6 6 blå, 2 lam - gul og 3 lam - grønn. Det viktigste er dog at en benytter de samme kodene for hele beiteområder slik at enhver som går tilsyn med sau kan se om det mangler lam uavhengig av hvem som er eier av sauen. Fylkesmannen har for inneværende sesong ikke vektlagt hvorvidt vi har mottatt informasjon om besetningsdata jf. 4 d eller ikke. Fra og med beitesesongen 2015 vil dette bli vektlagt. Klageadgang Vedtaket kan påklages innen 3 uker til Miljødirektoratet jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 32. Det er imidlertid ikke klageadgang på de satser som er fastsatt av Miljødirektoratet og som ligger til grunn for behandlingen. Forvaltningsloven 27b gjelder for vedtaket. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Kjell Vidar Seljevoll miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Rissakommune Rådhusvegen RISSA