Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Transkript

1 Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Publisert av Miljødirektoratet ja Tsjernobyl ulykken våren 1986 fikk betydelige konsekvenser for Norge, siden fjellområdene som ble rammet i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Det er fortsatt behov for nedfôring av sauer i en del kommuner. Foto: Marie Lier, Miljødirektoratet TILSTAND Fortsatt spor etter Tsjernobyl-ulykken Den første høsten etter Tsjernobyl ulykken i 1986 måtte sauer i 117 kommuner nedfôres før slakting. I tillegg ble det innført forbudssoner i 35 kommuner. Kjøtt fra sauer ble ikke godkjent som mat for mennesker. Antallet sauer på nedfôring gikk ned i 1987, men gikk opp igjen i Årsaken var først og fremst at 1988 var et godt soppår, og at ekstra mange dyr ble forurenset på grunn av høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium i sopp. For å redusere de høye konsentrasjonene ble saltslikkestein tilsatt berlinerblått (som binder cesium) tatt i bruk i beiteområdene i Dette førte til at antall sauer som måtte nedfôres ble redusert fra i 1988 til i Etter 1989 har antallet sauer på nedfôring har gått ned, men det har vært store svingninger fra år til år. Siden 2007 har imidlertid antallet hvert år ligget på under sauer. Nedfôring av småfe i 31 kommuner i Side 2 / 5

3 I 2014 var det nedfôring av småfe i hele eller deler av 31 kommuner i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord Trøndelag og Nordland. Det er en god del mer enn i 2013, da bare 20 kommuner var berørt. Både i 2013 og i 2012 var det uvanlig lave radioaktive nivåer i sau, og få dyr på nedforing. Gode soppforekomster i fjellet; særlig i Valdres, Gudbrandsdalen og enkelte områder i Hedmark, var hovedårsaken til at det stedvis var høye nivåer av radioaktivt cesium i småfe i Det var lang nedfôringstid flere steder i Oppland og Hedmark. Lengden på nedforingstiden varierte fra 1 8 uker, med store lokale variasjoner og store forskjeller i de enkelte besetningene. I Buskerud og Nord Trøndelag var det lite forandring fra 2013 til 2014 i antall besetninger på nedforing, mens det var færre besetninger i Nordland og noen flere besetninger i Sogn og Fjordane som måtte nedfôres. Følgende fylker hadde ingen nedfôring i 2014: Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Aust Agder, Vest Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Troms og Finnmark. Den langsiktige utviklingen viser at det mange steder trolig vil være behov for nedforing i flere år framover. Mengden radioaktivt cesium i dyrene kan variere fra år til år Mengden radioaktivt cesium dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i de beitevekstene de spiser, og kan variere fra år til år. Sopp tar opp mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår. Les mer om radioaktivitet i sopp KONSEKVENSER Side 3 / 5

4 Fortsatt cesium 137 i kjøtt og melk Snart 30 år etter Tsjernobyl ulykken er det fortsatt behov for tiltak for å redusere innholdet av radioaktiv forurensning i kjøtt og melk. Spiser vi forurensede matvarer, får hele kroppen stråledoser. PÅVIRKNING Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken. Les mer om Tsjernobyl-ulykken TILTAK Radioaktivitetsmålinger og nedfôring I forbindelse med slaktesesongen om høsten blir det hvert år gjennomført radioaktivitetsmålinger på småfe som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl ulykken for å sikre at nivåene ligger under de fastsatte grenseverdiene for radioaktivt cesium. På bakgrunn av slike målinger blir landet delt inn i frisoner og tiltakssoner. Frisoner er områder der det ikke er nødvendig med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slakting. Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendig med tiltak som nedfôring før kjøttet kan godkjennes som mat for mennesker. Dersom dyrene inneholder nivåer av ceisum 137 over fastsatte grenseverdier, blir slakting utsatt til nivåene er redusert til under fastsatte grenser. Dette gjøres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem fôr med lite eller ingen radioaktiv forurensning. Dette kalles nedfôring. Noen steder blir kraftfôr og saltslikkesteiner tilsatt berlinerblått, et stoff som binder radioaktivt cesium og hindrer opptak i tarmen. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg Side 4 / 5

5 Nedfôring > Husdyr som beiter i utmark kan ta opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette kan føre til forurensning av kjøtt og melk. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem rent fôr (nedfôring). Side 5 / 5