Mulige konsekvenser i Rogaland
|
|
|
- Cecilie Christophersen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland januar
2 Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav
3 Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield
4 Nedfall i Rogaland
5 Eksterne stråledoser til mennesker Totalt etter 7 dager Lilla: 1 msv Rosa: 0,1 msv Blå: 0,01 msv Totalt etter 30 dager Totalt etter 1 år, maks 2,7 msv
6 Interne stråledoser Matvare Basis matvarer Melk og barnemat Vilt, reinsdyr, vill ferskvannsfisk Grenseverdi for radioaktivt cesium 600 Bq/kg 370 Bq/kg 3000 Bq/kg Langsiktig mål: mindre enn 1 msv/år i stråledose fra forurenset mat Bq/år ~ 1 msv/år Sellafield-scenariet - hvis man bare spiser mat produsert i Rogaland og ikke gjør noen tiltak i næringskjeden: Voksne msv i løpet av 5 år Barn msv i løpet av 5 år
7 Drikkevann Konservativt estimat for tilfeldig drikkevannskilde i Gjesdal kommune: Opptil 500 Bq/L i overflaten (0-10 cm) rett etter nedfallet hvis 50 kbq/m 2 Mer realistisk estimat for Storvatn: Opptil 25 Bq/L hvis 50 kbq/m 2 Nedfallet likt fordelt over hele arealet av innsjøen og blandet inn i hele vannmengden. Ikke tatt hensyn til tilsig fra bakken rundt og andre elver. Relativt liten reduksjon av radioaktivt cesium i dagens Langevatne Vannbehandlinganlegg ca 10% Cs-137 fjernes ved filtrering gjennom grus og sand.
8 Landbruk Direkte forurensning Stor betydning i tidlig fase ved nedfall i vekstsesongen Opptak gjennom røtter Dominerende i påfølgende år
9 Modeller ARGOS FDMT (Food and Dose Module Terrestrial): Både direkte forurensning og rot-opptak (tidligfase og langtidskonsekvenser) Mange landbruksprodukter Mange parametere som kan justeres Standardverdier for sør-tyskland Må oppdateres for Norge og Rogaland STRATOS: Kun langtidskonsekvenser Vekt på natur- og utmarksprodukter Enkel modell med få parametere Tilpasset norske forhold Trenger overføringsdata for Rogaland
10 ARGOS FDMT Tre nedfallsdatoer (20. mai, 1. august og 20. oktober) Modell kjørt for Vindafjord kommune (130 kbq/m 2 Cs-137) Har brukt standardverdier for modellparametere (dvs tyske data) Landbruksprodukter relevante for Rogaland Forutsetninger: Gress vekstsesong 15/3 til 10/11, to slåtter Dyr på beite 10/5 til 8/11 Start på vekstsesong grønnsaker 15/4 Alt fôr er lokaltprodusert, også kraftfôr
11 Cesium-137 (Bq/kg) Cesium-137 (Bq/kg) Høyeste estimerte konsentrasjoner Eksempler mai 01.aug 20.okt 600 Bq/kg 1 Vindafjord kommune, nedfall 130 Bq/m 2
12 Cs-137 (Bq/kg) Kumelk Vindafjord mai aug okt Bq/kg År (kvartal) Kuer går på innmark som gjødsles og pløyes lave konsekvenser på lang sikt
13 Cs-137 (Bq/kg) Sau i Vindafjord på utmarksbeite mai Figur + slakteinformasjon 1. aug okt. Lang tidsperspektiv Bq/kg År (kvartal) Utmarksbeite som ikke pløyes og gjødsles konsekvenser både på kort og lang sikt
14 % av totalt slaktet Data fra Vindafjord slakteri Lam Ungsau/sau Sum Uke
15 Melkekyr og sau i Rogaland Data basert på grunnkretser fra Bioforsk
16 % over grenseverdi Estimerte konsekvenser sau Mai Aug Okt Alle nedfalsdatoer Hele Rogaland, nedfallsåret (2014): Oktober: ca dyr over grenseverdien (18%) August: ca dyr over grenseverdien (89%) Mai: ca dyr over grenseverdien (91%) NB! De resterende dyra ble slaktet før den hypotetiske ulykken
17 Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Cs-137 i gress (Bq/kg Fv) Tidsutvikling (beitegress) Total Overflate Rotopptak Innmark Dager etter nedfall Total Overflate Rotopptak Utmark Dager etter nedfall Total Overflate Rotopptak Dyr på fjellbeite etc Dager etter nedfall
18 STRATOS Ved modellering ble det tatt hensyn til: Overføring til bær, sopp og dyr: beste estimat, min. og maks. Tiltaksgrenser som varierer mellom produkter Geografisk fordeling (dyr) for å estimere omfang. Basert på: Produksjonsdata (sau Bioforsk; produkter fra geit - TINE) jaktstatistikk (elg, hjort, rådyr og villrein - SSB)
19 Kontamineringskart Ville bær Sopp Hjort Rådyr Villrein Geitmelk Brun geitost Overskrides tiltaksgrensen sett fra et langtidsperspektiv? Rød: Ja Oransje: Sannsynligvis (beste estimat) Kaki: Usikkert, men hovedsaklig ikke i mange tilfeller mest relevant for første år
20 % av årlig produksjon % av årlig produksjon % av årlig produksjon Estimerte konsekvenser Andel over tiltaksgrense (hele Rogaland) Basert på kontamineringskart og geografisk fordeling av dyr Sau Minimum Brun geitost Villrein Rådyr Geitmelk Hjort 0 Sau Brun geitost Beste estimat Villrein Rådyr Geitmelk Hjort Sau Brun geitost Maksimum Villrein Rådyr Geitmelk Hjort
21 Laks og ørret i Vikedalsområdet I elva: Stiger raskt til nesten Bq/kg Varierer med vannstrømning over årene Synker gradvis mot Bq/kg etter 5 år I Fjellgardsvatn: Stiger raskt til drøyt Bq/kg Varierer med vannstrømning over årene Synker gradvis mot Bq/kg etter 5 år Forutsetninger: Likevekt mellom vann og fisk Kun for voksen fisk Generelle verdier ligger til grunn
22 Marin spredning
23 Marin spredning Elvebidrag
24 Cs-137 i marin fisk og skalldyr ROMS og ERICA Tool Forutsetninger: Ingen sedimentering Ikke tatt hensyn til avrenning fra elver 0-30 m dybde Elveavrenning tatt med Bq/kg i marin fisk, skalldyr og tang og tare
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser
Tsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
Radioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari
3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6
Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3
Radioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå
Foto: Olaug Gjelsvik
Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016
Sommerovervåkningsrapport nr 2, 30.august 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
Stråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland
Potensielle atomulykker i Storbritannia med konsekvenser for Rogaland Ole Christian Lind CERAD, NMBU Photo: J.E. Dyve Seminarer om atomscenario for berørte aktører, Hjelmeland, 26.-27- januar 2015 Norges
Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø
Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på
Radioaktivitet på land og i ferskvann
Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/
Kilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye
Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike
Atomtrusselen i Nord-Norge
StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken
Radioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2.2) Tsjernobyl-ulykken 2.3) Radioaktivitet
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER
Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM
Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,
Strålevern Rapport 2005:10 Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, 1988-2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Radioaktiv
R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt
ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-
1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?
Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,
Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken
Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken 26.4. 2016 Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue Virkningene av Tsjernobylulykken 26.4.
Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998
StrålevernRapport 2001:1 Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 Astrid Liland, Lavrans Skuterud, Tone Bergan: Statens strålevern Torbjørn Forseth, Eldar
Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge
StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap
Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt
Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på
Radioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen.
KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i hagen.
Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
SPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat
StrålevernRapport 2017:8 Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016 Referanse: Komperød M, Østmo TA. Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av
SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind
Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
SPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
Buskap pr Navn: Antall. Dyr Født Mistet. Storfe Sum antall storfe
Navn: Buskap pr. 31.12.18 Storfe 301 302 311 312 321 322 341 342 Sum antall storfe Gris 401 402 420 Slaktegriser ca. 4 mnd Slaktegriser ca. 3 mnd. Smågriser ca. 2 mnd. Smågriser under 2 mnd. fødte grisunger
Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
Prosjektet Rein som næringsmiddel
Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.
Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye
CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN
Arsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.
adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen
SPIS MER MILJØVENNLIG
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det
Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar
Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap
Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud
Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens
I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino
Strålevern Rapport 2004:12 Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway
