Radiacmåletjenesten. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Transkript

1 Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad,

2 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på referansepunkter 2. Gjennomføre målinger av radioaktiv forurensing / nedfall 3. Gjennomføre søk etter radioaktive kilder 4. Lokalisere, merke, sperre områder rundt strålekilder eller radioaktive fragmenter 5. Rapportere funn av strålekilder og forurensede områder 6. Ta nødvendige jord-, snø-, og vegetasjonsprøver etter gitte retningslinjer 7. Måling av personer Hensikten med bestemmelsene er å sikre riktige måle- og prøveresultater

3 Ulike måleenheter Stråling Dose Måles i becquerel (Bq) Måles i Sievert (Sv) eller Gray (Gy) 1 Bq = 1 desintegrasjon pr sekund Gy - absorbert dose Sv - ekvivalent dose

4 Ulike måleenheter Gray Sievert Mottatt energi fra strålingen (absorbert dose) Angir mengden av mottatt stråledose (ekvivalent dose) Ikke entydig mål på skadelighet Tar hensyn strålingens ioniserende effekt Skadelighet avhenger av stråletype Beta- og gamma har en vektfaktor på 1 Alfastråling har en vektfaktor på 20

5 Gjennomsnittlig årlig stråledose

6 Noen grenser og kjente effekter 3-5 Sv Dødsrisiko 50% 2 Sv Benmargssvikt 500 msv Mindre endringer i blodet 100 msv Statistisk påvist økt sannsynlighet for kreftutvikling hos mennesker 20 msv Tillatt årlig dose for yrkeseksponerte 10 msv 2-4 msv Gjennomsnittlig naturlig bakgrunnsdose pr. år

7 Sikkerhet for personell i målepatruljen Sikkerhet er ivaretatt gjennom regelverket som sier at yrkeseksponerte ikke kan motta mer enn 20 msv i året Overvåkes med dosimeter og rapportering Tiltaksgrensene beskytter mot større doser

8 Beskyttelsesutstyr Ved referansemåling trengs ingen beskyttelsesutstyr. Ved beredskapsmåling kan beskyttelsesutstyr være nødvendig. Alvorlighetsgraden av en hendelse vil avgjøre hvor mye beskyttelsesutstyr det er behov for. Fra Goiânia, Brasil, Påkledning før innsats. Heldekkende drakt Skodekke Hansker Åndedrettsvern Jodtabletter

9 Hva skjer når patruljene måler? 1. Målinger rapporteres fra patrulje til distrikt 2. Distriktet rapporterer til Statens strålevern gjennom tjenesten sivweb.nrpa.no 3. Målingene tas inn i beslutningsstøttesystemet ARGOS 4. Målingene brukes for å: kunne vurdere og forsvare tiltak (tidlig fase) identifisere omfanget av et nedfall lokale forhold gi grunnlag for å vurdere kvaliteten på spredningsprognosen vurdere langsiktige tiltak (nedforing, matrestriksjon) v.h.a modeller

10 Antall rapporterte måleverdier Doserate (µgy/h) Innrapportert data siden 2004 Sivilforsvarets måledata , , ,073 0,074 0,077 0,073 0,073 0,073 0,071 0,071 0, , , ,050 Rapporterte måleverdier Gjennomsnitt doserate År Rapporterte måleverdier Gjennomsnitt doserate ,083 1 av 20 distrikt ,087 1 av 20 distrikt ,086 1 av 20 distrikt ,078 9 av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt , av 20 distrikt Sum siste 8 år ,073

11 Innrapportert data i 2011 Distrikt Antall målinger Gjennomsnitt (µgy/h) Lavest (µgy/h) Høyest (µgy/h) Aust-Agder 29 0,07 0,03 0,10 Buskerud 56 0,06 0,01 0,10 Hedmark 88 0,07 0,03 0,11 Hordaland 21 0,08 0,04 0,15 Midtre-Hålogaland 21 0,06 0,04 0,10 Møre og Romsdal 51 0,06 0,04 0,09 Nordland 39 0,06 0,04 0,09 Nord-Trøndelag 58 0,07 0,05 0,12 Oppland 63 0,08 0,06 0,12 Oslo og Akershus 37 0,08 0,04 0,12 Rogaland 55 0,08 0,04 0,14 Sogn og Fjordane 36 0,07 0,04 0,11 Sør-Trøndelag 59 0,06 0,05 0,14 Telemark 15 0,08 0,05 0,12 Troms 28 0,05 0,03 0,10 Vest-Agder 27 0,08 0,06 0,11 Vest-Finnmark 36 0,06 0,04 0,12 Vestfold Øst-Finnmark 47 0,06 0,03 0,09 Østfold 18 0,10 0,06 0,18

12 Vegetasjonsprøver Å høste 1 m 2 med vegetasjon kan være en utfordring! Høsting er viktig for å analysere hvilke nuklider som finnes i vegetasjonen Klipp av all vegetasjon og la 2 cm stubbhøyde være igjen Prøven bør tørkes litt før den sendes til Strålevernet Prøvene kan oppbevares og analyseres senere Innholdet blir rapportert som radioaktivitet per m 2

13 Å høste 1 m 2 kan være en utfordring Klipp av all vegetasjon. Stubbhøyde bør være 2 cm. På eng 1 kg tørrstoff = 5 kg fersk gras Sparsom vegetasjon i utmarksområder 0,2 kg tørrstoff = 1 kg fersk vegetasjon Frodige utmarksområder 0,5-0,7 kg tørrstoff = 2-3 kg fersk vegetasjon Det kan være praktisk å høste 0,5 m 2. VIKTIG å skrive høstearealet på lappen.

14 Vedlegg 10. Protokoll jord/snø/vegetasjonsprøver Prøvenummer Prøvetype Areal (m 2 ) Dato Klokkeslett Kartref (UTM) Legg en lapp i hver pose med vegetasjon

15 Beregnet deposisjon (Bq/m2) Betydning av å høste hele arealet ,33 0,5 0,79 Høstet areal (m 2 ) 20% feil

16 Oppskrift på vegetasjonsprøver Finn et godt område (vegetasjonsdekke av hele prøveområdet, ikke under tre og ikke på klippet plen) Merk opp 1 m 2 eller 0,5 m 2 Fyll ut innleggslapp med prøvenummer, kartreferanse dato sted og areal Klipp og send Fra øvelsen REFOX 2012

17 Jord-, og snøprøver Jordprøver tas med et plastrør med diameter 10 cm som slås 4 cm ned i bakken Ta røret opp og få med hele jordprøven La vegetasjon følge med (2 cm stubbhøyde) Snøprøver tas fra et område på 1 m 2 i en dybde av 4-5 cm Snøen smeltes og fylles på tette plastflasker

18 Måleressurser Viktige nettsider